Innsats gjennom blant annet Europol har avdekket en sterkere grad av organisert alvorlig kriminalitet i hundesmuglingen enn det myndighetene antok for bare noen få år siden. Under en tollkontroll i 2024 ble det funnet 34 hundevalper som ikke var deklarert for Tolletaten, noe som indikerer kjæledyrsmugling som organisert kriminalitet. Høy betalingsvilje og etterspørsel gjør Norge til et attraktivt handelsområde for hundesmuglere. Valpene kommer typisk fra såkalte valpefabrikker i Øst-Europa, og smugles landeveien gjennom flere europeiske land før de når Norge.

CITES er en internasjonal konvensjon som regulerer internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. CITES listefører arter som trenger eksporttillatelse fra avsenderlandet og importtillatelse fra mottakerlandet, og arter som behøver eksporttillatelse fra avsenderlandet, for å kunne importeres/eksporteres lovlig.

Aktuelle eksempler på varer som er ulovlige i henhold til CITES er helsekostprodukter som inneholder ekstrakter fra truede dyre- og plantearter, fugler og fugleegg, samt reptiler. Ulovlig internasjonal handel med truede plante- og dyrearter representerer organisert kriminalitet, med bruk av blant annet forfalskning av eksporttillatelser fra miljømyndigheter eller falske bevis på at individet stammer fra lovlig avl.

Norske CITES-arter omfatter blant annet fuglearter, sommerfuglarter, isbjørn, ål og hval.

Ulovlig handel med utrydningstruede eller sårbare arter er en trussel mot flere arter, og anses som miljøkriminalitet. Hvert år handles det med millioner av ville dyr og planter på verdensbasis. Norge samarbeider med andre land om å overvåke og lage regler for denne handelen, nettopp for å beskytte arter mot utryddelse.

I 2024 har politiet etterforsket et nettverk av norske storsamlere av tømte fugleegg. Til sammen ble 56 000 egg beslaglagt i Norge. Kritisk utrydningstruede arter er omfattet, og i noen tilfeller er hele reir blitt tømt. Nettverket har forgreninger til samlere i Australia og Storbritannia.

Klimagasser er gasser som er mange ganger så potente som CO2 når det gjelder å forårsake global oppvarming. Smugling av klimagasser er å anse som alvorlig miljø- og økonomisk kriminalitet. Smugling øker risiko for at gasser som ikke lenger er tillatt å bruke, som for eksempel R-22, blir importert og etter hvert sluppet ut. Samfunnskonsekvensene av regelverksbrudd er økte klimagass-utslipp, og dermed også brudd på internasjonale forpliktelser. Smugling medfører i tillegg manglende finansiering av refusjonsordningen og misbruk av denne. En annen konsekvens av smugling er ulike konkurransevilkår på bekostning av virksomhetene som betaler de høye avgiftene.

Utslipp av 1 kilo F-gass tilsvarer utslippet fra ett års bilkjøring. Gassene brukes typisk i oppvarming og nedkjøling. Det kreves tillatelse fra Miljødirektoratet for import i bulk, og gassene er sterkt avgiftsbelagt både som rene gasser (bulk) og som del av produkt. Miljødirektoratet drifter en refusjonsordning. I Norge er F-gasser som HFK-er, PFK-er og SF6, regulert for å redusere utslippene og begrense importen. F-gasser skiller seg fra de andre klimagassene ved at de er produkter eller forurensninger fra industriprosesser, og ikke finnes naturlig i atmosfæren.

Norge genererer stadig mer plastavfall, og eksporterer tilsvarende økende mengder. I femårsperioden 2018-2022 økte den norske eksporten av plastavfall med en fjerdedel. Ordinær utførsel av plastavfall var i 2024 hele 353 791 tonn.

I 2022 var Polen og Litauen største deklarerte mottakerland for plastavfall fra Norge. Økte krav om utsortering og materialgjenvinning fra EU har ført til at man bygger opp fabrikker for plastgjenvinning i Europa. Polen og Litauen er lavkostland i Europa og dermed bygges det mye kapasitet der. Trender i eksport av plastavfall har endret seg kraftig på verdensbasis de siste årene. Dette henger sammen med en rekke innstramminger og reguleringer i internasjonal handel med plastavfall. Fra 1. januar 2021 ble det forbudt å sende en rekke ulike plastfraksjoner som er vanskelig å gjenvinne fra EØS-området til land utenfor OECD. Det er kun anledning til å sende plastavfall ut av OECD dersom det kan dokumenteres at avfallet sendes til sluttbruker/ resirkulering.

Det er et stort helse- og miljøproblem for mottakerlandene at EE-avfall feildeklareres som produkter til ombruk eller smugles ut av Norge og fraktes til land i Øst-Europa eller Afrika. I land i det globale sør blir verdifulle metaller som kopper og gull gjenvunnet ved å sette fyr på EE-avfallet, noe som medfører luft- og jordforurensning samt helseplager for «avfallsarbeideren».