Den 1. juli 2021 trådte det i kraft nye regler for tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter. Formålet med regelendringene var å bringe de norske reglene på nivå med EUs regler og styrke rettighetshavernes stilling. Denne artikkelen gjennomgår noen av de sentrale regelvendringene som ble gjort i 2021. Disse reglene er videreført i den nye vareførselsloven kapittel 10.
Bakgrunn
Inngrep i immaterielle rettigheter rammer all produksjon som har en kommersiell verdi, og angrepene mot rettighetene øker i omfang og er vanskelige å avdekke. Forfalskede varer kan ha negative konsekvenser for liv og helse ved dårlig produktkvalitet som er skadelig eller fører til ulykker. I tillegg medfører inngrep i immaterielle rettigheter store økonomiske tap og potensielt dårlig omdømme for rettighetshavere.
Globalisering og utvikling av ny teknologi har medført at opp mot halvparten av alle IPR-varer kjøpes på internett. Der man tidligere stod overfor store forsendelser i containere har man sett en utvikling i retning av kunder som bestiller varer på internett og får sendt hjem et lite antall varer i hver forsendelse. Disse varene blir så gjerne omsatt videre i rubrikkannonser og auksjoner på internett.
Varemottaker kan være vanskelig å oppspore og gjør seg gjerne utilgjengelig. Rettighetshaveren på sin side ser seg ofte ikke tjent med å forfølge et lite antall varer i den enkelte forsendelse. Ordningen med å gå via rettssystemet for å få en beslutning om tilbakehold og ødeleggelse oppleves ofte som tungvint og dyr.
Det er kun inngrep i næring som rammes av reglene. Varene fremstår imidlertid ofte som importert til privatbruk, og det er utfordrende for rettighetshaver å sannsynliggjøre at importen skjer i næring.
Alt dette gjør det krevende for tollmyndighetene å avdekke overtredelsene og gjør det vanskelig å følge opp varemottaker og rettighetshaver.
Regelverksendringene fra 1. juli 2021 tok sikte på å bøte på ovennevnte utfordringer ved å bringe reglene i den da gjeldende tolloven mer på linje med EUs regler i forordning nr. 608/2013. Reglene er i sin helhet videreført i vareførselsloven kapittel 10.
Tilbakehold og destruksjon av varer hvor kun avsender opptrer i næring
For at en innførsel eller utførsel skal kunne anses å krenke en immateriell rettighet er det et vilkår at den skjer i næring. Tidligere innebar dette at både avsender og mottaker måtte opptre i næring. Etter en dom i EU-domstolen («Rolex» C-98/13) skal imidlertid næringsbegrepet forstås slik at det er tilstrekkelig at kun avsender opptrer i næring.
Varer som for eksempel sendes til en privatperson i Norge fra en selger i Kina (f.eks. etter kjøp på internett), vil derfor etter gjeldende rett kunne holdes tilbake. Næringsvilkåret vil være oppfylt i og med salget fra Kina til Norge.
Tilbakehold av varer i transitt
Tidligere var det kun innførsel og utførsel av IPR-varer som kunne holdes tilbake av tollmyndighetene. Varemerkeloven § 4a forbyr nå transitt av varemerkeforfalskninger uten rettighetshaverens tillatelse, og tollmyndighetene vil kunne holde tilbake slike varer (og etiketter). Dette gjelder likevel ikke hvis det aktuelle varemerket ikke er beskyttet i destinasjonslandet.
Søknad til tollmyndighetene om tilbakehold av varer
Etter de nye reglene vil det være mulig å søke tollmyndighetene om bistand til tilbakehold av varer som mistenkes å krenke immaterielle rettigheter eller visse rettigheter etter markedsføringsloven. Søknad skal leveres elektronisk til Tolletaten. Tollmyndighetene vil på grunnlag av en slik søknad kunne fatte vedtak om bistand til tilbakehold av varer. Det vil være ressursbesparende når tollmyndighetene har kontaktinformasjon og vet at rettighetshaveren er interessert i å følge opp. Rettighetshavere som benytter denne ordningen vil også kunne benytte seg av de nye forenklede fremgangsmåtene for ødeleggelse av varer generelt og småforsendelser spesielt (se nedenfor). Ordningen med å søke tollmyndighetene om bistand eksisterer parallelt med ordningen med midlertidig forføyninger fra domstolene. Ved bruk av midlertidig forføyning vil man imidlertid ikke kunne benytte seg av de forenklede fremgangsmåtene for ødeleggelse av varer.
Forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av varer
De nye reglene åpner for en forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av varer. Varer som holdes tilbake på grunnlag av et vedtak om bistand fra tollmyndighetene vil kunne ødelegges hvis varemottakeren er varslet og ikke har motsatt seg ødeleggelse innen ti virkedager.
Forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av småforsendelser
De nye reglene regulerer også en forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av småforsendelser. Hva som regnes som småforsendelser fremgår av vareførselsforskriften, og omfatter post- eller kurérforsendelser som inneholder fem eller færre enheter, eller har en bruttovekt på mindre enn tre kilo. I likhet med den generelle fremgangsmåten for ødeleggelse av varer, vil grunnlaget være et vedtak om bistand fra tollmyndighetene, og også her vil ødeleggelse kunne skje etter passivt samtykke fra varemottakeren.