Gå til innhold

[Utgått]Avgift på sluttbehandling av avfall – energigjenvinningsanlegg i industrien – vedrørende dispensasjon fra kravene til avfallsbaserte brensler

I brev fra Finansdepartementet 7. mai 2009 ble det åpnet for at det kan gis dispensasjon fra brenselskravene som oppstilles i fritaket for energigjenvinningsanlegg i industrien.
Toll- og avgiftsdirektoratet vil i det følgende gi en kort gjennomgang av fritaket i særavgiftsforskriften § 3-13-5 annet ledd. Deretter vil vi gi noen kommentarer til departementets vedtak om dispensasjon fra kravene til avfallsbaserte brensler.
 
Generelt om fritaket for energigjenvinningsanlegg i industrien
 
Det følger av Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall § 1 at det skal betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall. Ved forbrenning av avfall betales avgift ved utslipp av nærmere bestemte stoffer. I tillegg betales det avgift per tonn innlevert avfall for utslipp av CO2.
 
I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 3-13-5 annet ledd er det gitt følgende bestemmelse om energianlegg i industrien:
 
”Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes ikke av avgiftsplikten.”
 
Unntaket for gjenvinning er ment å omfatte de tilfeller hvor avfall ikke sluttbehandles, men hvor man aktivt skiller ut særlig gjenvinnbare elementer, for eksempel særlig brenselsegnede bestanddeler i avfallet. Særavgiftsforskriften § 3-13-5 annet ledd omhandler materialgjenvinning. Det er ikke et fritak for energiutnyttelse.
 
En nærmere definisjon av begrepene ”energianlegg i industrien” og ”avfallsbaserte brensler” er gitt i særavgiftsforskriften § 3-13-7 annet og tredje ledd, hvor følgende fremgår:
 
”(2) Med energianlegg i industrien menes energianlegg som enten er integrert i industrivirksomhet eller som leverer over 95 prosent av den produserte energi til industriproduksjon. Med energiproduksjon menes ikke produksjon av fjernvarme eller elektrisitet.
(3) Med avfallsbaserte brensler menes et lagringsstabilt brensel med en brennverdi på minst 15 MJ/kg som er produsert av avfall i henhold til særskilte spesifikasjoner, og som kan konkurrere med andre energibærere i et reelt marked.”
 
På bakgrunn av definisjonen i § 3-13-7 tredje ledd og praksis er det oppstilt fire kriterier for når et brensel kan defineres som avgiftsfritt avfallsbasert brensel. Brenselet må være resultat av en planlagt prosess, ha fastlagte spesifikasjoner i markedet, konkurrere med andre energibærere i et reelt marked og være lagringsstabilt.
 
Vedrørende Finansdepartementets dispensasjon
 
Finansdepartementet fattet i brev 7. mai 2009 vedtak om at det kan dispenseres fra kravene til brensel i særavgiftsforskriften § 3-13-7 tredje ledd.
 
Departementets vedtak ble fattet i forlengelse av at Norcem AS fikk dispensasjon for sitt forbrenningsanlegg i Brevik. I den konkrete saken var det fattet vedtak om registrering av anlegget som avgiftspliktig for avgift på sluttbehandling av avfall. Norcem AS anførte at anlegget oppfylte kravene i § 3-13-5 annet ledd og derfor ikke var registreringspliktig. Finansministeren skrev i brev 7. mai 2009 til Norcem AS at hun, i likhet med toll- og avgiftsetaten, fant at anlegget ikke oppfylte kravene for å være et gjenvinningsanlegg etter særavgiftsforskriften § 3-13-5 annet ledd. Det forelå imidlertid grunnlag for å gi dispensasjon etter avgiftsvedtaket § 7.
 
I brev fra Finansdepartementet samme dag fikk Toll- og avgiftsdirektoratet fullmakt til å innvilge søknad om dispensasjon fra avgiftsplikten også i andre liknende tilfeller. Direktoratet skal innhente uttalelse fra miljøvernmyndighetene i disse sakene.
 
Direktoratet presiserer at det bare kan gis dispensasjon fra kravene til avfallsbaserte brensler i særavgiftsforskriften § 3-13-7 tredje ledd. Kravene i bestemmelsens annet ledd om energianlegg i industrien må fremdeles være oppfylt.
 
Eventuelle dispensasjonssøknader skal sendes Toll- og avgiftsdirektoratet. Direktoratet vil forelegge saken for Statens forurensningstilsyn (SFT) for uttalelse før vedtak fattes.
 
Anlegg som gis dispensasjon vil fremdeles anses som virksomheter som driver forbrenningsanlegg for sluttbehandling av avfall etter særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav c. Virksomheten vil derfor være registreringspliktig. Det skal imidlertid ikke betales avgift. Dette gjennomføres praktisk ved at virksomheten deklarerer med fritakskode 07 (”Innvilget dispensasjon fra kravet i saf § 3-13-5 tredje ledd knyttet til brenslets egenskaper”) på avgiftsoppgaven.
 
Virksomheter som gis dispensasjon vil selv være ansvarlige for å innberette og betale avgift dersom vilkårene for dispensasjonen på et senere tidspunkt ikke lenger er oppfylt.