Gå til innhold

§ 11-4 Beslag av varer og transportmidler mv.

§ 11-4. Beslag av varer og transportmidler mv.

(1) Er det skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffebestemmelsene i denne loven, eller i andre lover fordi varer inn- eller utføres uten nødvendig tillatelse etter vedkommende lov, kan tollmyndighetene ta beslag i varer som antas å kunne inndras etter straffeloven kapittel 13. Det samme gjelder transportmidler og andre gjenstander som har vært brukt ved overtredelsen. For at beslaget skal kunne gjennomføres, skal fører av transportmiddel føre transportmiddelet til sted som tollmyndighetene bestemmer.

(2) Beslaglagte varer, transportmidler mv. skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde gjenstanden i sin besittelse.

(3) Departementet kan gi forskrift om klage på beslag.

Det følger av § 11-4 første ledd at tollmyndighetene kan beslaglegge varer som er ulovlig inn- eller utført dersom varen antas å kunne inndras etter straffeloven kapittel 13. Beslag innebærer at tollmyndighetene beholder rådigheten over varene inntil spørsmålet om inndragning er endelig avgjort. Formålet er å sikre eventuell inndragning, som vil følge av forelegg ilagt av påtalemyndigheten eller dom i straffesak.

Beslagsadgangen gjelder ved overtredelser av straffebestemmelsene i vareførselsloven og straffebestemmelser i andre lover som gjelder krav om tillatelse ved inn- og utførsel. Den omfatter varer som har vært gjenstand for den straffbare handlingen, og også transportmidler og andre gjenstander som har vært brukt ved overtredelsen. Beslag kan foretas når tollmyndighetene oppdager smugling eller andre overtredelser ved grensepassering, men også dersom overtredelser oppdages på et senere tidspunkt. Domstolene har tradisjonelt ofte reagert med inndragning i saker som gjelder smugling av varer til Norge (se oversikt over rettspraksis nederst i artikkelen).

Det er et vilkår for beslag at det er skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffebestemmelsene i vareførselsloven eller skjellig grunn til mistanke om at varer er innført eller utført i strid med restriksjoner, tillatelser mv. fastsatt i andre lover. Med «skjellig grunn» menes at det er krav om sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for straffansvar er oppfylt.

Ved beslag plikter fører av transportmiddel å føre transportmiddelet til sted som tollmyndighetene bestemmer. Dette er særlig aktuelt når tollmyndighetene avdekker overtredelser utenfor betjent tollsted.

I henhold til § 11-4 annet ledd skal beslaglagte varer, transportmidler mv. opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Hvis mulig skal det gis kvittering til den som hadde gjenstanden i sin besittelse. Øvrige regler om behandling og videre håndtering av varer beslaglagt etter vfl. § 11-4 fremgår av vfl. §§ 11-5 til 11-7.

Ved mistanke om brudd på annet regelverk enn nevnt i vareførselsloven § 11-4, for eksempel hvitvasking i henhold til straffeloven § 337, kan det være adgang til å ta beslag etter straffeprosessloven § 206.

Bestemmelsen i § 11-4 viderefører tolloven § 16-13.


Vareførselsloven § 11-4

Forarbeider 

Prop.237 L (2020-2021) punkt 9.11 

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 § 16-13

Ot.prp.nr.58 (2006-2007) s. 108

Tolloven 1966 § 73

Ot.prp. nr. 19 (1965-66)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 § 193

Ot.prp. nr. 37 (1934)

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Tollovkommisjonens innstilling av 1901

Rettspraksis om inndragning

Rt. 1974 s. 62

Rt. 1975 s. 435

Rt. 1975 s. 821

Rt. 1979 s. 719

Rt. 1980 s. 986

Rt. 1981 s. 410

Rt. 1992 s. 1717

Gulating lagmannsrett 19. april 2007

Gulating lagmannsrett 9. juni 2009