Til tross for en kraftig reduksjon i persontrafikken hadde Tolletaten et travelt år i koronaåret 2020. Organiserte kriminelle har tilpasset seg situasjonen, og en tydelig trend er at smuglerne forsøker å ta med seg større mengder ulovlige varer over grensen. Koronarestriksjoner har medført mindre smugling av «sosial narkotika» og etaten har beskyttet samfunnet mot substandard smittevernutstyr og falske legemidler.
Færre, men større beslag av «klassiske smuglervarer»
Tolletatens beslagsstatistikk for 2020 viser at smuglingsforsøkene inn i Norge holdt seg på et høyt nivå, til tross for den strengeste grensekontrollen i fredstid. Grunnet kraftig redusert persontrafikk ble det gjort færre småbeslag av varer til eget forbruk, som alkohol og tobakk. Samtidig ser man en kraftig økning i gjennomsnittsstørrelsen på beslag av enkelte varetyper.
- Vi mener beslagsmengdene er overraskende høye for et år hvor persontrafikken over grensen nesten opphørte. Organiserte kriminelle er tilpasningsdyktige, og har redusert bruken av kurerer i persontrafikken. I stedet satser de på å gjemme seg i den vanlige godstrafikken. Vi ser også at flere forsøker seg på avsidesliggende og lite trafikkerte overganger. Fasit for 2020 ble større, men færre beslag av klassiske smuglervarer. Beslag av enkelte varetyper har til og med økt, forteller tolldirektør Øystein Børmer.
Gjennomsnittsstørrelsen på beslag av alkohol, sigaretter, kjøtt og marihuana har økt kraftig. Total beslaglagt mengde var høyere i 2020 sammenlignet med 2019 for sigaretter, kjøtt og marihuana
Nedgang i smuglingen av «sosial narkotika»
Tolletaten vurderer at narkotikamarkedene i Norge ikke er preget av store forsyningsproblemer. Andre europeiske land rapporterer det samme. Samtidig er det enkelte endringer i beslagsutviklingen som kan settes i sammenheng med koronapandemien.
- I 2020 gjorde Tolletaten merkbart færre beslag av narkotika som typisk brukes i sosiale sammenhenger, for eksempel kokain og ecstasy. Dette mener vi henger sammen med at sosial nedstenging og restriksjoner gir mindre festing. Dermed synker både etterspørselen og smuglingen av denne typen narkotika, forklarer Børmer.
Nye trusler under pandemien
Koronapandemien skapte umiddelbart nye trusler for samfunnet. I samarbeid med andre myndigheter har Tolletaten hatt et særlig fokus på å forhindre at substandard smittevernutstyr og falske legemidler kommer inn i landet.
- Da pandemien brøt ut oppstod en akutt etterspørsel etter ulike typer smittevernutstyr som markedet ikke evnet å møte. Denne etterspørselen fristet useriøse og kriminelle aktører, som raskt forsøkte å importere og smugle inn forfalskede og substandard medisinske produkter. I dag er vår vurdering at oppfølging og kontroll av smittevernutstyr som slipper inn i Norge er godt ivaretatt, forteller Børmer.
Tolletaten er også av den oppfatning at pandemien har bidratt til å styrke trenden der folk i økende grad bestiller ulovlige og reseptbelagte legemidler nett.
- Det er beklagelig at vi nok en gang må advare folk mot å bestille legemidler på nett. Mange forsøker å bestille narkotiske legemidler med beroligende eller smertestillende effekt. Andre bestiller midler de har lest kan beskytte mot koronasmitte. For det første er det ulovlig, og for det andre kan produktene være direkte helseskadelige, avslutter Børmer.
Om beslagsstatistikken for 2020
|