Direktoratet har mottatt en forespørsel fra et nettselskap som gjør at vi finner grunn til å gå ut med en avklaring av regelverket knyttet til den reduserte satsen for fjernvarmeprodusenter. Nettselskapet ønsker en bekreftelse på at det ikke vil holdes ansvarlig for avgiften hvis det viser seg at en fjernvarmeprodusent ikke oppfyller kravene til bruk av energikilde etter oppbyggingsperioden på tre år.
En forutsetning for at et nettselskap skal kunne levere elektrisk kraft med redusert avgiftssats, er at nettselskapet har mottatt den dokumentasjonen som kreves etter forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften). Etter særavgiftsforskriften § 3-12-8 bokstav a må nettselskapet ha mottatt bekreftelse på næringshovedområde fra Statistisk sentralbyrå. Bestemmelsen forstås slik at nettselskapet må kunne dokumentere at forbrukeren har en næringskode som gir rett til redusert sats. For fjernvarmeprodusenter er vilkåret at bedriften har næringskode i næringsgruppen 40.3, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-4 bokstav d og § 3-12-5. Er bedriften tildelt næringskode etter den nye standarden SN 2007 har den rett til redusert sats dersom næringskoden etter Statistisk sentralbyrås nøkkel for omkoding ville gitt krav på redusert sats, jf. forskriften § 3-12-4 tredje ledd.
Etter særavgiftsforskriften § 3-12-8 bokstav b er det videre et vilkår at nettselskapet har mottatt dokumentasjon på bruk av energikilde. Denne må vise at fjernvarmeprodusenten bruker minst 50 % avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde.
Dokumentasjon på bruk av energikilde er ikke nødvendig dersom fjernvarmeprodusenten er i en oppbyggingsfase. Dette har sammenheng med at vilkåret om at 50 % av energien må komme fra avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper ikke gjelder i en oppbyggingsperiode på tre år, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-5. Oppbyggingsperioden regnes fra første fjernvarmeleveranse og tre år fremover fra dette tidspunkt. Dersom fjernvarmeprodusenten ikke legger frem dokumentasjon som viser at energikravet er oppfylt, må det legges frem dokumentasjon som viser at bedriften er i en slik oppbyggingsperiode, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-8 bokstav b annet punktum. Det er ikke tilstrekkelig å legge frem dokumentasjon som viser at anlegget for eksempel skal utvides eller bygges om.
I lys av forespørselen direktoratet mottok finner vi grunn til å understreke at det ikke er en forutsetning for redusert sats i oppbyggingsfasen at bedriften senere oppfyller vilkåret mht. energikilde. Dersom bedriften, når det er gått tre år regnet fra første leveranse av fjernvarme, ikke fremlegger dokumentasjon på at energikildekravet er oppfylt, har bedriften ikke lenger krav på redusert sats. Forutsatt at det er fremlagt dokumentasjon på næringskode og på at fjernvarmeprodusenten var under oppbygging, har vilkårene for redusert sats i treårsperioden vært oppfylt. Det skal ikke skje noen etterberegning for denne perioden av den grunn at energikravet ikke oppfylles i ettertid.
Selv om vilkårene for å levere elektrisk kraft til fjernvarmeprodusenten med redusert sats i utgangspunktet er oppfylt, gjør vi oppmerksom på at det skal beregnes full avgift etter hovedregelen på elektrisk kraft levert til eventuelle administrasjonsbygg, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-6. Nettselskapet bør derfor innhente en erklæring fra kunden om fordelingen.
Direktoratet vil avslutningsvis presisere at selv om det er fremlagt dokumentasjon som viser at kunden har krav på redusert sats, så kan det skje endringer som gjør at vilkårene for redusert sats ikke lenger er oppfylt. Dette kan være at næringskoden endres eller at vilkåret om energikilde ikke lenger er oppfylt. Nettselskapet bør derfor ha rutiner for å fange opp endringer som kan ha betydning for hvilken sats som skal brukes. Kunden bør også gjøres oppmerksom på at nettselskapet må ha beskjed dersom det skjer endringer som kan ha betydning for avgiften.