Gå til innhold

[Opphevet] Uaktsomhet og forsett som vilkår for straff

Lov og forskrift

For å kunne straffe er det ikke nok at noen har gjort noe av det som er beskrevet i §§ 16-2 til 16-6. Handlingene (eller unnlatelsene) må i tillegg være gjort uaktsomt eller forsettlig.

Innenfor strafferetten er det vanligvis et krav til forsett hos gjerningsmannen for å idømme straff. I tolloven er det tilstrekkelig at gjerningsmannen har vært uaktsom.

Forsett betyr at noen har gjort noe med viten og vilje. Noen ganger har gjerningsmannen innrømmet at han visste at det som ble gjort var ulovlig, men som oftest må tollmyndighetene vurdere forholdene rundt overtredelsen for å avgjøre om den var forsettlig. Det må være bevist ut over en hver rimelig tvil at gjerningsmannen var klar over at han handlet i strid med regelverket.

Uaktsomhet foreligger når noen har opptrådt i strid med det samfunnet forventer at normalt kyndige og omtenksomme personer skal gjøre. Det må altså være grunnlag for å bebreide den som handlet (eller unnlatt å handle). At handlingen er forståelig gjør ikke at den er aktsom, så lenge vedkommende burde ha gjort noe annet.

På tollmyndighetenes område er det en streng aktsomhetsnorm. Bakgrunnen for dette er at tollekspedisjon ved inn- og utførsel av varer foregår etter selvdeklareringsprinsippet. For at dette systemet skal fungere, er det viktig med en streng aktsomhetsnorm i de tilfellene der tollmyndighetene oppdager overtredelser. Generelt sett skjerpes i tillegg aktsomhetsnormen dersom man har med profesjonelle aktører å gjøre.

Rt. 1974 s. 62 og Rt. 1978 s. 569 er eksempler fra rettspraksis som belyser aktsomhetsnormen i saker der varer ikke er lagt fram etter § 3-1. Tilsvarende illustrerer Rt. 1987 s. 837, Rt. 1992 s. 650 og Rt. 1994 s. 1320 aktsomheten fører av et transportmiddel må utvise i forhold til lasten vedkommende bringer med seg.
Dersom den uaktsomme eller forsettlige overtredelsen har vært grov, utvides strafferammene ved særlig grove overtredelser, se § 16-7.

Rettslig og faktisk villfarelse

Ikke sjelden skyldes overtredelser at vedkommende ikke var kjent med reglene. Ofte vil dette være uaktsomt. Den som f.eks. ønsker å innføre varer har en plikt til å sette seg inn i de reglene som gjelder på dette området.

Fra tid til annen kommer det opp spørsmål om vedkommende likevel var i det som kalles "unnskyldelig rettsvillfarelse", dvs. at det ikke var uaktsomt å mangle kunnskap om reglene. Det skal svært mye til for at dette skal være tilfelle. Det er forskjell på det som er forståelig og det som er unnskyldelig. Selv om enkelte regler er kompliserte, betyr ikke at de er uforståelige, eller at det ikke er mulig å få tollmyndighetenes forklaring av dem på forhånd.

Høyesterett har ved flere anledninger lagt vekt på at hovedreglene om fremleggelse av varer ved innførsel er særdeles enkle og lettfattelige, og antas å være alminnelig kjent (se Rt. 1974 s. 62, Rt. 1978 s. 569 og Rt. 1981 s. 410).

På den annen side vil det forhold at tollmyndighetene selv ikke kjenner innholdet i reglene, og derfor gir feil informasjon, kunne gjøre rettsvillfarelsen unnskyldelig (se Rt. 1994 s. 850).

I tillegg til villfarelse om regelverket, kan det foreligge villfarelse om faktiske forhold. En privatperson som blir stoppet på grensen til Norge med for mye kjøtt vil f.eks. kunne være i rettslig villfarelse om de mengdebegrensningene som gjelder for kjøtt, men vedkommende kan også være i faktisk villfarelse om vekten av kjøttet som medbringes. Rettslig sett er faktisk villfarelse et annet spørsmål enn rettslig villfarelse, men vurderingen blir i praksis den samme i de fleste tilfeller på tollmyndighetenes område. Spørsmålet blir om vedkommende er å bebreide for at han er i villfarelse mht. de faktiske forhold. En påstand om faktisk villfarelse førte ikke frem i Rt. 1990 s. 938.


Rettspraksis

  • Rt. 1974 s. 62
  • Rt. 1978 s. 569
  • Rt. 1981 s. 410
  • Rt. 1987 s. 873
  • Rt. 1990 s. 938
  • Rt. 1992 s. 650
  • Rt. 1994 s. 850
  • Rt. 1994 s. 1320
  • Frostating lagmannsretts dom 28. april 2006 (LF-2005-178316)