Gå til innhold

Utmåling og ileggelse av overtredelsesgebyr

Veilederen gir retningslinjer for ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr i Tolletaten, etter tolloven § 16-17.

1. Innledning

   1.1 Bakgrunn

   1.2 Formål

   1.3 Virkeområde

   1.4 Hjemler for ileggelse av overtredelsesgebyr

3. Ansvarssubjektet for overtredelsesgebyr

4. Vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr

   4.1 Tolloven § 16-17 første ledd bokstav a, b og d

   4.2 Tolloven § 16-17 tredje ledd

5. Utmåling

   5.1 Tollforskriften § 16-17-1 første ledd

      5.1.1 Generelt

      5.1.2 Første gangs ileggelse av overtredelsesgebyr

      5.1.3 Andre og tredje gangs mv. ileggelse av overtredelsesgebyr

   5.2 Tollforskriften § 16-17-1 annet ledd – særlig grove overtredelser

6. Beviskrav

7. Saksbehandling

   7.1 Forhåndsvarsel

   7.2 Krav til begrunnelse

   7.3 Utsatt iverksetting

   7.4 Registrering i Public 360° (internt)

   7.5 Registrering i VIRK (internt)

   7.6 Registrering i TVINN (internt)

8. EMK/gjentatt straffeforfølgning/valg av sanksjoner

   8.1 Forholdet til andre administrative sanksjoner

      8.1.1 Tilleggsskatt

      8.1.2 Tilleggstoll

      8.1.3 Tilbaketrekk av tillatelser

   8.2 Forholdet til andre straffesanksjoner

      8.2.1 Anmeldelse

      8.2.2 Inndragning (straffeloven §§ 66 - 76)

      8.2.3 Forenklet forelegg

   8.3 Saksbehandlingstid

9. Forfall og foreldelse

10. Ikrafttredelse

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Adgangen for tollmyndighetene til å ilegge administrativt tillegg til merverdiavgift bortfalt da forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgiften ble overført til Skatteetaten fra 2017. Administrativt tillegg til merverdiavgift var en hyppig benyttet sanksjon ved overtredelser av tolloven. Ved bortfall av det administrative tillegget til merverdiavgift oppstod det et behov for en alternativ reaksjonsform ved brudd på tollregelverket. Tollmyndighetene fikk fra 2017 adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på plikter i tolloven. Overtredelsesgebyret skal bidra til effektiv sanksjonering og stimulere til etterlevelse av tollregleverket.

1.2 Formål

Et sentralt formål med veilederen er å oppnå en riktig og enhetlig praktisering av ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr i Tolletaten.

1.3 Virkeområde

Veilederen er først og fremst rettet mot saksbehandlere. Den gir en nærmere beskrivelse av de aktuelle hjemlene for ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr ved brudd på nærmere angitte bestemmelser i tolloven kapittel 3 og 4, ved manglende medvirkning til kontroll og ved utstedelse av uriktig opprinnelsesbevis mv.

Hjemmelen for overtredelsesgebyr er inntatt i tolloven § 16-17. Etter § 16-17 fjerde ledd kan departementet gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyret. De øvre rammene for overtredelsesgebyr er fastsatt i forskriftsform. Gebyrets størrelse innenfor disse rammene reguleres i denne veilederen.

Tollmyndighetene har hjemmel til å sanksjonere tollovertredelser med flere ulike reaksjoner.

For nærmere informasjon om valg av sanksjon, se veilederens pkt. 8 med underpunkter.

1.4 Hjemler for ileggelse av overtredelsesgebyr

Tolloven § 16-17 lyder:

"§ 16-17. Overtredelsesgebyr (1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor a) den som overtrer plikter etter §§ 3-1 til 3-7 b) den som overtrer plikter etter §§ 4-1, 4-10 til 4-12, 4-20 til 4-25 og 4-30 c) den som ikke medvirker til kontroll etter §§ 13-4 og 13-7 d) den som i Norge utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av en vare i et annet land. (2) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav c kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. (3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige. (4) Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr."

Tollforskriften § 16-17-1 lyder:

"§ 16-17-1 Utmåling av overtredelsesgebyr (1) Utmåling av overtredelsesgebyr skal skje innenfor følgende rammer: a) overtredelse av tolloven § 3-1 med inntil 75 rettsgebyr b) overtredelse av tolloven §§ 3-2 til 3-7 med inntil 25 rettsgebyr c) overtredelse av tolloven §§ 4-1, 4-10 og 4-11 med inntil 75 rettsgebyr d) overtredelse av tolloven § 4-12 med inntil 50 rettsgebyr e) overtredelse av tolloven §§ 4-20 til 4-25 med inntil 75 rettsgebyr f) overtredelse av tolloven § 4-30 med inntil 25 rettsgebyr g) overtredelse av tolloven § 16-17 første ledd bokstav d med inntil 75 rettsgebyr. (2) Ved særlig grove overtredelser kan det ilegges overtredelsesgebyr med inntil det dobbelte av beløpsgrensene i første ledd. Ved utmålingen skal det da blant annet legges vekt på: a) overtredelsens art og omfang b) gjentakelse c) om forholdet er avdekket ved tollmyndighetenes kontroll."

Tolloven § 16-18 lyder:

"§ 16-18. Saksbehandlingsregler og rettslig prøving i saker om et overtredelsesgebyr (1) Forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges på stedet. Er forhåndsvarsel sendt, og saken avsluttes i første instansen med at overtredelsesgebyr ikke ilegges, skal parten underrettes om dette. Forvaltningsloven § 27 første ledd gjelder tilsvarende. Grunnlaget for at saken avsluttes, skal samtidig kort angis. (2) I en sak om overtredelsesgebyr skal tollmyndighetene gjøre aktuelle parter oppmerksom på at det kan foreligge en rett til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander når svaret eller utleveringen vil kunne utsette vedkommende for overtredelsesgebyr eller straff. Orienteringsplikten gjelder ikke der parten må antas å være kjent med at det kan foreligge en slik rett. (3) Ved prøving av et vedtak om overtredelsesgebyr kan retten prøve alle sider av saken."

Tolloven § 16-19 lyder:

"§ 16-19. Utsatt iverksetting av vedtak om sanksjon (1) Vedtak om tilleggstoll og vedtak om overtredelsesgebyr etter § 16-17 skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. (2) Dersom den som er ilagt tilleggstoll eller overtredelsesgebyr etter § 16-17 vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom partene ber om det, ikke iverksettes før søksmålsfristen løper ut eller en endelig rettsavgjørelse foreligger."

3. Ansvarssubjektet for overtredelsesgebyr

Det er «den som» bryter de ulike pliktreglene nevnt i § 16-17 som kan ilegges overtredelsesgebyr. Subjektet for overtredelsesgebyret kan således variere alt ettersom hvilken pliktregel som er brutt. Det kan være en person eller firma.

For eksempel kan deklarert mottaker, speditør, transportør og/eller en fullmektig ilegges overtredelsesgebyr. Det samme gjelder den som har fått tillatelse til forpassing eller transittering etter tolloven §§ 4-21 og 4-22 og som ikke overholder vilkårene for forpassingen eller transitteringen, eller tollagerholder som utleverer en vare fra tollager i strid med tolloven § 4-30. Andre eksempler på manglende overholdelse av forpliktelser man er pålagt i henhold til regelverket, er mottaker av en vare som henter den ut fra tollager uten at den er tollekspedert, mottaker av en direktekjørt vare som tar den i bruk før varen har blitt tollekspedert, eller en som har fått tillatelse til å utføre en ufortollet vare men som tar den i bruk innenfor tollområdet. Eksemplene er ikke uttømmende.

Dersom et forhold omfatter flere brudd begått av flere aktører, kan hver av aktørene ilegges et overtredelsesgebyr for sine respektive pliktbrudd. Hvis for eksempel føreren av et transportmiddel ikke overholder deklareringsplikten, og deretter kjører varen til mottakeren som tar varen i bruk uten at den er fortollet, kan begge ilegges et overtredelsesgebyr.

«Den som bryter» i tolloven § 16-17 er ikke nødvendigvis den samme som den som er tollskyldner etter tollovens kapittel 2. «Den som bryter» kan være forskjellige subjekter i de ulike pliktreglene. Man må se på det aktuelle bruddet for å finne det riktige ansvarssubjektet for overtredelsesgebyret.

4. Vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr

4.1 Tolloven § 16-17 første ledd bokstav a, b og d

Overtredelsesgebyr ilegges på objektivt grunnlag. Det betyr at dersom en overtredelse er begått, kan et overtredelsesgebyr ilegges. Det er altså ingen krav om «skyld» for å kunne ilegge overtredelsesgebyr.

Det må imidlertid foretas en konkret vurdering av om det bør ilegges overtredelsesgebyr i den enkelte sak. Det fremgår av redegjørelsen i Prop. 1 LS (2016-2017) punkt 13.8.5 at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges ved bagatellovertredelser, og at det må utvises et visst skjønn ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges i det enkelte tilfellet. Det er ikke hensikten at mindre formalfeil, som for eksempel en enkelt feildeklarering som senere søkes omberegnet, skal sanksjoneres. På den annen side er det eksempler på importører og/eller deklaranter som gjentatte ganger over tid har stort omfang av slike feildeklareringer. I sistnevnte tilfeller bør det vurderes å ilegge overtredelsesgebyr. Ved første gangs ileggelse av overtredelsesgebyr vil de faste satsene være nøkterne, slik at subjektet vil få mulighet til å endre rutinene sine og innrette seg på en slik måte at ytterligere sanksjoner ikke vil være aktuelt.

Selv om det ikke er et krav om skyld for å ilegge overtredelsesgebyr vil dette kunne være et moment i vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr. At det ikke er krav om skyld viser seg for øvrig ved at det alltid bør ilegges overtredelsesgebyr ved grove lovovertredelser, uavhengig av om det er utvist skyld eller ikke.

Når det gjelder de enkelte skyldgradene vises det til veileder om «Tilleggstoll og -avgifter» punkt 4.3 for nærmere forklaring. Her nevnes kun kort at minstekravet for å konstatere uaktsomhet er at vedkommende er å bebreide for å ha handlet som han har gjort. Man sammenligner med hva som kan forventes av vanlige, pliktoppfyllende subjekter som inn- eller utfører varer. Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og subjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. For at en overtredelse av reglene skal være forsettlig, må subjektet ha foretatt handlingen eller unnlatelsen med vitende og vilje.

I tillegg til skyld, vil det i vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr, eller ikke, være relevant å se hen til følgende momenter (listen er ikke uttømmende):

• overtredelses omfang og virkninger, herunder overtredelsens grovhet • fordeler som er, eller kunne vært, oppnådd ved lovbruddet • sanksjonens preventive virkning • om det foreligger gjentagelser

4.2 Tolloven § 16-17 tredje ledd

Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige. Med dette menes forhold som er utenfor den ansvarliges kontroll, herunder force majeure-hendelser, eller andre særegne omstendigheter som ikke kan lastes den ansvarlige.

5. Utmåling

5.1 Tollforskriften § 16-17-1 første ledd

5.1.1 Generelt

Ved vurderingen av gebyrets størrelse må det ses hen til hvilke plikter som er brutt, omfanget og virkningen av det enkelte lovbruddet og om overtredelsen er begått i næringsvirksomhet eller av en privatperson.

Forskriftsbestemmelsene angir kun de ytre rammene for gebyrets størrelse. Det finnes imidlertid mange ulike typer pliktbrudd for hver enkelt bestemmelse i tolloven, med varierende alvorlighetsgrad. For å sikre forholdsmessighet må derfor gebyrsatsene differensieres mellom ulike overtredelser av de enkelte bestemmelsene.

Utgangspunktet er at overtredelsesgebyr skal ilegges etter faste satser på objektivt grunnlag, for å sikre effektivitet og likebehandling. I et slikt system er det viktig at mindre overtredelser ikke blir sanksjonert urimelig hardt. Gebyrene må derfor som utgangspunkt settes lavere enn den rammen som er fastsatt i forskriften, samtidig som gebyrsatsene hovedsakelig blir lavere for overtredelser begått av privatpersoner enn for overtredelser begått i næringsvirksomhet.

Det legges altså opp til et system med nøkterne gebyrer ved første gangs ileggelse av overtredelsesgebyr.

For å ivareta det pønale hensynet øker satsene ved gjentakelser. Hvordan gjentatte lovovertredelser skal håndteres ved ileggelse av overtredelsesgebyr fremgår av punkt 5.1.3.

Særskilt om ileggelse av overtredelsesgebyr overfor privatpersoner Med privatpersoner menes i denne sammenheng personer som innfører varer til personlig bruk. Som eksempel vil dette medføre at en kaptein på et fartøy skal anses som privatperson hvis vedkommende har smuglet varer til privat bruk, men ikke dersom overtredelsen gjelder varer ment for videresalg. Dette medfører også at privatpersoner som for eksempel har smuglet varer ment for videresalg skal ilegges overtredelsesgebyr på foretaksnivå. Er varene ment for personlig bruk, skal imidlertid den lavere satsen benyttes.

Departementet har presisert at det kun er unntaksvis aktuelt å ilegge privatpersoner overtredelsesgebyr. Dette må ses i sammenheng med at privatpersoner fortsatt skal betale merverdiavgift via tolldeklarasjonen på innførselstidspunktet. Dersom manglende deklarering eller feildeklarering har ført til en skattemessig fordel, skal Skatteetaten som hovedregel ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3. Der Skatteetaten ilegger tilleggsskatt som følge av overtredelser av tolloven, er det ikke aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr, se også punkt 8 med underpunkter.

Dersom privatpersoner begår overtredelser av tolloven og det ikke er aktuelt å ilegge tilleggsskatt, for eksempel fordi forholdet ikke medfører noen skattemessig fordel (for eksempel ved innførsel av avgiftsfrie varer, som flyttegods, arvegods, etc.), kan det imidlertid vurderes å ilegge overtredelsesgebyr.

5.1.2 Første gangs ileggelse av overtredelsesgebyr

Generelt

I noen tilfeller oppdages overtredelser først når de har pågått en stund. Et eksempel er der en deklarant flere ganger har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger ved deklareringen, eller der en importør gjentatte ganger har unnlatt å tollbehandle varer korrekt på innførselstidspunktet. Når det oppdages flere lignende feil som er begått over tid, skal det fattes ett vedtak hvor det ilegges ett overtredelsesgebyr som reaksjon på alle feilene. Er det tale om særlig grove overtredelser bør man imidlertid vurdere om det er grunnlag for å utmåle overtredelsesgebyr etter tollforskriften § 16-17-1 annet ledd slik at overtredelsesgebyret står i forhold til overtredelsene som er begått, se punkt 5.2.

I andre tilfeller vil én unnlatelse medføre brudd på flere plikter. Dersom en unnlater å stanse på grensen ved innførsel vil en for eksempel overtre både melde- og fremleggelsesplikten i tolloven § 3-1 og tollbehandlingsplikten i § 4-1. Hvis det er samme subjekt som er ansvarlig for alle overtredelsene, skal det ilegges ett overtredelsesgebyr for alle pliktbruddene. Størrelsen på overtredelsesgebyret skal fastsettes i tråd med det mest alvorlige av overtredelsene, dvs. den høyeste gebyrsatsen som er aktuell. Er det for eksempel høyere gebyr for å overtre § 3-1 enn § 4-1, skal gebyrsatsen for bruddet på § 3-1 benyttes.

Etter det første vedtaket om overtredelsesgebyr kan tollregionen i enkelttilfeller gi parten noe tid til endring av interne rutiner uten at det ilegges ytterligere gebyrer eller ilegges gebyr med høyere sats, dersom det anses rimelig ut fra sakens art og overtredelsens alvorlighetsgrad. Som utgangspunkt skal fristen for å korrigere rutiner i slike tilfeller settes til 14 dager etter at vedtaket er mottatt av parten, men regionene kan avvike fra dette etter avtale med parten der dette er hensiktsmessig. Hvis overtredelsen er av en slik art at parten måtte forstå at handlingen var ulovlig, eller ellers må karakteriseres som alvorlig, bør samtlige overtredelser som avdekkes sanksjoneres.

Konkrete satser

Tolldirektoratet har fastsatt faste satser for overtredelsesgebyr i tråd med ovennevnte hensyn. Disse vil revideres fortløpende ved behov.

Overtredelsesgebyr utmåles i rettsgebyr (per 01.01.17 er 1 R = 1 049 kroner, jf. lov om rettsgebyr § 1), og vedtaket må angi overtredelsesgebyrets størrelse i norske kroner. For eksempel: hvis det fattes vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr på 3 R, må det gå frem av vedtaket at dette tilsvarer 3 147 kroner.

5.1.3 Andre og tredje gangs mv. ileggelse av overtredelsesgebyr

Dersom tollmyndighetene etter første gangs ileggelse av overtredelsesgebyr avdekker eller på annen måte får kjennskap til at samme subjekt på nytt har begått samme type pliktbrudd, skal et eventuelt overtredelsesgebyr fastsettes til en sum som er dobbelt så høy som i det første vedtaket. Ved ytterligere overtredelser skal summen være dobbelt så høy som det andre vedtaket.

Eventuelle nye pliktbrudd skal ikke regnes som gjentagelser dersom det har gått mer enn tolv sammenhengende måneder etter det første vedtaket, eller tolv sammenhengende måneder etter senere overtredelser.

For øvrig vises det til det som er sagt ovenfor hva gjelder flere lignende overtredelser som først oppdages etter en tid.

5.2 Tollforskriften § 16-17-1 annet ledd - særlig grove overtredelser

Denne bestemmelsen vil for eksempel kunne benyttes i de tilfellene man er rett under en anmeldelse i alvorlighetsgrad, eller der hvor lovovertredelsene er særlig grove, slik at utmåling etter første ledd ikke vil være tilstrekkelig pønalt. Dette kan være tilfeller der tollmyndighetene først har oppdaget gjentatte alvorlige overtredelser etter en tid og skal ilegge første gangs overtredelsesgebyr. Videre kan dette være tilfeller der det gjentatte ganger er ilagt overtredelsesgebyr overfor et subjekt uten at dette har hatt noen påvirkning på etterlevelsen av regelverket, eller der overtredelsen er av en slik art at den anmeldes, men saken henlegges på grunn av manglende kapasitet hos politi/påtalemyndighet.

Ved vurderingen skal det tas hensyn til momentene som er ramset opp i forskriftsteksten, men det understrekes at listen ikke er uttømmende og at også andre momenter kan tillegges vekt i en helhetsvurdering. For eksempel vil det kunne være naturlig å vektlegge graden av skyld.

Overtredelsesgebyr etter tollforskriften § 16-17-1 annet ledd skal settes to ganger høyere enn den faste satsen for tredje gangs overtredelse av den aktuelle pliktbestemmelsen.

Dersom tollregionen fatter vedtak etter § 16-17-1 annet ledd skal kopi av vedtaket samtidig sendes Tolldirektoratet for eventuell overprøving.

6. Beviskrav

Med beviskrav menes det kravet til bevisets styrke som må foreligge for at et gitt faktum kan anses bevist. Beviskravet gjelder følgelig de faktiske sidene ved en sak. Det er Tolletaten som må bevise de faktiske sidene som danner grunnlag for overtredelsesgebyr.

Det sivilrettslige krav til bevis i forvaltningsretten er i utgangspunktet alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer at det mest sannsynlige faktumet (mer enn 50 prosent sannsynlighet) skal legges til grunn som bevist.

Overtredelsesgebyr anses som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette vil også følge av forvaltningsloven ny § 43 når denne trer i kraft. EMK har regler som sikrer visse minimumsrettigheter for den som blir anklaget for handlinger som kan medføre straff (art. 6). Konvensjonen er gjennomført som norsk rett, og legges dermed direkte til grunn som norsk lov, jf. menneskerettsloven. Dette innebærer at det skal bevises med klar sannsynlighetsovervekt at ansvarssubjektet har begått den handlingen eller unnlatelsen som danner grunnlaget for overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr ilegges etter faste satser på objektivt grunnlag. Dette vil si at dersom det er klar sannsynlighetsovervekt for at en overtredelse er begått og at det aktuelle ansvarssubjektet er den som har begått overtredelsen, kan gebyr ilegges uavhengig av skyldgrad.

7. Saksbehandling

Korrekt saksbehandling er viktig for å sikre at ileggelse av overtredelsesgebyr gjøres ut fra riktig faktum, og at det ikke skjer noen feil under rettsanvendelsen eller den begrensede skjønnsutøvelsen.

7.1 Forhåndsvarsel

Når det vurderes å ilegge overtredelsesgebyr må saken forberedes i samsvar med de alminnelige saksbehandlingsreglene som følger av forvaltningsloven. Tollmyndighetene skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17. Parten skal få mulighet til å uttale seg før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16. Parten må derfor som hovedregel få et forhåndsvarsel om at tollmyndighetene vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Det kan gjøres unntak fra dette dersom overtredelsesgebyret ilegges på stedet, jf. tolloven § 16-18 første ledd første punktum. Å ilegge overtredelsesgebyr på stedet vil foreløpig ikke være aktuelt.

Det følger av EMK art.6 nr. 1 at den som får en sanksjonssak mot seg ikke kan pålegges under trussel om tvang, å gi opplysninger om forhold av betydning for sanksjonsspørsmålet (vern mot selvinkriminering). På tidspunktet for varsel om overtredelsesgebyr må det anses at sanksjonssak er åpnet. I forhåndsvarselet om overtredelsesgebyr skal det derfor orienteres om selvinkrimineringsvernet, altså retten til ikke å uttale seg eller utlevere dokumenter eller gjenstander som kan utsette parten for overtredelsesgebyr eller annen straff, jf. tolloven § 16-18 annet ledd. Vernet konsumerer ikke partens plikt til å gi opplysninger m.m. i sakens innledende fase. Tolletaten kan altså kreve dette utlevert for å få på det rene om plikter er overholdt og om det er betalt riktig toll.

Dersom det er sendt forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, og saken avsluttes i førsteinstansen uten at det ilegges gebyr, skal parten underrettes om dette, jf. tolloven § 16-18 første ledd. Grunnlaget for at saken avsluttes skal angis kort. Kopi av slike underrettelser skal oversendes Tolldirektoratet for eventuell overprøving.

7.2 Krav til begrunnelse

Et vedtak om overtredelsesgebyr skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24. De formelle kravene til begrunnelsen følger av forvaltningsloven § 25. I begrunnelsen skal det vises til de faktiske forholdene vedtaket bygger på, hvilke regler som er overtrådt og at vilkårene for overtredelsesgebyr er oppfylt.

Begrunnelsen skal sikre at parten forstår vedtaket og retter seg etter det. Parten trenger også en begrunnelse for å kunne vurdere eventuell klage, og klagebehandlingen blir enklere hvor vedtaket er godt begrunnet. Kravet til begrunnelse er dessuten med på å sikre gjennomtenkte beslutninger fra forvaltningen.

Den konkrete vurderingen, det vil si hvor faktum vurderes opp mot rettsreglene, er en meget viktig del av begrunnelsen. Vedtaket om overtredelsesgebyr må fremstå som et selvstendig vedtak, da det må kunne prøves av domstolene.

7.3 Utsatt iverksetting

Etter tolloven § 16-19 første ledd skal vedtak om overtredelsesgebyr gis automatisk utsatt iverksetting til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Etter at klagen er avgjort skal utsatt iverksetting gis dersom parten ber om det, jf. annet ledd. Vedtaket kan da tidligst iverksettes etter at søksmålsfristen er ute, eller etter at saken er endelig avgjort i retten. Det er Skatteetaten som inndriver selve kravet.

7.4 Registrering i Public 360°

(Intern informasjon) Alle vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr skal opprettes med følgende dokumenttittel: «Tl. 16-17 – Vedtak om overtredelsesgebyr – [org.nr/pers.nr]»

Årsaken er at vedtakene må være søkbare i saksbehandlingssystemet, slik at de blir enkle å gjenfinne, blant annet for å avdekke gjentakelser.

Dokumentsenteret har lagt inn standard dokumentfraser for både varsel og vedtak om overtredelsesgebyr i Public 360° som bør benyttes. I tillegg bør organisasjonsnummer og personnummer benyttes i dokumenttittelen for å bedre søkemulighetene.

7.5 Registrering i VIRK

(Intern informasjon) Vedtak om overtredelsesgebyr skal registreres i VIRK med kode R22.

7.6 Registrering i TVINN

(Intern informasjon) Etter at et vedtak om overtredelsesgebyr er ekspedert i Public 360°, skal det effektueres ved overføring til Skatteetaten i TVINN. Se "Brukerhåndbok TVINN".

8. EMK/ gjentatt straffeforfølgning/ valg av sanksjoner

Vernet mot gjentatt straffeforfølgning i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) P 7-4 innebærer et vern mot å bli straffeforfulgt for et forhold som man på et tidligere tidspunkt er endelig frikjent eller domfelt for. Som nevnt over anses overtredelsesgebyr som straff etter EMK. I de tilfellene hvor det er hjemmel til å ilegge både overtredelsesgebyr og andre sanksjoner, må derfor forholdet til EMK vurderes.

8.1 Forholdet til andre administrative sanksjoner

8.1.1 Tilleggsskatt

Den som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal innberette avgiftsgrunnlaget i tolldeklarasjonen og betale innførselsmerverdiavgift til tollmyndighetene. Hvor den som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret gir uriktige opplysninger i tolldeklarasjonen og de samme uriktige opplysningene legges til grunn ved beregningen av innførselsmerverdiavgift, vil det kunne være hjemmel for å ilegge både overtredelsesgebyr og tilleggsskatt. Finansdepartementet legger imidlertid til grunn at dette vil stride mot forbudet mot gjentatt straffeforfølgning av samme forhold. I slike situasjoner skal det derfor kun ilegges tilleggsskatt. Selv om Skatteetaten ikke ilegger tilleggsskatt overfor uregistrerte grunnet årsaker som nevnt i skatteforvaltningsloven § 14-4, skal det ikke ilegges overtredelsesgebyr. Det vil derfor kun være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr overfor uregistrerte ved overtredelser hvor det ikke er aktuelt å vurdere ileggelse av tilleggsskatt, f.eks. fordi varene som har vært gjenstand for lovovertredelsen er avgiftsfrie. Det som er omtalt her vil for øvrig også gjelde tilleggsskatt til særavgift der særavgift skulle vært deklarert og betalt ved innførselen.

Hvor den avgiftspliktige er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal opplysninger om innførselsmerverdiavgiften gis i samme skattemelding som den innenlandske merverdiavgiften, og ikke i tolldeklarasjonen. I slike tilfeller vil derfor tollmyndighetene kunne ilegge overtredelsesgebyr for brudd på tolloven, mens skattemyndighetene kan ilegge tilleggsskatt. Årsaken er at pliktbruddene i slike tilfeller består av helt separate handlinger.

8.1.2 Tilleggstoll

Ved noen regelbrudd vil tollmyndighetene kunne ha hjemmel til å ilegge både overtredelsesgebyr og tilleggstoll. Det er lagt til grunn at overtredelsesgebyr ikke skal erstatte tilleggstoll. Det er imidlertid ikke hensikten at en sanksjon fra tollmyndighetene skal være mildere dersom det er unndratt toll ved overtredelser av tolloven, enn hvor det ikke er unndratt toll. Dette innebærer at i de sakene hvor tilleggstoll vil utgjøre et lavere beløp enn overtredelsesgebyr, skal overtredelsesgebyr ilegges i stedet for tilleggstoll.

8.1.3 Tilbaketrekk av tillatelser

Ved brudd på tillatelser gitt av tollmyndighetene er det i henhold til tolloven § 4-30 jf. tollforskriften §§ 4-30-2 fjerde ledd og 3-1-19 adgang til å trekke tilbake hele eller deler av tillatelsen permanent eller midlertidig. Det er gitt en egen «instruks om reaksjoner ved brudd på tillatelser gitt i tollagerbevillingen». Der brudd på tillatelsen er av en slik art og av slikt omfang at en tillatelse skal suspenderes eller trekkes tilbake, skal dette fremdeles gjøres i henhold til instruksen. Alvorlige mangler i tollagerregnskapet vil for eksempel fremdeles kunne bli sanksjonert med suspensjon og tilbaketrekk av tollagerbevillingen. Der det vil kunne være uforholdsmessig å suspendere eller trekke tilbake en tillatelse, kan det imidlertid være aktuelt å ilegge et overtredelsesgebyr.

8.2 Forholdet til andre straffesanksjoner

8.2.1 Anmeldelse

Vernet mot gjentatt straffeforfølgning i EMK P 7-4 innebærer et vern mot å bli straffeforfulgt for et forhold man på et tidligere tidspunkt er endelig frikjent eller domfelt for (forbud mot dobbeltstraff). Det kan derfor ikke ilegges overtredelsesgebyr og deretter foretas anmeldelse for samme forhold. Hvis et forhold er anmeldt og det så er avsagt rettskraftig dom i straffesaken, kan det heller ikke fattes vedtak om overtredelsesgebyr. Det samme gjelder saker som ender med påtaleunnlatelse. Hvor en sak for politiet henlegges uten at dette anses å være en endelig avgjørelse, kan administrativ forfølgning fortsette. Henleggelse av kapasitetshensyn kan ikke anses som en endelig avgjørelse og sperrer derfor ikke for ileggelse av overtredelsesgebyr. Hvor saker henlegges på bevisets stilling må det vurderes konkret i hver enkelt sak hvorvidt det er hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr, siden kravene til bevis i straffesaker hos påtalemyndighetene er forskjellige fra administrativ ileggelse av overtredelsesgebyr. Hvis tollregionen mener at det ikke er grunnlag for henleggelse, bør denne påklages. Når en sak vurderes anmeldt, er det viktig å ta hensyn til foreldelsesspørsmålet. Det bør unngås at begge sanksjonsmulighetene faller bort på grunn av foreldelse, jf. bl.a. straffeloven § 86.

Valg av spor, det vil si overtredelsesgebyr eller straffeforfølgning via politi og påtalemyndighet, bør avklares så snart som mulig i enkeltsaker. Det vises i den forbindelse til anmeldelsesinstruksen.

For å kunne vurdere om man står overfor samme straffbare forhold, er det viktig at det i varsel og vedtak om overtredelsesgebyr angis hvilke faktiske forhold (overtredelsen) varselet eller vedtaket bygger på. I vurderingen av om vedtaket er endelig, må man se på om klagefristen er utløpt uten at klage er kommet inn.

Det er kun etterfølgende straffeforfølgning som er forbudt etter EMK P 7-4. Samtidig forfølgning i forvaltningssporet og straffesporet er således ikke forbudt etter P 7-4, men Finansdepartementet har uttalt at slik parallellforfølgning ikke bør finne sted ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

Direktoratet viser til anmeldelsesinstruksen for utdyping av forholdet mellom politianmeldelse og administrative sanksjoner.

8.2.2 Inndragning (straffeloven §§ 66-76)

Det bør vurderes om det er mest hensiktsmessig med fortolling med overtredelsesgebyr som alternativ til påstand om inndragning i forbindelse med politianmeldelse. Blir det påstått inndragning av en vare, kan vedtak om fortolling, eventuelt med overtredelsesgebyr, ikke fattes. Blir saken henlagt, eller blir påstanden om inndragning ikke tatt til følge av domstolene, kan varen tillates fortollet, eventuelt med ileggelse av administrativ sanksjon, dersom de faktiske omstendighetene er slik at dette er mulig. Det må da tas hensyn til de fakta som er avdekket ved politiets etterforskning og grunnen til henleggelsen, eventuelt domsgrunnene.

8.2.3 Forenklet forelegg

Der det er anledning til å ilegge forenklet forelegg etter tolloven § 16-9, skal det ikke ilegges overtredelsesgebyr.

8.3 Saksbehandlingstid

Det følger av EMK art. 6 at den som man vurderer å rette kravet om overtredelsesgebyr mot, har krav på rettergang innen rimelig tid. Dette betyr at den som er varslet om overtredelsesgebyr, har krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid. Hvor lang tid som kan gå før denne artikkelen må anses å være krenket, må avgjøres konkret i den enkelte sak. Relevante momenter er sakens kompleksitet og om tidsbruken skyldes den avgiftspliktige eller myndighetene. Det vil være av særlig betydning om det finnes perioder av inaktivitet som ikke skyldes den avgiftspliktige.

9. Forfall og foreldelse

Krav om overtredelsesgebyr forfaller som hovedregel tre uker etter at fristen for å klage på vedtaket er ute, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort, jf. forfallsregelen i skattebetalingsloven § 10-51 annet ledd bokstav d. Hvis det innvilges utsatt iverksetting etter tolloven § 16-19 annet ledd, forfaller kravet tre uker etter utløpet av søksmålsfristen, eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

Foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr er tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Hovedregelen i foreldelsesloven er at foreldelsesfristen startet å løpe ved forfall, jf. § 3 nr. 1. Annet kan imidlertid følge av spesiallovgivningen, jf. § 30.

Skattebetalingsloven gjelder for krav om overtredelsesgebyr «så langt det passer», jf. § 1-1 tredje ledd bokstav a. § 12-1 annet ledd bestemmer at foreldelsesfristen løper fra utgangen av det kalenderåret kravet om overtredelsesgebyr forfalt til betaling, jf. § 10-51 annet og tredje ledd. Dette er en særregel som går foran foreldelsesloven § 3 nr. 1, jf. skattebetalingsloven § 12-1 første ledd.

10. Ikrafttredelse

Veilederen er fastsatt av Tolldirektoratet og trer i kraft 1. januar 2017.

Utmålingsskjema

Eksemplene på pliktbrudd som listes opp i utmålingsskjema er ikke uttømmende, og skjema må leses i sammenheng med veilederen.

 

Del med andre: