I forbindelse med innføringen av engangsavgift på lette lastebiler/N2 (tillatt totalvekt 3501-7500kg) 1. januar 2007 og Finansdepartementets bestemmelse i forskrift om engangsavgift § 2-6, ble det klart at en del spesialutrustede nyttekjøretøy ikke ville kunne oppnå kravene for avgiftsfritak etter forskriftens § 2-6, annet ledd. Etter bestemmelsens ordlyd skal slike kjøretøy avgiftsbelegges som campingbil eller personbil.
 
Det er ikke etablert en regelfestet unntaksordning for spesialutrustede kjøretøy som ikke har godsrom eller lasteplan. Dette innebærer at de ikke oppfyller kravene for avgiftsnedsettelse eller avgiftsfrihet i forskriftens § 2-3 og § 2-6 annet ledd. Dette har medført at avgiften i det enkelte tilfellet har fått en utilsiktet virkning.
 
Toll- og avgiftsdirektoratet har derfor i samråd med Finansdepartementet kommet fram til at slike kjøretøy kan gis avgiftsnedsettelse eller avgiftsfritak gjennom dispensasjon.
 
Etter Stortingets vedtak om engangsavgift § 8, kan det fritas for avgift når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
 
Kjøretøy med tillatt totalvekt på 3501-7500 kg (N2) kan gis dispensasjon med fullt fritak. Slike kjøretøy med spesialutrustning blir å betrakte som typiske lastebiler/nyttekjøretøy og likestilles med kjøretøy med stor lasteflate som oppfyller arealkravet etter forskriften.
 
Dersom kjøretøyet er spesialutrustet med f. eks kran, lift og lign og har en tillatt totalvekt på 3500 kg eller mindre (N1) kan det fastsettes avgift som for varebil klasse 2.
 
Tvilstilfeller bes forelagt direktoratet før dispensasjon gis.
 
Vrakpantavgift er en særskilt avgift som kreves inn i medhold av Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. § 2. I de tilfeller det gis dispensasjon skal vrakpantavgift likevel innkreves i samsvar med Stortingets vedtak, og tollregionen bes påføre unntakskode FMV på blankett NA-0221.