Deklareringsplikten har sammenheng med tollbehandlingsplikten i
§ 4-1. Et av alternativene i denne bestemmelsen er å tollekspedere varen, og § 4-10 regulerer hvordan man skal gå frem i tollekspedisjons-tilfellene.
Prinsippet er at man søker om å få tollekspedert (f.eks. fortollet) varen, og at tollmyndighetene vurderer søknaden. Når tollmyndighetene finner vilkårene oppfylt, gis det tillatelse til å disponere over varen. Omfanget av adgangen til å disponere fremgår av tillatelsen. Med unntak av alternativet fortolling, vil adgangen være begrenset. Søknaden gis ved at varen deklareres, dvs. at det gis nærmere opplysninger om varen. Den som vil disponere over ufortollet vare er selv ansvarlig for at søknad med alle påkrevde opplysninger inngis. Det er med andre ord plikt til selvdeklarering. Deklareringen er således en forutsetning for tollekspedisjon av varen.
At en vare er ufortollet innebærer at den ikke har gjennomgått prosedyren fortolling i forbindelse med den aktuelle innførselen. Det kan være beregnet og betalt tilstrekkelig toll ved en tidligere fortolling, men varen er like fullt ufortollet i § 4-10’s forstand dersom den gjeninnføres til Norge.
Les mer om