Ny bestemmelse som omfatter tilfeller hvor en firmabil er stilt til rådighet for en arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge av en arbeidsgiver som er etablert i et annet EØS-land. Den omfatter også selvstendige næringsdrivende i tilsvarende situasjon. Gjelder fra 1. oktober 2006.
Forskrift av 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge. Ny § 5 bokstav i.
§ 5 bokstav i skal lyde:
Firmabil
Tollregionen kan etter søknad gi tillatelse til at en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende med fast oppholdssted i Norge kan bruke en bestemt utenlandsregistrert motorvogn som er stilt til rådighet av en arbeids- eller oppdragsgiver etablert i et annet EØS-land. Motorvognen må være nødvendig for utførelsen av arbeidsoppavene eller oppdraget, og kan ikke brukes vesentlig og varig i Norge.
Motorvognen anses brukt vesentlig og varig i Norge når den i løpet av en 12 måneders periode brukes i Norge i 183 dager eller mer og når den i samme 12 måneders periode brukes mer privat og ervervsmessig i Norge enn ervervsmessig i utlandet, målt i antall kilometer.
EF-domstolens praksis har fastlagt hvem som anses som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Begrepet arbeidstaker skal ikke tolkes snevert. Det skal defineres ut fra objektive kriterier, hvor det vesentlige kjennetegn er at en person i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes instrukser. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, men ansettelsen må ikke være så begrenset at den fremtrer som marginal eller supplerende. En selvstendig næringsdrivende utfører på den annen side sine tjenester utenfor et underordningsforhold og er ikke underlagt en annens instrukser. En grensedragning mellom de to grupper er ikke nødvendig å foreta ettersom begge omfattes. En arbeidstaker som for eksempel også har eierinteresser eller har styreposisjon i selskapet vil da ikke ha betydning for bestemmelsens materielle omfang.
Midlertidigforskriften § 5 bokstav i opplister i første ledd vilkårene for å kunne tillate bruk av utenlandsregistrert firmabil.
Følgende vilkår må være oppfylt:
• Kjøretøyet må være nødvendig for utførelse av arbeidsoppgavene eller oppdraget
• Bruken i Norge må ikke være vesentlig og varig
• Tollvesenet må ha gitt skriftlig tillatelse til bruken
• Brukeren må til enhver tid kunne dokumentere at han har rett til å bruke kjøretøyet
• Kjøretøyet må være nødvendig for utførelse av arbeidsoppgavene eller oppdraget
• Bruken i Norge må ikke være vesentlig og varig
• Tollvesenet må ha gitt skriftlig tillatelse til bruken
• Brukeren må til enhver tid kunne dokumentere at han har rett til å bruke kjøretøyet
Videre kreves det også i forskriftens § 5 bokstav i, første ledd at vedkommende bruker, dvs. arbeidstaker eller selvstendig næringstrivende på forhånd sender en skriftlig søknad til Tollvesenet. Det kreves også at bruker har fast oppholdssted i Norge. Søknaden må gjelde for et bestemt utenlandsregistrert kjøretøy som arbeids- eller oppdragsgiver har stilt til disposisjon for søker. Den aktuelle arbeids- eller oppdragsgiver må være etablert i et annet EØS-land.
Det er viktig å merke seg at samtlige vilkår i bestemmelsens første ledd må være oppfylt for at det skal kunne tillates bruk av en utenlandsregistrert firmabil.
Vilkårene er nærmere beskrevet i avsnittene under.
Dersom bilen kun brukes som et transportmiddel og ikke er nødvendig for utførelse av arbeidsoppgavene kan nødvendighetsvilkåret ikke anses oppfylt. Et annet eksempel på at nødvendighetsvilkåret ikke kan anses som oppfylt er transport til og fra arbeidsstedet. Et eksempel på at nødvendighetsvilkåret er oppfylt er en selger som kjører rundt med varer.
Det kreves at bruken i Norge ikke må være vesentlig og varig dersom det skal gis tillatelse til avgiftsfri bruk. Forskriften § 5 bokstav i annet ledd definerer nærmere hva som menes med vesentlig og varig bruk i Norge. Det er viktig å være oppmerksom på at begge vilkårene må være tilstede for å kunne anse motorvognen som vesentlig og varig brukt i Norge.
Bruken skal vurderes i forhold til en 12 måneders periode. Den vesentlige og varige bruken bygger på et kilometervilkår og et dagsvilkår. Dersom firmabilen i løpet av en 12 måneders periode brukes i Norge i 183 dager eller mer, og i samme periode brukes mer i Norge enn i utlandet regnet i kjørelengde (kilometer), er ikke vilkårene oppfylt da kjøretøyet hovedsakelig benyttes i Norge. Kjøretillatelse kan da ikke innvilges.
Kilometer-vilkåret (vesentlig)
For at bruken skal anses vesentlig kreves det at bilen brukes mer privat og ervervsmessig i Norge enn ervervsmessig i utlandet, regnet i antall kilometer. Kjørelengde må beregnes ut fra hvor bruken faktisk skjer. Det er ett unntak fra dette, og det er ved kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet. I denne situasjonen regnes hele turen som ervervsmessig bruk i utlandet, slik at antall kilometer teller som bruk i utlandet.
For at bruken skal anses vesentlig kreves det at bilen brukes mer privat og ervervsmessig i Norge enn ervervsmessig i utlandet, regnet i antall kilometer. Kjørelengde må beregnes ut fra hvor bruken faktisk skjer. Det er ett unntak fra dette, og det er ved kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet. I denne situasjonen regnes hele turen som ervervsmessig bruk i utlandet, slik at antall kilometer teller som bruk i utlandet.
Dagsvilkåret (varig)
Når det gjelder dagsvilkåret er det antall dager bilen er i bruk i Norge som er relevant. Bruken regnes kun i hele dager. Dersom bilen brukes både i Norge og i utlandet samme dag, og bruken i utlandet er av privat art regnes dagen som bruk i Norge. Dersom bruken i utlandet derimot er helt eller delvis ervervsmessig, regnes dagen ikke som bruk i Norge. Med ervervsmessig bruk menes bruk som utgår av det aktuelle ansettelsesforholdet eller næringsvirksomheten. Annen bruk regnes som privat bruk. I Norge regnes både privat og ervervsmessig bruk med. I utlandet er det kun den ervervsmessige bruken som er relevant, slik at privat bruk regnes ikke med. Kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet regnes som ervervsmessig bruk i utlandet. Som utland regnes både EØS-land og tredjeland.
Når det gjelder dagsvilkåret er det antall dager bilen er i bruk i Norge som er relevant. Bruken regnes kun i hele dager. Dersom bilen brukes både i Norge og i utlandet samme dag, og bruken i utlandet er av privat art regnes dagen som bruk i Norge. Dersom bruken i utlandet derimot er helt eller delvis ervervsmessig, regnes dagen ikke som bruk i Norge. Med ervervsmessig bruk menes bruk som utgår av det aktuelle ansettelsesforholdet eller næringsvirksomheten. Annen bruk regnes som privat bruk. I Norge regnes både privat og ervervsmessig bruk med. I utlandet er det kun den ervervsmessige bruken som er relevant, slik at privat bruk regnes ikke med. Kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet regnes som ervervsmessig bruk i utlandet. Som utland regnes både EØS-land og tredjeland.
Eksempler på praktisering av dags- og kilometervilkåret:
• Eksempel 1
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge arbeider og overnatter i utlandet mandag til fredag. Arbeidstakeren kjører firmabilen til sin arbeidsplass mandag og tilbake til bopel fredag. Bilen brukes i Norge i helgene. Kjøretøyet blir i løpet av en arbeidsuke brukt fire dager i Norge, men i forhold til dagsvilkåret er det bare to av dagene som teller med. Dette skyldes at bruken mandag og fredag foregår både i Norge og i utlandet, samtidig som bruken i utlandet regnes som ervervsmessig. Ved for eksempel 46 arbeidsuker i løpet av en 12 måneders periode, vil kjøretøyet etter dagsvilkåret bli brukt 134 dager i Norge (46 uker x 2 dager og 6 uker x 7 dager). Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, anses bruken ikke som vesentlig og varig i Norge. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge arbeider og overnatter i utlandet mandag til fredag. Arbeidstakeren kjører firmabilen til sin arbeidsplass mandag og tilbake til bopel fredag. Bilen brukes i Norge i helgene. Kjøretøyet blir i løpet av en arbeidsuke brukt fire dager i Norge, men i forhold til dagsvilkåret er det bare to av dagene som teller med. Dette skyldes at bruken mandag og fredag foregår både i Norge og i utlandet, samtidig som bruken i utlandet regnes som ervervsmessig. Ved for eksempel 46 arbeidsuker i løpet av en 12 måneders periode, vil kjøretøyet etter dagsvilkåret bli brukt 134 dager i Norge (46 uker x 2 dager og 6 uker x 7 dager). Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, anses bruken ikke som vesentlig og varig i Norge. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
• Eksempel 2
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge kjører daglig mandag til fredag mellom sin bopel i Norge og arbeidsplassen i Sverige. Firmabilen brukes privat i Norge i helgene og ellers. Etter dagsvilkåret teller den daglige bruken ikke som bruk i Norge. Etter kilometervilkåret teller kjøring mellom bopel og arbeidsplass i utlandet som ervervsmessig kjøring i utlandet. Ved 46 arbeidsuker i et år, blir bilen etter dagsvilkåret brukt 134 dager i Norge. Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, anses bruken ikke som vesentlig og varig. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge kjører daglig mandag til fredag mellom sin bopel i Norge og arbeidsplassen i Sverige. Firmabilen brukes privat i Norge i helgene og ellers. Etter dagsvilkåret teller den daglige bruken ikke som bruk i Norge. Etter kilometervilkåret teller kjøring mellom bopel og arbeidsplass i utlandet som ervervsmessig kjøring i utlandet. Ved 46 arbeidsuker i et år, blir bilen etter dagsvilkåret brukt 134 dager i Norge. Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, anses bruken ikke som vesentlig og varig. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
• Eksempel 3
En selvstendig næringsdrivende blir tilknyttet et prosjekt i Danmark. Vedkommende skal i løpet av prosjektperioden i lengre perioder, for eksempel syv måneder av gangen, primært overnatte og arbeide i Danmark. Etter dagsvilkåret brukes firmabilen i Norge i ca. fem måneder (ca. 150 dager). Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, vil den ikke bli brukt vesentlig og varig i Norge. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
En selvstendig næringsdrivende blir tilknyttet et prosjekt i Danmark. Vedkommende skal i løpet av prosjektperioden i lengre perioder, for eksempel syv måneder av gangen, primært overnatte og arbeide i Danmark. Etter dagsvilkåret brukes firmabilen i Norge i ca. fem måneder (ca. 150 dager). Da firmabilen brukes mindre enn 183 dager i Norge, vil den ikke bli brukt vesentlig og varig i Norge. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
• Eksempel 4
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge er ansatt i et svensk firma som selger på både det norske og det svenske marked. Arbeidstakeren kjører ervervsmessig i Sverige tre dager pr. uke (i løpet av 46 arbeidsuker) og resten av tiden i Norge. Ervervsmessig bruk i Sverige er 27 000 km årlig, den ervervsmessige bruk i Norge er 18 000 km og den private bruk i Norge er 5 000 km. Da firmabilen brukes 226 dager i Norge (46 uker x 4 dager og 6 uker x 7 dager), anses dagsvilkåret for å være oppfylt. Da firmabilen kjøres 27 000 km ervervsmessig i utlandet og 23 000 km samlet i Norge, er kilometervilkåret ikke oppfylt. Bruken i Norge vil derfor ikke anses som vesentlig og varig. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
En arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge er ansatt i et svensk firma som selger på både det norske og det svenske marked. Arbeidstakeren kjører ervervsmessig i Sverige tre dager pr. uke (i løpet av 46 arbeidsuker) og resten av tiden i Norge. Ervervsmessig bruk i Sverige er 27 000 km årlig, den ervervsmessige bruk i Norge er 18 000 km og den private bruk i Norge er 5 000 km. Da firmabilen brukes 226 dager i Norge (46 uker x 4 dager og 6 uker x 7 dager), anses dagsvilkåret for å være oppfylt. Da firmabilen kjøres 27 000 km ervervsmessig i utlandet og 23 000 km samlet i Norge, er kilometervilkåret ikke oppfylt. Bruken i Norge vil derfor ikke anses som vesentlig og varig. Det kan gis tillatelse til midlertidig bruk.
• Eksempel 5
Situasjonen er den samme som i eksempel 4, men den private bruken i Norge er 10 000 km årlig. Da firmabilen kjøres 27 000 km ervervsmessig i utlandet og 28 000 km samlet i Norge, anses firmabilen etter kilometervilkåret for å bli brukt vesentlig og varig i Norge. Da både dagsvilkåret og kilometervilkåret er oppfylt, kan det ikke gis tillatelse til midlertidig bruk.
Situasjonen er den samme som i eksempel 4, men den private bruken i Norge er 10 000 km årlig. Da firmabilen kjøres 27 000 km ervervsmessig i utlandet og 28 000 km samlet i Norge, anses firmabilen etter kilometervilkåret for å bli brukt vesentlig og varig i Norge. Da både dagsvilkåret og kilometervilkåret er oppfylt, kan det ikke gis tillatelse til midlertidig bruk.
Det må på forhånd søkes om tillatelse fra tollregionen. Søknaden skal sendes til den tollregion som vedkommende bruker har fast oppholdssted i. Det er bruker med fast oppholdssted i Norge som skal søke, dvs. den aktuelle arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Tillatelse gis for perioder på inntil 12 måneder og skal gjelde for en bestemt person og ett bestemt kjøretøy. Skal søker bytte bil i tillatelsesperioden må det søkes om en ny tillatelse, eventuelt om endring av eksisterende tillatelse. Ved søknad om fornyelse av tillatelse, eventuelt bytte av bil, kan tollregionen kreve at søker fremlegger dokumentasjon på tidligere bruk.
Det er bruker som på betryggende måte skal dokumentere at han oppfyller vilkårene, jf. forskriften § 8.
Sammen med søknaden må bruker gi en beskrivelse av den planlagte bruken av kjøretøyet, og vedlegge relevant dokumentasjon som kopi av førerkort, vognkort og kontrakt på ansettelse eller oppdrag. Arbeidsgiver eller oppdragsgiver må også gi skriftlige opplysninger om kjøretøyets nødvendighet for utførelse av arbeidsoppgavene.
Innvilget kjøretillatelse skal medbringes under kjøring for fremvisning ved kontroll. Videre må bruker oppbevare dokumentasjon for faktisk bruk, noe som er viktig i en kontroll.
Innvilget kjøretillatelse skal medbringes under kjøring for fremvisning ved kontroll. Videre må bruker oppbevare dokumentasjon for faktisk bruk, noe som er viktig i en kontroll.
Den enkleste og best kontrollerbare måten å oppfylle kravet til dokumentasjon kan være at det føres en kjørebok med underbilag. Dette vil også være en brukervennlig måte å dokumentere at vilkårene er oppfylt. I boken bør det daglig og fortløpende noteres relevant informasjon. Eksempler på hva som bør anføres i kjøreboken er utgangspunktet for dagens kjøring, hvor det skal kjøres, i hvilken forbindelse, hvor kjøringen avsluttes og kjørelengde i følge kilometertelleren.
På den annen side kan vi ikke pålegge bruker å føre en kjørebok dersom vedkommende på andre måter tilfredsstillende oppfyller kravet til dokumentasjon. Dersom dette er tilfelle kan denne dokumentasjonen fremlegges i stedet for en kjørebok.
Tillatelsen gis under forutsetning av at vilkårene faktisk blir oppfylt. Dersom brukeren i tillatelsesperioden finner at vilkårene faktisk ikke vil bli oppfylt skal tollregionen kontaktes og den avgiftsfrie bruken umiddelbart opphøre. Dersom det oppdages ved kontroll at vilkårene ikke lenger er oppfylt kan avgift og tilleggsavgift bli ilagt. Kjøretøyet kan tilbakeholdes i henhold til tolloven § 30. Tillatelsen vil umiddelbart bli trukket tilbake ved overtredelse.
Det er kun arbeidstaker eller den selvstendige næringsdrivende selv som kan få innvilget kjøretillatelse etter forskriftens § 5 bokstav i.
Andre personer med fast oppholdssted i Norge kan etter § 5 bokstav a føre bilen sammen med berettiget person. I dette tilfellet må innehaver av kjøretillatelse etter § 5 bokstav i, dvs. vedkommende arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, være med i bilen. I øvrige tilfeller må det søkes særskilt.
Bruken av kjøretøyet i Norge av andre personer skal medregnes i forhold til vesentlighetsvilkåret (kilometervilkåret).