Gå til innhold

Slik får varen opprinnelsesstatus

For at en vare skal få preferansetollbehandling må den ha opprinnelsesstatus i henhold til opprinnelsesreglene i den aktuelle frihandelsavtalen.

Når en vare har oppnådd opprinnelsesstatus i henhold til opprinnelsesreglene, må det bli fastsatt hvilket opprinnelsesland eller område varen har opprinnelse i.

Det er to hovedregler som ligger til grunn for at en vare får status som opprinnelsesprodukt. Produktet skal enten være "fremstilt i sin helhet" eller "tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet" innenfor et frihandelsområde.

Fremstilt i sin helhet

En vare vil være et opprinnelsesprodukt hvis den er fremstilt i sin helhet i frihandelsområdet. Dette vil typisk være varer som dyr, planter, fisk og mineraler. Frihendelsavtalene omfatter ofte slike varer i begrenset grad.

Tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet

Den andre hovedregelen omfatter produkter som er bearbeidet eller foredlet på en eller annen måte. Spørsmålet i slike tilfeller vil dermed være om den aktuelle varen er nok bearbeidet til å oppnå opprinnelse i det landet produktet blir bearbeidet. Bestemmelser om graden av bearbeiding finner du i de ulike frihandelsavtalene. Et produkt kan også inneholde innsatsmaterialer fra et tredjeland, og likevel få opprinnelsesstatus.

For å kunne finne ut hvor mye tredjelandsmaterialer det er lov å bruke, må du slå opp i et av vedleggene i opprinnelsesprotokollene, de produktspesifikke prosessreglene, heretter kalt listereglene.

Opprinnelseslandet er det landet hvor den siste vesentlige bearbeiding foregår.

Siste vesentlige bearbeiding betyr en bearbeidingsprosess som handler om mer enn å pakke om varer, sammenstille varer til sett, lagre varen eller emballere den.

Produktspesifikke listeregler

Listereglene sier hvor mye bearbeiding eller foredling som må til for å oppnå opprinnelsesstatus på ferdigproduktet.

Listen tar utgangspunkt i HS-nomenklaturen (tolltariffen). Det finnes listeregler for alle varer. Det er viktig å merke deg at det også er listeregler for varer som ikke er med i vareomfanget til frihandelsavtalen. Du kan derfor ikke bruke listereglene for å vurdere om den aktuelle varen er med i vareomfanget eller ikke.

Prosessreglene

Denne listen har fire kolonner. Den første angir kapittel eller posisjon i tolltariffen. Står det "ex" foran kapitlet eller posisjonen, gjelder regelen kun for de varene som er spesifikt nevnt i kolonne 2.

I kolonne 2 finner du varebeskrivelsen.

Kolonnene 3 og 4 inneholder de aktuelle listereglene for ferdigproduktet. Er det en listeregel i begge kolonnene, kan du velge hvilken regel du vil bruke. Når det blir henvist til materialer i kolonne 3 eller 4, er det kun snakk om tredjelandsmaterialer.

Noen regler går igjen i listene:

  • Posisjonsskifteregelen
    Denne listeregelen innebærer at en ferdigvare oppnår status som opprinnelsesprodukt hvis tredjelandsmaterialene som brukes i produksjonen av ferdigvaren har en annen posisjon i tolltariffen enn ferdigvaren.
  • Verdiregelen
    Ferdigvaren oppnår opprinnelsesstatus hvis den ikke inneholder mer tredjelandsmaterialer enn oppgitt prosentsats i listeregelen. Prosentsatsen regnes alltid ut fra ferdigvarens pris fra fabrikk (Ex Works-pris).
  • Toleranseregelen
    Den tillater at du uten hensyn til listeregelen for ferdigproduktet kan bruke inntil 10 % tredjelandsmaterialer i produksjonen.

For de produktene der listeregelen krever at alle anvendte tredjelandsmaterialer skal skifte posisjon, innebærer den generelle toleranseregelen at du kan bruke inntil 10 % tredjelandsmaterialer som ikke skifter posisjon.

Den generelle toleranseregelen kan ikke brukes for varer som klassifiseres i kapitlene 50 til 63 i tolltariffen (tekstilvarer).

Minimale prosesser

Når et produkt blir bearbeidet i et land, men bearbeidingen ikke er omfattende nok til at produktet får opprinnelse i det aktuelle landet, kalles bearbeidingen med en fellesbetegnelse "minimale prosesser".

Kumulasjon og det paneuropeiske kumulasjonssystemet

I frihandelsavtalene Norge har inngått er det mulighet for det som kalles kumulasjon. Kumulasjon betyr i denne sammenhengen "fri anvendelse".

Kumulasjon innebærer blant annet at en produsent i en avtalepart fritt kan bruke opprinnelsesmaterialer fra et annet land som er med i kumulasjonsordningen.
I praksis betyr dette at materialene det kumuleres med ikke trenger å tilfredsstille opprinnelsesreglene for eksportproduktet.

Innsatsmaterialer fra kumulasjonslandene er ikke tredjelandsmaterialer slik som materialer fra for eksempel USA eller Japan.

I praksis innebærer systemet at det er etablert et stort europeisk frihandelsområde. For at systemet skal kunne brukes av alle landene forutsetter det at opprinnelsesprotokollene er like i alle avtaler.

Opprinnelsesprotokollene i en avtale mellom EFTA og et europeisk land, og mellom EU og et europeisk land vil dermed være like. Det betyr at en produsent i avtalelandet må oppfylle de samme kravene for å oppnå preferansetollbehandling som en produsent i Norge/EFTA-land eller EU. Dessuten er det en forutsetning for dette nettverket av frihandelsavtaler at landene seg imellom inngår frihandelsavtaler med opprinnelsesregler som er identiske med euromed-opprinnelsesreglene.

Kumulasjonssystemet tillater også at opprinnelsesprodukter fra et land som er med i kumulasjonsordningen kan reeksporteres til et annet land som er med i den samme kumulasjonsordningen.

Muligheten for kumulasjon har gjort det nødvendig å endre på opprinnelsesdokumentasjonen. Det nye EUR-MED varesertifikatet og EUR-MED opprinnelseserklæring skiller seg fra tidligere tilsvarende dokumenter ved at det nå må oppgis om det er brukt kumulasjon eller ikke.

Hvis det er brukt kumulasjon, skal også opprinnelseslandet til de materialene det er kumulert med oppgis. Denne merknaden skal alltid angis på engelsk.

Det paneuropeiske kumulasjonssystemet trådte i kraft 1. januar 1997 og knytter de fleste europeiske frihandelsavtalene sammen.

Del med andre: