Narkotikasmugling har store samlede negative konsekvenser for Norge, spesielt for befolkningens liv og helse. De indirekte effektene er mange, og inkluderer økning i annen kriminell aktivitet, som for eksempel gjengkriminalitet, vold og trusler. Narkotikabruk fører også til stor økonomisk belastning på samfunnsinstitusjoner som håndterer utfordringer som hjemløshet og psykiske helseutfordringer.

Utbytte fra narkotikahandelen inngår i tradisjonell økonomisk kriminalitet, som hvitvasking gjennom kriminelle organisasjoners eierskap eller kontroll over legal forretningsvirksomhet.

Nåsituasjon og trend

Det norske narkotikamarkedet er en del av det europeiske markedet, og kjennetegnes av høy tilgjengelighet på de fleste narkotiske stoffer, med et stadig bredere utvalg. Stoffene er ofte svært potente og kan dukke opp i nye former eller stoffblandinger. Helsemyndighetene advarer stadig sterkere om helsefarene ved å bruke flere psykoaktive stoffer samtidig, og om høyere risiko for ukjente virkestoffer i tilsynelatende kjente narkotikatyper. Disse utviklingstrekkene gjør narkotikabruk stadig mer risikabelt, og bidrar til å øke trusselnivået for innførsel av store mengder og visse typer narkotika til Norge.

Internasjonale kriminelle nettverk

Internasjonale kriminelle nettverk smugler kokain, cannabis og andre narkotiske stoffer gjennom ulike metoder og grensepasseringer. Ofte er disse kamuflert som ordinære transportoppdrag. Enkelte aktører opererer som profesjonelle tilretteleggere (Crime-as-a-Service) og tilbyr tilrettelegging i hele prosessen, fra transport og smugling til distribusjon i Norge.

Svenske narkotikanettverk

Flere svenske narkotikanettverk knyttes til innførsel og distribusjon av narkotika i Norge. Svenske gjengkriminelle søker å ta andeler på norske narkotikamarkeder. Disse markedene fremstår attraktive grunnet muligheter for større profitt som følge av høyere gatesalgspris. Ved hjelp av høy voldskapital vil svenske narkotikanettverk fortsette å ekspandere sin virksomhet i Norge.

Kokainmarkedet

Kokaintrusselen er høy, både sjøverts og landeveis. Bruken og derav etterspørselen av kokain i Norge er sannsynligvis økende. Ifølge EUs narkotikabyrå EMCDDA, er Norge i europatoppen når det gjelder kokainbruk blant unge mellom 15 og 34 år. Antall innleggelser som følge av overdoser med kokain blant personer under 30 år har tredoblet seg fra 42 i 2019 til 169 i 2023.

Nær 70 % av EU-landenes tollbeslag av narkotika er foretatt i havner, med store beslag av spesielt kokain i fraktcontainere. Metodene som brukes av kriminelle grupper har blitt stadig mer sofistikerte, med veldokumenterte tilfeller av infiltrasjon av forsyningskjeder og utnyttelse av nøkkelpersonell gjennom trusler og korrupsjon.

Ettersom kontrolltiltak har blitt oppskalert ved viktige europeiske ankomsthavner for kokain, ser det ut til at de kriminelle aktørene i økende grad retter seg mot mindre havner i andre europeiske land. Blant annet foretok Sverige og Norge rekordstore kokainbeslag ved havner i 2023.

Det er flere indikasjoner på at de nordiske landene utgjør et felles kokainmarked, og at de kriminelle vil velge å bruke de havnene der de anslår at de har størst mulighet for å lykkes med innførselen på tvers av de nordiske landene.

Syntetiske opioider

Potente syntetiske opioider, som nitazener, kan bli en mulig erstatning for heroin. Grunnet innføringen av Talibans forbud mot opiumsvalmuedyrkning i Afghanistan, et land som inntil nylig har stått for 80 % av den globale heroinproduksjonen, gikk produksjonen drastisk ned i 2023. Per 2024 er det flere indikasjoner på at tilgangen på heroin av en viss kvalitet er sterkt redusert. Heroinmisbrukere kompenserer i økende grad med andre stoffer, men er avhengig av hva som til enhver tid tilbys på det norske markedet. Endringer i brukermønstre kan allerede observeres, blant annet gjennom økt bruk av crack-kokain. Det er sannsynlig at dette vil føre til at aktører vil innføre store mengder ferdigpressede tabletter. Dersom scenarioet utspiller seg, kan det medføre en betydelig bølge av overdosedødsfall.

Benzodiazepiner

Smugling av benzodiazepiner er godt organisert. Benzodiazepiner overtok i 2023 som den nest mest beslaglagte narkotiske stoffgruppen i Norge, etter cannabis. Beslagene fortsetter å øke, og tilgjengeligheten i Norge er høy.

De mest utbredte legemidlene som beslaglegges er Ksalol (alprazolam), Benzedin (diazepam) og Rivotril (klonazepam). Det er et stort marked for smuglede benzodiazepiner i Norge, og den ulovlige aktiviteten er omfattende. Stoffene beslaglegges i store mengder i nesten alle trafikkstrømmer, blant annet i post og på landevei. I 2023 og 2024 beslagla Tolletaten sammenlagt godt over 1 million tabletter.

Husnes: Skip lastet med 150 kilo kokain

Et av de større beslagene i 2023 ble gjort på et lastefartøy fra Sør-Amerika. Beslaget var på 150 kilo kokain, og bekrefter et kjent modus Tolletaten har vært spesielt oppmerksom på: Store fartøy benyttes til å frakte narkotika festet til skroget under vannlinjen, ofte uten at mannskapet er kjent med dette.

Under en tollkontroll identifiserte årvåkne kontrollmannskaper kjente moduser og indikasjoner på nær forstående smugleraktivitet. Mistanken ble rapportert videre til sentrale og lokale tollmyndigheter for videre oppfølging.

Nærmere undersøkelser identifiserte lokasjoner og objekter av høy interesse i Vestland. På bakgrunn av saken og oppdragets art ble politiet og Kystvakten kontaktet for bistand.

I tett samarbeid med politiet og Kystvakten aksjonerte Tolletaten mot et kjøretøy i tilknytning til et lastefartøy fra Sør-Amerika. 150 kilo kokain ble beslaglagt i bagasjerommet på kjøretøyet. Undersøkelser ved hjelp av Tolletatens fjernstyrte undervannsrobot (ROV) og Kystvaktens dykkermannskaper bekreftet at stoffet var festet under vannlinjen på lastefartøyet.

Dette beslaget føyde seg inn i rekken av flere store kokainbeslag som ble gjort i 2023. Totalt beslagla Tolletaten over 2,3 tonn med kokain dette året. Mengden utgjorde mer enn det som har vært beslaglagt til sammen de siste ti årene. Det aller meste kom via sjøveien fra land i Sør-Amerika.

Ketamin som rusmiddel

Stadig flere ruser seg på ketamin, som smugles til Norge i økende kvanta av organiserte kriminelle nettverk. Det har vært en betydelig økning i ulovlig innførsel og bruk av anestesilegemiddelet ketamin de siste årene. Tolletaten har historisk sett beslaglagt små mengder ketamin, men fra og med 2022 har det vært en tydelig økning. De største volumene kommer på landevei, og ofte sammen med flere ulike typer narkotika.

Ketamin og kokain har samme gatepris og benyttes av de samme brukergruppene. Per desember 2024 er ketamin ikke narkotikaklassifisert. Organiserte kriminelle aktører er involvert i smuglingen av ketamin til Norge, og lavt straffenivå kombinert med stort profittpotensial, gjør det sannsynlig at smuglingen vil fortsette å øke.

Injeksjonslegemidler for skjønnhetssalonger

En rekke norske skjønnhetssalonger benytter seg av den legale varestrømmen for å innføre legemidler ulovlig. Det dreier seg hovedsakelig om injeksjonslegemidler som Botox eller hyaluronsyre.

Ofte deklareres legemidlene som kosmetikk, og vanlige innførselsruter er fra Kina, via Sør-Korea og Tyrkia. Det er også påvist smugling i persontrafikken, hovedsakelig av flypassasjerer. Legemidler som er ulovlig innført kan i praksis inneholde hva som helst, og kan dermed være svært helseskadelig. Slike varer kan også være IPR-varer.

Det er ingen krav i Norge til å registrere seg som skjønnhetssalong, noe som gjør det utfordrende å avdekke ulovlig innførsel.

Kriminelle nettverk smugler sigaretter, øl og brennevin

Kriminelle nettverk smugler sigaretter, øl og brennevin med person-, vare- og lastebiler via landeveien til Norge. Smuglingen gjennomføres både over bemannede og ubemannede grenseoverganger.

Mens legale omsetningssteder for alkohol gjennomfører alderskontroll av kjøper, kan smuglet alkohol lettere havne hos mindreårige.

E-sigaretter med ukjent innhold

E-sigaretter er et tobakksprodukt som appellerer til unge, også dem under 16 år.

Kina er verdens største produsent av e-sigaretter. E-sigaretter som kommer herfra i container eller forsendelse oppfyller ikke nødvendigvis EU-krav, og det kan være usikkert hva de faktisk inneholder.

900 liter falsk vodka
beslaglagt

I forkant av russetiden i 2024 gikk Tolletaten ut og advarte om falsk alkohol etter et beslag av 900 liter falsk vodka. I forbindelse med kontroll av en østeuropeisk-registrert bil ble det funnet 55 pappesker med til sammen 300 treliters-kartonger vodka innerst i lasterommet på bilen. Brennevinet ble raskt verifisert av produsentene som falske.

Det er ikke mulig for folk å se etter spesifikke kjennetegn på flaskene eller kartongene for å avdekke falsk brennevin, ettersom kjennetegnene endrer seg hele tiden. Flaskene eller kartongene kan ha etiketter og være korket og forseglet.

Innførsel av substandard forbruksvarer

Den økte privatimporten gjennom netthandel, blant annet fra Kina, øker faren for utrygge og helseskadelige produkter på det norske markedet.

Eksempler på produkter som Mattilsynet er bekymret over er matkontaktmaterialer, kosttilskudd og kosmetikk. Slike forbruksvarer, som ikke følger de strenge kravene som gjelder i Norge og EU, kan på lang sikt ha alvorlige konsekvenser for liv og helse.

Felles for slike produkter er at de ofte mangler dokumentasjon på hvorvidt de er testet for helse- og miljøfarlige stoffer, slik som tungmetaller, ftalater eller hormonforstyrrende stoffer.

Det er meget sannsynlig at store mengder matkontaktmaterialer av plast, som importeres fra Kina, kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Det er sannsynlig at det samme kan gjelde for matkontaktmaterialer av metall og aluminium.

Innførsel av matkontaktmaterialer og kosttilskudd skjer både i bedriftsmarkedet og privatmarkedet. Innførsel av kosmetikk skjer oftest i regi av privatpersoner gjennom netthandel.