Ny lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) ble vedtatt 19. juni 2009 (lov. 19.06.2009 nr. 58) med ikrafttredelse 1. januar 2010. Fra samme dato oppheves den gamle merverdiavgiftsloven av 19. september 1969 nr. 66. Det vises generelt til Ot.prp.nr. 76 (2008-2009) og Innst. O. nr. 120 (2008-2009).
Samleforskrift til den nye merverdiavgiftsloven er vedtatt den 15. desember 2009 med ikrafttredelse 1. januar 2010. Fra samme dato oppheves tidligere forskrifter fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 19. juni 1969, herunder forskrift nr. 12 til merverdiavgiftsloven.
Ny merverdiavgiftslovgivning innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men på enkelte punkter er det foretatt realitetsendringer, bl.a. når det gjelder avgiftsplikten ved innførsel av varer i § 3-29. Det kan også nevnes at kompensasjonsordningen for fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann (forskrift nr. 83 til merverdiavgiftsloven) blir opphevet og erstattet med en ordning med direkte avgiftsfritak.
Siden den nye merverdiavgiftsloven i utgangspunktet er en ”ren teknisk revisjon” har Finansdepartementet under punkt 5.3. i Ot.prp. nr. 76 utarbeidet flg. tolkningspresumsjon:
”For å gjøre innholdet i merverdiavgiftslovgivningen lettere å forstå, foreslår departementet å endre ordlyden i en rekke bestemmelser. Med mindre det fremgår noe annet av merknadene til de enkelte lovbestemmelsene, er lovforslaget likevel bare ment å innebære en ren språklig omskrivning av gjeldende rett og ikke noen endring av realiteten.”
Toll- og avgiftsdirektoratet vil i det følgende gjennomgå de bestemmelser i ny merverdiavgiftslov og ny merverdiavgiftsforskrift som har betydning for Tollmyndighetenes oppkreving av innførselsmerverdiavgiften på varer.
§ 3-29. Avgiftsplikten
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere merverdiavgiftslov § 62 første ledd første punktum. I ordlyden er det nå foretatt en klargjøring av avgiftsplikten ved innførsel ved at denne utløses ved varens fysiske ankomst til merverdiavgiftsområdet, slik dette er definert i ny lov § 1-2 annet ledd. Dette innebærer imidlertid en realitetsendring i gjeldende rett for varer som innføres fra havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder norsk del av kontinentalsokkelen.
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere merverdiavgiftslov § 62 første ledd første punktum. I ordlyden er det nå foretatt en klargjøring av avgiftsplikten ved innførsel ved at denne utløses ved varens fysiske ankomst til merverdiavgiftsområdet, slik dette er definert i ny lov § 1-2 annet ledd. Dette innebærer imidlertid en realitetsendring i gjeldende rett for varer som innføres fra havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder norsk del av kontinentalsokkelen.
Varebegrepet er definert i ny lov § 1-3 første ledd bokstav b, og er en videreføring av tidligere merverdiavgiftslov § 2.
§ 4-11. Beregningsgrunnlaget ved innførsel av varer
Første ledd i paragrafen er en videreføring av gjeldende rett, og henvisningen til tolloven kapittel 7 innebærer at også bestemmelsene i tolloven § 7-5 og § 7-6 kommer til anvendelse i innførselstilfellene. Annet, tredje og fjerde ledd er en ren videreføring av gjeldende rett, hvor tredje ledd om tanntekniske produkter er tidligere ulovfestet rett.
Første ledd i paragrafen er en videreføring av gjeldende rett, og henvisningen til tolloven kapittel 7 innebærer at også bestemmelsene i tolloven § 7-5 og § 7-6 kommer til anvendelse i innførselstilfellene. Annet, tredje og fjerde ledd er en ren videreføring av gjeldende rett, hvor tredje ledd om tanntekniske produkter er tidligere ulovfestet rett.
§ 5-2. Innførsel av næringsmidler
Regelverket om oppkreving av merverdiavgift på næringsmidler med redusert sats er videreført i ny lov, jf. for øvrig merverdiavgiftsforskriften §§ 5-2-1 flg.
Regelverket om oppkreving av merverdiavgift på næringsmidler med redusert sats er videreført i ny lov, jf. for øvrig merverdiavgiftsforskriften §§ 5-2-1 flg.
§ 6-25. Varer til turister
Reglene om salg til turister er videreført i ny lov, og nærmere regulert i merverdiavgiftsforskriften § 6-25-1 til 6-25-3.
Reglene om salg til turister er videreført i ny lov, og nærmere regulert i merverdiavgiftsforskriften § 6-25-1 til 6-25-3.
§ 6-26. Tax-free ved utreise
Regelverket om avgiftsfritt salg ved utreise fra merverdiavgiftsområdet er videreført i ny lov, og nærmere presisert i merverdiavgiftsforskriften § 6-26-1.§ 6-27. Tax-free ved ankomst
Adgangen til avgiftsfritt salg på lufthavn ved ankomst er videreført ved ny lov, og nærmere presisert i merverdiavgiftsforskriften § 6-27-1.
Adgangen til avgiftsfritt salg på lufthavn ved ankomst er videreført ved ny lov, og nærmere presisert i merverdiavgiftsforskriften § 6-27-1.
§ 6-30 Opphevelse av kompensasjonsordningen for norske fiske- og fangstfartøy
Kompensasjonsordningen oppheves i forbindelse med ikraftsettelsen av ny merverdiavgiftslov. I denne forbindelse er det vedtatt en endring i den nye merverdiavgiftsloven (jf. Prp. 1 L (2009-2010)), hvor det er vedtatt en ny fullmaktshjemmel i § 6-30 fjerde ledd for å gjennomføre det nye avgiftsfritaket som erstatning for den tidligere kompensasjonsordningen. Avgiftsfritaket for norske fiske- og fangstfartøy er nå nærmere utformet i merverdiavgiftsforskriften § 6-30-10 under kategorien ”andre norske fartøy” (norske fartøy som ikke faller inn under kategoriene ”norske fartøy i utenriksfart” eller ”norske spesialfartøy i petroleumsvirksomhet”). Fritaket er blant annet betinget av at fartøyet har et sammenhengende opphold utenfor tollområdet på minst 14 dager. Dette fremgår av henvisningen til ny bestemmelse i tollforskriften § 4-23-8.
Kompensasjonsordningen oppheves i forbindelse med ikraftsettelsen av ny merverdiavgiftslov. I denne forbindelse er det vedtatt en endring i den nye merverdiavgiftsloven (jf. Prp. 1 L (2009-2010)), hvor det er vedtatt en ny fullmaktshjemmel i § 6-30 fjerde ledd for å gjennomføre det nye avgiftsfritaket som erstatning for den tidligere kompensasjonsordningen. Avgiftsfritaket for norske fiske- og fangstfartøy er nå nærmere utformet i merverdiavgiftsforskriften § 6-30-10 under kategorien ”andre norske fartøy” (norske fartøy som ikke faller inn under kategoriene ”norske fartøy i utenriksfart” eller ”norske spesialfartøy i petroleumsvirksomhet”). Fritaket er blant annet betinget av at fartøyet har et sammenhengende opphold utenfor tollområdet på minst 14 dager. Dette fremgår av henvisningen til ny bestemmelse i tollforskriften § 4-23-8.
Kravet til minst 14 dager sammenhengende opphold utenfor merverdiavgiftsområdet gjelder for øvrig generelt for kategorien ”andre norske fartøy”. Dette samsvarer med tollforskriften § 4-23-5 (1) bokstav b) der kravet på 14 dager er et av de alternative vilkårene for tillatelse til proviantering. Fartøy i kategorien ”andre norske fartøy” som ikke er fiske- og fangstfartøy er regulert i § 6-30-11, og kan være for eksempel værfartøy eller forskningsfartøy.
§ 7-1. Fritak ved innførsel av varer som er fritatt eller unntatt ved omsetning i merverdiavgiftsområdet.
Disse fritaksbestemmelser ved innførsel av varer er en videreføring av gjeldende rett fra tidligere merverdiavgiftslov § 63 og tidligere forskrift nr 12 § 5 nr. 16. Paragrafen gir fritak ved innførsel av gyldige betalingsmidler, egne kunstverk, frimerker sedler og mynter som samleobjekter, aviser tidsskrifter og bøker, elektriske kjøretøyer og biologisk materiale. Henvisningene innebærer at det gis fritak for innførselsmerverdiavgift på de tilsvarende vilkår som ved innenlands omsetning og ved unntak fra merverdiavgiftsloven, jf. også de tilhørende forskriftsbestemmelser. Innholdet i de angjeldende fritak korresponderer således med de tilsvarende fritak ved omsetning og unntak som det henvises til. Den delen av tidligere merverdiavgiftslov § 63 som gjelder innførsel av fartøyer, luftfartøyer og plattformer, er nå videreført i egne paragrafer (§ 7-3, § 7-4 og § 7-5) for disse objektene.
Disse fritaksbestemmelser ved innførsel av varer er en videreføring av gjeldende rett fra tidligere merverdiavgiftslov § 63 og tidligere forskrift nr 12 § 5 nr. 16. Paragrafen gir fritak ved innførsel av gyldige betalingsmidler, egne kunstverk, frimerker sedler og mynter som samleobjekter, aviser tidsskrifter og bøker, elektriske kjøretøyer og biologisk materiale. Henvisningene innebærer at det gis fritak for innførselsmerverdiavgift på de tilsvarende vilkår som ved innenlands omsetning og ved unntak fra merverdiavgiftsloven, jf. også de tilhørende forskriftsbestemmelser. Innholdet i de angjeldende fritak korresponderer således med de tilsvarende fritak ved omsetning og unntak som det henvises til. Den delen av tidligere merverdiavgiftslov § 63 som gjelder innførsel av fartøyer, luftfartøyer og plattformer, er nå videreført i egne paragrafer (§ 7-3, § 7-4 og § 7-5) for disse objektene.
§ 7-2. Fritak ved innførsel av varer hvor det foreligger et tilsvarende tollfritak.
Paragrafen er en videreføring av deler av § 4 og § 5 i tidligere forskrift nr. 12. Innholdet i merverdiavgiftsfritakene korresponderer med de tilsvarende tollfritak som det henvises til. I paragrafens første ledd første punktum henvises det til tollfritakene for bl.a. reisegods, arvegods, flyttegods, mv.
Paragrafen er en videreføring av deler av § 4 og § 5 i tidligere forskrift nr. 12. Innholdet i merverdiavgiftsfritakene korresponderer med de tilsvarende tollfritak som det henvises til. I paragrafens første ledd første punktum henvises det til tollfritakene for bl.a. reisegods, arvegods, flyttegods, mv.
I første ledds annet punktum, som omhandler gjeninnførsel av varer i uforandret stand, er § 5 annet ledd i tidligere forskrift nr. 12 videreført. Fortsatt gjelder vilkåret om samme importør som eksportør, men i tredje punktum er det nå vedtatt en ny regel som fraviker dette vilkåret, dersom varen tidligere er endelig belastet merverdiavgift. Dersom fradragsrett for inngående avgift foreligger hos tidligere kjøpere av varen, anses ikke merverdiavgift endelig belastet i denne relasjon.
I paragrafens annet ledd er deler av § 4 i tidligere forskrift nr. 12 om midlertidig tollfri innførsel videreført. Det henvises her til fritakene i tolloven §§ 6-1 til 6-3, som gis tilsvarende anvendelse på de samme vilkår. Det skal bemerkes at det her er foretatt en realitetsendring, slik at tilfeller som er nevnt i tidligere tolltariffens innledende bestemmelser § 14 annet ledd nr. 11, 12 og 13 (inntatt i tolloven § 6-2 første ledd bokstav e, f og g), skal gis et direkte merverdiavgiftsfritak dersom innførsel av varen skjer etter 1. januar 2010.
§ 7-3. Fritak ved innførsel av fartøy og varer til fartøy mv.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av fartøyet med tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av fartøyet med tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Annet ledd omhandler fritak for merverdiavgift for proviant, forbruksvarer, inventargjenstander, mv., som medbringes om bord, hvor det er gitt et tilsvarende tollfritak ved de konkrete henvisninger til tolloven.
Tredje ledd omhandler merverdiavgiftsfritak ved midlertidig innførsel av reservedeler og driftsutstyr til bruk for utenlandske fartøyer, og er en videreføring av tidligere ulovfestet rett. Vilkåret for fritak er direktelevering av varen til, og gjenutførsel om bord i, fartøyet.
§ 7-4. Fritak ved innførsel av luftfartøy og varer til luftfartøy mv.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av luftfartøyet med tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av luftfartøyet med tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Annet ledd er en videreføring av tidligere forskrift nr. 12 § 5 nr. 20, og omhandler innførsel av flysimulatorer med deler og komponenter til bruk i sivil luftfart.
Tredje ledd omhandler fritak for merverdiavgift for proviant, forbruksvarer, inventargjenstander, mv., som medbringes ombord, hvor det er gitt et tilsvarende tollfritak ved de konkrete henvisninger til tolloven.
Fjerde ledd omhandler merverdiavgiftsfritak ved innførsel av div varer til bruk for luftfartøy som går i utenriks fart eller går en enkelttur med bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsområdet, og er en videreføring av tidligere ulovfestet rett forankret i tidligere forskrift nr. 12 § 5 nr. 14. Det vises for øvrig på dette punkt til bestemmelsene i merverdiavgiftsforskriften § 7-4-1.
§ 7-5. Fritak ved innførsel av plattformer, rørledninger mv.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av plattformer og tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Første ledd er en videreføring av deler av tidligere § 63, som gjelder innførsel av plattformer og tilhørende driftsutstyr, og gjeninnførsel av slike objekter etter ombygging, reparasjon og vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
Annet ledd gjelder avgiftsfritak for eierselskaps egen innførsel av varer til bruk i forbindelse med bygging, reparasjon og vedlikehold av rørledninger i petroleumsvirksomhet utenfor og innenfor territorialgrensen, og er en videreføring av tidligere ulovfestet rett. I annet ledds annet punktum er det gitt en hjemmel for Finansdepartementet til å treffe enkeltvedtak om avgiftsfritak for innførsel av varer til de deler av et tilhørende landanlegg til en rørledning, og som er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømming av gass.
I tredje ledd er det inntatt et tidligere ulovfestet avgiftsfritak for innførsel av deler til plattformer som skal destrueres eller brukes i undervisningsvirksomhet. Innføres hele plattformen til undervisning eller destruksjon, vil det foreligge avgiftsfritak etter første ledd i paragrafen. Fjerning av en plattform for eksempelvis opphugging på land, vil utgjøre en del av ”petroleumsvirksomheten.”
§ 7-6. Varer som mottas vederlagsfritt
Med hjemmel i fullmaktsbestemmelsen er det utformet nærmere bestemmelser i merverdiavgiftsforskriften §§ 7-6-1 til 7-6-4. § 7-6-2 er en videreføring av § 5 nr. 19 i tidligere forskrift nr. 12. De øvrige nevnte bestemmelser er en videreføring av tidligere ulovfestet rett.
Med hjemmel i fullmaktsbestemmelsen er det utformet nærmere bestemmelser i merverdiavgiftsforskriften §§ 7-6-1 til 7-6-4. § 7-6-2 er en videreføring av § 5 nr. 19 i tidligere forskrift nr. 12. De øvrige nevnte bestemmelser er en videreføring av tidligere ulovfestet rett.
§ 7-7. Innførsel av elektrisk kraft
Paragrafen viderefører avgiftsfritaket i § 5 a i tidligere forskrift nr. 12.
Paragrafen viderefører avgiftsfritaket i § 5 a i tidligere forskrift nr. 12.
§ 7-8. Innførsel av varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell art
Utfyllende bestemmelser om avgiftsfritak er utformet i merverdiavgiftsforskriften § 7-8-1, hvor det er henvist til de tilsvarende aktuelle tollfritak i tollforskriften. Avgiftsfritaket er en videreføring av § 5 nr. 3 og nr. 6 i tidligere forskrift nr. 12.
Utfyllende bestemmelser om avgiftsfritak er utformet i merverdiavgiftsforskriften § 7-8-1, hvor det er henvist til de tilsvarende aktuelle tollfritak i tollforskriften. Avgiftsfritaket er en videreføring av § 5 nr. 3 og nr. 6 i tidligere forskrift nr. 12.
§ 10-7. Refusjon av merverdiavgift på varer som gjenutføres eller er feildeklarert
Paragrafen inneholder refusjonsbestemmelser som skal tilgodese aktører som ikke er ”avgiftssubjekt” i lovens forstand, jf. definisjonen i loven § 1-3 første ledd bokstav d. Et avgiftssubjekt er ”den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret.” Avgrensingen av subjekter i denne relasjon har sammenheng med fradragsretten for inngående avgift etter kapittel 8 i loven.
Paragrafen inneholder refusjonsbestemmelser som skal tilgodese aktører som ikke er ”avgiftssubjekt” i lovens forstand, jf. definisjonen i loven § 1-3 første ledd bokstav d. Et avgiftssubjekt er ”den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret.” Avgrensingen av subjekter i denne relasjon har sammenheng med fradragsretten for inngående avgift etter kapittel 8 i loven.
Paragrafen viderefører flere av refusjonsbestemmelsene i § 7 i tidligere forskrift nr. 12, forvaltningspraksis er lovfestet (eksempelvis bokstav c i første ledd) og det er foretatt en delvis samkjøring med tilsvarende refusjonsbestemmelser i tolloven.
§ 10-8. Delvis refusjon av merverdiavgift for varer som innføres midlertidig
Refusjonsbestemmelsen gjelder her kun de som ikke er avgiftssubjekt i lovens forstand, og er en videreføring av § 7 bokstav b og c i tidligere forskrift nr. 12.
Refusjonsbestemmelsen gjelder her kun de som ikke er avgiftssubjekt i lovens forstand, og er en videreføring av § 7 bokstav b og c i tidligere forskrift nr. 12.
§ 10-9. Refusjon av merverdiavgift til avgiftssubjekter
Første ledd er en videreføring av § 6 i tidligere forskrift nr. 12, hvor hovedregelen er at det ikke er adgang til å refundere merverdiavgift til avgiftssubjekter.
Første ledd er en videreføring av § 6 i tidligere forskrift nr. 12, hvor hovedregelen er at det ikke er adgang til å refundere merverdiavgift til avgiftssubjekter.
Annet ledd bokstav a er en kodifisering av forvaltningspraksis. Under bokstav b er det utformet en ny bestemmelse for de tilfeller hvor en fullmektig som er avgiftssubjekt skal kunne få refundert betalt merverdiavgift som av en eller annen grunn er blitt belastet både fullmektigen og hans oppdragsgiver. Det mest praktiske eksempel på dette vil her være belastningen av en speditørs dagsoppgjør samtidig med at oppdragsgiveren av en eller annen grunn har betalt merverdiavgiften direkte til Staten. Speditøren vil i slike tilfeller ha rett til å få tilbakebetalt den dobbeltbetalte merverdiavgiften fra Staten.
§ 11-2 Ansvaret for merverdiavgiften ved innførsel av varer
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 64 første punktum. Det er i den nye loven foretatt en fullstendig harmonisering av regelverket med hvem som tilsvarende blir ansvarlig for tollen ved innførsel av varer. Det vises til tolloven kapittel 2 og tilhørende kapittel 2 i tollforskriften, hvor det er utformet et nytt ”tollskyldnerbegrep” og som også må legges til grunn ved oppkrevingen av innførselsmerverdiavift på varer.
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 64 første punktum. Det er i den nye loven foretatt en fullstendig harmonisering av regelverket med hvem som tilsvarende blir ansvarlig for tollen ved innførsel av varer. Det vises til tolloven kapittel 2 og tilhørende kapittel 2 i tollforskriften, hvor det er utformet et nytt ”tollskyldnerbegrep” og som også må legges til grunn ved oppkrevingen av innførselsmerverdiavift på varer.
§ 13-3. Særbestemmelse om innførselsmerverdiavgift på varer
Det fremgår av særmerknadene i Ot.prp. nr. 76 at bakgrunnen for utformingen av denne paragraf var å klargjøre hvilke plikter de som innfører varer har etter loven, i tillegg til å presisere tollmyndighetenes kompetanse på området. De materielle bestemmelsene i kapittel 1 til 11 i loven ble forutsatt å være enklere å finne fram til enn hva som ville være tilfelle i den såkalte ”forvaltningsdelen” i loven. Det ble derfor foretatt en oppregning i første ledd i paragrafen over hva som ikke skal gjelde for innførselsmerverdiavgiften ved innførsel av varer. Bestemmelsen kan ikke tolkes antitetisk, slik at alt som ikke med i oppregningen skal gjelde for innførselsmerverdiavgiften på varer. Det er de enkelte bestemmelsers innhold (for eksempel §§ 16-1 og 16-2) som må tolkes i forhold relevansen for tollmyndighetenes behov som avgiftsmyndighet på angjeldende område, jf. bemerkningene nedenfor.
Det fremgår av særmerknadene i Ot.prp. nr. 76 at bakgrunnen for utformingen av denne paragraf var å klargjøre hvilke plikter de som innfører varer har etter loven, i tillegg til å presisere tollmyndighetenes kompetanse på området. De materielle bestemmelsene i kapittel 1 til 11 i loven ble forutsatt å være enklere å finne fram til enn hva som ville være tilfelle i den såkalte ”forvaltningsdelen” i loven. Det ble derfor foretatt en oppregning i første ledd i paragrafen over hva som ikke skal gjelde for innførselsmerverdiavgiften ved innførsel av varer. Bestemmelsen kan ikke tolkes antitetisk, slik at alt som ikke med i oppregningen skal gjelde for innførselsmerverdiavgiften på varer. Det er de enkelte bestemmelsers innhold (for eksempel §§ 16-1 og 16-2) som må tolkes i forhold relevansen for tollmyndighetenes behov som avgiftsmyndighet på angjeldende område, jf. bemerkningene nedenfor.
For at ikke forvaltnings- og saksbehandlingsregler relatert til oppkrevingen av innførselsmerverdiavgiften på varer skulle bli spredt på for mange paragrafer, ble det som følge av dette også utformet en samlebestemmelse i annet ledd for å skape oversiktlighet på tollmyndighetenes område.
Annet ledd første punktum er en kodifisering av forvaltningspraksis. Oppkrevingen av innførselsmerverdiavgiften på varer skal foretas etter bestemmelsene i tollovgivningen, herunder avgivelse av tolldeklarasjon til tollmyndighetene. Det fremgår av ordlyden at importøren skal ”tollbehandle varene etter reglene i tolloven.” Dette innebærer at vedkommende bl.a. er underlagt de plikter som fremgår av kapittel 4 i tolloven og periodiseringsreglene i tolloven § 1-7.
Annet ledd annet punktum inneholder bestemmelser som i hovedsak er videreført fra tidligere § 64 annet punktum. Henvisningen til tolloven § 12-1 er ny, og innebærer at det er taushetspliktsbestemmelsene i tolloven som skal gjelde. Det samme gjelder henvisningen til den nye § 12-1 a i tolloven, jf. prp. 1 L (2009-2010). Henvisningen til tolloven § 16-10 erstatter tidligere henvisning til den gamle tollov § 69. Henvisningen til tolloven §§ 12-10 til 12-12, erstatter tidligere henvisninger til ”etterberegningshjemlene” i tolloven.
§ 15-11. Egen opplysnings- og bistandsplikt
I første ledd er det presisert at det samme gjelder den som er ansvarlig for merverdiavgift ved innførsel av varer. Bestemmelsen, som er en videreføring av tidligere § 46, skal også kunne anvendes av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet overfor de som er avgiftssubjekter, jf. definisjonen av dette begrepet i § 1-3 første ledd bokstav d. De som faller utenfor nevnte definisjon, eksempelvis privatpersoner, faller følgelig utenfor.
I første ledd er det presisert at det samme gjelder den som er ansvarlig for merverdiavgift ved innførsel av varer. Bestemmelsen, som er en videreføring av tidligere § 46, skal også kunne anvendes av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet overfor de som er avgiftssubjekter, jf. definisjonen av dette begrepet i § 1-3 første ledd bokstav d. De som faller utenfor nevnte definisjon, eksempelvis privatpersoner, faller følgelig utenfor.
Det vises for øvrig til bestemmelsen i tolloven § 13-4 på dette området.
§ 15-12. Bokføringspålegg
Skattemyndighetene har i dag hjemmel både i merverdiavgiftsloven § 46 a og ligningsloven § 4-13 til å ilegge bokføringspålegg. Tollmyndighetene er ikke gitt slik hjemmel i den nye tolloven som ble ikraftsatt 1. januar 2009, og har tatt opp dette spørsmålet med Finansdepartementet. Forholdene omkring bokføringspålegg på tollmyndighetenes område er imidlertid ikke avklart, og det er under enhver omstendighet nødvendig med utforming av særskilte retningslinjer fra Finansdepartementet på dette området.
Skattemyndighetene har i dag hjemmel både i merverdiavgiftsloven § 46 a og ligningsloven § 4-13 til å ilegge bokføringspålegg. Tollmyndighetene er ikke gitt slik hjemmel i den nye tolloven som ble ikraftsatt 1. januar 2009, og har tatt opp dette spørsmålet med Finansdepartementet. Forholdene omkring bokføringspålegg på tollmyndighetenes område er imidlertid ikke avklart, og det er under enhver omstendighet nødvendig med utforming av særskilte retningslinjer fra Finansdepartementet på dette området.
Direktoratet vil derfor komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, da dette forhold må utredes nærmere, eventuelt må det utformes nærmere retningslinjer for bruken av bestemmelsen. Inntil slike retningslinjer er utformet, har ikke tollmyndighetene adgang til å ilegge bokføringspålegg med hjemmel i denne bestemmelse.
§ 16-1. Opplysningsplikt om forretningsforbindelser
Paragrafen er en videreføring av tidligere § 47. Denne bestemmelsen har også vært anvendt i praksis av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet på dette området, og dette videreføres ved ikraftsettelsen av den nye merverdiavgiftsloven.
Paragrafen er en videreføring av tidligere § 47. Denne bestemmelsen har også vært anvendt i praksis av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet på dette området, og dette videreføres ved ikraftsettelsen av den nye merverdiavgiftsloven.
§ 16-2. Opplysningsplikt fra finansinstitusjoner
Paragrafen viderefører tidligere § 48. Denne bestemmelsen har også tidligere vært anvendt av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet ved kontroll, og dette forutsettes videreført også ved ikraftsettelsen av ny lov.
Paragrafen viderefører tidligere § 48. Denne bestemmelsen har også tidligere vært anvendt av tollmyndighetene som avgiftsmyndighet ved kontroll, og dette forutsettes videreført også ved ikraftsettelsen av ny lov.
§ 16-6. Opplysningsplikt ved skifte av dødsbo
Paragrafen viderefører tidligere § 51 annet ledd. Bestemmelsen har også vært anvendelig for tollmyndighetene, og dette forutsettes følgelig videreført ved ikraftsettelsen av ny merverdiavgiftslov.
Paragrafen viderefører tidligere § 51 annet ledd. Bestemmelsen har også vært anvendelig for tollmyndighetene, og dette forutsettes følgelig videreført ved ikraftsettelsen av ny merverdiavgiftslov.
§ 19-3. Avgiftslempning
Bestemmelsen i første ledd er en videreføring av tidligere § 70 når det gjelder hjemmel til å fastsette enkeltvedtak. Adgangen til å fastsette vedtak av forskrifts karakter, er ikke videreført i den nye bestemmelsen. Det er således ikke lenger hjemme til å fatte vedtak av generell karakter med hjemmel i den nye ”dispensasjonsbestemmelsen.” Antas det at et vedtak vil komme til å få betydning utover den enkelte sak, vil vedtaket være av generell karakter, og kan ikke lovlig fattes med hjemmel i den nye lempningsbestemmelsen. Lovgiver må følgelig i slike tilfeller innta en regel i lovgivningen dersom det ønskes innført nye fritak for innførselsmerverdiavgiften på varer.
Bestemmelsen i første ledd er en videreføring av tidligere § 70 når det gjelder hjemmel til å fastsette enkeltvedtak. Adgangen til å fastsette vedtak av forskrifts karakter, er ikke videreført i den nye bestemmelsen. Det er således ikke lenger hjemme til å fatte vedtak av generell karakter med hjemmel i den nye ”dispensasjonsbestemmelsen.” Antas det at et vedtak vil komme til å få betydning utover den enkelte sak, vil vedtaket være av generell karakter, og kan ikke lovlig fattes med hjemmel i den nye lempningsbestemmelsen. Lovgiver må følgelig i slike tilfeller innta en regel i lovgivningen dersom det ønskes innført nye fritak for innførselsmerverdiavgiften på varer.
Generelle vedtak med hjemmel i tidligere § 70 er forutsatt innarbeidet i ny lovgivning som skal ikraftsettes ved årsskiftet. De som eventuelt ikke skulle være innarbeidet, vil falle bort fra ikrafttredelsestidspunktet med hjemmel i § 22-2 annet ledd.
Enkeltvedtak med hjemmel i tidligere § 70, vil også med hjemmel i § 22-2 annet ledd falle bort 6 måneder etter ikraftsettelsen av den nye loven. Slike enkeltvedtak for foretak, personer, mv. vil følgelig ikke kunne anvendes etter 1. juli 2010. Slike vedtak kan imidlertid videreføres dersom vedkommende rettighetshaver søker om å få videreført tidligere vedtak med hjemmel i § 19-3 første ledd. Det tidligere vedtak vil i slike tilfeller vært gyldig inntil avgiftsmyndighetene har fattet nytt vedtak i saken, jf. ordlyden i § 22-2 annet ledd.
I brev 23. september 2009 fra Finansdepartementet til direktoratet, uttales at det er ønskelig at alle søknader om videreføring av enkeltvedtak truffet med hjemmel i tidligere § 70, behandles av Toll- og avgiftsdirektoratet. Det anmodes følgelig at alle søknader om videreføring av slike enkeltvedtak, blir oversendt umiddelbart til Toll- og avgiftsdirektoratet for behandling. Meningen med å oppheve alle tidligere vedtak på dette området, er at det skal ryddes opp i disse vedtakene og sikre publisitet omkring disse på en annen måte enn tidligere. Forutsetningen er imidlertid at ingen mister sine rettigheter på området. Med mindre sterke hensyn taler mot en videreføring, skal de tidligere dispensasjoner videreføres.
Gjeldende delegering for øvrig på dette området videreføres, og det vises til tidligere vedtatte retningslinjer fra Toll- og avgiftsdirektoratet om hvordan slike saker skal behandles. Utgangspunktet er som tidligere, at lempning (dispensasjon) ikke skal innvilges.
I tidligere nevnte brev 23. september 2009 fra Finansdepartementet, anmodes det om at alle vedtak om lempning (også videreføring av tidligere enkeltvedtak) med hjemmel i loven § 19-3 første ledd, blir kunngjort slik at det sikres tilstrekkelig publisitet og notoritet. Departementet anser det mest hensiktsmessig at dette skjer med kunngjøring i Lovdata, og direktoratet vil følgelig følge opp at dette kravet blir oppfylt i fremtiden.
I annet ledd i § 19-3 er det utformet en bestemmelse om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kan sette ned eller ettergi merverdiavgift dersom det av ”særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.” Det samme gjelder ilagt tilleggsavgift. Bestemmelsen viderefører tidligere § 69. Tidligere har hjemmelen til å ettergi merverdiavgift etter § 69 vært delegert til Skattedirektoratet, men ikke til Toll- og avgiftsdirektoratet. I lovbestemmelsen er hjemmelen til å ettergi avgift på dette området lagt direkte til de to direktorater. Toll- og avgiftsdirektoratet vil senere foreta en vurdering av om hjemmelen på dette området skal delegeres og hvilke retningslinjer som i den forbindelse skal utferdiges.
Det presiseres i denne forbindelse at lempning av rimelighetshensyn (hensynet til skyldneren) og lempning av innfordringshensyn (hensynet til det offentlige), skal foretas med hjemmel i bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 15.
§ 21-1. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt
Skattemyndighetene har i dag hjemmel både i merverdiavgiftsloven § 52 og ligningsloven § 10-6 til å ilegge tvangsmulkt på dette området. Tollmyndighetene er ikke gitt slik hjemmel i den nye tolloven som ble ikraftsatt 1. januar 2009. Forholdene omkring ileggelse av tvangsmulkt på tollmyndighetenes område er imidlertid ikke avklart, og det er uansett nødvendig med utforming av særskilte retningslinjer på dette området.
Skattemyndighetene har i dag hjemmel både i merverdiavgiftsloven § 52 og ligningsloven § 10-6 til å ilegge tvangsmulkt på dette området. Tollmyndighetene er ikke gitt slik hjemmel i den nye tolloven som ble ikraftsatt 1. januar 2009. Forholdene omkring ileggelse av tvangsmulkt på tollmyndighetenes område er imidlertid ikke avklart, og det er uansett nødvendig med utforming av særskilte retningslinjer på dette området.
Direktoratet vil derfor komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, da dette forhold må utredes nærmere, eventuelt må det utformes nærmere retningslinjer for bruken av bestemmelsen. Inntil slike retningslinjer er utformet, har ikke tollmyndighetene adgang til å ilegge tvangsmulkt med hjemmel i denne bestemmelsen.