Bakgrunnen for fritaksregelen er at det skal være mulig å sette i stand kjøretøy uten å betale ny engangsavgift selv om det må gjøres svært store utskiftninger på kjøretøyet.
Direktoratet viser til tidligere rundskriv med referanse 2001/2510.
Forskriftsendringen som trådte i kraft 15. august i år (Finansdepartementet forskrift om engangsavgift av 19. mars 2001), kan ha ført til en del misforståelser med hensyn til hvilke vilkår som skal stilles for å oppnå avgiftsfritak for istandsetting av skadd motorvogn hvor endringene er så omfattende at de karakteriseres som oppbygging av kjøretøy, jf. forskriften
§ 6-2.
Bakgrunnen for fritaksregelen er at det skal være mulig å sette i stand kjøretøy uten å betale ny engangsavgift selv om det må gjøres svært store utskiftninger på kjøretøyet. Istandsetting forutsetter imidlertid at det benyttes komponenter fra det opprinnelige norskregistrerte kjøretøyet. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles, er det heller ikke foretatt noen oppbygging av en skadet motorvogn. Det har ved forskriftsendringen ikke vært meningen å gjøre realitetsendringer på dette feltet. Grunnen til at en fjernet den tidligere opplistingen av hvilke konkrete bildeler som måtte være i behold, var at en ønsket å gjøre vurderingen mer skjønnsmessig. De tidligere regler var også lette å omgå.
Når opplistingen av konkrete komponenter nå er fjernet, har direktoratet fått forespørsel om å gi retningslinjer for hvilket skjønn som skal legges til grunn.
Regelen er som tidligere at Tollvesenet etter søknad kan frita for avgift ved oppbygging/karosseriskifte av en skadet motorvogn. Fritaket knytter seg således til en bestemt norskregistrert motorvogn som skal istandsettes etter trafikkskade. Utgangspunktet må være at noen større komponenter fra det skadde kjøretøyet må videreføres i det oppbygde kjøretøyet.
Dersom de komponenter fra det skadde kjøretøyet som tidligere var nevnt i forskriften er i behold, må vilkåret for avgiftsfritak anses som oppfylt. Opplistingen i den tidligere forskriften vil være veiledende for hva slags komponenter som må videreføres. Eksempelvis vil det være tilfredsstillende hvis tre av de fire hovedkomponentene motor, gearkasse, for- eller bakstilling fra det skadde kjøretøy kan benyttes.
Etter endt oppbyggingen skal kjøretøyet framstå som det opprinnelige, tidligere norskregistrerte kjøretøyet. Det skal således være i samsvar med de tekniske data som fremkommer av opprinnelig typegodkjenning/enkeltgodkjenning. Karosseriet må derfor være av samme utforming slik at en 4-dørs sedan må erstattes av et identisk 4 dørs sedan. En coupe må erstattes med en identisk coupe. Når det gjelder interiør og annet ”utstyr” vil dette ikke bli vektlagt.
På grunn av tidligere mulige uklarheter om forståelsen av regelverket, kan Tollvesenet etter skjønn gi avgiftsfritak for oppbyggingsprosjekt som har mottatt tilsagn om avgiftsfritak for perioden 15. august 2001 og til dato for dette rundskrivet.
Fritaket skal gjennomføres på følgende måte:
1. Søknad om avgiftsfritak etter forskrift om engangsavgift på motorvogner § 6-2 stiles til tolldistriktet, men leveres til Statens vegvesen sammen med takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, evt. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at kjøretøyet er trafikkskadet, hva skaden består av og dens omfang. Søker viser det skadde kjøretøyet til Statens vegvesen for kontroll og plombering av deler som ifølge vilkårene skal videreføres i det oppbygde kjøretøyet.
2. Statens vegvesen oversender søknaden til tolldistriktet sammen med erklæring om at det skadde kjøretøyet er kontrollert, at karosseribytte anbefales og at de nødvendige deler kan brukes videre og er plombert. Takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, evt. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at kjøretøyet er trafikkskadet, hva skaden består av og dens omfang, oversendes samtidig til tolldistriktet.
3. Tolldistriktet behandler søknaden. Dersom vilkårene anses oppfylt gis det tilsagn om avgiftsfritak. Det vil i dette tilsagnet stå hvilke vilkår som anses oppfylt, og hvilke som gjenstår å oppfylle før avgiftsfritak kan gis.
4. Søker demonterer det skadde kjøretøyet og leverer det selvbærende karosseriet, evt. karosseri og ramme, til godkjent oppsamlingsplass. Vrakmelding utstedes. Det vil bli utbetalt vrakpant fra Oslo og Akershus tolldistrikt.
5. Søker anskaffer et annet selvbærende karosseri, evt karosseri med ramme. Dette kan være både brukt og fabrikknytt. Det kan importeres særskilt, eller det kan være en del av et komplett innført kjøretøy.
6. Søker monterer sammen de plomberte delene og det nye selvbærende karosseriet, evt. ramme/karosseri. På bakgrunn av dette anses kjøretøyet som oppbygd, og det trenger ikke forevises i demontert stand.
7. Søker viser det oppbygde kjøretøyet til Statens vegvesen for sluttkontroll. Samtidig skal vrakmelding for det skadde kjøretøyet og anskaffelsesdokument for det nye karosseriet leveres Statens vegvesen. Ved kontrollen skal det i avgiftsmessig sammenheng kontrolleres at det oppbygde kjøretøyet fremstår som teknisk og eksteriørmessig identisk med det skadde kjøretøyet. I tillegg skal de plomberte delene fra det skadde kjøretøyet påses videreført i det oppbygde kjøretøyet. Understellsnummeret fra det nye karosseriet overstrekes, slik at det fortsatt er leselig. Statens vegvesen tildeler nytt understellsnummer, oppretter nye registreringsdokumenter og sender rapport om sluttkontrollen og anskaffelsesdokument på nytt karosseri med oppgitt understellsnummer til Tollvesenet. I rapporten skal det fremgå om kriteriene for avgiftsfritak er oppfylt.
8. Tollvesenet fatter vedtak i saken. Dersom alle vilkårene er oppfylt vil det bli gitt fritak for oppbyggingsavgift. Det må imidlertid innbetales ny vrakpant der dette kreves. Tollvesenet overfører TVINN-fortolling til Autosys. Betalingsreferanse og kode påføres også blankett NA-0221. Tollvesenet attesterer på blankett NA-0221 at kjøretøyet er oppbygd og innvilget fritak for engangsavgift. Koden ”RAL” benyttes inntil videre før ny kode OMV tas i bruk. Unntakskode ”FRI” benyttes for kjøretøy uten vrakpant.
9. Omregisteringsavgift skal betales dersom det foreligger eierskifte av opprinnelig kjøretøy.
10. Statens vegvesen registrerer kjøretøyet.
Jan Magnussen
fung. underdirektør
Tone Madsen
rådgiver
Vedlagt følger uttdrag av kjøretøyforskriften kap. 7 slik det fremstår etter endringen av 15. august 2001. Nedenfor gjennomgås de enkelte endringer i forskriftsteksten (endringer i kursiv):
§ 7 – 2 nr. 1.6 skal lyde:
”Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende m.v. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av
godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.”
Denne endringen er tatt inn for å understreke at endringene på et ombygd kjøretøy må ses i forhold til kjøretøyets opprinnelige utførelse, når det skal avgjøres hvorvidt et kjøretøy er ombygd eller oppbygd. Dersom et kjøretøy gjennomgår ombygginger i flere trinn med mellomliggende godkjenninger, må hver ombygging ses i forhold til kjøretøyets opprinnelige utførelse. Dersom en endring fører til at et kjøretøy ikke lenger kan anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet, skal dette klassifiseres som oppbygd. Dette gjelder selv om den siste endringen alene ikke kvalifiserer til oppbygging.
§ 7 – 2 nr. 2.2.3 skal lyde:
”en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type
sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.”
Dersom en skjøting av kjøretøy skal klassifiseres som reparasjon, kan det ikke gjøres øvrige store utskiftninger. Dette var tidligere regulert i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv om oppbygging. For øvrig tilsvarer dette bestemmelsene når det gjelder karosseribytte.
§ 7 – 2 nr. 3.2.2 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) byttes ut med
karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke
foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter forøvrig. Det forutsettes at karosseriet det byttes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.”
Dette er en presisering av hva som gjelder som karosseri av samme eller tilnærmet samme type. Dersom karosseriet det skiftes til ikke passer på rammen uten modifikasjoner, anses det ikke for å være av samme eller tilnærmet samme type. Dette var tidligere regulert i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv om oppbygging.
§ 7 – 2 nr. 4.2.1 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.”
Denne presiseringen er tatt inn fordi det registreres at denne bestemmelsen tidligere har blitt tolket dit hen at det er mulig å få godkjent karosseribytte på et kjøretøy én dag, for så å få godkjent bytte av motor og drivverk neste dag, uten at dette klassifiseres som oppbygging. Dette er selvsagt ikke intensjonen med bestemmelsene. Det presiseres derfor at dersom det byttes karosseri på et kjøretøy, så er dette en oppbygging dersom det gjøres store utskiftninger for øvrig i sammenheng med dette. Dette betyr imidlertid ikke at et karosseribytte diskvalifiserer eksempelvis et motorbytte etter et senere motorhavari.
§ 7 – 2 nr. 4.2.2 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.”
Dette er en naturlig endring som følge av presiseringen i nr. 3.2.2.
§ 7 – 2 nr. 4.2.4 skal lyde:
ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.
Dette tilsvarer presiseringen i nr. 4.2.1.
Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften punkt 4 skal lyde:
”§§ 7 – 1 og 7 – 2.”
Dette betyr at kjøretøy som omfattes av forskrift om krav til kjøretøy (KTK), nå også omfattes av bestemmelsene i kjøretøyforskriften §§ 7-1 og 7-2.
Det understrekes at bestemmelsene i kjøretøyforskriften § 7-2 nr. 2.2, 3.2 og 4.2 kun er eksempler på hva som regnes som hhv. reparasjon, ombygging eller oppbygging. Det forutsettes at hvert enkelt tilfelle blir vurdert opp mot definisjonene av reparasjon, ombygging og oppbygging. Spesielt viktig er da vurderingen av hvorvidt et kjøretøy som helhet kan anses som samme kjøretøyet som det kjøretøy som opprinnelig ble registrert.
Forskriftsendringen som trådte i kraft 15. august i år (Finansdepartementet forskrift om engangsavgift av 19. mars 2001), kan ha ført til en del misforståelser med hensyn til hvilke vilkår som skal stilles for å oppnå avgiftsfritak for istandsetting av skadd motorvogn hvor endringene er så omfattende at de karakteriseres som oppbygging av kjøretøy, jf. forskriften
§ 6-2.
Bakgrunnen for fritaksregelen er at det skal være mulig å sette i stand kjøretøy uten å betale ny engangsavgift selv om det må gjøres svært store utskiftninger på kjøretøyet. Istandsetting forutsetter imidlertid at det benyttes komponenter fra det opprinnelige norskregistrerte kjøretøyet. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles, er det heller ikke foretatt noen oppbygging av en skadet motorvogn. Det har ved forskriftsendringen ikke vært meningen å gjøre realitetsendringer på dette feltet. Grunnen til at en fjernet den tidligere opplistingen av hvilke konkrete bildeler som måtte være i behold, var at en ønsket å gjøre vurderingen mer skjønnsmessig. De tidligere regler var også lette å omgå.
Når opplistingen av konkrete komponenter nå er fjernet, har direktoratet fått forespørsel om å gi retningslinjer for hvilket skjønn som skal legges til grunn.
Regelen er som tidligere at Tollvesenet etter søknad kan frita for avgift ved oppbygging/karosseriskifte av en skadet motorvogn. Fritaket knytter seg således til en bestemt norskregistrert motorvogn som skal istandsettes etter trafikkskade. Utgangspunktet må være at noen større komponenter fra det skadde kjøretøyet må videreføres i det oppbygde kjøretøyet.
Dersom de komponenter fra det skadde kjøretøyet som tidligere var nevnt i forskriften er i behold, må vilkåret for avgiftsfritak anses som oppfylt. Opplistingen i den tidligere forskriften vil være veiledende for hva slags komponenter som må videreføres. Eksempelvis vil det være tilfredsstillende hvis tre av de fire hovedkomponentene motor, gearkasse, for- eller bakstilling fra det skadde kjøretøy kan benyttes.
Etter endt oppbyggingen skal kjøretøyet framstå som det opprinnelige, tidligere norskregistrerte kjøretøyet. Det skal således være i samsvar med de tekniske data som fremkommer av opprinnelig typegodkjenning/enkeltgodkjenning. Karosseriet må derfor være av samme utforming slik at en 4-dørs sedan må erstattes av et identisk 4 dørs sedan. En coupe må erstattes med en identisk coupe. Når det gjelder interiør og annet ”utstyr” vil dette ikke bli vektlagt.
På grunn av tidligere mulige uklarheter om forståelsen av regelverket, kan Tollvesenet etter skjønn gi avgiftsfritak for oppbyggingsprosjekt som har mottatt tilsagn om avgiftsfritak for perioden 15. august 2001 og til dato for dette rundskrivet.
Fritaket skal gjennomføres på følgende måte:
1. Søknad om avgiftsfritak etter forskrift om engangsavgift på motorvogner § 6-2 stiles til tolldistriktet, men leveres til Statens vegvesen sammen med takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, evt. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at kjøretøyet er trafikkskadet, hva skaden består av og dens omfang. Søker viser det skadde kjøretøyet til Statens vegvesen for kontroll og plombering av deler som ifølge vilkårene skal videreføres i det oppbygde kjøretøyet.
2. Statens vegvesen oversender søknaden til tolldistriktet sammen med erklæring om at det skadde kjøretøyet er kontrollert, at karosseribytte anbefales og at de nødvendige deler kan brukes videre og er plombert. Takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, evt. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at kjøretøyet er trafikkskadet, hva skaden består av og dens omfang, oversendes samtidig til tolldistriktet.
3. Tolldistriktet behandler søknaden. Dersom vilkårene anses oppfylt gis det tilsagn om avgiftsfritak. Det vil i dette tilsagnet stå hvilke vilkår som anses oppfylt, og hvilke som gjenstår å oppfylle før avgiftsfritak kan gis.
4. Søker demonterer det skadde kjøretøyet og leverer det selvbærende karosseriet, evt. karosseri og ramme, til godkjent oppsamlingsplass. Vrakmelding utstedes. Det vil bli utbetalt vrakpant fra Oslo og Akershus tolldistrikt.
5. Søker anskaffer et annet selvbærende karosseri, evt karosseri med ramme. Dette kan være både brukt og fabrikknytt. Det kan importeres særskilt, eller det kan være en del av et komplett innført kjøretøy.
6. Søker monterer sammen de plomberte delene og det nye selvbærende karosseriet, evt. ramme/karosseri. På bakgrunn av dette anses kjøretøyet som oppbygd, og det trenger ikke forevises i demontert stand.
7. Søker viser det oppbygde kjøretøyet til Statens vegvesen for sluttkontroll. Samtidig skal vrakmelding for det skadde kjøretøyet og anskaffelsesdokument for det nye karosseriet leveres Statens vegvesen. Ved kontrollen skal det i avgiftsmessig sammenheng kontrolleres at det oppbygde kjøretøyet fremstår som teknisk og eksteriørmessig identisk med det skadde kjøretøyet. I tillegg skal de plomberte delene fra det skadde kjøretøyet påses videreført i det oppbygde kjøretøyet. Understellsnummeret fra det nye karosseriet overstrekes, slik at det fortsatt er leselig. Statens vegvesen tildeler nytt understellsnummer, oppretter nye registreringsdokumenter og sender rapport om sluttkontrollen og anskaffelsesdokument på nytt karosseri med oppgitt understellsnummer til Tollvesenet. I rapporten skal det fremgå om kriteriene for avgiftsfritak er oppfylt.
8. Tollvesenet fatter vedtak i saken. Dersom alle vilkårene er oppfylt vil det bli gitt fritak for oppbyggingsavgift. Det må imidlertid innbetales ny vrakpant der dette kreves. Tollvesenet overfører TVINN-fortolling til Autosys. Betalingsreferanse og kode påføres også blankett NA-0221. Tollvesenet attesterer på blankett NA-0221 at kjøretøyet er oppbygd og innvilget fritak for engangsavgift. Koden ”RAL” benyttes inntil videre før ny kode OMV tas i bruk. Unntakskode ”FRI” benyttes for kjøretøy uten vrakpant.
9. Omregisteringsavgift skal betales dersom det foreligger eierskifte av opprinnelig kjøretøy.
10. Statens vegvesen registrerer kjøretøyet.
Jan Magnussen
fung. underdirektør
Tone Madsen
rådgiver
Vedlagt følger uttdrag av kjøretøyforskriften kap. 7 slik det fremstår etter endringen av 15. august 2001. Nedenfor gjennomgås de enkelte endringer i forskriftsteksten (endringer i kursiv):
§ 7 – 2 nr. 1.6 skal lyde:
”Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende m.v. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av
godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.”
Denne endringen er tatt inn for å understreke at endringene på et ombygd kjøretøy må ses i forhold til kjøretøyets opprinnelige utførelse, når det skal avgjøres hvorvidt et kjøretøy er ombygd eller oppbygd. Dersom et kjøretøy gjennomgår ombygginger i flere trinn med mellomliggende godkjenninger, må hver ombygging ses i forhold til kjøretøyets opprinnelige utførelse. Dersom en endring fører til at et kjøretøy ikke lenger kan anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet, skal dette klassifiseres som oppbygd. Dette gjelder selv om den siste endringen alene ikke kvalifiserer til oppbygging.
§ 7 – 2 nr. 2.2.3 skal lyde:
”en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type
sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.”
Dersom en skjøting av kjøretøy skal klassifiseres som reparasjon, kan det ikke gjøres øvrige store utskiftninger. Dette var tidligere regulert i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv om oppbygging. For øvrig tilsvarer dette bestemmelsene når det gjelder karosseribytte.
§ 7 – 2 nr. 3.2.2 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) byttes ut med
karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke
foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter forøvrig. Det forutsettes at karosseriet det byttes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.”
Dette er en presisering av hva som gjelder som karosseri av samme eller tilnærmet samme type. Dersom karosseriet det skiftes til ikke passer på rammen uten modifikasjoner, anses det ikke for å være av samme eller tilnærmet samme type. Dette var tidligere regulert i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv om oppbygging.
§ 7 – 2 nr. 4.2.1 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.”
Denne presiseringen er tatt inn fordi det registreres at denne bestemmelsen tidligere har blitt tolket dit hen at det er mulig å få godkjent karosseribytte på et kjøretøy én dag, for så å få godkjent bytte av motor og drivverk neste dag, uten at dette klassifiseres som oppbygging. Dette er selvsagt ikke intensjonen med bestemmelsene. Det presiseres derfor at dersom det byttes karosseri på et kjøretøy, så er dette en oppbygging dersom det gjøres store utskiftninger for øvrig i sammenheng med dette. Dette betyr imidlertid ikke at et karosseribytte diskvalifiserer eksempelvis et motorbytte etter et senere motorhavari.
§ 7 – 2 nr. 4.2.2 skal lyde:
”karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.”
Dette er en naturlig endring som følge av presiseringen i nr. 3.2.2.
§ 7 – 2 nr. 4.2.4 skal lyde:
ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.
Dette tilsvarer presiseringen i nr. 4.2.1.
Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften punkt 4 skal lyde:
”§§ 7 – 1 og 7 – 2.”
Dette betyr at kjøretøy som omfattes av forskrift om krav til kjøretøy (KTK), nå også omfattes av bestemmelsene i kjøretøyforskriften §§ 7-1 og 7-2.
Det understrekes at bestemmelsene i kjøretøyforskriften § 7-2 nr. 2.2, 3.2 og 4.2 kun er eksempler på hva som regnes som hhv. reparasjon, ombygging eller oppbygging. Det forutsettes at hvert enkelt tilfelle blir vurdert opp mot definisjonene av reparasjon, ombygging og oppbygging. Spesielt viktig er da vurderingen av hvorvidt et kjøretøy som helhet kan anses som samme kjøretøyet som det kjøretøy som opprinnelig ble registrert.