Gå til innhold

Større kraft til grensekontrollen

Etterretningssenteret blir en egen avdelinger

Tolletatens etterretningssenter (TES) ble åpnet 17. februar. Senteret er et ledd i regjeringens tiltak for å styrke Tolletatens kontrollvirksomhet.

Dagens kompetanse på etterretning og analyse vil bli en del av senteret, og i tillegg skal det rekrutteres 26 nye årsverk med ulik kompetanse. I mars mottok TES 476 stillingssøknader.

Finansminister Siv Jensen sto for den formelle åpningen av senteret fredag 17. februar.

– Dette er en gledelig dag. Jeg har alltid vært opptatt av at Tolletaten skal stå godt rustet til å bekjempe den grenseoverskridende kriminaliteten. Etableringen av Tolletatens etterretningssenter (TES) er et viktig ledd i regjeringens satsing på grensekontrollen, sa Siv Jensen ved åpningen av senteret.

Siv Jensen og Eivind Kloster-Jensen ved åpningen av Tolletatens etterretningssenter 17. februar 2017.
Siv Jensen og Eivind Kloster-Jensen ved åpningen av Tolletatens etterretningssenter 17. februar 2017.

Åpning: Finansminister Siv Jensen og tolldirektør Eivind Kloster-Jensen ved den formelle åpningen av etterretningssenteret. Foto: Bård Gudim

En tradisjonsrik etat inn i framtiden. Fungerende avdelingsdirektør Jørn Ferner Bergersen har ledet arbeidet med etableringen av senteret. Han har trådt inn som midlertidig leder for senteret fra åpningen. Fra starten av april vil Eivind Kloster-Jensen ta over som leder for etterretningssenteret.

Bergersen understreker at Tolletaten har drevet med etterretning lenge. Men han mener at den satsingen som det legges opp til nå, vil medføre et betydelig løft for etterretningsarbeidet i Tolletaten.

– På denne måten tar vi en tradisjonsrik etat inn i framtiden, sier Bergersen.

– Det vi har bygget opp, får vi nå en mulighet til å satse på for alvor. I tillegg til å styrke etterretningsarbeidet vil TES bidra til å legge til rette for en mer etterretningsbasert kontroll i etaten. Vi skal jobbe med internettetterretning, sikre at vi får gjenbrukt informasjon og vi skal være en pådriver for å ta i bruk ny teknologi i informasjonsbehandlingen, sier Bergersen.

Siv Jensen og Jørn Ferner Bergersen
Siv Jensen og Jørn Ferner Bergersen

Omvisning: Siv Jensen ble vist rundt på etterretningssenteret blant annet av avdelingsdirektør Jørn Ferner Bergersen. Foto: Bård Gudim

Rendyrke og styrke. Det var i mars 2014 at finansminister Siv Jensen offentliggjorde at Tolletaten skal styrkes og rendyrkes til grense kontroll og vareførsel for å møte framtidige utfordringer på grensen. Samtidig ble fastsetting, innkreving og kontroll av særavgifter og merverdiavgift ved innførsel besluttet overført fra Tolletaten til Skatteetaten. Tolletaten fikk i oppdrag å utrede og foreslå tiltak for å rendyrke og styrke rollen som grense etat og samfunnsbeskytter. 18. november 2014 ble rapporten overlevert til finansminister Siv Jensen.

– Det er svært viktig å styrke grense kontrollen. Jeg har ønsket en bred tollfaglig vurdering fra de som kan det best, og ba derfor Tolletaten utrede hvordan grensekontrollen kan bli bedre. Nå er endelig rapporten her, og jeg ser frem til å lese den, sa Siv Jensen ved rapportoverrekkelsen.

De fire hovedtrekkene i rapporten var: styrking av kontrollkapasiteten på grensen, øke kontrollen av post- og kurersendinger, bruke mer moderne teknologi og til sist at etaten påtar seg nye oppgaver.

 

Post på Gardermoen
Kontroll av post på Gardermoen

Store mengder post: Det kommer store mengder post til landet. Både gjennom Posten, flypost og kurersendinger. En viktig komponent i styrkingen av grensekontrollen er en kraftsatsing på internettetterretning og kontroll av post- og kurersendinger. Foto:nyebilder.no

Etterretningskapasitet. I statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram høsten 2015, ble det bevilget penger til 123 nye stillinger og nytt teknisk utstyr i Tolletaten. Blant annet ble det bevilget penger til 26 årsverk til etablering av et nytt nasjonalt etterretningssenter i Tolletaten.

– Tolletaten møter stadig mer alvorlig og organisert kriminalitet i sitt arbeid med grense kontroll. Vi styrker derfor grensekontrollen kraftig, sa Siv Jensen ved framleggelsen av budsjettet. 

Flere reiser. Etableringen av et eget etterretningssenter er et uttrykk for ønsket om mer systematisk og helhetlig etterretningsarbeid. På landets hovedflyplass sitter tolloverinspektør Sidsel Berg og hennes kolleger og profilerer reisende til og fra Norge. I 2016 reiste 14 millioner personer til og fra utlandet via Oslo lufthavn. Da flyplassen åpnet i 1998 var det i overkant av fem millioner utlandsreisende.

At antallet passasjerer øker er bare en av utfordringene for tollerne. En annen utfordring er at antallet direkteruter øker til langt flere bestemmelsessteder i stadig flere land og verdensdeler. Det siste er direkterute fra Oslo til Etiopia. Tiden da de fleste utenlandsturene førte nordmenn via Kastrup og København er for lengst historie.

Et drøyt steinkast fra terminalbygget sitter tolloverinspektør Anne Braaten Solheim med dagens beslag. I kontrollhallen gjennomgår tollerne all flyposten og kurersendinger til Norge som er interessante kontrollobjekter. I dag er det Polen, i morgen kan det være India. Men en pakke fra Hassan i Sri Lanka til Jon i Norge har havnet i tollernes søkelys. 4,3 kilo tørket khat utgjør 13 kilo fersk khat og bokføres som ett av dagens narkotikabeslag. I 2016 ble det gjort 1250 narkotikabeslag av variert størrelse i denne kontrollhallen.

En pakke med khat
En pakke med khat

Pakke med khat: Ei pakke fra Hassan i Sri Lanka til Jon i Norge viste seg å innehold 4,3 kilo tørket khat. Dette utgjør 13 kilo fersk khat. Foto: nyebilder.no

 Hvem skal kontrolleres? Bare fantasien setter begrensningene for kontrollvirksomheten. Tollerne er spøkefullt blitt beskyldt for å ta ut alle med grønne sokker den ene dagen for deretter å stoppe alle med rødt hår den neste dagen.

– Det er ikke slik det foregår. Modus og trender er ikke statiske, men endrer seg hele tiden i forhold til trusselvurderinger og smuglings risikoen. Kreativitet og evnen til å tenke «utenfor boksen» er særs viktig. Og så må du tørre å bomme for å treffe. Enkelte ganger har vi truffet så ofte at de kriminelle har unngått fly og i stedet valgt tog og buss som transportmidler til Norge for så å bli fanget opp av tollerne på landegrensene, sier Solheim og Berg.

– Vi kartlegger trafikkbildet og jobber aktivt for å finne smuglerutene. Vi jobber mer målrettet og kunnskapsbasert nå enn bare for få år siden. Det utvikles nye verktøy som letter tollkontrollen, i form av bodyskannere, elektroniske sniffere som bestemmer narkotikatyper og vi har en hundetjeneste hvor alle hundene er trent i søk på personer i tillegg til bagasje og varer. I tillegg disponerer vi spesialtrente hunder som lukter penger. Dette er hjelpemidler vi ikke hadde for 25 år siden og som daglig bidrar til tollbeslag, understreker de.

Anne Braaten Solheim (t.v.) og Sidsel Berg (t.h.)
Anne Braaten Solheim (t.v.) og Sidsel Berg (t.h.)

Jobber med etterretning: Anne Braaten Solheim (t.v.) og Sidsel Berg (t.h.) har mange års erfaring med etterretningsarbeid på Oslo Lufthavn. Foto: nyebilder.no

 Ny kompetanse. Når etterretningssenteret er i full drift skal det bestå av mellom 50 og 60 medarbeidere. Senteret blir en egen avdeling i Tolldirektoratet, og vil bestå av fire seksjoner. Foreløpig består det av om lag 30 medarbeidere som fram til nå har jobbet med etterretning og analyse i Tolldirektoratet.

– Vi er ikke fullt opp bemannet ennå. En av de viktigste oppgavene vi skal i gang med nå er å rekruttere nye ansatte og nye ledere til etterretningssenteret. Vi skal sikre oss ansatte med en litt annen kompetanse enn den vi har i dag, som for eksempel analytikere, statistikere og matematikere. Det skal også gjennomføres en mulighetsstudie for bruk av ny teknologi, ledet av IT-avdelingen. Dette vil kunne nødvendiggjøre rekruttering av personer med kompetanse innen blant annet IKT, data science, kunstig intelligens/maskinlæring og etterretnings- og analysekompetanse, forklarer Bergersen.

Siv Jensen og Christina Quist
Siv Jensen og Christina Quist

Jobber med etterretning: Seniorrådgiver Christina Quist fortalte Siv Jensen om ulike planer Tolletaten har for etterretningsarbeidet. Quist er blant de nye ansatte på Tolletatens etterretningssenter og har tidligere jobbet som journalist. Foto: Bård Gudim

Temagrupper. En av de sentrale oppgavene for etterretningssenteret er å produsere etterretningsprodukter både på strategisk, taktisk og operativt nivå.

– Vi skal opprette temagrupper, hvor hele etaten skal bidra. Både ansatte i etterretningssenteret og ansatte fra tollregionene. Temagruppene vil bli benyttet til å oppnå mer målrettet etterretnings- og analysearbeid mot områdene som har høyest risiko. Og disse gruppene vil være dynamiske – de vil variere etter de største risikoene på våre ansvarsområder, sier Bergersen.

Temagruppene skal utarbeide ulike etterretningsprodukter som vil inneholde anbefalinger om videre tiltak. Det kan handle både om trendrapporter og mer strategiske produkter, men også mer operative etterretningsprodukter. Disse kan for eksempel legge føringer for hvilke prioriteringer man gjør i kontrollarbeidet i etaten. Det kan også være at tollregionene ber etterretningssenteret om bistand til eget etterretningsarbeid. Selve utvelgelsen av hvem og hva som skal kontrolleres skal fortsatt utføres i tollregionene.

Gjennomlysing av postpakker på Gardermoen
Gjennomlysing av postbakker

Gjennomlyser: Tollerne gjennomlyser interessante pakker og brev på jakt etter forbudte varer og stoffer. I denne kontrollhallen ble det i 2016 gjort 1750 tollbeslag. Foto: nyebilder.no

Internasjonalt arbeid. En annen sentral oppgave for senteret vil være å representere etaten på internasjonale samarbeidsarenaer. Blant annet skal senteret sørge for erfaringsutveksling med internasjonale aktører om metoder og verktøy innenfor etterretningsområdet.

Det skal også opprettes et kontaktpunkt for etterretningsressurser i etaten, og for etterretnings- og kontrollsamarbeid med andre etater, organisasjoner og tollmyndigheter. Tolletaten mottar mye informasjon fra ulike samarbeidspartnere, og det er viktig å gjøre raske vurderinger av relevans for å finne ut hva som må distribueres videre.

Tett samarbeid. På hovedflyplassen har tollerne som jobber med etterretning gjennom årene utviklet et tett samarbeid med tollmyndighetene på de andre hovedflyplassene i Norden og daglig utveksles det informasjon mellom enhetene.

- Det er blant annet etablert et profileringsforum som gir oss personlige kontakter og gode kilder. Kan vi bidra til å hindre at et narkotikaparti kommer inn i et annet nordisk land, så gleder vi oss sammen med våre kolleger, sier Sidsel Berg.

I tillegg samarbeider tollerne på Oslo lufthavn selvsagt tett med tollerne på de øvrige norske flyplassene med flyankomster fra utlandet.

Fra venstre: kontorsjef Hans Wilhelmsen, tollinspektør Tor Inge Fugelsnes og tolloverinspektør Anne Braaten Solheim.
Fra venstre: kontorsjef Hans Wilhelmsen, tollinspektør Tor Inge Fugelsnes og tolloverinspektør Anne Braaten Solheim.

Informasjonstilgang: Tollerne får tilgang til noe informasjon om sendinger på forhånd. Det er likevel behov for mer informasjonsutveksling med kurerselskaper og transportører. Dette vil gi enda bedre risikovurderinger og valg av kontroll objekter. Fra venstre: kontorsjef Hans Wilhelmsen, tollinspektør Tor Inge Fugelsnes og tolloverinspektør Anne Braaten Solheim. Foto: nyebilder.no

Styrking av grensekontroll. Etableringen av Tolletatens etterretningssenter er ledd i styrkingen av Tolletatens grensekontroll. Tolletaten ønsker en kraftsatsing på internettetteretning og kontroll av post og kurersendinger. Kontrollkapasiteten styrkes på grensen, objektutvelgelsen skal bli bedre og etaten vil øke evnen til å avdekke ulovlige og farlige varer i varesendinger.

For å rigge Tolletaten for det framtidige trusselbildet trengs økt og tidlig informasjon og målrettet objektutvelgelse. Det er også nødvendig å kunne være til stede med stor operativ kontrollkapasitet ved behov. Etterretningssenteret er en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Internett utfordrer kontrollvirksomheten i forhold til mulighetene for å bruke nettet til å bestille narkotika, dopingmidler og andre forbudte eller restriksjonsbelagte varer.

Hundesøk i kontrollhall Gardermoen
Hundesøk flypost

Hundesøk: For tollerne vil hunder fortsatt være viktige hjelpemiddel i kontrollvirksomheten og objektutvelgelsen. Foto: nyebilder.no

Nye IT-verktøy. Tollerne ser fram til å ta i bruk et annet dataverktøy som kan forenkle hverdagen. Foruten etableringen av Tolletatens etterretnings senter pågår det parallelt i Tolletaten to prosjekter som vil få betydelig innvirkning på den framtidige tollkontrollen.

  • Det blir jobbet med å fornye IT-støtten til kontrollprosessene og erstatte eksisterende etterretningssystemer. Formålet er å dekke etatens behov for bedre objektutvelgelse (se sak nedenfor).
  • Videre blir det etablert kameraer for kjøretøy- og kjennemerkegjenkjenning på alle landeverts grenseoverganger, internasjonale fergeterminaler og i flere mobile tollpatruljer. Når systemet er utbygget i 2020 vil mer enn 200 grensekameraer øke den elektroniske tilstedeværelsen og gi flere tollbeslag.

På hovedflyplassen ser etterretningen på sammenhengen mellom godsstrømmen og passasjertrafikken. Begge deler har økt til dels betydelig de siste årene. I metervis med passasjerlister leter erfarne toller-øyne etter mulige smuglere blant annet basert på reiseruter og risikovurderinger. Til hjelp i arbeidet har etterretningen i Tolletaten på hovedflyplassen utarbeidet tema- og trendrapporter, basert på mange års erfaringer, funn og utvelgelser.

– I etterretningsarbeidet hjelper det med en del års erfaring, men du må hele tiden tenke nytt og være åpen for nye impulser. Og da er det ikke dumt at det stadig kommer nye tjenestemenn med pågangsmot, som stiller nye spørsmål og som er sultne etter å få treff og tollbeslag, sier Solheim og Berg.

Både etterretnings- og smuglingsbildet endrer seg hele tiden. For tollerne handler det om å ligge i forkant av smuglerne.

Går gjennom beslag
Går gjennom beslag

Dagens beslag: Tolloverinspektør Ingvild Mannerud Hoff går gjennom dagens beslag som ender som anmeldelser. Foto: nyebilder.no

 

FAKTA: Tolletatens definisjon 

Etterretning er en styrt prosess, bestående av systematisk innsamling, bearbeiding, analyse og vurdering av informasjon om varestrømmer, aktører og fenomener for å danne grunnlag for målretting og gjennomføring av kontroll.

Digitalisering av tollkontrollen

Tolletaten har startet opp prosjektet «Treff», som skal bidra til smartere grensekontroll og digitalisering av Tolletatens kontrollvirksomhet. 

Prosjektet skal jobbe for bedre systemstøtte for oppgaver i alle ledd av Tolletatens kontrollprosesser. Bedre systemstøtte skal blant annet understøtte og forbedre effektene ved etableringen av etterretningssenteret.

– Vi skal jobbe for en bedre systemstøtte for oppgaver i alle ledd av Tolletatens kontrollprosesser. Vi skal blant annet etablere nye digitale kanaler mot næringslivet og utvikle digitale løsninger innen etterretning og analyse, sier Hege Fredhall.

Hun er prosjektleder for Treff-prosjektet, som eies av etterretningssenteret. Det er satt av 25 millioner kroner til tiltaket i statsbudsjettet for 2017.

– Tolletatens kontrollprosesser består av informasjonsfangst, objektutvelgelse, etterretning, kontroll- og resultatregistrering og sanksjonering. Det er gjennomført et omfattende forarbeid for å vurdere og prioritere hvilke tiltak som bør iverksettes. I første omgang vil det være aktuelt å etablere en ny løsning for analyse, lagring og formidling av etterretningsinformasjon og legge til rette for elektronisk overføring fra kurerselskaper av opplysninger om varene i en transportenhet (manifest). I tillegg skal det etableres en løsning for registrering og tilgjengeliggjøring av resultater fra deklarasjonskontrollen, sier Hege Fredhall.

Del med andre: