Gå til innhold

[Utgått]Endringer i regelverket om dokumentavgift

Fra 1. januar 2007 ble det gjennomført endringer i Stortingets vedtak om dokumentavgift, dokumentavgiftsloven og tilhørende forskrift.
Ved endringene ble det innført fritak for dokumentavgift ved tinglysing av hjemmelsoverføring mellom samboere ved samlivsbrudd. Videre ble det klargjort hvordan avgiftsgrunnlaget skal beregnes ved overføring av hjemmel til bygning på fremmed grunn.
Direktoratet vil i det følgende redegjøre nærmere for regelendringene.
 
Fritak for dokumentavgift ved tinglysing av hjemmelsoverføring mellom samboere ved samlivsbrudd
 
I Ot.prp nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007- lovendringer side 158, ble det fremsatt forslag om fritak for dokumentavgift ved hjemmelsoverføring mellom samboere etter samlivsbrudd. Departementet påpekte at fritak burde gis av hensyn til de likheter det er mellom samboerskap og ekteskap. De økonomiske belastningene ved oppløsning av et samboerskap vil langt på vei være de samme som ved opp¬løsning av ekteskap, og en hardere beskatning av samboere i denne situasjonen vil oppleves urimelig for mange.
På denne bakgrunn ble dokumentavgiftsloven endret ved lov 15. desember 2006 nr. 76. Fritaket for samboere ble tatt inn som et nytt annet ledd i lov 12. desember 1975 nr. 59 § 8. Paragrafens første ledd gir fritak for hjemmelsoverføringer mellom ektefeller. 
Dokumentavgiftsloven § 8 annet ledd lyder:
”Første ledd bokstav a gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd. Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, og hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller venter, har eller har hatt felles barn.
 
Vilkår for fritak
 
Fritaket gjelder bare hjemmelsoverføringer etter samlivsbrudd. Med samlivsbrudd menes endelig opphør av samboerskapet, herunder samlivsbrudd på grunn av dødsfall. Tid som partene tilbringer utenfor hjemmet grunnet utdannelse, arbeid, sykdom, opphold i institusjon og lignende, regnes derimot ikke som samlivsbrudd. Overføringer mellom samboere så lenge samboerskapet består, er fortsatt avgiftspliktig.
Etter direktoratets oppfatning vil heller ikke fritaket for samboere omfatte overføringer mellom ektefeller av eiendom eid i særeie i forbindelse med separasjon eller skilsmisse.
Fritaket gjelder bare overføringer til tidligere felles bolig. Overføringer til andre eiendommer enn felles bolig, som f.eks. fritidsboliger, utleieleiligheter osv. omfattes ikke.
Videre er det kun samboere i betydningen to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende eller partner¬skapslignende forhold som omfattes av fritaket. Andre typer samboerformer, f.eks. et bokollektiv, faller utenfor fritaket.
I tillegg oppstiller loven to alternative vilkår. Samboerne må enten ha hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller vente, ha eller ha hatt felles barn.
Det settes ingen krav til at samboerene må ha hatt felles folkeregistrert adresse helt frem til tidspunktet for samlivsbruddet. Vilkåret om to års felles folkeregistrert adresse er oppfylt også i de tilfellene hvor partene har bodd fra hverandre i en periode før hjemmelsoverføringen skjer.
 
Siste felles folkeregistrerte adresse vil også ha betydning for vilkåret om felles bolig, da det forutsettes at boligen som overføres ved samlivsbruddet vil tilsvare parets siste felles folke¬registrerte adresse. Videre vil felles barn kunne gi en indikasjon på at kravet om samboerskap er oppfylt.
 
Krav til dokumentasjon
 
Hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon for at vilkårene skal være oppfylt, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.
Førsteinstansen må derfor vurdere i hvilken grad den fremlagte dokumentasjonen er tilstrekkelig, på samme måte som det i dag gjøres for de øvrige fritakene.
At samboerne må ha levd sammen i et ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, kan være vanskelig å dokumentere. Myndighetene vil ikke ha kapasitet å undersøke om de registerte samboerne faktisk har bodd sammen, eller om registreringen gjaldt et proforma-samboerskap. Det vil heller ikke være praktisk gjennomførbart. Imidlertid vil felles barn kunne gi en indikasjon på at vilkåret er oppfylt, noe som gjenspeiles i vilkårene.
Partnere registrert etter partnerskapsloven er fritatt for avgift på lik linje med ektefeller, og omfattes ikke av fritaket for samboere. Det er ikke et vilkår for fritaket at samboere av samme kjønn fremlegger dokumentasjon for inngått partnerskap.
Direktoratet legger til grunn at de alternative vilkårene (felles folkeregistrert adresse i to år før bruddet eller venter, har eller har hatt felles barn) kan dokumenteres. Her angis et spesifikt krav til dokumentasjon. Flere av disse opplysningene er tilgjengelige hos offentlig etat.
Som nevnt ovenfor, vil siste felles folkeregistrerte adresse også ha betydning for vilkåret om felles bolig, siden det antas at boligen som overføres ved samlivsbruddet vil tilsvare parets siste felles folkeregistrerte adresse.
Vi gjør forøvrig oppmerksom på dokumentavgiftsloven § 4, som gir myndighetene hjemmel til å pålegge tilleggsavgift dersom det gis uriktige opplysninger. 
Fritaksbestemmelsen er nærmere omtalt i nevnte Ot.prp. I tillegg omtales forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Lovendringen foranlediget ikke endringer i forskrift om dokumentavgift 16. desember 1975 nr. 1.
 
Dokumentavgift ved erverv av bygning på fremmed grunn
 
I følge vedtak om dokumentavgift 2006 § 1, var tinglysing av hjemmelsoverføring som eier til bygning på fremmed grunn avgiftspliktig. Avgiftsplikten omfattet ikke overføring av hjemmel som fester til eiendommer.
Selv om overføring av festerett ikke var avgiftspliktig, ble verdien av den totale kjøpesummen for både eiendomsretten til bygningen og festeretten til tomten lagt til grunn ved fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget.
For å oppklare rettstilstanden knyttet til avgiftsberegningen ved overføring av bygning på fremmed grunn, fant departementet det hensiktsmessig at festeretter som overdras sammen med bygning på fremmed grunn i stedet gjøres avgiftspliktig direkte, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget - lovendringer 2007 side 157.
På denne bakgrunn ble vedtak om dokumentavgift § 1 endret fra 1. januar 2007. Det går nå direkte frem av vedtaket § 1 at festerett til tomten som overdras sammen med hjemmel til bygning på fremmed grunn er avgiftspliktig. Det understrekes imidlertid i nevnte Ot.prp. at endringen ikke medfører noen generell avgiftsplikt for overføring av festeretter. Tinglysing av festeretter før tomten bebygges vil fortsatt ikke medføre avgiftsplikt.
Som en følge av vedtaksendringen, ble det presisert i dokumentavgiftsloven at avgiftsgrunnlaget skal beregnes av salgsverdien for eiendomsretten til bygningen på fremmed grunn og festeretten til tomten, jf. dokl. § 7 første ledd annet punktum. 
Samtidig ble tidligere § 7 annet ledd om avgiftsfastsettelse ved overføring av bruksrett opphevet. Tidligere § 7 tredje til sjette ledd er nå andre til femte ledd. Endringen er i samsvar med tidligere beregning av avgiftsgrunnlaget, og innebærer dermed ingen realitetsendring. 
Videre er henvisningen til dokl. § 7 fjerde ledd i dokumentavgiftsforskriften § 2-2 fjerde ledd annet punktum endret til dokl. § 7 tredje ledd. Ut over dette er det ikke foretatt endringer i dokument¬avgifts¬¬forskriften.