1. Innledning
Som hovedregel skal det betales toll og avgifter for varer som innføres fra utlandet.
Det er imidlertid etablert en rekke frihandelsavtaler, for eksempel mellom EU- og EFTA-land (EØS-avtalen), som gir bedrifter i de land som er omfattet av avtalene mulighet til å oppnå handelsmessige fordeler i forhold til bedrifter i tredjeland (land utenfor frihandelsordningene). Fordelene kan bestå i muligheten til å oppnå tollfrihet eller nedsatt toll ved innførsel av varer - såkalt preferansetollbehandling.
For å nyte godt av preferanseordningene må importøren fremlegge et opprinnelsesbevis ved innførselen (fortollingen). Opprinnelsesbeviset gir tollmyndighetene i importlandet et formelt grunnlag til å innrømme preferansetollbehandling.
2. Norges frihandelsavtaler
Norge har per januar 2007 - enten alene eller sammen med de øvrige EFTA-landene forhandlet frem og iverksatt følgende frihandelsavtaler:
| Interne EU-/EFTA-avtaler: |
Iverksatt: |
| EØS-avtalen |
01.01.1994 |
| EFTA-konvensjonen |
01.05.1960 |
| Frihandelsavtalen EF/Norge |
01.07.1973 |
|
|
| Multilaterale EFTA-avtaler: |
Iverksatt: |
| EFTA/Tyrkia |
15.04.1992 |
| EFTA/Israel |
01.01.1993 |
| EFTA/Romania |
01.07.1993 |
| EFTA/Bulgaria |
01.07.1993 |
| EFTA/PLO pva. Den Palestinske Selvstyremyndighet |
01.07.1999 |
| EFTA/Marokko |
01.12.1999 |
| EFTA/Mexico |
01.07.2001 |
| EFTA/Makedonia |
01.05.2002 |
| EFTA/Jordan |
01.09.2002 |
| EFTA/Kroatia |
01.04.2002 |
| EFTA/Singapore |
01.01.2003 |
| EFTA/Chile |
01.12.2004 |
| EFTA/Tunisia |
01.08.2005 |
| EFTA/Sør-Korea |
01.09.2006 |
|
EFTA/Libanon |
01.01.2007 |
| EFTA/Egypt |
01.08.2007 |
| EFTA/SACU |
01.05.2008 |
| Bilaterale avtaler: |
Iverksatt: |
| Norge/Færøyene |
01.09.1992 |
|
Norge/Grønland |
01.05.1985 |
| Norske preferanseordninger: |
Iverksatt: |
| Det norske GSP-systemet |
01.10.1971 |
| (Ny GSP-forskrift iverksatt) |
01.03.1998 |
Følgende multilaterale EFTA-avtaler for tiden under forhandling:
- EFTA/Canada
- EFTA/GCC – Gulf Co-Operation Council
- EFTA/Thailand
- EFTA/Algerie
Hver avtale er i utgangspunktet en enkeltstående avtale. Fra og med 1. januar 1997 ble imidlertid en rekke av disse avtalene knyttet sammen i et system som går under betegnelsen "europeisk kumulasjon" (”pan-European cumulation”).
Følgende land er med i den europeiske kumulasjonsordningen: EFTA-landene, EU-landene og Tyrkia (med enkelte unntak).
2.1 EØS OG EFTA avtalenes medlemsland
Medlemsland i EFTA:
Norge, Island, Sveits, og Liechtenstein
Medlemsland i EU:
Tyskland, Finland, Sverige, Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Spania, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia, Den slovakiske republikk, Republikken Kypros, Malta, Storbritannia, Bulgaria og Romania.
Medlemsland til EØS-avtalen:
Tyskland, Finland, Island, Liechtenstein, Sverige, Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike (inkl. Monaco), Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal (inkl. Azorene og Madeira), Spania (inkl. Kanariøyene), Storbritannia, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia, Den slovakiske republikk, Republikken Kypros, Malta, Norge (unntatt Svalbard), Bulgaria og Romania.
3. Handel mellom EU- og EFTA-land EØS-avtalen ble iverksatt 1. januar 1994 og er den viktigste frihandelsavtalen Norge har inngått. EØS-avtalen regulerer handel mellom EU og EFTA-landene, unntatt Sveits. All handel med Sveits reguleres av EFTA-konvensjonen.
Selv om EØS-avtalen på mange måter erstattet EFTA-konvensjonen og frihandelsavtalen med EF fra 1973, består disse gamle avtalene fremdeles.
Hovedregelen er at EØS-avtalen går foran disse avtalene, men handelsforhold som ikke dekkes av EØS-avtalen, reguleres fortsatt av de gamle avtalene. Dette gjelder hovedsakelig handel med landbruks- og fiskeprodukter.
4. Opprinnelsesbevis Som opprinnelsesbevis brukes enten varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring, se også punkt 9 om Middelhavskumulasjon (Euro-Med kumulasjon).
4.1 Betingelser for å utstede opprinnelsesbevis
Et opprinnelsesbevis kan kun utstedes dersom produktene det refererer til er opprinnelsesprodukter i samsvar med kravene nedfelt i opprinnelsesreglene i den avtalen som regulerer eksporten.
Nedenfor er enkelte av hovedkravene oppført, men disse er på ingen måte uttømmende:
• Produktene må omfattes av avtalens vareomfang - som oftest gjelder dette de fleste industrivarer som hører under kapittel 25-97 i tolltariffen. Når det gjelder landbruksprodukter under kapittel 1-24, finnes en rekke unntak.
• Det må ikke være gitt drawback eller tollrestitusjon - det vil si tilbakebetaling av toll for innsatsvarer fra tredjeland som er inngått i produksjonen av ferdigvaren.
• Territorialitetsprinsippet må være overholdt - dette innebærer at et produkt i utgangspunktet mister opprinnelsesstatus dersom det forlater frihandelsområdet.
• Produktet må være produsert i samsvar opprinnelsesreglene - som hovedregel vil et produkt være et opprinnelsesprodukt dersom det er fremstilt i sin helhet i produksjonslandet (eventuelt i EØS), eller er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet der. For å vurdere hvorvidt et produkt er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet, må alle tredjelandsmaterialer som er medgått i produksjonen ha gjennomgått et minimum av foredling eller bearbeiding. Disse prosessene er fastsatt i listeregelen (prosessregelen) i den enkelte avtale og må vurderes ut fra ferdigvarens klassifisering ved eksport. Eksempelvis kan det for en vare kreves at alle anvendte tredjelandsmaterialer tarifferes i andre posisjoner enn ferdigvaren. For andre varer kan kravet være at verdien av de anvendte tredjelandsmaterialer ikke overstiger en viss prosentandel av ferdigvarens pris fra fabrikk.
Kravene til bearbeiding for den enkelte vare finnes i frihandelsavtalene. Norske tollmyndigheter vil kunne gi utfyllende informasjon.
4.2 Eksportørens plikter
Det er den eksportør som utferdiger fakturaerklæringen eller søker om å få utstedt varesertifikat EUR.1, som er ansvarlig for å dokumentere at produktene faktisk oppfyller alle vilkår nevnt i punkt 4.1. Dette skal eksportøren dokumentere både på utstedelsestidspunktet, og i ettertid dersom tollmyndighetene ønsker en etterkontroll av opprinnelsesbeviset.
Dersom eksportøren ikke er i stand til å dokumentere produktenes opprinnelsesstatus - vil produktene ikke være berettiget til preferansetollbehandling i innførselslandet.
Dersom kontrollen skjer i etterhånd, vil importøren normalt kreves tollbeløpet - dette kan igjen føre til regresskrav overfor eksportøren.
Eksportøren plikter å oppbevare kopier av fakturaerklæringer og grunnlagsdokumentasjon for varenes opprinnelsesstatus i minst 3 år. Aktuelle grunnlagsdokumenter kan være:
- leverandørerklæringer (jf pkt. 7)
- underleverandørerklæringer (jf pkt. 7.1)
- fakturaer
- inngående opprinnelsesbevis
- produksjonskalkyler
- lagerregnskap
- slutt-/bryggesedler
Hvilke grunnlagsdokumenter som kreves er blant annet avhengig av hvilken type varer som produseres/eksporteres, hvilke opprinnelsesregler som gjelder for ferdigvaren, hva slags materialer som er anvendt og hvilke muligheter eksportøren har.
Dersom eksportøren ikke kan dokumentere at et produkt er et ”opprinnelsesprodukt” i henhold til opprinnelsesreglene i vedkommende avtale, må opprinnelsesbevis aldri utstedes.
5. Varesertifikat EUR.1 og varesertifikat EUR-MED
Varesertifikat EUR.1 og EUR-MED foreligger i snapset à 3 ark. Sertifikatet skal fylles ut av eksportøren og attesteres (utstedes) av eksportlandets tollmyndigheter og har en gyldighetstid på fire måneder fra attestasjonen. Detaljer vedrørende utfylling av varesertifikat EUR.1 og EUR-MED er omtalt nedenfor.
Blanketter (snapset) for varesertifikat EUR.1 og EUR-MED kan bestilles fra:
Norsk Eksportdokumentforlag/Wittusen & Jensen
Postboks 115
0902 OSLO
tlf.: 22 90 20 10
faks: 22 25 65 83
5.1 Utfylling av varesertifikat EUR.1 og EUR-MED
Nedenfor er inntatt regler for utfylling av varesertifikat EUR.1 og EUR-MED, hvor utfylling av varesertifikatet EUR-MED avviker fra varesertifikat EUR.1 er det henvist til punkt 9 i denne veilederen.
Rubr. 1
Eksportørens navn og adresse er obligatoriske opplysninger.
Rubr. 2
I norske utgaver av sertifikatet er den nødvendige tekst allerede påtrykt.
Rubr. 3
Utfylling av denne rubrikken er frivillig, men bør fylles ut om varemottakeren er kjent på eksporttidspunktet.
Rubr.4
Her skal det angis hvor varene anses å ha sin opprinnelse i medhold av opprinnelsesreglene. Når sertifikatet utstedes i henhold til EØS-avtalens opprinnelsesregler, vil produktenes opprinnelse være ”EØS”. Utstedes sertifikatet i henhold til andre frihandelsavtaler, skal det i denne rubrikken angis det land produktene anses å ha sin opprinnelse i medhold av opprinnelsesreglene i den aktuelle avtale, for eksempel ”Norge”.
Rubr. 5
Her skal produktenes bestemmelsesland angis. Ved eksport til et EU-land under EØS-avtalen, skal navnet på det aktuelle landet, ”EF” (”EC”) eller ”Fellesskapet” (”Community”) anføres.
Rubr. 6
Utfylling av rubrikken er frivillig. Her kan det imidlertid anføres transportmåte, navn, nr. etc.
Rubr. 7
Rubrikken for bemerkninger skal blant annet benyttes i de tilfeller hvor et varesertifikat EUR.1 er "utstedt senere" når opprinnelsesbevis ikke ble utstedt på utførselstidspunktet på grunn av feil, utilsiktede forsømmelser eller på grunn av andre spesielle forhold. Eller når det er utstedt et ”duplikat” for det originale sertifikatet dersom det har vært gjenstand for tyveri, tap eller ødeleggelse, se også punkt 10 om varesertifikat EUR-MED.
Dersom eksporten reguleres av den bilaterale jordbruksprotokollen mellom EF og Norge (Oporto-avtalen), skal det i rubrikken anføres ”AGRI”.
Rubr. 8
Løpenr.
Hver varepost/vareslag skal nummereres fortløpende.
Kollienes merke og nr.
Kollienes identifiseringsnummer/- merker anføres slik at de samsvarer med de tilhørende fraktdokumenter. I tilfeller hvor varene kun er merket med mottakerens navn og adresse på fraktdokumentene, anføres "adr.", eller eventuelt "u/mrk." i rubrikken.
Kollienes antall og art.
Antall kolli skal samsvare med de kolli i fakturaen som er oppgitt å være opprinnelsesprodukter. Kollienes art angis med f.eks. "stk.", "fat", "kart.".
Vareslag
Vareslag skal opplyses ved å anføre varens vanlige handelsmessige betegnelse. Mengdebeskrivelser som f.eks. ”konfeksjon, utstyr, metervarer, maskiner, deler, transportmidler etc.” skal ikke forekomme.
Rubr. 9
Her angis måleenhet som f.eks. "kg, stk., liter, kubikkmeter, etc."
Rubr. 10
Utfylling av denne rubrikken er frivillig. Fakturaens nummer og dato kan imidlertid være viktige opplysninger for importlandets tollmyndigheter.
Rubr. 11
Denne rubrikken er til bruk for eksportlandets tollmyndigheter.
Rubr. 12
Eksportørens erklæring undertegnes av eksportøren selv, eller av en som har fullmakt fra firmaets ansvarshavende til å undertegne. Underskriften skal påføres for hånd, ikke med gummistempel eller faksimile. Rubrikken skal ikke undertegnes av speditør, med mindre han har særskilt fullmakt fra eksportfirmaets ansvarshavende.
Utfylling av rubrikk 8, 9 og 10 skal skje med enkel linjeavstand slik at det er umulig å tilføye noe mellom linjene. Dersom rubrikken ikke fylles helt ut, skal det umiddelbart under siste linje av varebeskrivelsen trekkes en horisontal strek og den ubenyttede plass krysses ut diagonalt.
5.2 Varesertifikat EUR.1
5.3 Erklæring fra eksportøren
For at tollmyndighetene skal godta en søknad om utstedelse av et varesertifikat EUR.1, må eksportøren avgi en egenerklæring. Denne erklæringen avgis på baksiden av tredje ark i snapsettet, søknadsdelen til varesertifikat EUR.1. Erklæringen skal fylles ut av eksportøren og undertegnes av samme person som har undertegnet på forsiden i rubrikk 12.
Av praktiske årsaker har Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet standarderklæringer som eksportørene kan benytte i stedet for å beskrive og dokumentere produksjonen av ferdigvaren i hvert enkelt eksporttilfelle. Ved bruk av disse standarderklæringene påtar eksportøren seg det fulle ansvar for at varene fyller de krav som settes for utstedelse av et varesertifikat EUR.1. Ved en kontroll fra Tollvesenet må eksportøren dokumentere de faktiske forhold.
Følgende standarderklæringer kan anvendes:
a)"Varen(e) er fremstilt i sin helhet i (…).”
Denne erklæringen benyttes for produkter fra primærnæringen (naturprodukter) og andre produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus utelukkende på grunnlag av materialer som anses å være fremstilt i sin helhet i EØS, eventuelt i Norge.
b) "Varen(e) er tilstrekkelig bearbeidet/foredlet i (...)."
Denne erklæringen benyttes for produkter som gjennom tilstrekkelig bearbeidelse/ foredling har oppnådd opprinnelsesstatus iht. den aktuelle avtalen. Dette skjer ved at alle anvendte tredjelandsmaterialer har gjennomgått den bearbeiding som er foreskrevet i den listeregel (prosessregel) som gjelder for ferdigvaren.
c) "Varen(e) gjenutføres fra Norge i uendret stand eller etter utilstrekkelig bearbeidelse/ /foredling. Varen(e) har sin opprinnelse i (...).”
Denne erklæringen benyttes ved reeksport av produkter med opprinnelse i et av de land som er med i systemet med ”pan-europeisk kumulasjon”. Varene vil beholde sin opprinnelige opprinnelsesstatus.
Dersom eksporten skjer i medhold av EØS-avtalen, skal ”EØS” anføres i parentesen i alternativ a) og b). Dersom andre avtaler regulerer preferansehandelen, skal det i parentesene anføres ”Norge”. Erklæringen skal underskrives av en som har fullmakt fra firmaets ansvarshavende til å gjøre dette. Det skal være samme person som har undertegnet i sertifikatets rubrikk 12. Ved å undertegne erklæringen forplikter eksportøren seg til å kunne dokumentere riktigheten av erklæringen og utstedelsen av sertifikatet, samt til å godta enhver kontroll av regnskaper og produksjon.
Grunnlagsdokumenter som kan dokumentere opplysninger gitt i sertifikatet skal være tilgjengelig for kontroll allerede på utstedelsestidspunktet. Eksportøren forplikter seg til å oppbevare alle grunnlagsdokumenter i minst 3 år. Kontroll av opplysninger gitt i et varesertifikat EUR.1 vil kunne foretas av Tollvesenet på stikkprøvebasis og behøver ikke ha sin bakgrunn i mistanke om misligheter.
6. Fakturaerklæringer
Fakturaerklæringen påføres av eksportøren på et handelsdokument, vanligvis en faktura. Ved utferdigelse av fakturaerklæringer skal således ikke eksportlandets tollmyndigheter involveres. Bruken av fakturaerklæringer begrenses av at de kun kan anvendes dersom verdien av opprinnelsesproduktene i sendingen ikke overstiger NOK 50 000,-. Dersom eksportøren er en såkalt ”godkjent eksportør” (jf. pkt. 6.2) kan imidlertid fakturaerklæringer anvendes uansett verdien av opprinnelsesproduktene.
En fakturaerklæring kan utferdiges på ethvert av avtalepartenes offisielle språk. Det anbefales imidlertid at det benyttes samme språkform som i fakturaen. En rekke ulike språkversjoner er gjengitt under pkt. 6.1. Under fakturaerklæringen skal det anføres sted og dato for utferdigelse, med mindre disse opplysningene fremkommer et annet sted på dokumentet.
Fakturaerklæringen skal i utgangspunktet være undertegnet i original. Navnet på den som undertegner skal også anføres. "Godkjente eksportører" kan få dispensasjon fra kravet om underskrift i original av tolldistriktssjefen i det tolldistrikt eksportøren er hjemmehørende.
En fakturaerklæring har en gyldighetstid på fire måneder.
6.1 Fakturaerklæringer utstedt i samsvar med EØS-avtalen
Fakturaerklæringen, hvis tekst er vist nedenfor, skal påføres en faktura eller et annet handelsdokument og skal utferdiges i samsvar med fotnotene. Fotnotene trenger imidlertid ikke påføres dokumentet.
Norsk versjon
Eksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr. ....(1)) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har EØS preferanseopprinnelse (2).
..............................................................
(Sted og dato)
..............................................................
(Eksportørens underskrift; i tillegg, navn på personen som undertegner erklæringen med trykte bokstaver)
I parentesen skal autorisasjonsnummeret til en godkjent eksportør anføres. Tollmyndighetene tildeler autorisasjonsnummer, se pkt. 6.2. Dersom fakturaerklæringen er utferdiget av en eksportør som ikke er autorisert, skal teksten i parentesen utelates helt, eller plassen stå åpen.
Her skal produktenes opprinnelsesstatus/-land anføres. Dersom eksporten reguleres av EØS-avtalen - og produktene oppfyller betingelsene for å ha EØS preferanseopprinnelse - skal "EØS" eller "EEA" anføres her. Det enkelte land skal således ikke nevnes når varen har EØS preferanseopprinnelse og eksporteres til EØS-land. Dersom produktene har norsk preferanseopprinnelse i henhold til andre avtaler enn EØS-avtalen, skal "norsk" eller "Norwegian" anføres.
Engelsk versjon
The exporter of the products covered by this document (customs authorization No. ...(1)) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of EEA preferential origin (2).
Spansk versjon
El exportador de los productos incluidos en el presente documento (autorización aduanere n ....(1)) declara que, salvo indicacion en sentido contrario, estos productos son origen preferencial EEE (2).
Dansk versjon
Eksportøren af varer, der er omfattet av nærværende dokument, (toldmyndighedernes tilladelse nr. ....(1)), erklærer, at varerne, med mindre andet tydeligt er angivet, har præferanceoprindelse i EØS (2)
Tysk versjon
Der Ausführer (Ermächtiger Ausführer; Bewilligungs Nr. ....(1)) der Waren, auf die sich dieses Handelspapier bezieht erklärt, daß diese Waren, soweit nicht anders angegeben, präferenzbegünstigte EWR Ursprungswaren sind (2).
Finsk versjon
Tässä asiakirjassa mainittujen tuotteiden viejä (tullin lupanumero ....(1)) ilmoittaa, että nämä tuoetteet ovat, ellei toisin ole selvästi merkitty, etuuskohteluun oikeuttavaa ETA-alkuperää (2).
Gresk versjon
O εξαγωεαζ τωv πρoισvτωτ πoυ καλυπτovται απσ τo παρov εραψ (ασεια τελωvειoυ υπ αριθ. ...(1)) σηλωυει oτι, εκτo εαv σηλωυεται oαψωζ αλλζ, τα πρoιovτα αυτα ειvαι πρoτιηoιακη καταγωγηζ EOX (2).
Fransk versjon
L'exportateur des produits couverts par le présent document (autorisation douanière no. ....(1)) déclare que, sauf indication claire du contraire, ces produits ont l'origine préférentielle EEE (2).
Italiensk versjon
L' esportatore delle merci contemplate nel presente documento (autorizzazione doganale n. ...(1)) dichiara che, salvo indicazione contraria, le merci sono di origine preferenziale SEE (2).
Nederlandsk versjon
De exporteur van de goederen waarop dit document van toepassing is (douanevergunning nr. ...(1)), verklaart dat, behoudens uitdrukkelijke andersluidende vermelding, deze goerden van preferentiële EER-oorsprong zijn (2).
Svensk versjon
Exportören av de varor som omfattas av detta dokument (tullmyndighetens tillstånd nr....(1)) försäkrar att dessa varor, om inte annat tydligt markerats, har förmånsberättigande EES-ursprung (2).
Portugisisk versjon
O abaixo assinado, exportador dos produtos cobertos pelo presente documento (autorizacao aduaneira n. ...(1)), declara que, salvo expressamente indicado em contrario, estes produtos sao de origem preferencial EEE (2).
Islandsk versjon
Útflytjandi varanna, sem skjal petta tekur til (heimild tollyfirvalde nr. ...(1)), lýsir dvi yfir, ad sé eigi annars greinilega getid eru pær af EES fridindauppruna(2).
6.2 Godkjent eksportør
I medhold av frihandelsavtalene kan tollmyndighetene gi en eksportør status som ”godkjent eksportør”. Godkjente eksportører gis tillatelse til å utferdige fakturaerklæringer uavhengig av opprinnelsesproduktenes verdi.
For å få autorisasjon kreves blant annet at eksportøren hyppig foretar eksportforretninger og setter seg inn i - og holder seg oppdatert med - bestemmelsene i opprinnelsesregelverket.
Videre må eksportøren, på tilfredsstillende måte overfor tollmyndighetene, gi alle nødvendige garantier for å bekrefte eksporterte produkters opprinnelsesstatus. Søknad om autorisasjon skal sendes til tollregionen hvor eksportøren er hjemmehørende. Søknadsskjema kan fås ved henvendelse til lokale tollmyndigheter.
Tollmyndighetene kan når som helst trekke autorisasjonen tilbake. Dette skal gjøres blant annet dersom den godkjente eksportør ikke lenger kan gi de nødvendige garantier for eksportvarers opprinnelsesstatus, eller dersom eksportøren gjør feilaktig bruk av autorisasjonen.
7. Leverandørerklæring Leverandørerklæring anvendes bare i forbindelse med såkalt full kumulasjon. Full kumulasjon er kun nedfelt i EØS-avtalens bestemmelser. Når et opprinnelsesbevis utstedes for opprinnelsesprodukter i en EØS-avtalepart, og det ved fremstillingen er anvendt varer fra andre EØS-avtaleparter som har gjennomgått bearbeiding eller foredling uten at varen har oppnådd EØS preferanseopprinnelse, kan produsenten i eksportlandet godtgjøre seg den bearbeiding som allerede er utført. En forutsetning er imidlertid at det er avgitt en leverandørerklæring slik at eksportøren kan dokumentere denne bearbeiding. Leverandørerklæringen skal således tjene som bevis for den bearbeiding eller foredling varer har gjennomgått i EØS.
En som utsteder en leverandørerklæring har de samme bevisbyrder som en som utsteder et varesertifikat EUR.1 eller en fakturaerklæring. Når en leverandør regelmessig forsyner en bestemt kunde med slike varer som nevnt ovenfor, kan han utstede en enkelt leverandørerklæring som også dekker etterfølgende sendinger av disse varene. En slik langtidsleverandørerklæring kan normalt ha en gyldighet på inntil 1 år.
Leverandørerklæringen må utferdiges i samsvar med fotnotene. Fotnotene trenger imidlertid ikke påføres dokumentet.
7.1 Nasjonal leverandørerklæring
Nasjonale leverandørerklæringer reguleres ikke av frihandelsavtalenes bestemmelser. Slike nasjonale erklæringer kan benyttes ved leveranser av varer hvor norsk produsent eller eksportør er avhengig av å kunne dokumentere opprinnelsen for varer som eksporteres til utlandet i uendret stand eller som skal benyttes i en videre produksjon her i landet av varer som skal eksporteres under dekke av en frihandelsavtale. Se forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) av 17. desember 2008 nr 1502 §8-4-22.
Dersom en nasjonal leverandørerklæring benyttes, skal den kun utferdiges for varer som tilfredsstiller kravene til opprinnelsesprodukter i samsvar med gjeldende opprinnelsesregler fastsatt i den aktuelle frihandelsavtale.
Dersom for eksempel eksportøren ikke selv er produsent, er det i dennes egen interesse å sikre seg nødvendige bevisdokumenter i form av en nasjonal leverandørerklæring fra produsenten før opprinnelsesdokumentasjon utstedes ved eksporten av den aktuelle vare.
En leverandør som utsteder en leverandørerklæring påtar seg de samme krav til dokumentasjons- og oppbevaringsplikt som om han hadde utstedt et varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring beregnet på eksport.
Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet følgende tekst som skal benyttes som nasjonal leverandørerklæring
Leverandøren av produktene omfattet av dette dokument erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ........1 ) preferanseopprinnelse.
..............................................
(Sted og dato)
............................................
(Leverandørens underskrift; i tillegg, navn
på personen som undertegner erklæringen
med trykte bokstaver)
Denne leverandørerklæringen kan påføres aktuell faktura, et fraktdokument, andre handelsdokumenter eller på et separat brevpapir. Dersom erklæringen påføres andre dokumenter enn fakturaen er det svært viktig at det blir gitt en referanse til den eller de aktuelle leveranser som dekkes av erklæringen samtidig som at det må være mulig å identifisere varene
1) Her skal produktenes opprinnelsesstatus/-land anføres. Det vil si om varene har opprinnelse i Norge/EØS, eventuelt i et annet avtaleland
8. Handel med andre land
Varesertifikat EUR.1 og fakturaerklæringer kan kun benyttes ved eksport av opprinnelsesprodukter til andre EØS-land eller til de land som EFTA og Norge har frihandelsavtaler med. Disse opprinnelsesbevisene kan også benyttes ved eksport av opprinnelsesprodukter fra Norge iht. GSP-systemet, jf. punkt 8.2.
8.1 Nasjonale opprinnelsesbevis
Ved eksport til andre enn de ovennevnte land av produkter produsert i Norge, kan det utstedes nasjonalt opprinnelsesbevis - "Certificate of Origin" (blankett L 501). Disse bevisene må attesteres av norske tollmyndigheter eller av et Handelskammer og gir ingen rett til preferansetollbehandling. I enkelte tilfeller kreves imidlertid et slikt bevis, f.eks. i forbindelse med betalingsformidling eller handelsrestriksjoner (lisensiering). Innovasjon Norge kan sammen med det lokale Handelskammer og tollmyndigheter gi ytterligere informasjon om ordningen.
8.2 GSP-Systemet
Norske eksportører kan i henhold til det norske GSP-systemet – tollpreferansesystemet for utviklingsland – utstede et (a) GSP-erstatningsertifikat til EU eller Sveits, samt (b) varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring til utviklingsland ordningen er trådt i kraft for.
Ved reeksport til EU eller Sveits av varer med opprinnelse i utviklingsland i henhold til det norske GSP-systemet, kan norske eksportører også utstede GSP-erstatningssertifikater (Formular A). Ved innførsel i EU eller Sveits vil produktene få samme tollmessige behandling som om de kom direkte fra det aktuelle utviklingslandet. Ett av vilkårene for utstedelse av slike erstatningssertifikater er at varene har vært under norske tollmyndigheters kontroll mens de har vært i Norge. Dette innebærer at varene hele tiden må ha vært på tollager.
Ved eksport av opprinnelsesprodukter iht. GSP-systemet fra Norge til et GSP-land, som i vedkommende GSP-land skal gjennomgå en produksjonsprosess som nødvendiggjør kumulasjon, kan det utferdiges et varesertifikat EUR.1 eller en fakturaerklæring. Slike opprinnelsesbevis vil ikke gi grunnlag for preferansetollbehandling ved innførsel til berørte GSP-land, men vil i vedkommende land utgjøre dokumentasjon for mulighet til kumulasjon. Ved utførsel av slike opprinnelsesprodukter fra Norge skal eksportøren ved utstedelse av et varesertifikat EUR.1 påføre uttrykket ”GSP BENEFICIARY COUNTRY” og ”NORWAY” (engelsk versjon), eller eventuelt ”PAYS BÉNÉFICIAIRE DU SPG” og ”NORVÈGE” (fransk versjon) i sertifikatets rubrikk 2.
Ytterligere informasjon om gjeldende bestemmelser vedrørende det norske GSP-systemet kan fås ved henvendelse til lokale tollmyndigheter.
9. Middelhavskumulasjon (Euro-Med kumulasjon) Direktoratet har i brev fra Finansdepartementet mottatt underretning om at Vedlegg A i EFTA Konvensjonen, Protokoll 4 til EØS – avtalen og protokoll nr. 3 til frihandelsavtalen EF/Norge er endret for å tilpasse opprinnelsesreglene til utvidelsen av det europeiske kumulasjonssystemet til også å omfatte en rekke land i Middelhavsområdet samt Færøyene.
Identiske opprinnelsesregler er inntatt i protokoll B til EFTA-statenes frihandelsavtaler med Marokko, Tunisia, Israel, Libanon og Tyrkia.
Endringene av opprinnelsesreglene i nevnte avtaler er iverksatt.
I frihandelsavtalen mellom Norge og Færøyene er vedlegg 3 om opprinnelsesregler endret med virkning fra 1. desember 2005.
Reglene vil også bli tatt inn i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Jordan samt avtalen med PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet (Vestbredden og Gazastripen).
9.1 Generelt om Middelhavskumulasjon
Det europeiske kumulasjonssystemet som ble iverksatt fra 1. januar 1997 innebar at frihandelsavtalene i Europa ble knyttet sammen gjennom identiske opprinnelsesregler. Prinsippet med europeisk kumulasjon var at opprinnelsesprodukter fra i alt 29 europeiske land ikke mistet sin opprinnelsesstatus og retten til preferansetollbehandling ved eksport mellom disse landene, jf rundskriv av 31.12.1996 jnr. 96/1913 TAA.
Fra 01.01.2001 ble Tyrkia en del av det europeiske kumulasjonssystemet, se rundskriv av 02.02.2001 jnr. 2001/138.
Det er fra mange hold blitt uttrykt ønske om å utvide det europeiske kumulasjonssystemet til å omfatte flere land. Fra EFTAs side ble det på et tidlig tidspunkt foreslått å inkludere Færøyene, Marokko, Tunisia og enkelte land på Balkan.
9.2 Prinsippene for det utvidede kumulasjonsområdet (Middelhavskumulasjon)
Det utvidede kumulasjonsområdet innebærer blant annet følgende:
• Middelhavskumulasjonen iverksettes gradvis.
• I tillegg til nåværende opprinnelsesbevis innføres såkalte EUR-MED opprinnelsesbevis.
• I EUR-MED opprinnelsesbevisene skal det alltid opplyses om kumulasjon er anvendt for opprinnelsesmaterialer fra andre land innen kumulasjonsområdet.
• Det europeiske kumulasjonssystemet vil fortsatt kunne anvendes i handel mellom EU, EFTA, Tyrkia, Romania og Bulgaria [Romania og Bulgaria blir medlemmer av EU fra 1. januar 2007].
9.3 Land omfattet av kumulasjonssystemene
Det europeiske kumulasjonsområdet omfatter EFTA-landene, EU og Tyrkia. Det er ingen endring i anvendelsen av europeisk kumulasjon i handelen mellom nevnte parter.
Det europeiske kumulasjonssystemet vil gradvis utvides til også å omfatte Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Vestbredden og Gaza, Marokko, Syria, Tunisia og Færøyene. Dette utvidede kumulasjonssystemet kalles Middelhavskumulasjon eller Euro-Med kumulasjon.
9.4 Forutsetninger for å anvende Middelhavskumulasjon
For at et Middelhavsland skal kunne delta i det utvidede frihandelsnettverket og kumulasjon med opprinnelsesprodukter må landet ha en frihandelsavtale med identiske opprinnelsesregler med andre parter i det europeiske kumulasjonsområdet.. Dessuten er det en forutsetning for dette nettverket av frihandelsavtaler at Middelhavslandene seg i mellom etter hvert inngår frihandelsavtaler med opprinnelsesregler som er identiske med Euro-Med-opprinnelsesreglene.
Det nye avtalenettverket vil tas i bruk gradvis. Middelhavskumulasjonen vil gjelde og kunne anvendes bare mellom de avtaleland som har iverksatt identiske opprinnelsesregler i sine frihandelsavtaler.
9.5 Nye opprinnelsesbevis
På grunn av at Middelhavskumulasjonen ikke kan anvendes i frihandelsavtaler hvor identiske opprinnelsesregler ikke er etablert, har det vært nødvendig å skille anvendelsen av Middelhavskumulasjonen fra anvendelse av det europeiske kumulasjonssystemet. Dette er gjort mulig ved at det for anvendelse av Middelhavskumulasjon skal anvendes egne opprinnelsesbevis, nemlig EUR-MED varesertifikat og EUR-MED fakturaerklæring.
Det nye med EUR-MED varesertifikatet og EUR-MED fakturaerklæringen er at det skal oppgis om kumulasjon er anvendt eller ikke. Dersom kumulasjon er anvendt, skal også opprinnelseslandet til de materialer det kumulert med oppgis. Denne merknaden skal alltid angis på engelsk, for eksempel kan en EUR-MED fakturaerklæring se slik ut:
Eksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr....) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ... preferanseopprinnelse.
- cumulation applied with ……..(name of the country/countries)*
- no cumulation applied *
* Fyll ut. Stryk det som ikke passer
9.6 Varesertifikat EUR-MED
9.7 Fakturerklæring EUR-MED
Norsk versjon
Eksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr. ... (1)) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ... preferanseopprinnelse (2).
- cumulation applied with ……..(name of the country/countries)
- no cumulation applied (3)
…………………………………………………………….............................................(4)
(Sted og dato)
...……………………………………………………………………..............................
(Eksportørens underskrift; i tillegg navn på den person som undertegner erklæringen med trykte bokstaver)
Engelsk versjon
The exporter of the products covered by this document (customs authorization No ...(1)) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of ...(2) preferential origin.
- cumulation applied with ……..(name of the country/countries)
- no cumulation applied (3)
Fransk versjon
L'exportateur des produits couverts par le présent document (autorisation douanière n° ...(1)) déclare que, sauf indication claire du contraire, ces produits ont l'origine préférentielle ... (2)).
- cumulation applied with ……..(name of the country/countries)
- no cumulation applied (3)
----------------------------------
(1) Når fakturaerklæringen er utferdiget av en godkjent eksportør, må den godkjente eksportørens autorisasjonsnummer oppgis i denne rubrikk. Når fakturaerklæringen ikke er utferdiget av en godkjent eksportør, skal teksten i parentes utelates eller rubrikken stå åpen.
(2) Produktenes opprinnelse skal angis. Når fakturaerklæringen relaterer seg helt eller delvis til produkter med opprinnelse i Ceuta eller Mellila, må eksportøren tydelig angi dem i dokumentet hvor deklarasjonen er påført med symbolet “CM”.
(3) Tilføy og slett som nødvendig.
(4) Slike angivelser kan utelates dersom slik informasjon fremgår av selve dokumentet.
I de tilfeller hvor eksportøren kan unntas fra kravet om å undertegne, innebærer unntaket for underskrift også at navnet på den som undertegner kan utelat.