Gå til innhold

[Utgått]Engangsavgift - statusendring av bruktimporterte kjøretøy - dispensasjon

Tollregionene skal vurdere dispensasjon knyttet til den avgiftsmessige beandlingen av bruktimporte kjøretøy som statusendres etter registrering.

Innledning

Norge har mottatt klage fra ESA ved brev av 9. september 2011 vedrørende reglene om statusendring av bruktimporterte varebiler og EØS-avtalen artikkel 14 (1).
 
ESA har gjort gjeldende at det norske regelverket knyttet til statusendring av bruktimporterte kjøretøy i Norge kan virke diskriminerende ovenfor utenlandske aktører som selger varebiler til Norge, og at dette kan utgjøre et brudd på EØS-avtalen.
 
Det er reist spørsmål om den avgiftsmessige behandlingen av et bruktimportert kjøretøy som endrer avgiftsmessig status etter første gangs registrering i Norge. ESA har vist til at dagens regelverk kan virke diskriminerende ovenfor utenlandske aktører som selger varebiler til norske kunder som senere endrer kjøretøyets status, og at dette kan være et brudd på EØS-avtalen artikkel 14 (1), ettersom en slik endring for disse kjøretøyene medfører en høyere avgift enn for de som importeres som personbil. Dagens regelverk er ikke ment å være i strid med EØS-avtalen, og kan derfor anses som en situasjon som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet.
 
På denne bakgrunn har Finansdepartementet i brev av 19. juni 2012 bedt direktoratet om å vurdere dispensasjon inntil nytt regelverk foreligger knyttet til den avgiftsmessige behandlingen av bruktimportert kjøretøy som statusendres etter registrering.
 
Direktoratet presiserer at dispensasjonsbestemmelsen skal vurderes i hvert enkelt tilfelle og tollregionene/infosentrene skal derfor ikke forhåndsberegne en eventuell dispensasjon. 
 

Dispensasjonsbestemmelsen

Vedtak om engangsavgift § 8 gir uttrykk for følgende: ”Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.” Hvorvidt vilkårene er oppfylt må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
 

Anvendelse av dispensasjonsbestemmelsen

Etter engangsavgiftsforskriften §§ 3-3 og 3-4 er fradragssatsene ment å reflektere verdifallet for en gjennomsnittlig bil på det norske bruktbilmarkedet og skal derfor hensynta den avgiftsmessige likebehandling mellom kjøretøy som bruktimporteres og kjøretøy som er registrert her i landet.
 
Etter forskriftens § 5-1, 1. ledd skal det betales tillegg i engangsavgiften dersom motorvognen endrer avgiftsmessig status til en avgiftsgruppe med høyere avgift. Fradraget ved statusendring skal også avspeile verdifallet på kjøretøyet.
 
Tabellene i forskriften §§ 3-3 og 5-2 er således ikke avpasset i forhold til hverandre.
 
Etter dagens regelverk kan det således bli langt rimeligere å statusendre en opprinnelig norskregistrert varebil til personbil i Norge enn å importere tilsvarende kjøretøy som personbil. Avgiften kan også bli høyere ved statusendring av et bruktimportert kjøretøy sammenlignet med statusendring av et tilsvarende kjøretøy som ble første gangs registrert i Norge som nytt. Dette medfører at avgiften i slike tilfeller får en utilsiktet virkning fordi det i disse tilfellene medfører at avgiften blir høyere for et bruktimportert kjøretøy enn et norsk kjøretøy.
 
Direktoratet har på denne bakgrunn bedt tollregionene om å vurdere dispensasjon i nevnte tilfeller for å avhjelpe motstriden.
 
Ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon skal følgende beregningsmetode inntil videre følges:
 
Ved fastsettelse av endring av avgiftsmessig status skal verdifallet hensyntas. Tilleggsavgiften beregnes med utgangspunkt i et tilsvarende kjøretøy ferdig statusendret på registreringstidspunktet, på tidspunktet for registrering av kjøretøyet i Norge inkludert ordinært bruksfradrag etter forskriften § 3-3. Tidligere innbetalt avgift trekkes fra. Utgangspunktet for tilleggsavgift blir da manglende innbetalt avgift dersom bilen hadde blitt registrert ferdig statusendret (differansen i avgift mellom varebil og personbil ved første gangs registrering i Norge). Det må deretter gis et aldersfradrag etter reglene for statusendring (forskriften § 5-2) fordi kjøretøyet har hatt et verdifall (hvor lenge kjøretøyet har vært registrert som eksempelvis varebil i Norge). 
 
Dvs. at utgangspunktet er differensen mellom avgift for personbil og avgift for evt. varebil klasse 2 eller det kjøretøyet var registrert som på tidspunktet for første gangs registrering i Norge. Fra denne differensen trekkes det et bruksfradrag beregnet etter satsene i forskrift om engangsavgift § 5-2 for tidsrommet fra første gangs registrering i Norge og til tidspunktet for statusendring.
 
Ovennevnte praksisendring skal anvendes med umiddelbar virkning på aktuelle saker og kun for bruktimportert kjøretøy. Endring i praksis er gjort gjeldende fra 19. juli 2012 og gis ikke virkning for allerede gjennomførte statusendringer.