Gå til innhold

§ 11-2 Tilbakehold av varer ved brudd på regler om tollbehandling mv.

§ 11-2. Tilbakehold av varer ved brudd på regler om tollbehandling mv.

(1) Tollmyndighetene kan holde tilbake eller innhente varer som ikke er tollbehandlet i samsvar med § 3-1, og varer som er disponert over i strid med vilkår som følger av tollbehandlingen.

(2) Dersom varer som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, ikke tollbehandles eller avstås til tollmyndighetene, kan de selges etter § 11-6 eller destrueres etter § 11-7.

(3) Departementet kan gi forskrift om behandling av varer som er holdt tilbake eller innhentet, og om dekning av kostnader som påløper.

I henholdt til vfl. § 11-2 første ledd kan tollmyndighetene tilbakeholde eller innhente varer som ikke er tollbehandlet – for eksempel hvor varen er forsøkt unndratt tollmyndighetenes kontroll eller pliktig beløp ikke betales – og varer som er disponert over i strid med vilkår som følger av tollbehandlingen – for eksempel hvor varen ikke er utført i samsvar med fristene ved midlertidig innførsel.

Tilbakehold forutsetter at tollmyndighetene allerede har en viss faktisk rådighet over varen; i motsatt fall vil det være innhentingsalternativet som er aktuelt. Formålet med tilbakeholdet er å få varen tollbehandlet på riktig måte, samt å sikre avgiftskrav. Dersom varen tollbehandles på riktig måte, opphører tilbakeholdet. Dersom varen ikke tollbehandles eller ikke avstås til tollmyndighetene, følger det av § 11-2 annet ledd at varen kan selges eller destrueres etter reglene i vfl. §§ 11-6 og 11-7.

Når tollmyndighetene henter inn, eller i andre sammenhenger transporterer en vare etter bestemmelsen, er dette utøving av myndighetsbeføyelser (tilbakeholdelse, beslag, arrest, undersøkelser m.m.).

Hensynet bak innhentingsretten er å sørge for at varer som innføres til bruk i tollområdet blir tollbehandlet. Det er ikke noe i veien for at varens egenskaper utnyttes til å transportere den. Skal man eksempelvis transportere en tilbakeholdt bil eller båt til et tollager, er ikke tollovgivningen til hinder for at en tolltjenestemann kan kjøre bilen eller båten. Tilsvarende vil være for andre varer som kan benyttes som transportmidler.

Overtredelsen som gir grunnlag for tilbakehold og innhenting kan som oftest også sanksjoneres. Tilbakehold etter § 11-2 må ikke blandes med beslag etter § 11-4. Ved beslag beholder tollmyndighetene rådighet over varen inntil videre i forbindelse med en straffesak, fordi det kan være aktuelt å inndra varen eller for at varen skal tjene som sikkerhet for verdiinndragning/bot.

I henhold til § 11-2 tredje ledd er det gitt regler i forskrift om behandling av varer som er holdt tilbake eller innhentet, og om dekning av kostnader som påløper. Tilbakeholdte varer kan lagres hos tollmyndighetene eller private lagerholdere. Tollmyndighetene kan kreve at den deklarasjonspliktige dekker omkostninger knyttet til tilbakehold, innhenting og lagring, samt eventuelt stiller sikkerhet for lagerleien.

Tollmyndighetenes vedtak om tilbakehold kan påklages etter de alminnelige reglene i forvaltningsloven.

Bestemmelsen i vfl. § 11-2 viderefører tolloven §§ 4-2 og 4-27.


Vareførselsloven § 11-2

Vareførselsforskriften § 11-2-1

Forarbeider

Prop.237 L (2020-2021) punkt 9.11 

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 § 4-2

Tolloven 2007 § 4-27

Tollforskriften § 4-2-1

Tollforskriften § 4-27-1

Prop.1 L (2009-2010)

Tolloven 1966 §§ 30 og 47

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 40 (1974-1975)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 §§ 41 og 52

Ot.prp. nr. 37 (1934)

Ot.prp. nr. 20 (1928) Ot.prp. nr. 23 (1927)

Tollovkommisjonens utkast