Gå til innhold

[Opphevet] § 4-20 Fortolling

Generelt om fortolling

Fortolling er den eneste form for tollekspedisjon som innebærer at varen frigjøres helt fra tollmyndighetenes befatning. Se imidlertid kommentar under § 4-25 om disponering i tråd med avgitte opplysninger, og krav til ny tollekspedisjon ved endret bruk.

At varen går over i fri disponering betyr at tollmyndighetene ikke lenger har mulighet til å forføye over varen etter reglene i tolloven. Hvordan man skal gå frem ved fortolling fremgår av § 4-10, som fastslår at søknad inngis ved at varen deklareres. Inntil varen er fortollet kan tollmyndighetene holde varen tilbake eller hente den inn etter § 4-2. Etter fortollingen er ikke disse forføyningene tilgjengelige. Feil ved fortollingen må behandles etter reglene om endring i § 12-10 flg., som omhandler endring av tollbeløpet. Se også omtalen av § 4-27.

Som hovedregel er det den deklarerte mottakeren som er ansvarlig for opplysninger og dokumenter ved fortollingen. Ettersom hvem som helst kan deklarere seg som mottaker ved en fortolling, er det i praksis ikke noen begrensning i hvem som kan fortolle en vare i sitt navn. Også andre enn deklarert mottaker kan være ansvarlig for opplysninger og dokumenter ved fortollingen, for eksempel den som representerer deklarert mottaker.

Prosedyren fortolling må skilles fra beregning av toll tilknyttet varen. Selv om det er beregnet og betalt toll på et tidligere tidspunkt, må en tidligere fortollet vare som kommer til tollområdet etter et midlertidig opphold i utlandet fortolles på nytt. Det betales imidlertid ikke toll ved den siste fortollingen, forutsatt at varen er uforandret og toll ikke er refundert.

Opplysninger ved fortolling

Det er et vilkår for fortolling at det legges frem en deklarasjon som beskrevet i § 4-10-1, og deklarasjonen skal inneholde en rekke opplysninger.

I alle tilfeller skal det gis opplysninger om vareslag, samlet mengde, verdi, leveringsvilkår og om det kreves preferansetollbehandling. I tillegg må den deklarerte mottakeren gi opplysninger om sin identitet. Dette er helt basale opplysninger som alle må gi. Gjelder fortollingen ervervsmessig innførsel skal det gis ytterligere opplysninger. Varene må da bl.a. klassifiseres, og tollverdien og beløp som skal betales må beregnes. Nærmere detaljer finnes i § 4-20-1.

Hvis det ikke kan legges frem en deklarasjon med alle opplysninger som kreves, kan varene fortolles på grunnlag av en deklarasjon med noe færre opplysninger. Dette kalles en foreløpig deklarasjon, ettersom den må følges opp av en fullstendig utfylt versjon innen ti dager. 

Det kan innvilges utvidet tid. Dette krever forhåndstillatelse og gjelder kun spesifiserte varer. FO-deklarering ved utførsel krever i alle tilfeller forhåndstillatelse.

Oversittes fristen risikerer en å bli ilagt sanksjoner.

Dokumenter ved fortolling

Ved fortolling skal alle dokumenter som er utstedt i forbindelse med innførselen legges frem. Dokumentene kan være elektroniske, men plikten til å legge dem frem omfatter kun dokumenter som er utstedt eller laget. Er det bare inngått en muntlig avtale, kan ikke en skriftlig avtale kreves lagt frem. Skjer deklareringen ved elektronisk datautveksling, skal dokumentene kun legges frem når tollmyndighetene ber om det. I andre tilfeller skal de fremlegges uoppfordret.

Plikten omfatter for det første alle relevant dokumenter i forbindelse med kjøp av varene. Ordre, aksept, kontrakt, faktura og betalingsdokumenter er eksempler på de mest relevante dokumentene ved kjøp. Er varen leid, lånt eller ervervet på annet grunnlag må dokumenter utstedt i den forbindelse legges frem. Men ettersom plikten omfatter alle dokumenter relatert til innførselen av varen, vil også transportdokumenter, tillatelser, lisenser mv. være aktuelle. I tillegg kan tollmyndighetene kreve fremlagt andre dokumenter som finnes nødvendige for blant annet å avklare varens opprinnelse, klassifisering, vekt, mengde og verdi. Dette kan være dokumenter som kaster lys over hvem som eier varene, hvordan de er blitt pakket og sendt, bankdokumenter, resepter og lignende.

Forenklet fortolling

Alkohol og tobakksvarer ved innreise

Visse mengder alkoholholdig drikk og tobakksvarer til privat bruk som medbringes av reisende kan fortolles etter en forenklet prosedyre. Forenklet fortolling skjer ved at varene legges frem for tollmyndighetene ved innreisen, eller at den reisende selv angir varene ved å benytte en fortollingsautomat der en slik finnes, eller ved bruk av mobilapplikasjon. Satsene som dekker både toll og avgifter, er inntatt i tollforskriften § 4-20-3. Den forenklede fortollingsordningen gjelder også for personer som er i tjeneste på transportmidler, for eksempel flybesetning.

Varer av mindre verdi som bestilles

En annen mulighet for forenklet fortolling er tollmyndighetenes fortollingsløsning på internett. Denne kan benyttes for enkelte varer av mindre verdi, og for tiden er øvre verdigrense 3000 kr. Vareomfanget omfatter ikke restriksjonsbelagte varer og varer som er pålagt særavgifter.

Forenklet fortolling for tollagerholdere

Tillatelse til forenklet fortolling kan også gis til tollagerholdere som lagrer varer for privatpersoner. For varer av mindre verdi (lavverdisendinger) kan lagerholder tillates forenklinger i forhold til hovedregelen om fortolling. Dette innebærer bl.a. at varer til flere mottakere kan fortolles samlet på en deklarasjon. Tollagerholdere som ønsker slike forenklinger, må søke tollmyndighetene om dette.


Forarbeider til tolloven § 4-20

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 51

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 32, jf. § 1 nr. 7

Ot.prp. nr. 13 (1993-94)

Ot.prp. nr. 108 (1992-93)

Ot. prp. nr. 40 (1974-75)

Ot.prp. nr. 19 (1965-66)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 §§ 43 og 49

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Tollovkommisjonens utkast av 1901

Tolltariffens innl. § bestemmelser § 2 nr. 6

St. prp nr. 1 (1996-97)

Forskrift 12. mars 1987 nr 171

Spesialtariff med forenklede fortollingssatser

St. prp. nr 1, 1951

Budsjettinnstilling nr. 264 (1951)