Dette er de største truslene i varestrømmen ut og inn av Norge 

- Tolletaten ser kriminalitet i alle varestrømmer, også i handel med lovlige varer som sjømat, landbruksvarer og skjønnhetsprodukter. Samtidig ser vi det tilspisser seg i narkotikamarkedet, med høy tilgjengelighet og et stadig bredere utvalg stoffer. De kriminelle blir stadig mer risikovillige og tilpasningsdyktige. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier Erik Spradbrow, etterretningsdirektør i Tolletaten.

Kriminelle utnytter de enorme varestrømmene

Hver dag krysser hundretusenvis av varer Norges grenser. Mengden og kompleksiteten har aldri vært større. De fleste av varene som krysser ut og inn over landegrensen kommer med gode hensikter, men ikke alle.

- Det følger også med en rekker trusler i varestrømmene som utfordrer sikkerhet, helse, miljø og den norske velferdsstaten. Det synes vi norske beslutningstakere, næringsaktører og forbrukere bør være bevisste på, sier Spradbrow.

Varer for mer enn 2 800 milliarder kroner krysset Norges grenser i den registrerte vareførselen i 2024. I tillegg kommer ulovlige varer som smugles ut og inn av landet. Det gir Tolletaten en unik varekompetanse som er verdifull i kampen mot kriminalitet.

Enkelte av aktørene bak truslene er profesjonelle kriminelle som opererer på tvers av landegrenser og varekategorier, mens andre er legitime aktører som ønsker å unngå avgifter eller restriksjoner – eller har manglende kunnskap om regelverket. Trusselbildet omfatter alt fra lovlige handelsvarer som fisk, kosttilskudd og kosmetikk, til ulovlige og farlige varer som narkotika og våpen.

- Det er alltid utfordrende å rangere de ulike truslene opp mot hverandre. Det er allikevel noen trusler som utpeker seg særlig, og som har meget høye samfunnskostnader og konsekvenser på flere områder. Dette gjelder blant annet hvitvasking, narkotikasmugling via internasjonale kriminelle nettverk, omgåelse av sanksjonsregelverket og smugling av feildeklarering av sjømat, forteller Erik Spradbrow.

Endring i kriminelles metoder for hvitvasking

Hvitvasking benyttes både for å gjennomføre grove skatteunndragelser og for å skjule opprinnelsen til inntekter fra kriminell virksomhet. Omfanget er stort, og pengene er med på å finansiere annen kriminell virksomhet som narkotikasmugling og menneskehandel.

Økte kontantinnskudd i norske banker, både fra privatpersoner og virksomheter, indikerer at hvitvasking av kontanter som tidligere ble smuglet ut av landet fysisk, i økende grad vil skje gjennom næringsvirksomhet i 2025.

Med henvisning til hvitvaskingsregelverket har norske banker blitt mer restriktive med å kjøpe norske kontanter fra utlandet. Vekslingsutfordringene i utlandet har tvunget frem endring i metoder for flytting av kontantutbytte fra kriminell virksomhet ut av Norge.

– Vi ser en endring fra storstilt smugling av kontanter ut av Norge, til mer diversifisering av metoder for hvitvasking. De kriminelle nettverkene hvitvasker milliardbeløp ut og inn av Norge gjennom næringsvirksomhet, bruk av kryptovaluta og kjøp og utførsel av verdigjenstander. Dette er en utvikling vi forventer vil øke i årene fremover, sier Trygve Kalland, avdelingsdirektør for trusselanalyse i Tolletaten.

Høy tilgjengelighet og økt trussel for smugling av potente stoffer 

Det norske narkotikamarkedet er tett knyttet opp mot det europeiske markedet, og kjennetegnes av høy tilgjengelighet på de fleste stoffer og et stadig bredere utvalg.Stoffene er ofte svært potente, og dukker opp i nye former eller stoffblandinger. Dette bidrar til at narkotikabruk blir stadig mer risikabelt, og øker trusselnivået for innførsel av store mengder og visse typer narkotika til Norge.

Kokaintrusselen er fortsatt høy, og kan kobles til høy bruk og etterspørsel i Norge. Nesten 70 % av EU-landenes tollbeslag av narkotika målt i mengde er gjort i havner og kan knyttes til kokain.

– Nå som kontrolltiltak oppskaleres ved viktige europeiske havner kan vi forvente at de kriminelle aktørene retter seg mot mindre ankomsthavner i andre europeiske land. Da er det verdt å nevne at Norge har verdens nest lengste kystlinje, og rundt 600 havner som kan ta imot internasjonalt gods, sier Kalland.

Etter Talibans forbud mot opiumsvalmuedyrking i Afghanistan, ser Tolletaten flere indikasjoner på en sterk reduksjon i tilgangen på heroin av en viss kvalitet. Det er knyttet bekymring til hvorvidt potente syntetiske opioider, som nitazener, vil bli en erstatning for heroin.

– Nitazener er opioider som er syntetisk fremstilt i laboratorium. Disse stoffene er svært potente, og enkelte nitazener kan være fra 100 til 1000 ganger sterkere enn morfin. Med økt etterspørsel etter disse stoffene, er vi oppmerksomme på at aktører vil forsøke å innføre store mengder ferdigpressede tabletter. Dette scenariet kan gi en betydelig bølge av overdosedødsfall, sier Kalland. 

Norsk teknologi ettertraktet i omgåelse av sanksjonsregimet

Tolletaten gjennomfører målrettede kontrolltiltak for å avdekke ulovlig inn- og utførsel av varer innenfor regelverket for eksportkontroll og sanksjoner. En av truslene etaten er ekstra oppmerksomme på, er omgåelse av sanksjonsregimet ved at aktører oppgir bestemmelsesland med svakere kontrollregime eller andre sanksjonsbestemmelser enn Norge. Transitt av varer via tredjeland, og videre til uønskede sluttbrukere i land som er underlagt sanksjoner, er også en utfordring.

– Norske teknologiselskaper utvikler og eksporterer varer som er ettertraktet internasjonalt, særlig innenfor maritim teknologi og avanserte sensorer. Vi vet at Russland blant annet har et stort behov for denne typen teknologi for å opprettholde krigføringen i Ukraina, og vi har ved flere anledninger avdekket feil i varedeklarasjoner og faktura med feil reell mottaker, mottakerland og vare, sier Kalland.

Grunnrenteskatten øker trusselen for smugling og feildeklarering av sjømat

Norge er verdens største eksportør av sjømat. Bare i 2024 ble sjømat for over 175 milliarder kroner eksportert ut av landet. Med slike store verdier i omløp, øker også incentivene for regelbrudd og smugling. Smugling og feildeklarering av sjømat innebærer både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

– Konsekvensene ved bevisste og ubevisste feil er enorme, både for enkeltaktører, forbrukere og Norge som eksportland. Itrusselvurderingen er vi ekstra bevisste på grunnrenteskatten på havbruk. Denne skatten har vært gjenstand for mye debatt, og medfører en økt trussel for at aktørene fremlegger uriktige dokumenter for å tilstrebe lavest mulig skattegrunnlag. Dette kan være å bevisst oppgi feil opplysninger om varens verdi, mengde eller opprinnelsesland, sier Kalland.