Gå til innhold

Transaksjonsverdien – tolloven § 7-10

For å kunne benytte transaksjonsverdien for å fastsette tollverdien må du kjenne prisen på varene, og denne prisen må være prisen ved salg for eksport til Norge. I tillegg er det en del andre vilkår som må være oppfylt for at transaksjonsverdien kan benyttes.

Det er viktig å merke seg at Tolletaten først må vurdere om § 7-10 i det hele tatt kan brukes som metode for fastsettelse av tollverdien i en konkret sak. Hvis § 7-10 kan benyttes, må Tolletaten deretter vurdere hva som er tollverdien etter denne bestemmelsen.

Begrensninger

I tolloven § 7-10 første ledd bokstav a nr. 1-3 oppstilles det en del begrensninger over kjøperens råderett over varen. Det er kun i de tilfellene det foreligger andre begrensninger enn de som er oppstilt der som gjør at transaksjonsverdien ikke kan benyttes ved fastsettelsen av tollverdien.

Begrensninger som ikke vesentlig påvirker varenes verdi skal ikke medføre at transaksjonsverdien ikke kan benyttes ved fastsettelsen av tollverdien.

Begrepet transaksjonsverdi

Enkelt sagt er transaksjonsverdien bygget opp av to elementer: prisen for varene (jf. § 7-10) og eventuelle justeringer etter §§ 7-17 og 7-18. Dette kan illustreres slik:

Prisen for varene pluss § 7-17-elementer minus § 7-18-elementer = transaksjonsverdien

Det sentrale elementet i transaksjonsverdien er prisen for varen. Som regel vil prisen fremgå av kontrakten mellom partene eller av fakturaen. Hvis disse dokumentene ikke gir uttrykk for den reelle verdien, kan de ikke legges til grunn. Det er alltid den reelle prisen som skal legges til grunn.

Et av hensynene bak regelen er at fastsettelsen av tollverdien skal være nøytral for hvordan partene i et kjøp faktisk innretter seg. Det kan variere hvilke elementer som er en del av kjøpsavtalen, og hvilke elementer kjøperen velger å kjøpe fra andre enn selgeren. I den grad visse elementer ikke allerede er inkludert i prisen, skal de på visse vilkår legges til prisen. Hadde det vært slik at transaksjonsverdien bare skulle bestå av prisen du betaler til selger, ville det kunne slå tilfeldig ut for fastsettelsen avhengig av om frakt var inkludert i prisen eller ikke.

Provisjoner, unntatt innkjøpsprovisjoner, skal også inngå i tollverdien. Begrunnelsen for dette er at provisjon er et vederlag som i de fleste tilfeller inngår i selgerens pris.
Vederlag for immaterielle rettigheter er i de fleste tilfeller inkludert i prisen du betaler for varen. Hvis selgeren innretter seg slik at ett selskap produserer varen og selger den, mens et annet selskap krever royalty, skal royaltyen inkluderes i transaksjonsverdien.

Hvis vederlag for frakt, forsikring etc. ikke allerede er inkludert i prisen for varene, skal også kostnader knyttet til slike tjenester legges til transaksjonsverdien.

Begrepet «pris for varen»

Det er viktig å merke seg at det dreier seg om et rettslig begrep. Innholdet kan derfor skille seg fra den betydningen begrepet kan ha i en bedriftsøkonomisk sammenheng.

Ser vi på ordlyden, peker den på en kjøpsrettslig situasjon. Vi leter etter summen av det vederlaget du som kjøper må yte for at selgeren skal levere varen. I utgangspunktet er det kjøpsavtalen som gir uttrykk for prisen som er betalt for varen. Her er det det reelle forholdet som skal legges til grunn. Hvis kjøpsavtalen ikke gir uttrykk for den reelle summen som er betalt, kan den heller ikke legges til grunn som dokumentasjon på hvilken pris som er betalt for varen.

Begrepet «vare»

Varen er normalt den fysiske gjenstanden som du fortoller. Hvis varen forsøkes oppsplittet, for eksempel ved at garantien skilles ut fra varen, oppstår spørsmålet om vederlaget for garantien skal inngå i tollverdien. Spørsmålet blir om vederlaget for garantien er en del av prisen for varene. Hvis selgeren krever vederlag for garantien, så inngår dette i transaksjonsverdien. Det er fordi det ikke leveres noen ytelse som i realiteten er noe annet enn varene.

En liknende problemstilling oppstår hvis du i tillegg til varen blir pålagt å betale for en tjeneste, for eksempel markedsføring. Gjelder markedsføringen varer som selgeren omsetter, vil slike kostnader i utgangspunktet anses som en del av prisen for varen.

lagmannsrettsdom_2004_67545.pdfSe Borgarting lagmannsretts dom av 15. september 2006 (LB-2004-67545) (20,7 MB)

Endringer i prisen, rabatter m.m.

Hjemmelsgrunnlaget for å godta en prisendring ligger i det at det er den prisen som du faktisk skal betale som er avgjørende. Har du og selger avtalt en pris på 500 kroner, men så blir enige om en reduksjon til 450 kroner, er det sistnevnte du faktisk skal betale. Tilsvarende blir det ved en prisøkning.

For at problemstillingen i det hele tatt skal være aktuell, må det være prisen for de importerte varene som er endret. I tillegg er det situasjonen på fortollingstidspunktet som er avgjørende. Prisen må med andre ord være endret med rettslig virkning senest på fortollingstidspunktet. I tillegg til at avtale om prisendringen må være inngått, må avtalen som hovedregel ikke være avhengig av hendelser som skjer etter fortollingstidspunktet. Vilkåret er med andre ord at rabatten må være kjent og målbar på fortollingstidspunktet.

Begrepet «salg for eksport til Norge»

Det er ikke hvilken som helst pris som er betalt for varen som er den aktuelle ved fastsettelse av transaksjonsverdien. Det er den prisen som er betalt ved «salg for eksport til Norge».

Med «salg for eksport til Norge» menes det salget som er årsaken til at varene bringes inn på norsk tollområde.

Siden det er et vilkår i § 7-10 at det må være gjennomført et salg, tolkes begrepet «salg» i enkelte tilfeller utvidende. Årsaken til dette er at metoden i § 7-10 er den beste for å fastsette tollverdien på en vare. Det er derfor ønskelig å bruke denne bestemmelsen ved flest mulige fastsettelser.

Det må altså foreligge en transaksjon som faller inn under begrepet «salg». I tillegg må dette salget være «for eksport til Norge». Begrepet «eksport» forstås slik at det er tale om en fysisk sending ut fra et tollområde. Det må være tale om et salg som resulterer i en internasjonal overføring av varer, det vil si at varene må krysse grensen inn til norsk tollområde.

For at eksporten skal være «til Norge» er det to vilkår som må være oppfylt

  • varene må sendes til Norge
  • salget må være til en kjøper i Norge.

Salg til et selskap med filial i Norge, unntatt såkalte NUF, vil i utgangspunktet være et salg til en kjøper i Norge. Avgjørende vil være om varene også sendes til Norge.

Se LB-2001-3102 (Selected Brands-dommen)
Se LB-2004-9512 (Modern Kjolestoffer)

Kostnader som skal legges til transaksjonsverdien - tolloven § 7-17

Bakgrunnen for § 7-17 er at fastsettelsen av tollverdien skal være mest mulig nøytral i forhold til hvordan partene i et kjøp innretter seg. Tilleggene som skal gjøres etter § 7-17 bidrar til at varer av samme verdi får tilnærmet samme tollverdi, uavhengig av hvordan kjøpet organiseres.

Provisjoner og meklersalær

For å kunne vurdere tillegg for provisjon etter § 7-17 er det et vilkår at det er tale om en mellommann som handler varene for fremmed regning. Handler han for egen regning anses han for å være selger av varene, og hans vederlag blir da prisen for varene. I sistnevnte tilfelle vil vederlaget inngå i tollverdien som prisen for varene etter § 7-10.

Handler mellommannen for fremmed regning, blir neste skritt å avklare om vederlaget faller inn under unntaket for innkjøpsprovisjon. Innkjøpsprovisjoner skal ikke legges til prisen etter § 7-17. Det sentrale er om mellommannen har handlet på vegne av kjøperen. Har han bistått kjøperen, er utgangspunktet at vederlaget er innkjøpsprovisjon. Handler mellommannen på vegne av selgeren eller seg selv, blir utgangspunktet at det dreier seg om salgsprovisjon som skal inkluderes i tollverdien.

Emballasje

I de aller fleste tilfeller vil vederlaget for emballasjen være inkludert i varens pris, og tillegg etter § 7-17 vil da ikke være aktuelt. Dersom kjøperen har forsynt selgeren med emballasjen, enten fra seg selv eller via en tredjemann, skal verdien av emballasjen legges til prisen som betales for varene, såfremt emballasjen og de innførte varene tollmessig anses som én vare. Dette vil for eksempel være drikke på flasker eller mat på glass. Må emballasjen anses som en selvstendig vare, skal ikke prisen legges til etter § 7-17. I slike tilfeller på emballasjen behandles som en selvstendig vare og derfor tollverdifastsettes separat.

Innpakningskostnader

Tillegg etter § 7-17 vil være aktuelt hvis en annen enn selgeren har utført og fakturerer for innpakning av varene.

Kjøperbidrag

Kjøperbidrag gjelder ytelser som kjøperen av de innførte varene leverer til selgeren. Varer som leveres til selger skal legges til prisen uansett hvor varene er produsert eller leveres fra, mens tjenester som leveres selgeren skal ikke legges til dersom de ytes fra Norge.

Levering av varer kan for eksempel være varer som skal inkorporeres i varene som skal importeres, varer som blir brukt i produksjonen av varene som skal importeres, eller varer som medgår i produksjonen.

Selve verdifastsettelsen av kjøperbidragene vil avhenge av omstendighetene. Har kjøperen kjøpt innsatsmaterialer fra tredjemann som tredjemannen har levert direkte til selgeren, er det prisen som betales til tredjemann som skal legges til. Inngår frakt i denne prisen, skal også den være med. Leveres varene hos selger og kjøper selv har hatt ansvaret for frakten, skal ikke frakten legges til.

Har kjøperen selv produsert kjøperbidragene skal verdien settes til selvkost. Frakt til produsent skal ikke legges til.

Verdien av tjenester kjøperen yter selgeren skal bare legges til transaksjonsverdien dersom tjenestene er utført andre steder enn i Norge. Hvilke typer tjenester det er tale om er listet opp i § 7-17. Verdifastsettelsen av tjenestene vil foregå etter de samme prinsippene som for varer levert fra kjøperen.

Det er ikke verdien av alle varer og tjenester kjøperen leverer til selgeren som skal legges til prisen. Et grunnleggende vilkår er at bidragene har en tilstrekkelig tilknytning til produksjonen av de varene som skal importeres.

Verdien av varer og tjenester som kjøperen leveres må fordels på de varene som produseres. Er det tale om levering av varer som faktisk inngår i, eller medgår i, produksjonen av de importerte varene, er det den faktiske andel som skal legges til.

Varer som brukes vil i utgangspunktet være intakt etter produksjonen, for eksempel støpeformer, mastertaper og lignende. Verdien av disse varene må fordeles på de varene som produseres.

For tjenester som leveres blir prinsippet tilsvarende. Gjelder tjenesten en enkelt vare eller vareparti, tilordnes hele tjenestens verdi denne varen. Er det tale om mer løpende tjenesteytelser som er vanskelig å knytte til produksjonen av enkelte varer, må det foretas en fordeling hvor de enkelte produkter tilordnes en forholdsmessig andel.

Vederlag for immaterielle rettigheter

Ofte vil verdien av immaterielle rettigheter inngå i prisen som betales for varen. I andre tilfeller er det slik at kjøper betaler vederlag for immaterielle rettigheter til en annen enn den som selger varene.

For at verdien av et slikt vederlag skal legges til prisen for varene, må tre vilkår være oppfylt. For det første må vederlaget ikke være tatt med i prisen, for det annet må de immaterielle rettighetene være knyttet til de aktuelle varene, og for det tredje må vederlaget for de immaterielle rettighetene være en betingelse for salget.

Utbytte av videresalg

Dersom verdien av utbytte av et videresalg tilfaller selgeren, skal dette legges til prisen for varene om det ikke allerede er inkludert. Er omfanget av utbyttet ukjent, kan en normalt sett ikke anvende § 7-10 ved fastsettelsen av tollverdien.

Transport, håndtering og forsikring

Transportrelaterte kostnader som påløper frem til innførselsstedet skal inngå i tollverdien. Forutsetningen for å legge slike kostander til prisen etter § 7-17 er selvsagt at de ikke allerede inngår i prisen for varene.

Transportrelaterte kostnader er for det første alle kostnader til lasting og håndtering av varene på det stedet hvor transporten startes opp. For det andre skal kostnader som knytter seg til selve transporten av varene inngå. Dette vil for eksempel være selve frakten, lossing, håndtering, lagring etc. Blir innlastingen forsinket og transporten dermed dyrere, skal også disse kostnadene inngå i tollverdien. Kostnader til lossing på innførselsstedet skal ikke tas med.

For varer som kommer med skip anses det første stedet skipet anløper som innførselssted. Det må være en reell mulighet for å losse varene. For varer som kommer med fly anses det første stedet flyet lander som innførselssted. Transporteres varene med jernbane, er innførselsstedet det første stedet toget stopper, forutsatt at varene kunne ha bli losset der. For veitransport er det innpasseringsstedet ved grensen som anses som innførselsstedet.

Omfatter fraktkostnadene både transport frem til innførselsstedet og videre inn i landet, skal kostnadene fordeles ut fra avstanden før og etter innførselsstedet. Blir en annen fordeling sannsynliggjort, kan denne legges til grunn.

For import av personbiler som innføres på egne hjul fra visse områder, har Toll- og avgiftsdirektoratet fastsatt sjablongsatser for frakt.

Fra Sverige: NOK 500
Fra Danmark: NOK 1 500
Fra Tyskland: NOK 2 500

Sjablongssatsene må anses som et tilbud til deklaranten. Mener deklaranten at et annet beløp skal legges til grunn, får han anledning til å sannsynliggjøre dette. På vanlig måte blir det opp til Tolletaten å vurdere den oppgitte tollverdien.

Forsikringskostnader legges til på samme vilkår og på samme måte som transportkostnadene.

Kostnader som ikke skal inngå i transaksjonsverdien – tolloven § 7-18

For å kunne trekke kostnader ut fra prisen som er betalt for varene, må importøren kunne dokumentere at vilkårene i § 7-18 er oppfylt.

Konstruksjon, oppføring mv. som er utført i Norge

Kostnader til arbeid som utføres på de innførte varene i Norge (og som er inkludert i prisen for varene), kan trekkes ut av tollverdien. Det avgjørende er at arbeidet er utført i Norge.

Transport og forsikring i Norge

Kostnader knyttet til transport og forsikring etter innførselsstedet, kan holdes utenfor tollverdien. Forutsetningen er at kostndene kan identifiseres og dermed skilles ut fra prisen som er betalt for varene.

Toll og avgifter i Norge

Renter

Denne regelen dreier seg om de tilfellene hvor partene i kjøpekontrakten har avtalt en finansieringsordning. Kjøperen har for eksempel fått betalingsutsettelse mot å betale renter til selgeren. I et slikt tilfelle er rentene betaling for kreditten, ikke for varene. Dersom kjøperen kan påvise at rentene i realiteten ikke er betaling for varene, og at rentesatsen ikke overstiger alminnelig rentenivå, kan rentekostnadene trekkes ut av tollverdien.

Innkjøpsprovisjon

Vederlag for reproduksjon

Avgifter i eksportlandet

Dersom kjøper ikke skal betale avgifter i eksportlandet eller har krav på refusjon av denne, vil ikke avgiften utgjøre en del av prisen for varene. De utenlandske avgiftene skal i slike tilfeller ikke inkluderes i tollverdien.

Dersom det i avtalen er oppstilt vilkår for at prisen ikke skal inkludere utenlandske avgifter, må vilkårene være oppfylt på innførselstidspunktet for å få betydning for tollverdien.

Eksempel 1:
A har kjøpt en bil i utlandet og ved fortollingen legges det frem en faktura med bilens pris pluss merverdiavgift. A har fått kreditt av selgeren og skal betale kjøpesummen innen to uker. Om den utenlandske merverdiavgiften skal inngå i tollverdien beror på avtalen kjøper har med selger.

Dersom A slipper å betale den utenlandske merverdiavgiften når bilen er fortollet inn i Norge (og dette er tilstrekkelig dokumentert av A), må vilkåret anses oppfylt idet fortollingen påbegynnes. Den utenlandske merverdiavgiften skal i et slikt tilfelle ikke inngå i tollverdien.

Eksempel 2:
A har kjøpt en bil i utlandet og ved fortollingen legges det frem en faktura med bilens pris pluss merverdiavgift. A har allerede betalt hele beløpet, men sier at han vil få refundert merverdiavgiften. Om den utenlandske merverdiavgiften skal inngå i tollverdien beror på avtalen kjøper har med selger.

Avgjørende her, som alltid, er om vilkårene for fritak er oppfylt på fortollingstidspunktet. Er det ved fortollingen uklart, eller ikke tilstrekkelig dokumentert, at A vil få den utenlandske merverdiavgiften refundert, må denne inkluderes i tollverdien.

En søknad om omberegning og refusjon vil kunne sendes inn når det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på at utenlandsk merverdiavgift er refundert. Forutsetningen er imidlertid at det kan dokumenteres at vilkårene for refusjon var oppfylt på fortollingstidspunktet. Dersom A inngår avtale med selgeren om refusjon av utenlandsk merverdiavgift etter innførselen til Norge, vil ikke A ha krav på omberegning.

Tilfeller der transaksjonsverdien ikke kan brukes for å fastsette tollverdien

Vederlag av ukjent verdi

Hvis det foreligger vilkår eller vederlag for salget av varene som det ikke kan fastsettes en verdi for, kan ikke transaksjonsverdien benyttes som metode for å fastsette tollverdien.

For eksempel kan ikke transaksjonsverdien benyttes hvis selgeren fastsetter prisen på varene du importerer på betingelse av at du også vil kjøpe andre varer i bestemte mengder.

Transaksjonsverdien kan heller ikke brukes hvis prisen er fastsatt på grunnlag av en form for betaling som ikke har forbindelse med varene du importerer. Et eksempel på dette er når de importerte varene er halvfabrikata som er levert av selgeren på betingelse av at han mottar en bestemt mengde av de ferdige varene.

Betingelser eller vederlag som har med fremstilling eller markedsføring av de importerte varene å gjøre, skal ikke i seg selv føre til at transaksjonsverdien blir forkastet som metode.

Del av utbytte

Transaksjonsverdien kan ikke benyttes som metode hvis selgeren får en del av utbyttet ved varens videresalg eller bruk i Norge, med mindre dette kan justeres ved at det legges til prisen i samsvar med tolloven § 7-17.

Avhengighet

Transaksjonsverdien kan brukes hvis avhengighetsforholdet ikke har påvirket prisen. Selv om det er en avhengighet mellom partene, er utgangspunktet at avhengighet i seg selv ikke er nok til å fastslå at prisen er påvirket.

Mye av verdenshandelen foregår innen konsern. Det kan føre til at det er en avhengighet mellom kjøper og selger.

Også personer og selskaper om er i økonomisk interessefellesskap ved at den ene er eneagent, eneforhandler eller eneimportør for den andre, anses å være avhengige av hverandre hvis de omfattes av bestemmelsene i § 7-10 første ledd bokstav d. Økonomisk interessefellesskap er i seg selv ikke tilstrekkelig for å forkaste § 7-10 som fastsettelsesmetode. Se tolloven § 7-10 første ledd bokstav e.

Del med andre: