Det følger av Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2010 (heretter stortingsvedtaket) at det skal betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje og bensin.
CO2-avgiften er miljømessig begrunnet og har til hensikt å redusere utslippene av klimagassen CO2. Fra 1. september 2010 utvides CO2-avgiften på mineralske produkter til også å gjelde naturgass og LPG (Liquified Petroleum Gas). Satsene er satt til kr 0,43 pr. standardkubikkmeter (Sm3) naturgass og kr 0,65 pr. kg LPG, se stortingsvedtaket § 1 første ledd bokstav c og d.
For naturgass og LPG som leveres til industri og bergverk og som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen er satsen kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG. Det samme gjelder naturgass og LPG som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Videre gjelder det en rekke fritak både etter stortingsvedtaket § 2 og § 5.
Nærmere regler for gjennomføringen av CO2-avgiften på naturgass og LPG finnes i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften), slik den lyder etter endringen som ble vedtatt 24. august 2010. Endringene trer i kraft 1. september. Nedenfor gir vi en kort oversikt over de viktigste reglene.
På nettsidene til Lovdata kan du lese alle endringene i særavgiftsforskriften og skattebetalingsforskriften.
1. Registreringsplikt og registreringsadgang
Det følger av særavgiftsforskriften § 5-1 bokstav a at produsenter av naturgass og LPG vil være registreringspliktige for avgiften. Dette innebærer at for eksempel virksomheter som prosesserer såkalt rikgass og virksomheter som produserer propan ved å destillere råolje må registrere seg. Tapping av gass på flasker anses ikke som produksjon i denne sammenheng, ettersom dette ikke medfører at varen blir avgiftspliktig eller endrer avgiftsmessig status (se definisjonen i særavgiftsforskriften § 1-2 annet ledd).
Etter særavgiftsforskriften § 5-2 bokstav a kan importører velge å la seg registrere, forutsatt at de er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven.
Virksomheter som verken er produsenter eller importører kan ikke registreres for avgiften.
Registreringspliktige og de importørene som ønsker å registrere seg for avgiften må sende melding eller søknad om registrering til tollregionen hvor virksomheten har sitt foretningssted. Virksomheter som har forretningssted i flere tollregioner, skal registrere virksomheten i den tollregionen hvor de har sitt hovedkontor, se særavgiftsforskriften §5-4. Nærmere regler om meldingens/søknadens innhold fremgår av særavgifts-forskriften § 5-5.
Virksomhet som er pliktig til registrering eller ønsker registrering skal ta kontakt med tollregionen.
2. Godkjenning av lokale
Alle registrerte virksomheter må ha minst ett lokale som er godkjent av tollregionen etter særavgiftsforskriften § 5-7. Forutsatt at øvrige vilkår i bestemmelsen er oppfylt kan også rørsystem for transport av gass godkjennes etter denne bestemmelsen, selv om dette ikke er nevnt uttrykkelig. Så lenge avgiftsplikten ikke har oppstått skal all produksjon og lagring av avgiftspliktige varer bare foregå i et godkjent lokale, jf. særavgiftsforskriften § 5-7 første ledd. Registrerte virksomheter må i tillegg til avgiftsregnskapet føre et eget lagerregnskap etter særavgiftsforskriften § 5-8.
Tollregionen kontaktes for nærmere informasjon om hvordan man skal gå frem for å få godkjent lokaler.
3. Når avgiftsplikten oppstår mv.
Særavgiftsforskriften § 2-1 regulerer spørsmålet om når avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten for naturgass og LPG vil etter denne bestemmelsen som hovedregel oppstå enten ved uttak fra en registrert virksomhets godkjente lokale eller ved innførsel. For importører som ikke er registrert oppstår alltid avgiften ved innførselen, jf. 2-1 annet ledd. For brukere som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, oppstår avgiftsplikten dersom vilkårene for fritak likevel ikke oppfylles, jf. særavgiftsforskriften § 2-1 femte ledd.
Registrerte virksomheter vil kunne overføre avgiftspliktige varer mellom forskjellige godkjente lokaler, egne og andres, uten at avgiftsplikten oppstår, jf. særavgiftsforskriften § 2-2.
4. Saklig virkeområde og avgiftsgrunnlag
Det saklige virkeområdet for CO2-avgiften på mineralske produkter fremkommer av særavgiftsforskriften § 3-6-1. Begrepene ”naturgass” og ”LPG” er ikke definert i forskriften. Imidlertid er det tatt inn en bestemmelse om gassblandinger. Av særavgiftsforskriften § 3-6-1 bokstav c følger det at hele gassblandingen er avgiftspliktig som naturgass dersom naturgass er hovedbestanddelen. Blandinger hvor naturgassandelen er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten – heller ikke naturgassandelen. For LPG følger samme regel av § 3-6-1 bokstav d.
Ren biogass omfattes ikke av avgiftsplikten, og en eventuell andel biogass innblandet i naturgass eller LPG er fritatt i henhold til stortingsvedtaket § 5 andre ledd, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-2 fjerde ledd siste punktum.
Avgiftsgrunnlaget er antall Sm3 naturgass og antall kg LPG.
5. Nærmere om den reduserte satsen for industri og bergverk
Av stortingsvedtaket § 1 annet ledd nr. 1 følger det at det skal betales en redusert sats for naturgass og LPG som leveres til industri og bergverk, forutsatt at gassen benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.
5.1 Vilkår for å kunne levere gass med redusert sats
Den reduserte satsen for industri og bergverk er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-7. I utgangspunktet oppstilles det to vilkår for å kunne levere gass med redusert sats etter denne bestemmelsen, jf. femte ledd. For det første må den registrerte virksomheten ha mottatt bekreftelse på at bedriften som skal benytte gassen er registrert i en bestemt næringsundergruppe etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. For det andre må den registrerte virksomheten ha mottatt en erklæring fra forbrukeren som viser hvor mye av gassen som skal avgiftsbelegges med redusert sats.
Etter særavgiftsforskriften § 3-6-7 er det den næringsundergruppen man er registrert i etter SN2007 som er avgjørende. Alle virksomheter som er registrert i en næringsundergruppe som gir rett til redusert sats etter særavgiftsforskriften § 3-6-7, skal i utgangspunktet belastes redusert sats uansett om de rent faktisk driver annen type virksomhet som ikke omfattes av disse næringsundergruppene.
5.2 Endring av næringsundergruppe
Dersom noen virksomheter er registrert i næringsundergrupper som gir rett til redusert sats på uriktige premisser, skal det sendes melding om korrekt virksomhet til Enhetsregisteret. Adressen er Enhetsregisteret 8910 Brønnøysund.
Dersom noen virksomheter mener de har virksomhet som medfører at de skal registreres i en næringsundergruppe som gir rett til redusert sats, må de sende endringsmelding til Enhetsregisteret. Ved endring vil virksomheten motta utskrift om ny gruppering. Denne utskriften må fremlegges for den registrerte virksomheten før denne kan fakturere med redusert avgiftssats. En endring av registreringsforholdene gis virkning først fra det tidspunkt endringen skjer, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-7 tredje ledd.
5.3 Flere næringsundergrupper
Et foretak kan være inndelt i flere ”bedrifter” i statistisk sammenheng og vil da kunne være registrert i flere næringsundergrupper. Når en forbruker har flere typer virksomheter med forskjellige avgiftssatser, må det foretas en fordeling av forbruket. Fordelingsnøkkelen må fremgå av den erklæringen forbrukeren skal gi etter særavgiftsforskriften § 3-6-7 femte ledd.
5.4 Bruk som gir rett til redusert sats
I tillegg til at bedriften må være registrert i en bestemt næringsundergruppe, må gassen som nevnt benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Grensedragningen er nærmere beskrevet i særavgiftsforskriften § 3-6-7 fjerde ledd. Det vil være uforenlig med statsstøttereglene og EØS-avtalen å anvende den reduserte satsen som følger av stortingsvedtaket for gass som skal brukes som motorbrennstoff, selv om bruken kan sies å være i forbindelse med produksjonsprosesser. Det følger derfor av særavgiftsforskriften § 3-6-7 fjerde ledd i.f. at det skal betales full avgift av gass brukt som motorbrennstoff.
5.5 Gjennomføring
De registrerte virksomhetene har ansvaret for å beregne og innbetale avgiften, og må ha dokumentasjon som viser at de kunne føre den aktuelle gassen opp med redusert sats i avgiftsoppgaven. Kravene til dokumentasjon følger, som sagt over, av særavgiftsforskriften § 3-6-7 femte ledd. Dokumentasjonen som kreves er for det første en bekreftelse fra Enhetsregisteret på at forbrukeren av gassen er registrert i en næringsundergruppe som gir rett til redusert sats etter avgiftsvedtaket. For det andre må den registrerte virksomheten ha en erklæring fra sluttbrukeren som viser hvor mye av gassen som skal brukes i forbindelse med produksjonsprosessen og som ikke er motordrivstoff, ettersom det kun er denne gassen som skal avgiftsbelegges med redusert sats.
Registreringsplikt/-adgang for de avgiftspliktige er begrenset til å gjelde produsenter og importører. Når disse selger gassen til grossist/forhandler, skal det i utgangspunktet faktureres med full avgift. Grossist/forhandler som selger videre til en som skal ha redusert sats, kan gjøre det forutsatt at bekreftelse på næringsundergruppe foreligger samt at forbrukeren har avgitt en erklæring om fordelingen. Grossist/forhandler må deretter foreta et etteroppgjør med den registrerte virksomheten som da krediterer grossist/forhandler for det som er lagt ut i avgift. Den registrerte virksomheten kan trekke fra kreditert avgift direkte i neste ordinære avgiftsoppgave. Dette gjøres ved at den mengden gass det er kreditert for føres under avgiftsgruppe 400 og med tilleggskode 57. Dette er en tilleggskode som gir et direkte fratrekk av avgift på oppgaven. Ordningen kan sammenlignes med den som gjelder for varer som kommer i retur til lager.
Den registrerte virksomheten kan selge gass til en ikke registrert grossist/forhandler med redusert sats, dersom grossisten/forhandleren kan fremlegge ovennevnte dokumentasjon fra forbrukeren i forkant.
Regelverket åpner ikke for at forbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.
6. Den reduserte satsen for gass til bruk som gir kvotepliktig utslipp
Etter stortingsvedtaket § 1 annet ledd nr. 2 skal også gass til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) avgiftsbelegges med redusert sats. Den reduserte satsen for gass som gir kvotepliktig utslipp er gjennomført som en refusjonsordning, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-6. Refusjonsordningen omfatter ikke CO2-avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Refusjonssøknad sendes til Tollregion Midt-Norge på blankett RD-0007. Refusjon gis månedlig. Refusjonssøknaden skal omfatte beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp i henhold til godkjent program for beregning og måling av utslipp, jf. forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvote¬forskriften) § 2-3. Vedlagt søknaden skal det være en oversikt over type og mengde forbrukt energibærer i tonn for LPG og Sm3 for naturgass. Videre skal det gjøres rede for utslippsfaktor som legges til grunn for beregning av CO2-utslipp, samt beregnet CO2-utslipp. Alternativt legges det ved oversikt over faktisk målte utslipp.
Refusjon gis under forutsetning av at virksomhetens årlige rapport om kvotepliktige utslipp av klimagasser i henhold til klimakvoteloven § 16, godkjennes av forurensningsmyndighetene etter reglene i klimakvoteloven § 17. Den enkelte virksomhet skal innen 18. mai oversende forurensningsmyndighetenes årlige vedtak om godkjennelse av utslippsrapporten til Toll¬region Midt-Norge. Tollregionen foretar med grunnlag i den godkjente rapporten en avstemming mot refusjonsutbetalingene for det året rapporten gjelder, og fatter vedtak om innbetaling eller tilbakebetaling.
Ved refusjon legges til grunn den avgiftssats som var gjeldende da det kvotepliktige utslippet fant sted.
I refusjonssøknaden benyttes avgiftstype CN for naturgass og CL for LPG. For begge benyttes avgiftsgruppe 115. Det benyttes ikke tilleggskoder i søknad om refusjon av CO2-avgift for kvotepliktige utslipp. Det skal krysses av for ”Søknad om refusjon” i rubrikk nr. 2 og ”Til gode” i rubrikk nr. 30.
7. Avgiftsfritak for gass som benyttes som råstoff i industriell virksomhet
Det generelle fritaket for mineralske produkter som benyttes som råstoff i industriell virksomhet som følger av stortingsvedtaket § 2 første ledd bokstav f gjelder også for naturgass og LPG. Fritaket reguleres nærmere i særavgiftsforskriften § 3-6-3 og § 2-3.
8. Fritak for gass til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser
Stortingsvedtaket § 5 bokstav a gir fullt avgiftsfritak for gass som benyttes i de prosessene som gjøres ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-8. Disse fritakene er samsvarende med fritakene i EUs energiskattedirektiv, og fritaket gjelder kun leveranser til disse bestemte prosessene.
Ved levering fra en registrert virksomhet kan fritaket, etter mottatt dokumentasjon, gjennomføres direkte i avgiftsoppgaven. Dersom den registrerte virksomheten leverer til en forhandler/grossist som så leverer gassen til fritaksberettiget formål, kan det foretas et etteroppgjør mellom forhandleren/grossisten og den registrerte virksomheten. Den registrerte virksomheten kan trekke fra kreditert avgift direkte i neste ordinære avgiftsoppgave, forutsatt at dokumentasjon fra forbrukeren er fremlagt. Dette gjøres ved at den registrerte virksomheten fører opp den mengden gass det er kreditert for under avgiftsgruppe 500 og med tilleggskode 82. Det vises til det som er sagt under andre avsnitt i punkt 5.5. Regelverket åpner ikke for at forbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.
9. Fritak for gass levert til veksthusnæringen
Naturgass og LPG levert til veksthusnæringen er fritatt etter stortingsvedtaket § 5 bokstav b. Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-9. På samme måte som for fritaket for gass brukt i kraftintensive prosesser, vil fritaket kunne gjennomføres direkte ved levering fra registrert virksomhet, etter fremleggelse av erklæring fra forbrukeren. Er gassen levert av en ikke registrert forhandler/grossist kan det også her foretas et etteroppgjør ved at den registrerte virksomheten fører opp den mengden gass det er kreditert for under avgiftsgruppe 500 og med tilleggskode 83. Det vises til det som er sagt under andre avsnitt i punkt 5.5. Regelverket åpner ikke for at forbrukeren kan søke tollregionen om refusjon.
10. Fritak for gass som utføres til utlandet
Fritaket for gass som utføres til utlandet som følger av stortingsvedtaket § 2 første ledd bokstav a er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-6-4. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår at det minst utføres 150 kg LPG eller 300 Sm3 naturgass.
Med ”utføres til utlandet” menes utførsel av varer fra Norge til en annen stats landterritorium, jf. særavgiftsforskriften § 2-7. Dette innebærer at varen må ha en mottaker i et annet land, slik at det ikke er tilstrekkelig at varen utføres fra Norge. Utførsel til et annet lands kontinentalsokkel omfattes ikke av fritaket.
Det kan ikke leveres gass avgiftsfritt til skip under bygging med hjemmel i bestemmelsene om skip i utenriks fart. Først når et skip er utklarert til utenlandsk havn mv., jf. særavgiftsforskriften § 4-4-1 tredje ledd, og ellers fyller vilkårene for fritak etter bestemmelsene om skip i utenriks fart, kan det leveres gass uten CO2-avgift.
11. Fritak for gass til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann
Av stortingsvedtaket § 5 bokstav g fremgår det at gass til fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann er fritatt for avgift. Fritaket gjennomføres på samme måte som det tilsvarende CO2-avgiftsfritaket for mineralolje, dvs. ved at det sendes søknad om refusjon til Garantikassen for fiskere, jf. særavgiftsforskriften §§ 4-2-1 til og med 4-2-3.
12. Fritak for gass til fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart
Fritaket følger av stortingsvedtaket § 5 bokstav h, og er nærmere regulert i særavgiftsforskriften §§ 4-3-1 til og med 4-3-4. Fritaket er gjennomført som en refusjonsordning. Tollvesenets blankett for særavgifter og gebyrer, RD-0007, skal benyttes. Kryss av i rubrikk 2 “Søknad om refusjon”. På refusjonssøknaden skal det be¬nyttes avgiftstype CN for naturgass og CL for LPG. For begge benyttes avgiftsgruppe 110. Det benyttes ikke tilleggskode.
Avgiftstype og -gruppe skal føres opp hhv. i kolonnene 13 og 14 på blanketten. Sats, antall liter og beløp som søkes refundert, oppgis hhv. i kolonnene 17, 18, 19 og 22. Fartøyets navn, kjennesignal og type oppgis i rubrikk 25 med henvisning til riktige linjenummer. Dokumentasjon må følge vedlagt, sortert pr. fartøy.
Søknaden dateres og underskrives (rubrikkene 26, 27 og 28), og del 1 og 2 sendes Trondheim regiontollsted, jf. forskriften § 4-3-4.
Refusjonsordningen for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart omfatter fartøy som er registrert i Norsk ordinært skipsregister med særskilte fartøytypekoder, jf. særavgiftsforskriften § 4-3-1 annet ledd bokstav a og § 4-3-2 annet ledd bokstav a. For godstransport gis det i tillegg refusjon for NIS-registrerte fartøy og fartøy registrert i EØS-land, jf. § 4-3-1 annet ledd bokstav b og c. For passasjertransport gjelder refusjonsordningen fartøy registrert i annet EØS-register, jf. § 4-3-2 annet ledd bokstav b, i tillegg til de NOR-registrerte fartøyene.
Det er ikke satt krav til at foretak som eier EØS-fartøy og NIS-registrerte fartøy skal være registrert i foretaksregisteret. Dette kravet gjelder bare NOR-registrerte fartøy, jf. § 4-3-3 første ledd. Dette innebærer at ikke bare norske fartøy, men også utenlandsregistrerte fartøy er omfattet av refusjonsordningen. Kravet til at transporten drives i næring fremkommer for disse fartøyene innledningsvis i bestemmelsenes første ledd. Etter det generelle kravet om at fritak skal dokumenteres i særavgiftsforskriften § 2-8, skal utenlandske foretak ved søknad om refusjon dokumentere at næringskravet er oppfylt.
Det er ikke satt krav til at foretak som eier EØS-fartøy og NIS-registrerte fartøy skal være registrert i foretaksregisteret. Dette kravet gjelder bare NOR-registrerte fartøy, jf. § 4-3-3 første ledd. Dette innebærer at ikke bare norske fartøy, men også utenlandsregistrerte fartøy er omfattet av refusjonsordningen. Kravet til at transporten drives i næring fremkommer for disse fartøyene innledningsvis i bestemmelsenes første ledd. Etter det generelle kravet om at fritak skal dokumenteres i særavgiftsforskriften § 2-8, skal utenlandske foretak ved søknad om refusjon dokumentere at næringskravet er oppfylt.
13. Fritak for gass til skip i utenriks fart og fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann
Fritakene for gass til skip i utenriks fart og fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann følger av stortingsvedtaket § 5 bokstav d og f, og er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 4-4-1, § 4-4-2, § 4-4-4 og § 4-4-5. Fritakene gjennomføres på samme måte som fritaket til bl.a. veksthusnæringen. Ved etteroppgjør med grossist/forhandler brukes avgiftsgruppe 500 sammen med tilleggskode 84 for gass til skip i utenriks fart og tilleggskode 85 for gass til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann.
14. Ansvar for uriktige erklæringer
Ved levering av gass etter særavgiftsforskriften §§ 3-6-7 til 3-6-9 samt §§ 4-4-1 og 4-4-2 er det mottaker som er ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak. Krav kan rettes mot leverandøren i den utstrekning han visste eller burde ha visst at kravene for fritak ikke var oppfylt. Dette følger av skattebetalingsforskriften
§ 16-42-1 første ledd, jf. skattebetalingsloven § 16-42.
15. Særavgiftsoppgaven
Alle virksomheter som er registrert for avgiften må sende inn avgiftsoppgave innen den 18. i påfølgende måned, jf. særavgiftsforskriften § 6-1 første ledd. Den første avgiftsoppgaven, som vil gjelde september, skal altså sendes inn innen 18. oktober.
For registrerte virksomheter som ikke legger varene inn på godkjent lokale, oppstår avgifts¬plikten på innførselstidspunktet, jf. særavgiftsforskriften § 2-1 (1) bokstav b. Disse virksomhetene skal deklarere varene på ordinær måte via avgiftsoppgave, jf. særavgiftsforskriften § 6-1. Dette betyr at registrerte virksomheter ikke skal deklarere særavgifter via TVINN.
Avgiftsoppgaven for særavgifter ligger på toll.no under ”Skjema”. På siste side av oppgaven er det en forklaring på hvordan den skal fylles ut.
Avgiftsoppgaven for særavgifter ligger på toll.no under ”Skjema”. På siste side av oppgaven er det en forklaring på hvordan den skal fylles ut.
Hvilke avgiftstyper/-grupper/-koder som skal brukes følger nedenfor. Avgiftstypen er CN for CO2-avgift på naturgass og CL for CO2-avgift på LPG. Avgiftsgruppene brukes for å skille mellom full og redusert sats. De avgiftsgruppene det står refusjon bak skal kun benyttes i forbindelse med søknader om refusjon, og ikke i den ordinære avgiftsoppgaven. Avgiftstypene skrives alltid i kolonne 13 og avgiftsgruppene i kolonne 14, jf. avgiftsoppgaven.
Tilleggskodene brukes ved direkte fritak og ved tilbakeføring til lager. Blant annet på grunn av statistikkhensyn er det svært viktig at riktig kode benyttes. Nærmere informasjon om utfylling av særavgiftsoppgaven gis av tollregionene.
Ved deklarering av CO2-avgift på naturgass skal det på avgiftsoppgaven oppgis følgende avgiftstyper, avgiftsgrupper og tilleggskoder:
CO2-avgift på mineralske produkter – naturgass:
| Type | Gruppe | Avgiftsomfang | Enhet | Sats i øre |
| CN | 101 | CO2-avgift naturgass | Sm3 | 43 |
| 102 | Til industi og bergverk | Sm3 | 5 | |
| 110 | Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart | Sm3 | 43 | |
| 115 | Kvotepliktige utslipp (diff. høy/lav sats) | Sm3 | 38 | |
| 400 | Kreditert avgift for naturgass til industri og bergverk | Sm3 | 38 | |
| 500 | Kreditert avgift for naturgass etter mottatt dokumentasjon på fritak | Sm3 | 43 |
Tilleggskoder for CN 101:
| Nr. | Beskrivelse |
| 11 | Levert til motorvogner tilhørende diplomater mv. |
| 12 | Levert til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell iht. internasjonale avtaler, herunder Partnerskap for fred. |
| 13 | Levert Den nordiske investeringsbanken |
| 20 | Utført til utlandet i mengder på minst 300 Sm3 (unntatt Svalbard og Jan Mayen) |
| 21 | Utført til Svalbard og Jan Mayen i mengder på minst 300 Sm3 |
| 22 | Levert itl bruk om bord i skip i utenriks fart |
| 23 | Levert til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann |
| 27 | Levert til bruk om bord i fly i utenriks fart |
| 28 | Lagt inn på tollager |
| 30 | Overført til andre registrerte for avgift på naturgass |
| 31 | Andel biogass i naturgassen |
| 40 | Tilintetgjort |
| 50 | Varer kommet i retur (til virksomhetens godkjente lokale) |
| 51 | Varer kommet i retur (til virksomhetens godkjente lokale) som ble levert avgiftsfritt |
| 60 | Levert til bruk som råstoff i industriell virksomhet |
| 66 | Levert til veksthusnæringen |
| 99 | Manko |
Tilleggskode for CN 102:
| Nr. | Beskrivelse |
| 60 | Levert til bruk som råstoff i industriell virksomhet |
| 75 | Levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser |
Tilleggskode for CN 400:
| Nr. | Beskrivelse |
| 57 | Kreditert avgift etter leveranse til industri og bergverk |
Tilleggskode for CN 500:
| Nr. | Beskrivelse |
| 82 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser |
| 83 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til veksthusnæringen |
| 84 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til skip i utenriks fart |
| 85 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann |
Ved deklarering av CO2-avgift på LPG skal det på avgiftsoppgaven oppgis følgende avgiftstyper, avgiftsgrupper og tilleggskoder:
CO2-avgift på mineralske produkter – LPG:
| Type | Gruppe | Avgiftsomfang | Enhet | Sats i øre |
| CL | 101 | CO2-avgift LPG | kg | 65 |
| 102 | Til industri og bergverk | kg | 0 | |
| 110 | Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart | kg | 65 | |
| 115 | Kvotepliktig utslipp | kg | 65 | |
| 400 | Kreditert avgift til industri og bergverk | kg | 65 | |
| 500 | Kreditert avgift for LPG etter mottatt dokumentasjon på fritak | kg | 65 |
Tilleggskoder for CL 101:
| Nr. | Beskrivelse |
| 11 | Levert til motorvogner med tilhørende diplomater mv. |
| 12 | Levert til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personel iht. internasjonale avtaler, herunder Partnerskap for fred |
| 13 | Levert Den nordiske investeringsbanken |
| 20 | Utført til utlandet i mengder på minst 150 kg (untatt Svalbard og Jan Mayen) |
| 21 | Utført til Svalbard og Jan Mayen i mengder på minst 150 kg |
| 22 | Levert til bruk om bord på skip i utenriks fart |
| 23 | Levert til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann |
| 27 | Levert til bruk om bord i fly i utenriks fart |
| 28 | Lagt inn på tollager |
| 30 | Overført til andre registrerte for avgift på LPG |
| 31 | Andel biogass i LPG |
| 40 | Tilintetgjort |
| 50 | Varer kommet i retur (til virksomhetens godkjente lokale) |
| 51 | Varer kommet i retur (til virksomhetens godkjente lokale) som ble levert avgiftsfritt |
| 60 | Levert til bruk som råstoff i industriell virksomhet |
| 66 | Levert til veksthusnæringen |
| 99 | Manko |
Tilleggskode for CL 102:
| Nr. | Beskrivelse |
| 60 | Levert til bruk som råstoff i industriell virksomhet |
| 75 | Levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser |
Tilleggskode for CL 400:
| Nr. | Beskrivelse |
| 57 | Kreditert avgift etter leveranse til industri og bergverk |
Tilleggskode for CL 500:
| Nr. | Beskrivelse |
| 82 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser |
| 83 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til veksthusnæringen |
| 84 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til skip i utenriks fart |
| 85 | Kreditert grossist/forhandler etter leveranse til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann |