A a a+
Tolltariffen

Statistisk oppgave

1. Formål
 
Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken er en viktig del av det norske  og internasjonale systemet for utenriks- og nasjonalregnskap og er dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner og norske og internasjonale organisasjoner. Statistikken over utenrikshandelen med varer skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsføring. Det er av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for avgrensninger og begreper. Riktig varenummer iht. tolltariffen, landkoder, statistisk verdi, nettovekt, mengde i annen enhet og prosedyrekoder er nødvendig for at statistikken skal kunne fylle behovene.
 
2. Det statistiske materialet
 
Statistikk over utenrikshandelen bygger på de administrative data fra tolldeklarasjonene og hentes inn av Tollvesenet med hjemmel i tolloven samt tollovforskriftene. Ved import og eksport av varer får Statistisk sentralbyrå (SSB) overført elektronisk en kopi av innførsels- og utførsels­deklarasjonene. Disse fylles ut av henholdsvis importører og eksportører, eller i de fleste tilfellene av en speditør, og blir kontrollert av Tollvesenet.
 
Varer som legges direkte inn på tollager A og B blir først tatt med i statistikken  ved uttak fra lager.
 
Oppgaver over import og eksport av skip, elektrisk strøm m.m. blir innhentet direkte med hjemmel i lov av 16. juni 1989, nr. 54 (statistikkloven). Norskprodusert olje og gass blir registrert i statistikken på grunnlag av opplysninger fra Oljedirektoratet, fra selskapene som er ansvarlige for utvinning og transport og fra rettighetshaverne i feltene.
 
3. Statistikkens omfang
 
Omfanget av statistikken følger retningslinjer trukket opp av FNs statistiske kommisjon.
 
Varepartier med statistisk verdi mindre enn 1 000 kroner holdes utenfor statistikken.
 
Norsk statistikkområde omfatter fastlands-Norge, den norske delen av kontinental­sokkelen og Svalbard med Jan Mayen og Bjørnøya.
 
Ustabilisert råolje blir ført i rør fra norsk område til Storbritannia. Der blir den bearbeidd til stabilisert råolje og forskjellige våtgasskomponenter. En del av produktene blir senere innført til Norge og blir i statistikken registrert som import fra Storbritannia.
 
Varer innført etter foredling/bearbeiding eller varer som skal foredles/bearbeides i Norge blir tatt med i statistikken til full statistisk verdi, dvs. varens opprinnelige verdi tillagt foredlings/bearbeidingskostnadene.
 
Import
 
Importen omfatter utenlandske og tidligere utførte varer som gjeninnføres, unntatt varer fra Svalbard, norsk del av kontinentalsokkelen, Jan Mayen og Bjørnøya.
 
Importstatistikken omfatter ikke følgende varer:
a) Innlegg av utenlandske varer på tollager A og B
b) Varer i direkte transitt
c) Norske fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst
d) Norske varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje
e) Erstatningsleveranser og gratis reparasjoner
f) Varer til reparasjon i Norge for utenlandsk regning
g) Varer i retur etter reparasjon i utlandet for norsk regning
h) Reiseutstyr, flyttegods o.l.
ij) Varer bestemt til bruk for andre lands offisielle representasjoner
k) Krigsmateriell til forsvaret i henhold til militæravtaler
l) Prøver, gaver, reklamemateriell mv. av mindre verdi
m) Monetært gull
n) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.l., gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter
o) Bunkers
p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsøk, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk.
 
Eksport
 
Eksporten omfatter norske eller tidligere innfortollede varer og varer ut fra tollagre. Eksporten omfatter også råolje og gass levert direkte fra den norske del av kontinentalsokkelen. Olje fra kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til hen­holdsvis Teesside (fra 1975) og Sullom Voe (fra 1980), blir i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Eksporten av naturgass fra Nordsjøen er i årene 1977-1987 registrert i statistikken som eksport til henholdsvis Forbundsrepublikken Tyskland og Storbritannia. Gasseksporten er registrert på bestemmelsesland etter nasjonaliteten til kjøpende selskap. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i eksportstatistikken. (Når skipene og flyene overtas blir dette utstyret regnet med i importverdien.)
 
Varer utført etter foredling/bearbeiding eller norske varer som skal foredles/bearbeides i utlandet skal tas med i statistikken til full statistisk verdi. 
 
Eksportstatistikken omfatter ikke følgende varer:
a) Varer i direkte transitt
b) Utenlandske ufortollede varer til utlandet fra tollager A og B
c) Overføringer av varer fra norsk fastland til Svalbard eller Jan Mayen
d) Varer til midlertidig bruk (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.) i inntil 12 måneder i utlandet og varer i retur etter tilsvarende bruk i Norge
e) Varer i retur etter reklamasjon mot erstatningsleveranser, varer i retur etter gratis reparasjon (garanti) i Norge, gratis erstatningsleveranser fra Norge, gratis reparasjon (garanti) i utlandet for gjeninnførsel til Norge
f) Varer til norske skip, luftfartøyer eller oljeplattformer
g) Varer til reparasjon i utlandet for norsk regning og seinere gjeninnførsel
h) Varer i retur etter reparasjon i Norge for utenlandsk regning
ij) Utenlandske varer i uforandret stand i retur til leverandør og returemballasje
k) Reiseutstyr, flyttegods o.l.
l) Varer til eget bruk ved norske diplomatiske stasjoner i utlandet
m) Krigsmateriell fra forsvaret i henhold til militæravtaler
n) Prøver, reklamemateriell mv. av mindre verdi
o) Proviant, bunkers og utstyr til norske eller utenlandske skip eller fly i norsk havn
p) Monetært gull
q) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.l., gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter.
 
4. Varegrupperingen
 
Fra 1. januar 1988 ble varenummer på 8 sifre tatt i bruk; basert på den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen, det Harmoniserte system (HS). De seks første sifre av vare­nummeret er således en internasjonal oppdeling, mens den videre påbyggingen er nasjonal og kan variere fra land til land. I den detaljerte norske nomenklaturen med en åttesifret vare­nummer som brukes i tolltariffen, representerer sjuende siffer en norsk toll­oppdeling og åttende siffer en ytterligere nasjonal statistikkoppdeling. Disse varekodene med tilhørende tekster blir publisert i Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen og er identiske med tolltariffen. Statistisk varefortegnelse finnes på internett: www.ssb.no/emner/09/05/nos_varefortegn/. Det finnes også en uoffisiell fritekstversjon for alle varenumrene, som inneholder en gyldighetsperiode. Endringer i varenomenklaturen blir vanligvis innført ved overgangen til nytt år. Endringer i den internasjonale nomenklaturen kan medføre mange endringer i den norske inndelingen, som i 2007 og fra 2012.
 
Fra 1988 er også FNs standard for varegruppering i internasjonal handel sterkt endret og utvidet (Standard International Trade Classification (SITC) Rev. 3 og fra 2007 SITC Rev. 4). I SITC er varene gruppert etter bearbeidingsnivå. I HS-nomenklaturen er grupperingen tildels foretatt etter materialets art. Det mest detaljerte i SITC er en femsifret kode som alltid svarer til én eller flere HS-oppdelinger. Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk etter begge nomenklaturer. Statistisk varefortegnelse viser også SITC-kodene.
 
5. Mengdetall
 
Varer som er oppgitt med vekt, er registrert med nettovekt. For innførte varer som fortolles etter vekt, vil det forekomme at enkelte varer er fortollet med varens nærmeste emballasje(særlig matvarer i lufttett lukket emballasje). En del varer er registrert i en annen mengdeenhet i tillegg til kilo. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert etter begge mengdeenheter.
 
6. Verditall
 
Statistisk verdi skal for importen oppgis cif og for eksporten fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ut fra operasjonsområdet for den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av norskprodusert olje blir beregnet ved hjelp av blant annet normprisene som er fastsatt av Olje- og energidepartementet og oppgaver fra de eksporterende selskapene (rettighetshaverne i feltene). For olje og gass som eksporteres i rørledning benyttes også opplysninger om transporttariffer. Gasspriser blir beregnet på kvartalsbasis.
 
7. Landgrupperingen
 
Følgende definisjoner er brukt:
 
Opprinnelsesland (produksjonsland) er for råvarer det land hvor varen er produsert, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form den har ved importen. 
For norskproduserte varer som er solgt til utlandet (og innfortollet der) og seinere kjøpt hjem, skal som opprinnelsesland (produksjonsland) oppgis det land som varene er hjemført fra. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te).
 
Avsenderland er det land fraktdokumentet i Norge viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper (importør) og selger (eksportør). Om varens selger er i et annet land enn avsenderlandet, er uten betydning. Det er derfor ikke landet for fakturautsteder som har betydning for begrepet avsenderland, men avsenderlandet i transportdokumentet/fraktbrevet. Omlasting underveis endrer ikke forholdet.
 
Bestemmelsesland er det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente land varen er bestemt for, sendt direkte eller via annet land uten mellomliggende handelstransaksjoner der. Omlasting underveis endrer ikke forholdet.
 
Landkodene som brukes i tolldeklarasjonene er ifølge den internasjonale standarden ISO-3166, alfa-2-koder. I detaljdataene blir landopplysningene registrert etter denne koden, men blir i noen grad slått sammen ved utkjøring av statistikk. F.eks. omfatter Norge både fastlandet, den norske del av kontinentalsokkelen, Svalbard og Jan Mayen (inkl. Bjørnøya).
 
8. Publisering av statistikk
 
Statistikk over utenrikshandelen blir offentliggjort hver måned av SSB i Dagens statistikk på Statistisk sentralbyrås web-sider, www.ssb.no, hvor det også er inngang til hjemmesiden for statistikken, www.ssb.no/muh/ og til Statistikkbanken: www.ssb.no/statistikkbanken/ hvor data kan hentes ut etter eget valg.
Årsseriene over utenrikshandelen med varer gir tidsserier og statistikk som belyser hovedtrekk og utvikling. Publikasjonen inneholder også noen detaljerte tabeller på områder som vurderes å være av spesiell interesse, som import av matvarer, eksport av fisk, verkstedprodukter og metaller, import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. Årsseriene blir lagt ut på Statistisk sentralbyrås web-sider på Internett, www.ssb.no/emner/09/05.
 
Statistikk over import og eksport av varer på detaljert nivå kan også bestilles fra Opplysningstjenesten for utenrikshandelsstatistikk. Telefon 21 09 47 53, e-post: utenrikshandel@ssb.no.
 
9. Statistikkens krav til kvalitet
 
Påliteligheten av statistikken avhenger av at oppgavene den bygger på er utfylt så nøyaktig som mulig. De enkelte rubrikker i tolldeklarasjonen må derfor være riktig utfylt.
Detaljert veiledning om utfylling er gitt i særskilte veiledere:
- Innførselsveileder
- Utførselsveilder
For statistikkens del er det av stor betydning å få riktig utfylt de rubrikker som gjelder tollsted, varenummer, varebeskrivelse, transportmiddel, land (avsender-, opprinnelses- og bestemmelsesland), nettovekt, mengde i annen enhet, statistisk verdi, preferansetollbehandling (ved import) og hvilken type import /eksport som gjelder (rubrikkene 1, ekspedisjonstype og 37, prosedyrekode). For øvrig gjelder selvsagt samme krav til nøyaktige opplysninger i alle rubrikker som kreves utfylt.