Trusler mot offentlige inntekter og rettferdige konkurransevilkår
Trusler mot offentlige inntekter og rettferdige konkurransevilkår
Når varer importeres eller eksporteres på en måte som skaper betydelige konkurransefordeler for aktørene som bevisst bryter regelverket, oppstår konkurransevridning og trusler mot offentlige inntekter. Dette kan innebære feildeklarering og unndragelse av avgifter, som gir økonomiske fordeler for aktøren det gjelder, men økonomiske tap for samfunnet. Hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger, som investeres i legal næringsvirksomhet, er også en del av denne trusselen. Skatteetaten, Fiskeridirektoratet, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Økokrim er våre viktigste samarbeidspartnere på dette området.
Sjømat
Varekategorien sjømat omfatter mange ulike arter fisk, krepsdyr og andre matvarer av sjødyr.
Smugling og feildeklarering av sjømat, i form av å oppgi feil produkt, vekt eller pris, kan skjule ulovlig fiske og overproduksjon av oppdrettsfisk. Konsekvensene er betydelige, både med hensyn til overfiske og til miljø som følge av rømming og utslipp fra oppdrett. Smugling og feildeklarering i en så stor eksportnæring vil også medføre betydelige skattetap, og konkurransevridning i disfavør av seriøse aktører. I noen tilfeller vil mottakerlandene bli påvirket i form av tapte toll- og avgiftsinntekter.
Grunnrenteskatten for havbruk
Grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen kan medføre en økt trussel for fremleggelse av uriktige dokumenter. Grunnrenteskatten på oppdrett av laks, ørret og regnbueørret trådte i kraft 1. januar 2023. Skatten beregnes ut fra en laksepris som et uavhengig prisråd, normprisrådet, setter.4 Oppdrettsselskapene skal innrapportere oppnådde priser som grunnlag for normprisrådets beslutning. Den nye skatten vil kunne medføre at aktører tilstreber et lavest mulig skattepliktig overskudd på oppdrettsleddet i verdikjeden. Det betyr at overskudd tas ut i salgs-eller foredlingsleddet i utlandet for å redusere skattegrunnlaget. Dette kan gi økt insentiv til feildeklarering, feilklassifisering eller lignende ved eksport.
Russisk fanget fisk
Russiske landinger av fisk i Norge kan utgjøre en trussel om feildeklarering fra registrerte eksportører. Det landes betydelige mengder russisk fanget fisk i Norge, samtidig som det er anløpsforbud for russiske fartøy i EU. Den russiske fisken eksporteres videre fra Norge til flere land, men hovedsakelig til Russland og EU. Selv om dette er lovlig, kan det være et omdømmetap forbundet med å handle med russiske varer. Dette innebærer en risiko for at russisk fanget fisk feilaktig registreres som fisk med norsk eller annen opprinnelse.
Turistfiske
Smugling knyttet til turistfiske ser ut til å være økende. Tolletatens offentlige beslagsstatistikk for 2024 var preget av rekordmengder beslag av fisk forsøkt smuglet ut av landet. Tolletaten beslagla totalt mer enn 13 tonn fisk, nær det dobbelte av året før. Det tas flere beslag på flyplasser. Mulige innstramminger i regelverket knyttet til turistfiske i 2025 vil kunne påvirke smuglingstrusselen.
Kriminalitet i fiskeri- og oppdrettsbransjen
Overproduksjon defineres her som produksjon av oppdrettsfisk som ikke rapporteres, for å skjule overtredelser av regelverket om maksimalt tillatt biomasse (MTB). Ulovlig omsetning eller ulovlig eksport av overprodusert fisk vil innebære skatte-, avgifts- og tollunndragelser. Overproduksjon vil også gi større utslipp og økt belastning på økosystemet.
Ulovlig fiske innebærer uregistrert eller feilaktig registrert fangst, utkast og uregistrert omlasting av fangst. Ulovlig fiske kan innebære at det fiskes mer enn lovlig kvote. Ulovlig fiske er en trussel mot bestandene og marine økosystemer. Dette gir et uriktig bilde av fiskebestanden i havet, og påvirker bærekraften til fremtidige kvoteberegninger.
Kontanter og hvitvasking
Valutasmugling er et steg i hvitvaskingsprosessen, og brukes både for å gjennomføre grove skatteunndragelser, og for å skjule inntekter fra kriminell virksomhet. Kriminelle organisasjoner benytter kontanter i stor utstrekning, og har et stort behov for hvitvasking.
Tolletaten samarbeider med Økokrim, Skatteetaten og politiet for å bekjempe hvitvasking og smugling av kontanter. Tolletaten har blant annet bidratt inn i arbeidet med Økokrims rapport «Nå er det NOK», som tar for seg utfordringer knyttet til kontanter i den kriminelle økonomien. I tillegg samarbeider offentlig og privat sektor mot hvitvasking gjennom et eget prosjekt etablert av Finans Norge.
Hvitvasking gjennom næringsvirksomhet
Det er en økt fare for hvitvasking gjennom næringsvirksomhet. På grunn av restriksjoner innført av norske banker når det gjelder tilbakeføring av NOK fra utlandet, har Tolletaten og politiet grunn til å tro at hvitvasking av kontanter i økende grad vil skje gjennom næringsvirksomhet. Dette kan foregå internt i Norge, eller som et ledd i import-/eksporttransaksjoner – såkalt handelsbasert hvitvasking.
Kryptovaluta som oppgjørsform
Bruk av kryptovaluta som oppgjørsform i handel med ulovlige varer og tjenester gir et mulighetsrom til å unngå håndtering av norske kontanter. Dette vil sannsynlig være spesielt aktuelt for kriminelle med tilgang på store kryptovalutabeholdninger. Disse har mulighet til å finansiere ny kriminalitet med oppgjør direkte i kryptovaluta.
Hvitvasking gjennom verdigjenstander
Kriminelle nettverk finner andre metoder for hvitvasking av utbytte. For å omgå utfordringer med å veksle NOK i utlandet investerer kriminelle nettverk i gull eller andre edle metaller, klokker, smykker, bruktbiler eller andre lett omsettelige verdigjenstander som smugles ut, eller eksporteres deklarert.
Hvitvasking
Hvitvasking kan beskrives som selve prosessen der ulovlig innhentede penger blir «vasket rene» gjennom legitime finansielle systemer, slik at de fremstår som lovlige midler.
En gjennomgang av de største kriminelle nettverkene i EU viste at 86 % av nettverkene benyttet legale forretningsstrukturer. 71 % av nettverkene inngikk i korrupsjon. Det foreligger lite informasjon om i hvilket omfang de kriminelle nettverkene benytter korrupsjon til støtte for sin kriminelle virksomhet. Dette inkluderer også kontraktstildelinger og anbud. En tidligere kartlegging av leverandører av varer og tjenester til det offentlige, viste at i perioden 2015-2020 var 5 % av leverandørene tidligere straffet eller sanksjonert.
I løpet av våren 2023 ble banker i Norge, med henvisning til hvitvaskingsregelverket, mer restriktive med å kjøpe norske kontanter fra utlandet. Muligheten til å veksle inn store beløp i norske kontanter i utlandet har derfor blitt sterkt redusert. Dette har også medført vekslingsutfordringer i utlandet for de som smugler valuta organisert, og de norske kriminelle nettverkene som er avhengig av å flytte verdier til utlandet.
Vekslingsutfordringene i utlandet har tvunget frem endring i modus operandi for flytting av kontantutbytte fra kriminell virksomhet ut av Norge. Fra storstilt smugling av kontanter ut, til mer diversifisering av metoder for hvitvasking, både gjennom næringsvirksomhet og omsetning og utførsel av verdigjenstander.
Landbruksvarer
Unndragelser av avgifter på landbruksvarer fører til tapte statsinntekter. Dette kan i tillegg medføre konkurransevridning, og undergraver landbruksvernet som har til hensikt å beskytte norsk landbruk. Ulovlig import av landbruksvarer kan derfor påvirke norsk produksjon, og dermed også norsk evne til selvforsyning.
Feildeklarering av kjøttvarer
Kjøttvarer feildeklareres i et omfang som kan gi betydelig tap av offentlige inntekter og konsekvenser for landbruksvernet. Høye tollsatser kombinert med høyt importvolum muliggjør store unndragelser, og kan gi konkurransefortrinn til aktører som ikke deklarerer riktig. I tillegg utgjør smugling av kjøttvarer også en helserisiko knyttet til manglende sporbarhet, mulig uhygienisk behandling og mulige ulovlige tilsetningsstoffer.
Feilklassifisering av næringsmidler
Feilklassifisering av tilberedte næringsmidler truer rettferdige konkurransevilkår og staten mister inntekter. Kapittel 16-21 i tolltariffen (se faktaboks på neste side) omfatter varer med svært forskjellige tollsatser. Det kan være utfordrende å klassifisere disse varene med riktig tolltariffnummer. Feilklassifisering kan medføre unndragelser av både toll og råvaretoll. Mange aktører importerer slike varer til Norge, og det importeres totalt store kvantum, slik at mulighetsrommet for avgiftsunndragelser er stort.
Bearbeidede landbruksvarer
Kapittel 16-21 i tolltariffen omfatter alt fra bearbeidede produkter fra fisk og kjøtt, til sukkervarer, melprodukter, grønnsaker med mer. Klassifisering betyr å oppgi riktig type vare under riktig type kategori. For eksempel vil en import av pasta fylt med mindre enn 20 % kjøttvare, gi en helt annen toll og råvaretoll enn pasta fylt med mer enn 20 % kjøttvare.
Brudd på immaterielle rettigheter (IPR)
Import av varer som medfører brudd på IPR-regelverket, også kjent som piratvarer, dreier seg om brudd på varemerke-, design-, markedsførings- og patentrettigheter. Enkeltsaker av IPR-brudd har ofte ikke stort omfang på det norske markedet, men denne typen produkter kan være med å finansiere annen kriminalitet, er sterkt konkurransevridende og gir tap av arbeidsplasser i Europa.
Innførsel av piratvarer
Import av piratvarer truer helse, sikkerhet og konkurranse. Partier med piratvarer importert av næringslivsaktører, kommer i alle varestrømmer, mens for privatpersoner er trusselen størst ved flytrafikk. IPR-varer kan ha ulovlig og helseskadelig innhold, eller alvorlige mangler, og dermed utgjøre en fare for helse og sikkerhet. En vare kan bryte flere deler av IPR-regelverkene. Samfunnskonsekvensene kan være små for enkelte varer, men samlet utgjør dette vesentlige konsekvenser for offentlige inntekter og konkurransevridning.
IPR-kriminalitet
En rekke internasjonale undersøkelser og aksjoner viser at piratvarer finansierer annen alvorlig og organisert kriminalitet, som menneskehandel, narkotika og hvitvasking. Innholdet i og utformingen av piratvarene kan også sette liv og helse i fare. Det foreligger derfor en risiko knyttet til produktsikkerheten ved denne typen varer.
Oppdatert: 6.8.2025