Tilleggstoll er en forvaltningsmessig sanksjon som tollmyndighetene kan bruke som et alternativ til ordinær straffeforfølgning etter §§ 16-1 til 16-7.
Reglene i § 16-10 gjelder tilsvarende for tillegg til merverdiavgift ved innførsel, se merverdiavgiftsloven
§ 13-3 (2).
Det er tre hovedvilkår for at tollmyndighetene skal kunne ilegge
administrative tillegg:
- Tollregelverket må være overtrådt
- Den som får tillegget må ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig
- Staten må ha tapt inntekter eller risikert tap
Overtredelse av tollregelverket
Ulike faktiske handlinger eller unnlatelser innebærer overtredelse av tollverket. De vanligste er manglende overholdelse av melde- og fremleggelsesplikten etter
§ 3-1 (smugling) og manglende/feil opplysninger ved deklarering av varer etter
§ 4-10.
Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den som blir ilagt tillegget har overtrådt reglene, jf. Rt. 2008 s. 1409.
Aktsomhetsvurdering ved tillegg
Aktsomhetsnormen på tollmyndighetenes område er svært streng. At en person ikke kjente til regler eller faktiske omstendigheter ved innførselen, er som hovedregel å anse som uaktsomt i seg selv. For foretak vil det ofte være uaktsomt at ikke feil ved tollbehandling av varer blir fanget opp av interne kontrollmekanismer innen kort tid.
Dersom feilen som er gjort skyldes konkret feilinformasjon fra tollmyndighetene, er den ikke uaktsom. Den som skal innføre varer har imidlertid et selvstendig ansvar for å skaffe seg informasjon, og et ønske om mer utfyllende informasjon må i utgangspunktet være fremsatt helt konkret dersom man senere skal legge vekt på at informasjonen ikke ble gitt.
Aktsomhetsvurderingen knytter seg til den personen eller foretaket som har gjort, eller unnlatt å gjøre noe vis a vis tollmyndighetene. Tollmyndighetene må derfor konkret vurdere hvem som har brutt regelverket i det enkelte tilfellet. Se hvem som kan illegges tillegg lenger ned i artikkelen.
Tapte inntekter for staten som vilkår for tillegg
Vilkåret om tapte toll- og avgiftsinntekter innebærer at administrativt tillegg bare kan brukes ved overtredelser i forbindelse med innførsel av varer.
Det må være en årsakssammenheng mellom den feilen som er gjort og tapet eller faren for tap. En speditør som f.eks. har gitt feil opplysninger om klassifisering av en vare, kan ikke gis tillegg dersom tapet for staten i saken skyldtes feil deklarert beregningsgrunnlag som stammer fra mottaker eller avsender av varen. I et slikt tilfelle vil det være mottaker/avsender som kan ilegges tillegg
Selv om importøren har fradragsrett for merverdiavgift overfor innenlandske avgiftsmyndigheter, foreligger det et potensielt tap for staten som kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsmerverdiavgift. Dette er bl.a. fastslått av Borgarting lagmannsrett i en rekke dommer (se oversikt lenger nede i artikkelen).
Utmåling av tillegg
Administrative tillegg utmåles vanligvis som en prosentvis del av unndratt toll/avgift. Utmåling av tillegg skal skje etter en konkret helhetsvurdering der bl.a. forholdets alvorlighet og den utviste skyldgraden har betydning.
Ved overtredelser som skyldes simpel/vanlig uaktsomhet skal tillegget i utgangspunktet ikke overstige 30 %, mens grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser kvalifiserer for tillegg mellom 30 og 60 %. Det er imidlertid grunn til å presisere at disse grensene er et utgangspunkt.
Tillegget kan aldri overstige 60 %. Det er heller ikke anledning til å gi flere tillegg til samme person for forskjellige handlinger knyttet til samme toll- og avgiftsunndragelse, dersom tilleggene samlet sett overstiger 60 %.
I henhold til forvaltningspraksis blir det gitt et lavere tillegg (opp til 15 %) til merverdiavgift dersom den som har mottatt varen har fradragsrett i det innenlandske avgiftsoppgjøret.
Hvem kan ilegges administrativt tillegg?
Ileggelsen av tillegg er knyttet opp til begrepet "tollskyldner", og lovens kapittel 2 blir derfor av direkte betydning også for hvem som kan ilegges tillegg. Her vil det bl.a. være av betydning om varen er ufortollet eller fortollet:
Ufortollet vare
Dersom lovens forpliktelser og vilkår i forbindelse med behandling av ufortollede varer ikke overholdes, er den som er ansvarlig for å overholde forpliktelsene tollskyldner etter
§ 2-3, og kan illegges tillegg. Dette omfatter, i tillegg til ren smugling, bl.a. forpliktelser som transportører og lagerholdere har.
Den som uaktsomt eller forsettlig kjøper eller får en ufortollet vare, er også tollskyldner etter § 2-3, og kan ilegges administrativt tillegg.
Fortollet vare
Deklarert mottaker er alltid tollskyldner (se
§ 2-2), og kan derfor potensielt ilegges administrativt tillegg. Oppdager tollmyndighetene feil som er gjort i forbindelse med deklareringen av varen, er det imidlertid viktig å undersøke om mottakeren har opptrådt uaktsomt eller forsettlig før det kan ilegges tillegg. Dersom feilen skyldes avsender, transportør eller speditør/tollagerholder, kan ikke mottakeren ilegges tillegg for den feilaktige deklareringen. Mottakeren har på den annen side en plikt, etter at vedkommende har mottatt varen, til å forsikre seg om at varene er riktig tollbehandlet.
Den som gir uriktige opplysninger til tollmyndighetene er tollskyldner, dersom opplysningene fører til at det blir oppkrevd for lite toll og avgifter. Der tollmyndighetene f.eks. ved en etterkontroll oppdager at det er gitt uriktige opplysninger fra en speditør eller en tollagerholder, kan vedkommende derfor ilegges tillegg.
Sammenhengen mellom toll-/avgiftkrav og administrativt tillegg
Tollmyndighetene kan ilegge administrativt tillegg til andre enn den eller de som har fått toll- og avgiftskrav knyttet til varene, så lenge disse er tollskyldnere. Det er heller ikke noe i veien for å gi administrativt tillegg til flere personer for forhold som knytter seg til samme vare.