Generelt
Den norske tolltariffen er utformet som en kombinert nomenklatur for fastsettelse av toll og innhenting av statistiske opplysninger. En vare må derfor først klassifiseres iht tolltariffens oppdelinger før den aktuelle tollsatsen kan bli avklart. Tollsatsen er knyttet til det varenummer i tolltariffen en vare eller varegruppe hører under.
For en rekke landbruksvarer er det angitt den maksimale tollsatsen varen kan pålegges. Statens landbruksforvaltning (SLF) administrerer systemer både for generelle og individuelle tollnedsettelser (unntatt for varer til teknisk bruk), herunder for landbruksvarer som er underlagt systemet for beregning av tollsats etter faktisk innhold av landbruksråvarer (matrisesystemet).
For andre landbruksvarer finnes tollsatsen i tolltariffen. I tillegg til "vanlig" toll (TL) er en del varer belagt med råvaretoll (RT). Aktuelt tollbeløp for vedkommende vare er i slike tilfeller summen av toll og råvaretoll.
SLF kan gi nærmere informasjon.
For andre varer enn landbruksvarer finnes tollsatsen direkte i tolltariffen.
En vare kan være berettiget til preferansetollbehandling i samsvar med en frihandelsavtale. Oversikt over avtalenes vareomfang og tollsatser fremgår av tolltariffens forside på internett. Satsene kan leses direkte av i tolltariffen.
Tolltariffen gjeldende fra 1. januar 2011 kan kjøpes direkte fra
forlaget eller i bokhandel. Prisen er ca. kr 200,-, inkl. mva.
Historikk
Den norske tolltariffen er utformet i overensstemmelse med "Konvensjonen om Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer", utferdiget i Brussel 14. juni 1983, og med senere endringsprotokoller. Denne konvensjonen inneholder en tollnomenklatur, heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er administrert av Verdens tollorganisasjon/World Customs Organization (WCO) (som siden 1994 er den uoffisielle betegnelsen på Tollsamarbeidsrådet /Customs Co-operation Council (CCC)) som har sitt sete i Brussel.
Konvensjonen om Det harmoniserte system er tiltrådt av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-87), og norsk tolltariff basert på nevnte nomenklatur ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf. St.prp. nr. 100 (1986-87). HS-nomenklaturen er pr. 1. juli 2008 tiltrådt av 133 land samt EU. Det er dessuten en rekke andre land og territorier hvor HS-nomenklaturen danner basis for de nasjonale tolltariffer; dvs. at de benytter HS-nomenklaturens 6 siffer - med tillegg av eventuelle nasjonale sifre.
Dette innebærer at mer enn 98 % av verdenshandelen blir "kodet" i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.
Klassifisering av varer i den norske tolltariffen må foretas etter fortolkning av de regler som finnes i HS-nomenklaturen (Alminnelige fortolkningsregler, noter, posisjonstekster m.m.), "Kommentarer til HS-nomenklaturen" og "Classification Opinions" som er fattet av HS-komiteen anses også som viktige hjelpemidler.
Som følge av bl.a. teknologisk utvikling og utviklingen i den internasjonale varehandelen, gjennomføres oppdatering av HS-nomenklaturen ca. hvert 5. år - senest ved endringer vedtatt av Tollsamarbeidsrådet i juli 2004 og iverksatt fra 1. januar 2007.
Tolltariff med statistisk varefortegnelse
Den norske tolltariffen er i likhet med HS-nomenklaturen inndelt i 21 avsnitt og 97 kapitler. Kapitlene er inndelt i posisjoner som igjen i de fleste tilfeller er inndelt i underposisjoner.
Posisjonstekster og underposisjonstekster er i likhet med kapittelnoter og avsnittsnoter vedtatt av Stortinget og er derfor å anse som lovtekster. Posisjonsteksten setter rammen for hva posisjonen skal omfatte. Posisjonenes vareomfang er ofte regulert av notene (regelverket) til de enkelte avsnitt og kapitler.
Varenumrene i den norske tolltariffen består av 8 siffer. De første 6 siffer inngår i Det harmoniserte system og er derfor obligatoriske for alle land som benytter HS-systemet som basis for sine nasjonale tolltariffer.
Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO - Verdens Handelsorganisasjon).
Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten Landbruksdepartementets og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsreguleringen. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer.
Posisjon/underposisjon
En posisjon er i de fleste tilfeller videre oppdelt i underposisjoner, også kalt énstreks- eller tostreksunderoppdelinger. Dette er oppdelinger som nærmere spesifiserer de varene eller materialene som posisjonen omfatter. Varer eller materialer som er nevnt på et énstreksnivå gir en nærmere spesifikasjon av enkelte av de varene/materialene som er omhandlet av posisjonsteksten.
På tostreksnivå kan disse spesifiseres ytterligere, men uten å gå utenfor de rammene som posisjonsteksten setter. Ytterligere spesifikasjon kan forekomme. Tolltariffen har oppdelinger helt opp til et sjustreksnivå. Det er imidlertid viktig å huske at vareomfanget til nasjonale oppdelinger er begrenset, og ikke kan utvides til å omfatte varer som ikke er nevnt på énstreksnivå eller i posisjonsteksten.
En posisjon kan være inndelt i flere underposisjoner, avhengig av posisjonens vareomfang og behovet for spesifisering.
Klassifisering av en vare
Når en vare skal klassifiseres i tolltariffen er det visse regler som må følges. Disse reglene, som heter de alminnelige fortolkningsregler gir bl.a. nødvendige retningslinjer for valg av riktig posisjon. Posisjonstekstene (og eventuelle tilhørende noter) må leses nøye når en vare skal klassifiseres. Posisjonsteksten er den teksten som er uthevet og som er anført ved siden av posisjonsnummeret (firesifret, uthevet).
Nyttige spørsmå du kan stille deg selv:
Er den varen som skal klassifiseres omfattet av posisjonsteksten?
Er svaret nei, er denne posisjonen ikke aktuell og en annen posisjon må derfor finnes. Når riktig posisjon er funnet, leses énstreksinnrykkene.
Ved første énstreksinnrykk stilles tilsvarende spørsmål:
Er varen omfattet av énstreksinnrykket?
Er svaret nei, leses neste innrykk på samme nivå, det vil si med en strek.
Er svaret ja og énstreksinnrykket ikke har varenummer til venstre for seg, og teksten dessuten avsluttes med et kolon, må det leses videre på samme måte til et endelig varenummer er funnet.
De enkelte kolonner og rubrikker i tolltariffen
|
Import- og eksport-regulering |
Nr |
Vareslag |
Tollsats i pst. a.v. eller i kr pr. kg |
Mengde |
Henvisninger |
|
Ordinær |
Frihandelsavtaler |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Til de enkelte kolonner og rubrikker i tolltariffen med statistisk varefortegnelse er knyttet følgende kommentarer:
Kolonne 1 - "Import- og eksportregulering"
Kolonnen helt til venstre angir om varen er import- eller eksportregulert (innførsels- eller utførselsrestriksjoner). Dette vil bl.a. gjelde næringsmidler.
Kolonne 2 - "Nr."
Varenumrene består av 8 siffer. De første 6 siffer inngår i Det harmoniserte system og er derfor obligatoriske for alle land som benytter systemet som basis for sine tolltariffer. Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO). Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten Landbruks- og matdepartementets og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsreguleringen. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer.
Kolonne 3 - "Vareslag"
Tekstene er norsk gjengivelse av konvensjonsteksten (HS-nomenklaturen) for posisjoner/underposisjoner i HS. I tillegg er det tatt inn tekst for nasjonale tolloppdelinger og statistiske oppdelinger.
Kolonne 4 - "Tollsats"
Tollsatsene er angitt i prosenter av tollverdien og hvis ikke annet er spesielt nevnt, i kroner pr. kg. Tollfri er angitt ved "0". Hvis det står en liten tekst i forbindelse med tollsatsen vil satsen gjelde slik den står.
Eksempel fra kapittel 22: 1,28 pr. liter. Dette betyr at tollsatsen er 1 krone og 28 øre per liter.
"Ordinær":
I denne rubrikken er ordinær tollsats oppført. Tollsatsen skal anvendes for varer som innføres fra land som Norge ikke har frihandelsavtaler med, og for varer som innføres fra Avtaleland, men som ikke dekkes av de vilkår for preferansetollbehandling som er fastlagt i nevnte avtaler.
Rubrikken "Frihandelsavtaler"
Denne rubrikken inneholder tollsatser som skal gjelde ved innførsel av opprinnelsesprodukter i henhold til EFTA-konvensjonen, frihandelsavtalen EF/Norge og EØS-avtalen eller land og områder som Norge eller EFTA-landene har inngått frihandelsavtaler med. De ulike tollpreferanser for opprinnelsesprodukter i h.t. de nevnte avtaler, angis med den aktuelle land- eller landgruppekode sammen med de aktuelle varenummer. Opprinnelsesbevis skal foreligge i den stand som er foreskrevet i den respektive avtale.
Tollsatser for opprinnelsesprodukter fra utviklingsland under det norske GSP-systemet, fremkommer foreløpig ikke av tolltariffen.
Kolonne 5 - "Mengde"
I kolonnen angis hvilke mengdeenheter som skal brukes for utarbeidelse av statistiske data.
Kolonne 6 - "Henvisninger"
Denne kolonnen benyttes til henvisninger til vedlegget hvor det er tatt inn definisjoner, opplysninger om tollkvoter, tollnedsettelser og annet. I elektronisk utgave fremkommer disse opplysningene i form av lenker.
Det henvises til informasjon på tolltariffens startside om eventuelle restriksjoner og avgifter. Det planlegges imidlertid at opplysninger om avgifter og restriksjoner vil bli innarbeidet i senere utgaver av tolltariffen, med egne koder i kolonne 6.
Annet innhold i tolltariffen
Fortegnelse over avsnitt og kapitler
Dette er en oversikt over innholdet i den numeriske delen av tolltariffen. Denne er delt opp i 21 avsnitt og 97 kapitler. Hvert avsnitt kan inneholde et varierende antall kapitler.
Registeret
Dette finnes bak i tolltariffen. Det er alfabetisk oppbygd, og omfatter i hovedsak alle varer som er nevnt på varenummernivå i tolltariffen. Registeret henviser imidlertid bare til posisjonsnummeret. Registeret kan brukes som et hjelpemiddel ved klassifisering, men det må aldri anses som en fasit.
På Internett har registeret et mye større omfang enn i papirversjonen. Dette registeret er generert fra den norske oversettelsen av ”Kommentarene til HS-nomenklaturen”, men er p.t. ikke helt oppdatert.
Den offisielle statistikken over import og eksport av varer
Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal så vidt mulig dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsføring. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner osv.
Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor og andre, bruker de opplysninger som utenrikshandelsstatistikken gir. Den er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved utarbeiding av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer, land og transportmåter ved grensepassering. Du kan leses mer om statistikk
her.
Land- og valutakodene
Dette er de kodene som skal føres på tolldeklarasjonen ved inn- og utførsel av varer. Disse bygger på internasjonale standarder som er fastsatt av Det internasjonale standardiseringsforbundet (ISO). Valutakoden består av tre bokstaver, og landkoden utgjør de to første bokstavene av denne og er internasjonale.
Oversikt over koder brukt i kolonne 1 og 6 (Grønt vedlegg)
Dette vedlegget benyttes til å beskrive de kodene som er brukt i kolonne 1 og 6. Dette omhandler definisjoner, opplysninger om tollkvoter, tollnedsettelser og annet. I elektronisk utgave fremkommer disse opplysningene i form av lenker.
Når en vare skal klassifiseres i tolltariffen er det visse regler som må følges. Disse reglene er gjengitt i tolltariffens første del (foran kapittel 1) og er benevnt ”Alminnelige fortolkningsregler”.
Det er til sammen 6 ulike regler som skal benyttes i hierarkisk rekkefølge. Disse reglene omhandler de prinsipielle retningslinjer som gjelder ved klassifisering i HS-nomenklaturen og sørger for ensartet anvendelse av tolltariffen. Klassifisering av varer skal så langt mulig baseres på objektive kriterier slik varen fremstår på innførselstidspunktet (eventuelt utførselstidspunktet). Varenes senere bruk er bare i helt spesielle tilfeller et kriterium som kan tillegges vekt ved klassifisering av varer.
Regel 1
”Titlene på avsnitt, kapitler og underkapitler tjener bare til veiledning. Klassifiseringen skal bestemmes av ordlyden i posisjonene og notene til vedkommende avsnitt eller kapittel og - når ikke annet er fastsatt i slike posisjoner og noter - etter følgende regler:”
Kommentar:
Titler på avsnitt, kapitler og underkapitler skal kun være til veiledning. Det er ordlyden i posisjonene og notene til vedkommende kapittel eller avsnitt som bestemmer klassifiseringen. Regel 1 sier videre at hvis en vare ikke kan klassifiseres etter regel 1 skal de etterfølgende reglene brukes.
Regel 2
Regel 2.a
”Når det i en posisjon nevnes en vare, skal posisjonen også omfatte denne vare i ikke-komplett eller uferdig stand, forutsatt at den ikke-komplette eller uferdige vare slik den foreligger, vesentlig har karakter av den komplette eller ferdige vare. Posisjonen skal også omfatte den komplette eller ferdige vare (eller vare som etter denne regel skal klassifiseres som komplett eller ferdig) når den foreligger usammensatt eller demontert.”
Kommentar:
Denne regelen utvider posisjonen til å omfatte en nevnt vare i ikke-komplett eller uferdig stand. Varen må likevel i all vesentlighet kunne gjenkjennes som den komplette/ferdige varen. Denne regelen tillater også at en vare som foreligger i usammensatt eller demontert stand kan klassifiseres som den komplette eller ferdige varen.
Regel 2.b
”Når det i en posisjon nevnes et materiale, skal posisjonen omfatte dette materiale såvel i ren tilstand som blandet med eller i forbindelse med andre materialer. Når det nevnes varer av et bestemt materiale, menes varer som helt eller delvis består av dette materiale. Klassifisering av varer som består av mer enn ett materiale, skal skje i samsvar med bestemmelsene i regel 3.”
Kommentar:
Denne regelen omhandler blandinger og forbindelser av materialer samt varer som består av to eller flere materialer. De posisjoner som det vises til, er slike posisjoner hvor det er nevnt et bestemt materiale (f.eks. posisjon 05.03 - tagl), og posisjoner hvor det er nevnt varer av et bestemt materiale (f.eks. posisjon 45.03 - varer av naturlig kork). Det bemerkes at regelen bare gjelder hvis ordlyden i posisjonene eller i avsnitts- eller kapittelnotene ikke fastsetter noe annet (f.eks. posisjon 15.03 - isterolje, ikke ..... oppblandet). Blandinger som utgjør preparater, og som er beskrevet som slike i en avsnitts- eller kapittelnote eller i en posisjonstekst, skal klassifiseres i henhold til bestemmelsene i regel 1. Når en vare som består av mer enn ett materiale klassifiseres, skal det skje etter bestemmelsene i regel 3.
Regel 3
”Varer som i henhold til regel 2 b. eller av andre grunner synes å kunne føres under to eller flere posisjoner, skal klassifiseres slik:
Regel 3.a
Den posisjon som gir den mest spesifiserte beskrivelse, skal anvendes framfor posisjoner som gir en mer alminnelig beskrivelse. Dersom imidlertid to eller flere posisjoner hver for seg nevner bare en del av de materialer som finnes i blandede eller sammensatte varer, eller bare en del av varene i et sett pakket for detaljsalg, skal disse posisjoner anses som like spesifiserte med hensyn til disse varer, selv om en av posisjonene gir en mer fullstendig eller nøyaktig beskrivelse av varene.
Regel 3.b
Blandinger og varer som består av forskjellige materialer eller er sammensatt av forskjellige deler samt varer i sett pakket for detaljsalg, som ikke kan klassifiseres i henhold til regel 3 a., skal klassifiseres som det materiale eller den del som vesentlig gir varen dens karakter, i den grad dette kan avgjøres.
Regel 3.c
Varer som ikke kan klassifiseres etter regel 3 a. eller 3 b., føres under den posisjon som er nevnt sist i nummerorden av de posisjoner som skal tas i betraktning som likestilte.”
Kommentar:
Varer som i henhold til regel 2 b eller av andre grunner synes å passe i to eller flere posisjoner skal klassifiseres slik:
a. Spesifisert beskrivelse skal velges fremfor alminnelig beskrivelse. Den spesifiserte beskrivelsen må dekke hele den blandede eller sammensatte varen og ikke bare ett av materialene eller én av delene i f.eks. et sett. Hvis to posisjoner eller underposisjoner er like spesifiserte, må regel 3 b benyttes.
b. Det materialet eller den delen som er dominerende skal være den som avgjør. Når det gjelder varer pakket i sett for detaljsalg hvor klassifiseringen ikke kan avgjøres etter andre regler, skal den delen som gir settet dets karakter velges. Dette kan blant annet være vekt, verdi eller størrelse.
c. Den posisjonen som er sist nevnt i nummerorden av de posisjoner som skal tas i betraktning som likestilte velges hvis regel 3 a eller 3 b ikke kan benyttes.
Regel 4
”Varer som ikke kan klassifiseres etter de ovennevnte regler, skal føres under den posisjon som omfatter de nærmest beslektede varer.”
Kommentar:
Denne regelen sier at hvis varen ikke har kunnet klassifiseres etter reglene 1-3, skal den plasseres i den posisjonen som omfatter de mest beslektede varene. Beslektet kan f.eks. være brukslikhet, utseende, materiallikhet o.l. Denne regelen brukes imidlertid svært sjelden i forbindelse med klassifisering av varer.
Regel 5
”I tillegg til ovennevnte skal følgende regler gjelde for varer nevnt nedenfor:
Regel 5.a
Etuier og vesker til kameraer, musikkinstrumenter, skytevåpen, tegneinstrumenter og halssmykker samt liknende beholdere som er spesielt konstruert for å inneholde en eller flere bestemte artikler, egnet til langtidsbruk og som foreligger sammen med de artikler som de er bestemt for, skal klassifiseres sammen med disse artikler dersom de er av det slag som vanligvis selges sammen med slike artikler. Regelen gjelder imidlertid ikke beholdere som gir det hele dets vesentlige karakter.”
Kommentar:
Denne regelen omhandler esker, etuier o.l. som er spesielt konstruert for en eller flere artikler/varer, og som kan brukes flere ganger over lengre tid. Som tilleggskrav kommer det at emballasjen ikke må være den del som gir varen dens karakter, slik at innholdet blir sekundært. Hvis disse kravene oppfylles skal ikke emballasjen klassifiseres for seg når den innføres sammen med varen den er beregnet for, men klassifiseres sammen med varen.
Eksempler på beholdere som foreligger sammen med de artikler de er bestemt for, og som skal klassifiseres etter denne regel, er:
• Smykkeskrin, -esker og -etuier (posisjon 71.13);
• Etuier og esker til elektriske barbermaskiner (posisjon 85.10);
• Etuier og esker til kikkerter og teleskop (posisjon 90.05);
• Esker, etuier og vesker til musikkinstrumenter (f.eks. posisjon 92.02); og
• Etuier og esker til skytevåpen (f.eks. posisjon 93.03).
Eksempler på beholdere som denne regel ikke omfatter, er små sølvbokser med innhold av te, eller keramiske pynteboller med innhold av sukkertøy. I disse tilfellene skal beholderne og innholdet klassifiseres hver for seg i sine respektive posisjoner.
Regel 5.b
”Med forbehold for bestemmelsene i regel 5 a. ovenfor, skal emballasje som inneholder varer klassifiseres sammen med disse dersom emballasjen er av det slag som vanligvis benyttes til slike varer. Denne bestemmelse er imidlertid ikke bindende for emballasje som er tydelig egnet for gjentatt bruk.”
Kommentar:
Denne regelen tar et forbehold til 5 a når det gjelder emballasje som tydelig viser at den kan brukes om igjen. Eksempel på dette er spesielle gassflasker, ølfat og containere. Disse anses som egne selvstendige varer og klassifiseres derfor separat.
Regel 6
”Klassifisering av varer i underposisjoner skal bestemmes av ordlyden i disse underposisjoner og av eventuelle noter til vedkommende underposisjon og - med nødvendige tillempinger - av ovennevnte regler, under forutsetning av at bare underposisjoner på samme nivå kan sammenlignes. I samsvar med denne regel gjelder også de respektive avsnitts- og kapittelnoter, dersom ikke annet framgår av bestemmelsene.”
Kommentar:
Klassifisering av varer på underposisjonsnivå reguleres av regel 6. Denne regelen bestemmer bl.a. at ovenstående regler 1 til 5 gjelder, med nødvendige tillempinger, også ved klassifisering på underposisjonsnivå i samme posisjon.
Følgelig skal, når to eller flere énstreks underposisjoner i samme posisjon vurderes i forhold til hverandre (f.eks. på bakgrunn av regel 3 a), deres spesifiserte beskrivelse i forhold til en gitt vare vurderes utelukkende på grunnlag av tekstene i de aktuelle énstreks underposisjoner.
Når den énstreks underposisjon som gir den mest spesifiserte beskrivelse, er blitt valgt, og når denne underposisjon selv er videre oppdelt, og bare da, skal tekstene i tostreks underposisjoner tas med i betraktning ved fastsettelse av hvilken tostreks underposisjon som skal velges.
Kommentarer til HS-nomenklaturen
Kommentarene til HS-nomenklaturen er et meget nyttig hjelpemiddel. HS-komiteen har utarbeidet disse kommentarene, og de tjener som viktige fortolkningsmomenter ved klassifisering av varer.
Kommentarene er bygget opp i samsvar med tolltariffen og beskriver ofte i detalj hvilke varer som de respektive avsnitt, kapitler eller posisjoner omfatter. De fleste kapitler starter med alminnelige bestemmelser som beskriver hva kapitlet omfatter, og inneholder av og til enkelte definisjoner.
Hver enkelt posisjons vareomfang blir beskrevet mer utførlig, og en rekke eksempler nevnes. Enkelte unntak som gjelder for den aktuelle posisjonen kan også finnes. Unntakene vil bestandig henvise til andre steder i tolltariffen.
Kommentarene er gjort elektronisk tilgjengelig.
Andre hjelpemidler
Uttalelser fra tollvesenet
Uttalelser om klassifisering som gis over skranke, per telefon eller liknende er ikke bindende for tollvesenet eller næringslivet. Kun vedtak er bindende. Dette kan for eksempel være et vedtak om å endre et varenummer i forbindelse med virksomhetskontroll og liknende.
Videre kan det også søkes spesielt om en vurdering av en særskilt vare ved å søke lokal tollmyndighet om ”bindende forhåndsuttalelse om varens klassifisering”.
Bindende forhåndsuttalelse om varers klassifisering
Gjeldende forskrift betegnes: ”Forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) av 1. januar 2009 nr. 1502".
Det skal fylles ut et søknadsskjema for hver vare og varen skal beskrives grundig. Ved søknad om bindende klassifiseringsuttalelse skal det, om nødvendig, legges frem prøver av de aktuelle varene eller eventuelt resepter, tegninger, brosjyrer eller annen dokumentasjon som kan være til hjelp ved klassifiseringen. Svar til søker om bindende klassifiseringsuttalelse gis skriftlig.
Det kan ved alle tollsteder gis muntlig veiledning om varers klassifisering, tollsatser, osv. Slik veiledning er kun å anse som generell regelverksinformasjon og er, som nevnt foran, ikke bindende for Tollvesenet. Et vedtak gitt i medhold av ovennevnte forskrift er imidlertid bindende både for innehaver og Tollvesenet. I h.t. forskriften § 5 nr. 3 har vedtaket en generell gyldighet på seks år, regnet fra den dato vedtaket er gitt. Vedtaket er imidlertid kun gyldig for varer som blir tollbehandlet etter at vedtaket ble avgitt.
Søknad om bindende forhåndsuttalelse om varers klassifisering skal sendes til regiontollstedet i den tollregionen hvor søker er hjemmehørende.
Forskriften er tilgjengelig under TollABC og Lovdata.
Klageadgang
Eventuell klage over vedtak fattet av en tollregion skal sendes via vedtaksmyndigheten til Toll- og avgiftsdirektoratet som er rette klageinstans.
Klagen blir behandlet i h.t. forvaltningsloven.
TASS
TASS er et databasert informasjonssystem. Ordet TASS står for: TArifferingsStøtteSystemet. Det er i utgangspunktet et system for å hjelpe til med å finne fram til nødvendig informasjon ved klassifisering av varer, men det finnes også annen informasjon i systemet som restriksjoner, tollnedsettelser og avgifter.
Når bindende forhåndsuttalelse om varers klassifisering er fattet, legges dette inn i TASS. Denne informasjonen er også tilgjengelig for næringslivet, men da er konfidensiell informasjon fjernet. Du kan søke i databasen her.
Nyttige internettadresser