[Utgått]CO2-avgift på naturgass og LPG - gjennomføring av bestemmelser om fritak og redusert sats

 

Den nye etteroppgjørsordningen viderefører registrerte virksomheters adgang til å levere gass avgiftsfritt/med redusert sats direkte til sluttbruker etter å ha mottatt nødvendig dokumentasjon. Dersom gassen selges til forhandler/grossist, må ordinær sats benyttes. Forhandler/grossist kan imidlertid selge gass med avgiftsfritak/redusert sats til berettiget sluttbruker forutsatt at sluttbruker leverer nødvendig dokumentasjon.

 

Differansen mellom betalt avgift og avgift fakturert sluttbruker fra forhandler/grossist, kan kreves refundert fra den registrerte virksomheten ved månedlige krediteringer. Den registrerte virksomheten kan trekke kreditert avgiftsbeløp fra på neste ordinære avgiftsoppgave. Som en følge av konkurranseloven § 10 åpnes det ikke opp for å gjennomføre fortløpende oppgjør mellom registrert virksomhet og forhandler/grossist.

 

Forhandler/grossist må i forkant av oppgjøret med den registrerte virksomheten avgi en erklæring som viser den totale mengde gass som er levert og fakturert med avgiftsfritak/redusert sats. Erklæringen skal ikke inneholde opplysninger om enkeltleveranser eller kundeforhold. Ved mer enn ett forhandlerledd, skal hvert ledd avgi erklæring til sin leverandør. Bare virksomheter som leverer direkte til sluttbruker skal motta og oppbevare bekreftelse på næringskode og erklæring fra sluttbruker. Registrerte virksomheter, samt forhandlere/grossister som ikke selv leverer direkte til sluttbruker, plikter å oppbevare erklæringer som mottas fra forhandler/grossist i forbindelse med etteroppgjør.

 

I de tilfeller en forhandler/grossist kjøper gass fra flere registrerte virksomheter, er det ikke nødvendig å foreta en forholdsmessig fordeling av oppgjørskravet. Forhandler/grossist kan velge hvor kravet rettes forutsatt at kravet ikke knytter seg til større mengder gass enn det som er mottatt fra den aktuelle virksomheten.

 

Etter ordningen som gjaldt før 1. desember 2010 kunne en registrert virksomhet selge gass til en ikke-registrert forhandler/grossist med redusert sats dersom dokumentasjon fra sluttbruker forelå i forkant. Dette vil ikke lenger være mulig.

 

Den nye ordningen innebærer ikke behov for endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften).

 

På grunn av den omtalte endringen erstatter kommentaren nedenfor nåværende pkt. 23 (s. 48 flg.) i rundskriv nr. 11/2010 S II om avgifter på mineralske produkter. Til orientering vil det ikke bli publisert en ny versjon av rundskriv nr. 11/2010 S.

 

23. Avgift på naturgass og LPG

(jf. Stortingets vedtak om CO2-avgift § 1 første ledd bokstav c og d, andre og tredje ledd og § 5)

 

Fra 1. september 2010 ble CO2-avgiften på mineralske produkter utvidet til også å gjelde naturgass og LPG (Liquified Petroleum Gas). Satsene er satt til kr 0,43 pr. standardkubikkmeter (Sm3) naturgass og kr 0,65 pr. kg LPG, se stortingsvedtaket § 1 første ledd bokstav c og d.

 

For naturgass og LPG som leveres til industri og bergverk, og som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, er satsen kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG. Det samme gjelder naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Når det gjelder gass som leveres til bruk som gir kvotepliktig utslipp vises det til pkt. 22 ovenfor. Enkelte fritak som kun gjelder CO2-avgiften på naturgass og LPG følger av Stortingets vedtak om CO2-avgift § 5.

 

Det saklige virkeområdet for CO2-avgiften på mineralske produkter fremkommer av særavgiftsforskriften § 3-6-1. Begrepene ”naturgass” og ”LPG” er ikke definert i forskriften. Imidlertid er det tatt inn en bestemmelse om gassblandinger. Av særavgiftsforskriften § 3-6-1 bokstav c følger det at hele gassblandingen er avgiftspliktig som naturgass dersom naturgass er hovedbestanddelen. Blandinger hvor naturgassandelen er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten – heller ikke naturgassandelen. For LPG følger samme regel av § 3-6-1 bokstav d.

 

Ren biogass omfattes ikke av avgiftsplikten, og en eventuell andel biogass innblandet i naturgass eller LPG er fritatt i henhold til stortingsvedtaket § 5 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-2 fjerde ledd siste punktum.

 

Avgiftsgrunnlaget er antall Sm3 naturgass og antall kg LPG.

 

 

Den reduserte satsen for industri og bergverk er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-7. I utgangspunktet oppstilles det to vilkår for å kunne levere gass med redusert sats etter denne bestemmelsen, jf. femte ledd. For det første må den registrerte virksomheten ha mottatt bekreftelse på at bedriften som skal benytte gassen er registrert i en bestemt næringsundergruppe etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (SN2007). For det andre må den registrerte virksomheten ha mottatt en erklæring fra sluttbrukeren som viser hvor mye av gassen som skal avgiftsbelegges med redusert sats.

 

Alle virksomheter som er registrert i en næringsundergruppe som gir rett til redusert sats etter særavgiftsforskriften § 3-6-7, skal i utgangspunktet belastes redusert sats uansett om de rent faktisk driver annen type virksomhet som ikke omfattes av disse næringsundergruppene.

 

23.1.1 Endring av næringsundergruppe

Dersom en virksomhet er registrert i næringsundergrupper som gir rett til redusert sats på uriktige premisser, skal det sendes melding om korrekt virksomhet til Enhetsregisteret. Adressen er Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund.

 

Virksomheter som er registrert i feil næringsundergruppe, må sende endringsmelding til Enhetsregisteret. Ved endring vil virksomheten motta utskrift om ny gruppering. Denne utskriften må fremlegges for selger av gassen før denne kan fakturere med redusert avgiftssats. En endring av registreringsforholdene gis virkning først fra det tidspunkt endringen skjer, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-7 tredje ledd.

 

23.1.2 Flere næringsundergrupper

Et foretak kan være inndelt i flere ”bedrifter” i statistisk sammenheng og vil da kunne være registrert i flere næringsundergrupper. Når en sluttbruker har flere typer virksomheter med forskjellige avgiftssatser, må det foretas en fordeling av forbruket. Fordelingsnøkkelen må fremgå av den erklæringen sluttbrukeren skal gi etter særavgiftsforskriften § 3-6-7 femte ledd.

 

23.1.3 Bruk som gir rett til redusert sats

I tillegg til at bedriften må være registrert i en bestemt næringsundergruppe, må gassen benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Grensedragningen er nærmere beskrevet i særavgiftsforskriften § 3-6-7 fjerde ledd. Det vil være uforenlig med statsstøttereglene og EØS-avtalen å anvende den reduserte satsen som følger av stortingsvedtaket for gass som skal brukes som motorbrennstoff, selv om bruken kan sies å være i forbindelse med produksjonsprosesser. Det følger derfor av særavgiftsforskriften § 3-6-7 fjerde ledd siste punktum at det skal betales full avgift for gass brukt som motorbrennstoff.

 

23.1.4 Gjennomføring - direkte levering fra registrert virksomhet til sluttbruker

De registrerte virksomhetene har ansvaret for å beregne og innbetale avgiften, og må ha dokumentasjon som viser at de kunne føre den aktuelle gassen opp med redusert sats i avgiftsoppgaven. Kravene til dokumentasjon følger, som nevnt ovenfor, av særavgiftsforskriften § 3-6-7 femte ledd. Dokumentasjonen som kreves er for det første en bekreftelse fra Enhetsregisteret på at brukeren av gassen er registrert i en næringsundergruppe som gir rett til redusert sats etter avgiftsvedtaket. For det andre må den registrerte virksomheten ha en erklæring fra sluttbrukeren som viser hvor mye av gassen som skal brukes i forbindelse med produksjonsprosessen og som ikke er motordrivstoff, ettersom det kun er denne gassen som skal avgiftsbelegges med redusert sats.

 

23.1.5 Gjennomføring - levering via ikke-registrert forhandler/grossist

Registreringsplikt/-adgang for CO2-avgift på naturgass og LPG er begrenset til å gjelde produsenter og importører. Når disse virksomhetene selger gass til forhandler/grossist, skal mottaker alltid faktureres med full avgift.

 

Forhandler/grossist kan selge gass med redusert sats til sluttbruker som oppfyller vilkårene i særavgiftsforskriften § 3-6-7. Sluttbrukeren må i den forbindelse levere bekreftelse på næringsundergruppe og avgi en erklæring om hvor stor andel av gassen som skal benyttes i forbindelse med industriproduksjon eller bergverksdrift. Forhandler/grossist plikter å oppbevare denne dokumentasjon.

 

Forhandler/grossist kan deretter foreta et etteroppgjør med den registrerte virksomheten. Dette skjer ved at forhandleren/grossisten legger frem en erklæring som viser den totale mengde gass som er levert med redusert sats. Den registrerte virksomheten krediterer deretter forhandler/grossist for differansen mellom full og redusert sats. Erklæringen fra forhandler/grossist skal ikke inneholde informasjon om mottaker av gassen. Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i sitt avgiftsregnskap.

 

Etteroppgjør kan ikke foretas oftere enn én gang i måneden. Den registrerte virksomheten kan ikke nekte å gjennomføre etteroppgjør eller kreve at etteroppgjør skal skje sjeldnere enn én gang i måneden.

 

Den registrerte virksomheten kan trekke kreditert avgift fra i neste ordinære avgiftsoppgave. Dette gjøres ved at den mengden gass det er kreditert for føres under avgiftsgruppe 400 og med tilleggskode 57. Dette er en tilleggskode som gir direkte fratrekk av avgift på oppgaven. Ordningen kan sammenlignes med den som gjelder for varer som kommer i retur til lager.

 

Regelverket åpner ikke for at sluttbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.

 

 

Stortingsvedtaket § 5 første ledd bokstav a gir fullt avgiftsfritak for gass som benyttes i de prosessene som gjøres ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-8. Fritaket er samsvarende med fritakene i EUs energiskattedirektiv, og gjelder kun leveranser til disse bestemte prosessene.

 

Ved levering fra en registrert virksomhet kan fritaket, etter mottatt dokumentasjon, gjennomføres direkte i avgiftsoppgaven.

 

Dersom den registrerte virksomheten leverer til en forhandler/grossist som så leverer gassen til fritaksberettiget formål, kan det foretas et etteroppgjør mellom forhandleren/grossisten og den registrerte virksomheten på samme måte som ved bruk av redusert sats, jf. pkt. 23.1.5 ovenfor. Den registrerte virksomheten kan trekke fra kreditert avgift direkte i neste ordinære avgiftsoppgave. Dette gjøres ved at den registrerte virksomheten fører opp den mengden gass det er kreditert for under avgiftsgruppe 500 og med tilleggskode 82.

 

Regelverket åpner ikke for at sluttbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.

 

 

Naturgass og LPG levert til veksthusnæringen er fritatt for avgift etter stortingsvedtaket § 5 første ledd bokstav b. Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-9. På samme måte som for fritaket for gass brukt i kraftintensive prosesser, vil fritaket kunne gjennomføres direkte ved levering fra registrert virksomhet, etter fremleggelse av erklæring fra sluttbrukeren.

 

Dersom gassen er levert av en ikke-registrert forhandler/grossist, kan det også her foretas et etteroppgjør, jf. fremgangsmåten beskrevet under pkt. 23.1.5 ovenfor. Den registrerte virksomheten fører opp mengde gass det er kreditert for under avgiftsgruppe 500 og med tilleggskode 83.

 

Regelverket åpner ikke for at sluttbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.

 

 

Av stortingsvedtaket § 5 bokstav g fremgår det at gass til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann er fritatt for avgift. Fritaket gjennomføres på samme måte som det tilsvarende CO2-avgiftsfritaket for mineralolje. Det vil si at søknad om refusjon skal sendes til Garantikassen for fiskere, jf. særavgiftsforskriften §§ 4-2-1 til og med 4-2-3.

 

 

Fritakene for gass til skip i utenriks fart og fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann følger av stortingsvedtaket § 5 bokstav d og f, og er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 4-4-1, § 4-4-2, § 4-4-4 og § 4-4-5. Fritakene gjennomføres på samme måte som fritaket for bl.a. veksthusnæringen. Ved etteroppgjør med forhandler/grossist brukes avgiftsgruppe 500 sammen med tilleggskode 84 for gass til skip i utenriks fart og tilleggskode 85 for gass til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann.