Gå til innhold

[Opphevet] § 4-1 Plikt til tollbehandling

Tollbehandling

Ved innførsel må varen behandles etter ett av følgende alternativer:

Manglende tollbehandling ved innførsel av varer vil være overtredelse av loven. De to hovedformene for tollbehandling av ufortollede varer er innlegg på tollager og tollekspedisjon. § 4-1 må for øvrig leses i sammenheng med melde- og fremleggelsesplikten i § 3-1. Tollbehandlingsplikten oppstår samtidig som melde- og fremleggelsesplikten.

Umiddelbar tollekspedisjon

Tollekspedisjon er den vanligste tollbehandlingen ved innførsel av varer til Norge. Ved innførsel er tollekspedisjons-alternativene:

Innlegg på tollager

Dette er et alternativ til tollekspedisjon, og er nærmere regulert i §§ 4-30, 4-31 og 4-32.

Plassering i frisone

Dette er også et alternativ til tollekspedisjon. Per 1. januar 2016 er det ikke gitt tillatelser til frisone Bestemmelser om dette finnes i §§ 4-33 og 4-34.

Avståelse og tilintetgjøring

Dette er alternativer til tollekspedisjon og innlegg på tollager/frisone. Det er ikke nødvendig å oppgi noen spesiell grunn for å avstå varen til tollmyndighetene. Et spørsmål er om tollmyndighetene kan nekte å motta varer som avstås, eksempelvis hvis en importør vil avstå bedervet mat. I praksis vil ikke tollmyndighetene kunne nekte, men vilkår må kunne stilles – for eksempel sikkerhet for omkostninger.

Avståtte varer kan enten selges eller tilintetgjøres.

Midlertidig lagring

Etter annet ledd kan tollmyndighetene tillate midlertidig lagring. Dette er en snever unntaksregel fra plikten til å tollbehandle varer etter første ledd. Når det gjelder muligheten for at varer kan bli liggende midlertidig på losseplassen, er dette ment å omfatte et kort tidsrom mens tollbehandlingen pågår.

Alternativet ”lagres på annen måte” er for det første aktuelt i de sjeldne tilfellene der det ikke er mulig å få varen registrert hos tollagerholder. Et annet tilfelle er lagring ved innhenting og tilbakehold av relativt verdiløse varer. Ettersom innhenting og lagring på tollager vil kunne utløse betydelige kostnader, kan et alternativ være å hente inn eller holde tilbake deler av varen. Dette kan være nøkler og kjennemerker til biler, evt. andre deler slik at varen ikke kan disponeres over på vanlig måte. Selve varen kan da lagres på annen måte enn på tollager. Det forutsettes at midlertidig lagring er relativt kortvarig. All midlertidig lagring forutsetter tollmyndighetenes godkjennelse, det er ingen rettighet.

Tollmyndighetene kan sette som vilkår at det stilles sikkerhet for toll.


Tilbakehold og innhenting

Tollmyndighetene kan når som helst tilbakeholde eller hente inn varer som er under tollbehandling (se nærmere om tilbakehold og innhenting i § 4-2). Adgangen omfatter også varer som er innført, men hvor tollbehandlingen ennå ikke er påbegynt. Dette kan være aktuelt for varer som eksempelvis er tillatt lagret midlertidig etter bestemmelsens annet ledd, eller varer hvor tollekspedisjon er påbegynt. Adgangen til dette er presisert i § 4-1-2.


Omkostninger ved tollbehandling

Tollbehandlingen er i utgangspunktet gratis, men for visse former er tollskyldneren ansvarlig for omkostningene. Dette gjelder i første rekke hvis varen blir avstått til tollmyndighetene, og tollmyndighetene overtar ansvaret for enten å tilintetgjøre varen eller realisere den. Er det nødvendig å tilintetgjøre varen på grunn av at den for eksempel er lett bedervelig (også i de tilfeller den ikke er avstått til tollmyndighetene), er tollskyldneren ansvarlig også for disse omkostningene.


Forarbeider til tolloven § 4-1

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 47

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 29 (samt §§ 33 og 55)

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot.prp. nr. 40 (1974-1975)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 §§ 37 og 39

Ot.prp. nr 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Tollovkommisjonens innstilling av 10. april 1901