I det følgende kommenteres bestemmelser gitt i: Lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter 19. juni 1959 nr. 2, Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. (Stortingets avgiftsvedtak), Finansdepartementets forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge 20. juni 1991 nr. 381 (midlertidigforskriften). Finans-departementets forskrift om engangsavgift på motorvogner 19. mars 2001 nr. 268 (forskrift om engangsavgift), Toll- og avgiftsdirektoratets forskrift om endring av motorvogners avgiftsmessige status av 29. mai 1990 nr. 383 (forskrift om avgiftsmessig statusendring)og Miljøverndepartementets forskrift om kasserte kjøretøy 26. juni 2002.
Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, skattebetalingsloven (heretter sktbl.) og skattebetalingsforskriften (heretter sktbf.) trådte i kraft 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt er samtlige bestemmelser vedrørende avgiftsbetaling, renter, stansing, innkreving og sikkerhetsstillelse overført til dette lovverket. Det er på denne bakgrunn henvist til relevante bestemmelser i det nye skatteregelverket i direktoratets kommentarer.
Merverdiavgift skal oppkreves av verdien på kjøretøyet og vil bli oppkrevd ved innførsel til Norge. Engangsavgiften vil bli krevd opp i forbindelse med første gangs registrering her i landet. Engangsavgiften inngår ikke i grunnlaget for merverdiavgift.
Se lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter av 19. juni 1959 nr. 2 § 6 forskrift om engangsavgift § 1-3
Det er den som melder motorvognen til registrering som er ansvarlig for avgiften, dvs. den som er oppført under del II på blankett NA-0221 Melding til avgiftsberegning og registrering, jf.
pkt. 13.
Dersom avgiftsplikten misligholdes, er ansvaret avgrenset til melderen slik at bl.a. stansningsretten etter sktbl.
§ 14-11 ikke vil gjøres gjeldende overfor motorvognens registrerte eier, jf. St. prp. nr. 1 (2000-2001).
4. Nærmere om avgiftsmessige definisjoner
Etter Finansdepartementets forskrift om engangsavgift
§ 2-1, er det godkjenningsmyndigheten (Statens vegvesen) som treffer avgjørelse om kjøretøyenes avgiftsmessige klassifisering i første instans. Avgjørelsen kan påklages til Toll- og avgiftsdirektoratet. I slike tilfeller framsettes klagen til det organ som har fattet avgjørelsen. Dersom klagen ikke tas tilfølge skal saken sendes via Vegdirektoratet til Toll- og avgiftsdirektoratet som fatter endelig avgjørelse i saken.
Varebil klasse 2
Varebil klasse 2 er en rent avgiftsmessig betegnelse og betegner varebiler som på visse vilkår er gitt en lavere avgift.
Definisjonen av varebil klasse 2 er gitt i § 2-3 første ledd i forskrift om engangsavgift. Bl.a. skal godsrommet/lasteplanet kunne romme en nærmere angitt tenkt rettvinklet kasse, slik at kjøretøyene kan skilles fra typiske personbiler/stasjonsvogner. Kjøretøy med lukket godsrom må ha en viss takhøyde, og den tenkte kassen skal derfor ikke kunne legges ned. Kassen kan stå på tvers av kjøreretningen. Målene som er oppgitt er absolutte minstemål. Det er ikke et krav at kassen fysisk skal kunne plasseres i rommet. For eksempel kan godsrommet være inndelt i flere små rom, med skillevegger og med små dører som kan åpnes fra utsiden. Det er fortsatt krav om fastmontert beskyttelsesvegg fra gulv til tak og fra vegg til vegg. Det er adgang til å lage en utsparing i veggen for å få plass til utløsing av sidekollisjonsputer, jf. rundskriv 2008/00615 punkt I.
Flytting/fjerning av skillevegg
For kjøretøy som i utgangspunktet akkurat klarer kassekravet, vil fjerning av skillevegg eller skråstilling av skillevegg kunne føre til at kjøretøyet ikke lenger oppfyller kravet til godsvolum, og kjøretøyet kan avgiftsmessig ikke lenger klassifiseres som varebil klasse 2. Ved flytting av veggen bakover vil det være enkelt å konstatere om kassekravet fremdeles er oppfylt. Dersom veggen er fjernet, må det foretas en nærmere vurdering av godsrommets faktiske og potensielle volum.
Det vesentlige er at skilleveggen definerer et avgrenset godsrom som skal tilfredsstille kassekravet. Dersom fjerning av skilleveggen muliggjør en utnyttelse av godsrommet, eks. ved justering av setene, innebærer dette at kassekravet ikke lenger er oppfylt. Kjøretøyet skal i slike tilfeller omklassifiseres.
Fjerning av skilleveggen vil etter direktoratets syn stille seg noe annerledes for kjøretøy som oppfyller kassekravet med god margin. Slike kjøretøy bør ikke bli omklassifisert til personbil dersom kassen går inn uansett seteposisjoner, og hvor skilleveggen på ingen måte er avgjørende for begrensningen av lastevolumet.
§ 2-3 annet ledd har særlige bestemmelser som gjelder for enkelte typer kjøretøy med åpent lasteplan (pick up), som ikke tilfredsstiller målekravene som er gitt i første ledd.
Lastebil (N2)
Tilsvarende krav til lasterom som beskrevet under varebil klasse 2.
Stortinget har vedtatt at lastebiler med godsrom med 190 cm bredde eller mer, og som i tillegg er 300 cm langt eller mer, er fritatt for engangsavgift Målingen skal ta utgangspunkt i lasterommets/lasteplanets innvendige begrensinger i innervegg/innvendig kant. Påsveisede eller mekanisk påmonterte utspring slik som nedslåtte lastekarmer eller surrekroker skal ikke være med i målingen.
Ved måling av godsrom, skal det i prinsippet benyttes samme målemetode som for måling av godsrom i varebil klasse 2. Da det ikke er satt krav til høyde i godsrommet, må det kun være plass til en ramme med målene 300 x 190 cm som skal kunne plasseres horisontalt i lasterommet. Det kan imidlertid være kjøretøy som har hjulbrønn eller andre innredningsdetaljer som ikke gjør det mulig å plassere rammen på gulvet i godsrommet. Slike hindringer må tenkes borte ved målingen. Oppstår det tvil om målingen, kan spørsmål rettes til Toll- og avgiftsdirektoratet.
Det skal ved registreringen betales vrakpantavgift for motorvogner i avgiftsgruppe A – C og G – J. Avgiften er fortiden kr. 1 300,- pr. motorvogn. Avgiftsplikten omfatter ikke motorsykler under avgiftsgruppe I; motorsykler som er 30 år eller eldre.
I medhold av Miljøverndepartementets forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning av avfall (avfallsforskriften) kapittel 4 vedrørende kasserte kjøretøy, utbetales det kr 1500 pr. kjøretøy fra Tollregion Midt-Norge, Avdeling for vektårsavgift og vrakpant, 8039 BODØ.
Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent mottak med hel, og ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget, jf. § 4-8 i forskrift om kasserte kjøretøy. Dette betyr blant annet at taket ikke må trykkes ned før levering.
Er det behov for å trykke ned taket på grunn av transport eller annet, må det tas kontakt med biloppsamlingsplassen på forhånd. Videre kan man ikke skjære i bilen med skjærebrenner for å ta ut deler. Bileier har for øvrig anledning til å fjerne dører, skjermer og motor før innlevering. Bileier kan fjerne hjulene umiddelbart etter at bilen er levert på oppsamlingsplassen. Flere hjul kan leveres etter avtale. Dekkforhandlere har plikt til fritt å ta imot kasserte dekk. Forskriften om kasserte kjøretøy § 4-10 stiller krav til legitimering ved pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.
I tillegg til den statlige vrakpantavgiften for en rekke kjøretøygrupper som kreves opp i medhold av avgiftsvedtakets § 2, krever Tollvesenet opp flere frivillige miljøgebyr på kjøretøy. Det er et gebyr pr. bil som importeres av virksomheter som er medlem i Autoretur AS, og gebyr på dekk fra importører som er medlem av Dekkretur AS. Gebyr på batterier og på strømførende originaldeler i biler fra de som er medlem i AS Batteriretur. Disse gebyrene oppkreves ved innførselen.
Ansvaret for innsamling, gjenbruk og gjenvinning av alle bilvrak er fra 1. januar 2007 overtatt av bilimportørene jf. avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy.
Alle biloppsamlingsplasser med tillatelse fra Fylkesmannen har en rett og plikt til å skrive vrakmelding.
6. Avgiftsberegning
6.1 Avgiftsgrunnlag
Avgift skal beregnes av de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk. Spørsmål knyttet til de tekniske data kjøretøyene blir registrert med avgjøres av Statens vegvesen alene. Klageinstans er Vegdirektoratet.
Hvilke kjøretøy som er pliktige til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Kjøretøy som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, avgiftsberegnes etter CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.
Kravet til å oppgi en verdi for CO2-utslipp er knyttet til teknisk kjøretøygruppe (M og N). Kjøretøykoden vil normalt samsvare med det som er oppgitt i tabellen, men i unntakstilfeller vil dette kunne avvike.
Dersom kjøretøy som er unntatt fra kravene i kap 49 likevel blir registrert med CO2-utslipp, skal CO2-utslipp benyttes ved avgiftsberegningen.
Det er obligatorisk enkeltgodkjenning (forhåndsgodkjenning) av bruktimporterte kjøretøy på trafikkstasjonen, før Tollvesenet forhåndsberegner engangsavgiften, jf. rundskriv 2006/03213.
Forhåndsberegning av avgiften
I forbindelse med enkeltgodkjenning av bruktimporterte kjøretøy vil Statens vegvesen registrere både sylindervolum og CO2 – utslipp på kjøretøy hvor slik informasjon finnes. Tollvesenet må i henhold til tabellen under avgjøre om kjøretøyet skal avgiftsberegnes med CO2 - utslipp.
CO2-utslippet finner en ved å slå opp i Autosys på oppslagsbilde 66 (godkjenningsregisteret).
Følgende kjøretøy plikter ved første gangs registrering i Norge å oppgi CO2- utslipp, jf rundskriv 2010/10942.
|
Kjøretøygruppe Teknisk |
Kjøretøykode |
|
Tillatt totalvekt |
Dato for første gangs registrering |
| M1 |
101 (personbil) |
|
2500 kg og mindre |
1. januar 2001 eller senere |
| M1 |
101 (personbil) |
|
over 2500 kg |
1. januar 2002 eller senere |
| N1 |
314 (varebil kl. 1) |
1205 og mindre |
|
1. januar 2006 eller senere |
| N1 |
315 (varebil kl. 2) |
1205 kg og mindre |
|
1. januar 2006 eller senere |
| N1 |
314 (varebil kl. 1) |
over 1205 kg |
|
1. januar 2008 eller senere |
| N1 |
315 (varebil kl.2) |
over 1205 kg |
|
1. januar 2008 eller senere |
| N1 |
314 (varebil kl. 1) |
over 1205 kg |
|
1. januar 2009 eller senere dersom kjøretøyet etappevis er godkjent. |
| N1 |
315 (varebil kl.2) |
over 1205 kg |
|
1. januar 2009 eller senere dersom kjøretøyet etappevis er godkjent. |
Campingbiler, ambulanser, begravelsesbiler og pansrede biler i kjøretøygruppe M1 er ifølge Vegdirektoratet unntatt fra kravene om å oppgi CO2–utslipp, jf. kjøretøyforskriften § 6-3 nr. 3.
I forbindelse med enkeltgodkjenningen hos Statens vegvesen vil teknisk kjøretøygruppe og kjøretøykode bli registrert i Autosys, jf. tabellen.
Det vises for øvrig til direktoratets rundskriv med ref. nr 2007/00065-2 av 13. juli 2007.
Avgiftsmessig statusendring, se pkt. 8.
6.2 Bruksfradrag
jf. forskrift om engangsavgift § 3-3
Ved første gangs registrering av brukte motorvogner gjøres det et prosentvis fradrag i den utregnede avgiften. Fradragsprosenten beregnes ut fra alderen på motorvognen.
Motorvognens alder regnes fra det tidspunkt motorvognen ble registrert første gang og frem til tidspunkt da motorvognen registreres her i landet.
Alternativ metode for beregning av bruksfradraget
jf. forskrift om engangsavgift § 3-4
Finansdepartementet vedtok 6. februar 2007 en ny bestemmelse § 3-4 i forskrift om engangsavgift på motorvogner 19. mars 2001 om alternativ metode for beregning av bruksfradraget. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 2007.
Bestemmelsen innebærer at det kan kreves en alternativ og mer individuell metode for beregning av bruksfradraget. Ordningen gjelder for personbiler, varebiler kl 1, minibusser, varebil klasse 2, motorsykler og drosjer (kjøretøy i avgiftsgruppene a, b(kun varebil kl. 2), f og h).
Beregning av bruksfradrag
Ved beregning av alternativt bruksfradrag for avgiftspliktige uten kreditt skal det først beregnes etter et tabellfradrag iht.
§ 3-3, men den avgiftspliktige kan innen 15 virkedager etter registrering kreve å få fastsatt bruksfradraget etter den alternative metoden.
Dersom den avgiftspliktige ber om at den alternative metoden skal benyttes, det vil si at bruksfradraget skal fastsettes på et mer individuelt grunnlag, innebærer dette at bruksfradraget beregnes som et forholdstall istedenfor et prosentvis fradrag. Forholdstallet vil fremkomme ved å sammenholde motorvognens historiske nypris i Norge det året kjøretøyet ble første gangs registrert (inflasjonsjustert historisk nypris) med verdien motorvognen har som brukt i dag på tidspunktet for registreringen her i landet.
Når det er bedt om alternativ beregning, er dette valget bindende for melderen. Avviker resultatet av den alternative beregningen fra tabellfradraget, skal melderen enten innbetale mer i avgift eller vil få refundert differansen.
Direktoratet har utarbeidet et søknadsskjema (RD-0049B) som er tilgjengelig i elektronisk utgave og som kan benyttes av melderne som krever alternativ beregning. Søknader i annen form vil også bli godtatt.
Det presiseres at det etter forskriften bare er den ansvarlige for avgiften (melder) som kan søke om alternativ beregning.
Melder med kreditt for engangsavgiften (kredittkunder)
Melder med kreditt kan allerede ved første gangs registrering av kjøretøyet velge å gå direkte på den alternative beregningsmetoden. Dersom det ønskes slik beregning, må det gis beskjed til trafikkstasjonen om dette senest ved registreringen. Dersom kredittkunden ikke velger den alternative metoden vil beregningen skje ved bruk av tabell iht.
§ 3-3.
Det er viktig å være oppmerksom på at 15 dagers fristen for valg av fradragsmetode for kontantkundene ikke gjelder for kredittkundene. Melderne må være klar over at deres valg av metode for beregning av bruksfradrag er bindende. En kredittkunde som ønsker en slik beregning, må gi beskjed til trafikkstasjonen om dette på enkeltgodkjenningstidspunktet, eller senest på registreringstidspunktet. Dette gjelder også de som registrerer kjøretøy over internett (Autoreg).
Prislister
Verdivurderingen av det aktuelle kjøretøy fastsettes ut fra tilgjengelige oversikter over bruktbilpriser og oversikter over nypriser på det norske markedet. Hvilken verdi et bruktimportert kjøretøy har på det norske markedet, vil avhenge av en rekke faktorer, herunder, bilmerke, modell, alder, utstyr (i Autosys) og utkjørte kilometer. Dette er faktorer som gjennomgående fanges opp av prisoversikter som i dag eksisterer over det norske bruktbilmarkedet. Prisoversiktene tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige tekniske stand og kjørelengde, et kjøretøy av den aktuelle alder vil forventes å ha. Prisoversiktene vil derfor i begrenset grad fange opp slike individuelle variasjoner knyttet til det enkelte kjøretøy.
For å komme frem til det reelle verdifallet, må også referansekjøretøyets verdi som nytt fastsettes. Med dette menes gjengs omsetningsverdi for det aktuelle kjøretøy da dette var nytt. Forskriftens § 3-4, 3. ledd gir Toll- og avgiftsdirektoratet fullmakt til å fastsette hvilke prislister som skal benyttes, og hvordan de skal benyttes. Direktoratet har foretatt en vurdering av samtlige tilgjengelige prislister og besluttet å legge følgende prislister til grunn:
• Bruktbilpriser fra EurotaxGlass`s Norge AS benyttes for å finne bruktbilpriser
• Bilpriser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS benyttes for å finne nybilpriser
• Norske MC- priser fra Synergi Informasjonsutvikling AS benyttes for å finne priser for nye og brukte motorsykler
Forskriften forutsetter at det skal benyttes tilgjengelige oversikter over norske priser. Begrunnelsen for at prisene skal være tilgjengelige er at systemet skal være transparent slik at den avgiftspliktige har mulighet til å forutberegne hva avgiften vil bli.
Det gjøres oppmerksom på at Kontor for verdivurdering av kjøretøy (se avsnitt ”Kontor for verdivurdering av kjøretøy”) kan tilsidesette prisene i enkelte tilfeller.
Ved oppslag i prislistene skal det tas hensyn til de opplysninger som kjøretøyet er eller vil bli registrert med i det sentrale motorvognregisteret. Spesifikasjoner og tekniske data må stemme overens med kjøretøyet, herunder merke, modell, registreringsdato- og år, karosseritype, aksler med drift, lengde, girkasse, drivstoff, foruten egenvekt, effekt, sylindervolum/CO2. og utkjørt kilometerstand.
Den avgiftspliktige må selv sørge for å gi tollvesenet opplysninger om kjøretøyet. Den avgiftspliktige kan benytte søknadsskjema RD-0049B.
Eventuelt kan opplysninger sendes til Tollvesenet i forbindelse med valg av alternativ metode for beregning av bruksfradraget.
Det presiseres at det kun er utstyr som fremgår av Autosys som skal hensyntas ved beregning av forholdstallet. Ekstrautstyr utover det som fremkommer av det sentrale motorvognregister skal i utgangspunktet ikke hensyntas. Mange kjøretøy er derimot priset med utstyrsvarianter i prisoversiktene, og i slike tilfeller skal prisen på rimeligste utstyrsvariant benyttes.
Det skal således ikke beregnes tillegg eller gjøres fradrag i grunnprisen dersom kjøretøyet er utstyrt med, eller mangler annet ekstrautstyr som for eksempel skinninteriør, xenonlys etc.
Prislistene er tilgjengelige ved tollvesenets ekspedisjons- og/eller informasjonsenheter både i papirutgaver og i elektronisk form. Dette for at det skal være anledning til å gjøre oppslag, notere priser og for deretter eventuelt å beregne avgiften på vår innførselskalkulator.
I tillegg er det nå mulig også for privatpersoner å gjøre oppslag i EurotaxGlass`s Norge AS sine elektroniske bruktbilpriser som er tilgjengelige på www.bruktbilpris.no, riktignok mot betaling.
Oppdatering av oppslagsverk
Når det gjelder Bruktbilpriser fra EurotaxGlass`s Norge AS vil Tollvesenet som hovedregel legge til grunn online versjonen (oppdateres 12 ganger i året), selve boken (utgis i 4 utgaver) benyttes kun som backup. Når det gjelder nybilpriser fra Opplysningsrådet for Veitrafikken AS skal Tollvesenet legge til grunn de elektroniske novemberutgavene for perioden 2000-2009, og for kjøretøy registrert inneværende år skal de månedlige elektroniske filene benyttes. Bøkene benyttes som backup.
Norske MC- priser fra Synergi Informasjonsutvikling AS for nye og brukte motorsykkelpriser oppdateres 3 ganger i året (mai, august og desember). Denne publikasjonen oppgir både historisk nypris og bruktpris på motorsykler som er i salg i Norge. Tollvesenet skal legge til grunn siste tilgjengelige utgave av boken som er elektronisk tilgjengelig for Tollvesenet.
Det er således de til enhver tid gjeldende prispublikasjoner som skal legges til grunn når saken skal behandles iht. den alternative metoden.
Eksempelvis skal kjøretøy eldre enn 10 år behandles ved Kontor for verdivurdering av kjøretøy, jf. eget avsnitt.
Kilometerjustering av bruktbilprisen – tillegg og fradrag
Verdiene skal beregnes på grunnlag av nevnte prislistepublikasjoner, men det kan gjøres et ekstrafradrag eller tillegg i bruktverdien for motorvogner med kjørelengder som avviker vesentlig fra gjennomsnittet. Direktoratet er gitt fullmakt til å fastsette ekstrafradragene.
Bruktbilprisene fra EurotaxGlass`s Norge AS er fastlagt med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kjørelengde. I henhold til forskriften kan det gjøres fratrekk eller tillegg i prisen når faktisk kjørelengde avviker ”vesentlig” fra det motorvognens alder isolert skulle tilsi. Det er i utgangspunktet en konkret vurdering som må legges til grunn i hvert enkelt tilfelle for å fastslå om det foreligger et vesentlig avvik. Som et veiledende utgangspunkt kan det antas at det med ”vesentlig” avvik må til et avvik på mer enn 50 % av den gjennomsnittlige kjørelengden som er oppgitt i prislisten fra EurotaxGlass`s Norge AS for å fastslå at det foreligger et vesentlig avvik i det enkelte tilfelle.
Størrelsen på fratrekket/tillegget i bruktbilprisen gis i henhold til satsene i vedlagte tabell. Tabellen er utarbeidet på bakgrunn av tabell fra EurotaxGlass`s Norge AS. Fratrekket/tillegget skal beregnes for hele avviket.
Dersom avviket i kjørelengden overstiger 100 % av gjennomsnittlig kjørelengde, reduseres fratrekkssatsen med 50 % for den del av avviket som overstiger 100 %.
Når det gjelder satser for overkjørte og underkjørte kilometer og inflasjonsjustering vises det til rundskriv 2009/02723.
Kontor for verdivurdering av kjøretøy
For en del bruktimporterte kjøretøy vil det ikke finnes tilgjengelige data over verdien på det norske bruktbilmarkedet. Dette gjelder for eksempel for kjøretøy som ikke markedsføres her i landet, og for spesialtilpassede kjøretøy. Det vil ikke finnes historiske nypriser for denne type kjøretøy. Manglende datagrunnlag gjør det vanskelig å komme frem til prisene som er nødvendige for å angi forholdstallet som skal legges til grunn for avgiftsberegningen. I slike tilfelle vil ikke forholdstallet kunne angis uten at det foretas en mer individuell verdsettelse av det enkelte kjøretøy. Verdivurderingen må nødvendigvis gjøres på mer skjønnsmessig grunnlag, for eksempel med utgangspunkt i sammenlignbare kjøretøy.
Dette er en oppgave som forutsetter særskilt kompetanse, og som ikke uten videre er en oppgave for de enkelte tollregionene. Toll- og avgiftsdirektoratet har besluttet å legge denne oppgaven til Kontor for verdivurdering av kjøretøy (KVK) som administrativt ligger under Tollregion Sør-Norge ved Drammen tollsted.
Tilfeller som skal oversendes KVK:
1. Kjøretøyet ikke nevnt i publikasjonene - ukurante kjøretøy
2. Dersom de verdier som oppgis i prislistene ikke er riktige eller antas å være feil
3. Varebil kl. 2 - varebilprisene forutsetter ny i Norge grunnet regelen om avgiftsfri ombygging til stasjonsvogn etter 10 år, og bruktprisene fra EurotaxGlass`s Norge AS kan derfor ikke benyttes
4. Minibusser - et lite antall som fremkommer i publikasjonene. Ellers samme som pkt. 3.
5. Kjøretøy som er mer enn 10 år gamle – regionene har ikke tilgang til prisene
6. I de tilfeller hvor fratrekket for utkjørte kilometer reduserer bruktbilprisen med 50 % eller mer
7. Bruktbilprisene fra EurotaxGlass`s Norge AS - prisene som er oppgitt til venstre for felt ”usikre priser” - kan ikke benyttes. Dette er priser oppgitt på svært sjeldne biler og gir kun en indikasjon.
8. Bruktbilprisene fra EurotaxGlass`s Norge AS - gråskraverte felt der prisene er oppgitt - kan ikke benyttes fordi prisene gjelder for året etter.
KVK treffer vedtak om hvilket forholdstall som skal legges til grunn i den aktuelle sak og er ikke bundet av kjøretøyverdiene i de oppgitte prislistene. Kontoret må finne kjøretøyverdiene fra de kilder de mener er mest hensiktsmessig samt bygge på egen erfaring på området. Kjøretøyene vil bli behandlet særskilt, og disse prislistene vil kun være en av flere kilder for å kunne fastsette korrekte kjøretøyverdier og forholdstall.
Når saken kommer tilbake fra KVK, har KVK truffet vedtak om hvilket forholdstall som skal benyttes ved beregningen av bruksfradraget samt hvilke verdier som er lagt til grunn for beregningen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Tollregionen treffer på dette grunnlag et endelig vedtak om avgiftsberegningen for det aktuelle kjøretøy. Det skal i vedtaket opplyses om at saken har vært til behandling ved KVK og resultatet av denne.
Dersom et kjøretøys forholdstall og verdi ikke kan fastsettes ut fra tilgjengelige prisoversikter, men må avgjøres av Kontor for verdivurdering av kjøretøy, er denne delen av vedtaket unntatt fra klageadgang i forskriften jf. § 3-4, 4. ledd. Departementet viser som begrunnelse for å avskjære klageadgangen at vurderingen vil være utpreget faglig, og at det er lite hensiktsmessig å opprette denne type kompetanse også i Toll- og avgiftsdirektoratet.
Referansegruppe
Selv om avgjørelsene som KVK treffer om forholdstallet ikke forvaltningsmessig kan påklages til direktoratet, kan avgjørelsen oversendes til en referansegruppe bestående av bransjepersoner samt en representant fra Toll- og avgiftsdirektoratet, som kan avgi en uttalelse i saken. Referansegruppen skal gjennomgå og uttale seg om avgjørelsen som er gjort av KVK.
Referansegruppen kan ikke formelt overprøve de resultater KVK har kommet frem til, da det fremgår av forskriften at kontorets avgjørelse er endelig. Referansegruppen kan imidlertid påpeke sider ved avgjørelsen som gruppen eventuelt mener bør revurderes. Referansegruppen vil i slike tilfeller anmode KVK om å foreta en ny vurdering basert på de nærmere punktene referansegruppen har påpekt i sin uttalelse og eventuelt anbefale en revurdering av det tidligere vedtaket.
Klagesaksbehandling
Saker vedrørende beregning av bruksfradraget og som ikke angår vedtak fattet av Kontor for verdivurdering av kjøretøy, oversendes direktoratet.
Forholdet til brudd på midlertidigforskriften og urettmessig bruk av motorvogn
Den alternative metoden for beregning av bruksfradraget kan ikke benyttes for beregning av engangsavgiften i saker hvor det er brudd på midlertidigforskriften og ellers for øvrig der en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettsmessig tas i bruk uten registrering. I disse tilfellene gis det kun tabellfradrag i henhold til forskrift om engangsavgift § 3-3. Grunnen til dette er at i disse tilfellene er kjøretøyet innført og brukt ulovlig, vedkommende skulle ha registrert kjøretøyet og han ville da ha fått muligheten til å velge metode innen 15 dagers fristen. Fristen er i disse tilfellene oversittet og det er ingen gode grunner som taler for at vedkommende skal ha en valgmulighet her eller at man skal legge gunstigst metode til grunn.
7. Fritak og spesielle avgifts- og registreringsforhold
I henhold til Stortingets vedtak om engangsavgift skal enkelte kjøretøy fritas helt eller delvis for engangsavgift. Disse kjøretøyene krever særskilt saksbehandling hos Tollvesenet før registrering. Følgende koder må benyttes:
| AMB |
ambassade, kjøretøy som registreres på kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende bunn |
| ARV |
motorvogner som innføres som arvegods |
| BAM |
beltemotorsykler som ved første gangs registrering blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste |
| BEF |
beltevogner til forsvaret |
| BEG |
begravelseskjøretøy |
| BIF |
busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv. |
| BLD |
busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45, |
| BRA |
spesialutrustet kjøretøy til bruk for brannvesenet |
| ELF |
elektrisk drevet bil, se siste avsnitt |
| ELM |
elektrisk drevet motorsykkel, se siste avsnitt |
| FLA |
lastebiler med godsrom større en angitt i vedtakets § 2 B, se siste avsnitt |
| FLX |
motorvogner som kan benytte etanol til fremdrift |
| FMV |
motorvogn fri med vrakpantavgift, kan benyttes i tilfeller hvor det ikke finnes en tilpasset kode |
| FUV |
motorvogn fri uten vrakpantavgift, jf. ovenstående kode. |
| HYB |
hybridbiler |
| HYD |
kjøretøy som kun kan benytte hydrogen i forbrenningsmotor, se siste avsnitt |
| NAT |
motorvogn som registreres på NATO personell i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet |
| OMV |
motorvogn oppbygd med vrakpantavgift; avgiftsfritak ved trafikkskade, jf. pkt. 9 |
| PAN |
lett pansret motorvogn til offentlig bruk |
| RAL |
bil utelukkende til bruk som rallykjøretøy |
| RAM |
motorsykkel til bruk i trial- og enduro-konkurransekjøring |
| SVA |
motorvogn kun til bruk på Svalbard |
| SYK |
ambulanse, |
Ovennevnte motorvogner må i enkelte tilfeller fremstilles for en trafikkstasjon for klassifisering. Dette fordi det kan være tvil om det månedlige avgiftsbeløpet som skal påføres blankett NA-0221. Dette gjelder spesielt begravelseskjøretøy.
Det kreves ikke særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering for følgende kjøretøy da aktuell unntakskode blir maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys):
| ELF |
elektrisk drevet bil |
| ELM |
elektrisk drevet motorsykkel |
| FLA |
lastebiler med godsrom større en angitt i vedtakets § 2 B |
| HYD |
kjøretøy som kun kan benytte hydrogen i forbrenningsmotor |
7.0 Hybridkjøretøy
Hybridbil i avgiftssammenheng er et kjøretøy som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor (herunder Wankelmotor (rotasjonsstempel) i kombinasjon med en elektrisk motor til framdrift. Ved avgiftsberegning av slike kjøretøy skal vekten av elektromotoren og batteripakken ikke inngå i avgiftsgrunnlaget, Etter forskriftens § 3-1, annet ledd, skal det derfor gjøres et fradrag på 10 % i vektavgiftsgrunnlaget ved beregning av avgiften.
7.1 Ambassadekjøretøy (AMB)
Motorvogn som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, dvs. på ambassader, konsulater, utenlandske medlemmer av det diplomatiske korps og teknisk personale, er fritatt for engangsavgift.
Før registrering kan finne sted, skal det legges fram gyldig tollfrihetsblankett fra Utenriksdepartementet.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (AMB) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Ambassadekjøretøy
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Når slikt kjøretøy overdras til ikke fritaksberettiget person, må det foreligge en tillatelse fra utenriksdepartementet, dersom det skal oppnås særskilt bruksfradrag etter § 4-8 i forskrift om engangsavgift. Tollvesenet skal påføre følgende tekst i merknadsrubrikken på blankett NA-0221:
”Tidligere ambassadekjøretøy med kjennemerke...”
7.2 Den nordiske investeringsbankens motor vogner (FMV)
Tollvesenet skal gi påskrift og kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Ved salg av kjøretøy gjelder de samme forhold som for salg av ambassadekjøretøy.
Kjøretøy til Den nordiske investeringsbanken. (rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
7.3 Kjøretøy til NATO (NAT)
Norge har gjennom avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske området om status for deres styrker (NATO SOFA) av 19. juni 1951, forpliktet seg til å frita for særavgift. Partnerskap for Fred-samarbeidets avtale av 19. juni 1995 (PFP SOFA) gir NATO SOFA tilsvarende anvendelse for disse landene. Andre be¬stemmelser om fritak for særavgifter følger av Avtale om status for den nordatlantiske traktats organisasjon, de nasjonale representanter og dens internasjonale stab av 20. september 1951, og Protokoll om status for internasjonale, militære hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten for det nordatlantiske området av 28. august 1952.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Natokjøretøy
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
7.4 Lett pansrede motorvogner til offentlig bruk (PAN)
Med “lett pansrede motorvogner” menes skuddsikre biler til transport av personell og biler til bruk for verditransporter.
De kjøretøyene som omfattes av vedtaket, må registreres på en offentlig myndighet eller etat for at avgiftsfritak skal innvilges.
Fritaket gjelder også brukte kjøretøyer.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Lett pansret motorkjøretøy til offentlig bruk
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
7.5 Rallybiler, trial – og enduromotorsykler
7.5.1 Rallybiler (RAL) Se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav e
Det er en egen registreringsordning for disse motorvognene. Før slike motorvogner tillates registrert, skal det foreligge en lisens (kan være proforma) fra Norges Bilsportforbund.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (RAL) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Rallybil
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Lisensinnehavers navn og personnummer skal påføres.
Følgende klausul skal påføres på side 2 under vognkortanmerkninger:
Tillates kun brukt under konkurranse og organisert trening iht. reglement gitt av Norges Bilsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement. Lisens og påmeldingsbekreftelse skal medbringes. Bruksendring er ikke tillatt før etter 10 år uten tillatelse fra Tollvesenet.
7.5.2 Trial- og enduromotorsykler (RAM)
Tilsvarende registreringsordning som for rally-biler gjelder også for trial- og enduromotorsykler.
Før slike motorvogner tillates registrert, skal det foreligge et kjørebevis fra Norges Motorsportforbund.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (RAM) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Trial- og enduromotorsykler
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Navn og personnummer til innehaver av kjøretøybeviset skal påføres.
Følgende klausul skal påføres på side 2 under vognkortanmerkninger:
Tillates kun brukt under konkurranse og organisert trening iht. reglement gitt av Norges Motorsportforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement. Kjøretøybevis og påmeldingsbekreftelse skal medbringes. Bruksendring er ikke tillatt før etter 10 år uten tillatelse fra Tollvesenet.
Det gjøres oppmerksom på at denne registreringsordningen ikke gjelder for beltemotorsykler (snøscootere). Beltemotorsykler omfattes bl.a. av Vegdirektoratets forskrift 15. januar 2001 nr 26 om motorsport på lukket bane eller annet avsperret område og om bruk av go-kart. Av denne forskrift (se bilag) fremgår det at disse kjøretøyene på nærmere vilkår kan benyttes på lukket bane eller annet avsperret område uregistrert.
7.6 Ambulanse (SYK)
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (SYK) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Ambulanse kr............. pr. måned
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
En ambulanse kan omregistreres innen samme kjøretøygruppe (personbil) tidligst etter 3 år regnet fra første gangs registrering her i landet. Blir motorvognen omregistrert før 3 år, skal engangsavgift betales forholdsmessig for det antall måneder som gjenstår av 3 års¬perioden.
Del av måned regnes som hel måned. Utgangspunktet for beregning er avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsene på tidspunktet for registrering. (Renter, se sktbl kap.11 og sktbf kap.11).
7.7 Begravelseskjøretøy (BEG)
Forutsetningen for fritak er at det dokumenteres at motorvognen registreres på et begravelsesbyrå som er i virksomhet. Det skal foreligge attestasjon fra kirkeverge, eventuelt prest eller lensmann om at firmaet driver eller skal drive begravelsesvirksomhet. Fritaket bygges på en forutsetning om at kjøretøyene brukes aktivt i begravelsesbyrået/virksomheten. Begravelsesbyrået må derfor kunne begrunne at det har behov for kjøretøyet ut fra virksomhetens omfang og eventuelt særlige forhold.
Begravelsesbyrået skal i tillegg avgi skriftlig erklæring om at vedkommende er kjent med vilkårene.
Det forutsettes at motorvognen etter alminnelige normer er egnet til begravelseskjøring, og for øvrig fyller vilkårene til begravelsesbil i forskrift om engangsavgift.
Opphør av motorvognen som begravelseskjøretøy skal skje etter de hovedprinsippene som kommer fram under pkt. 7.11.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (BEG) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Begravelseskjøretøy kr............. pr. måned
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Begravelseskjøretøy registreres i kode 312 - varebil (begravelseskjøretøy).
Ved bedømmelsen av om kjøretøyet tilfredsstiller krav til varebil klasse 2, skal kjøretøyet vurderes ut fra kjøretøyets beskaffenhet før ombygging til begravelseskjøretøy er påbegynt.
Ved opphør i bruken som begravelseskjøretøy, skal kjøretøy som tilfredsstiller kravene til definisjonen av varebil kl. 2 omregistreres til denne avgiftsgruppen, og de kjøretøyene som ikke tilfredsstiller kravene til varebil kl. 2, til varebil kl. 1 (personbil) ved registrering.
Det månedlige beløpet beregnes med grunnlag i den avgiftsgruppen motorvognen vil bli registrert i etter opphør som begravelseskjøretøy. Blankett NA-0221 påføres hvilken avgiftsgruppe motorvognen tilfredsstiller etter opphør som begravelseskjøretøy.
Når det gjelder antall biler pr begravelsesbyrå, skal behovet kunne dokumenteres ut fra omfanget av virksomheten og forholdene ellers.
7.8 Beltemotorsykler til ambulansetjeneste (BAM)
Se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav h
forskrift om engangsavgift §§ 4 – 3 og 4 – 4
Vilkåret for avgiftsfritaket er at det legges fram tilfredsstillende dokumentasjon om at den humanitære organisasjonen skal nytte motorvognen i ambulansetjeneste, og at det blir registrert på vedkommende organisasjon.
Det er videre et krav at dersom bruken av beltemotorsykkelen til ambulansetjeneste opphører innen 3 år fra dato for første gangs registrering, skal det innbetales en forholdsmessig del av engangsavgiften, jf. pkt. 7.11.
Tollvesenet skal gi påskrift og kode (BAM) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Ambulansekjøretøy kr………pr. måned
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
7.9 Elektrisk drevne motorkjøretøy
7.9.1 Elektrisk drevne biler (ELF)
forskrift om engangsavgift § 4 - 10
Ved registrering av elektrisk drevne biler vil aktuell unntakskode bli maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Det vil dermed ikke lenger kreves særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering, jf. rundskriv ref. nr 2009/00453.
Ved eventuell endring av motorvognen slik at den ikke lenger bruker bare elektrisitet til framdrift, skal avgift betales som bestemt for den avgiftsgruppe motorvognen kommer i etter reglene som gjelder på tidspunktet for endringen.
7.9.2 Elektrisk drevne motorsykler (ELM)
Se Stortingets avgiftsvedtak § 5 bokstav i,
forskrift om engangsavgift § 4 - 10
Ved registrering av elektrisk drevne motorsykler vil aktuell unntakskode bli maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Det vil dermed ikke lenger kreves særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering, jf. rundskriv ref. nr 2009/00453.
Ved eventuell endring av motorsykkelen slik at den ikke lenger bruker bare elektrisitet til framdrift, skal avgift betales som bestemt for den avgifts¬gruppe motorsykkelen kommer i etter reglene som gjelder på tidspunktet for endringen.
7.10 Lette lastebiler med stor lasteflate (FLA) og spesialutrustede lastebiler
Ved registrering av lette lastebiler med stor lasteflate vil aktuell unntakskode bli maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Det vil dermed ikke lenger kreves særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering, jf. rundskriv ref.
nr 2009/00453.
For spesialutrustede kjøretøy som ikke oppfyller de spesielle krav som fastsatt i forskriften og som etter bestemmelsen derfor skal betale personbilavgift, kan det søkes dispensasjon fra avgiftsplikt. Dette gjelder for eksempel kranbiler, trekkbiler mv som ikke kan oppfylle kravene til transport av tenkt kasse. Søknad om dispensasjon sendes den lokale tollregion.
Kjøretøy i avgiftsgruppe a kan på visse vilkår bli registrert som drosje med redusert avgift. Slike kjøretøy må registreres på løyvehaver og kun brukes som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. Før slik registrering tillates, må løyve framvises for tollvesenet som skal gi en påtegning av klausul og løyvenummer på Vegdirektoratets blankett om melding til registrering (NA-0221). I avgiftsmessig sammenheng er det et vilkår at kjøretøyet blir registrert på løyvehaveren. Det kan kun registreres ett kjøretøy pr løyve.
Dersom det skjer opphør i bruken som ordinær drosje før tre år regnet fra første gangs registrering her i landet, skal det innbetales et forholdsmessig tilleggsbeløp. I slike tilfeller plikter løyvehaveren straks å kontakte tollvesenet for å innbetale differansen i engangsavgiften. Avgiftsplikten for differansen oppstår ved opphøret og avgiftsberegning og eventuell renteberegning skal skje med utgangspunkt i opphørstidspunktet. Dersom løyvehaver ikke straks tar kontakt med tollvesenet, kan det beregnes både tilleggsavgift og renter i tillegg til det forholdsmessige tilleggsbeløpet. Manglende kontakt med tollvesenet i denne forbindelse, regnes som overtredelse av forskriftens § 4-6 som gir grunnlag for tilleggsavgift etter motorkjøretøy- og båtavgiftslovens bestemmelser. Dette kan føre til en tilleggsavgift på inntil det dobbelte av det beløp som ellers skulle vært innbetalt. Dersom løyvehaver bare har gitt beskjed om opphør av virksomheten til løyvemyndighetene, og ikke til tollvesenet, skal det imidlertid vises tilbakeholdenhet med å ilegge administrativ tilleggsavgift på bakgrunn av lovens krav til uaktsomhet.. Tollvesenet bør i første omgang varsle løyvehaver om tilleggsberegning av den forholdsmessige delen av engangsavgiften.
Bruken som drosje opphører bl.a. i følgende tilfeller:
- løyve utgår
- løyve blir inndratt
- motorvognen blir stjålet og kommer ikke til rette
- motorvognen blir avskiltet
- motorvognen omregistreres på ny eier uten ordinært løyve
- motorvognen tas ut av trafikk (f.eks. totalhavari)
Annen bruk av drosje enn ordinær drosjebruk kan bli ansett som brudd på vilkårene for avgiftsnedsettelse, f. eks. bruk som reservedrosje.
Med unntak av reparasjon skal alle opphold i drosjebruken legges til den vanlige 1 og 3 års-fristen, slik at tidspunktet for avgiftsfri omregistrering til annet bruk forskyves tilsvarende.
Er drosjen tatt ut av drift på grunn av reparasjon og bruken som drosje fortsetter etter reparasjonen, skal derimot dette avbruddet inngå i 1 eller 3 års-fristen. Dette gjelder også hvis drosjen omregistreres på ny løyveinnehaver etter reparasjonen. Drosjen må ikke ha vært avskiltet i denne perioden. I så fall må avbruddstiden legges til 1 eller 3 års-fristen.
Differansen i engangsavgift skal ikke kreves innbetalt dersom drosjen omregistreres direkte på ny drosjeeier (løyveinnehaver), dvs. før tidligere eier overfører sitt drosjeløyve til annen motorvogn. Ved slik direkte omregistrering fortsetter 1 eller 3 års-fristen å løpe på ny løyveinnehaver. Disse forholdene krever tillatelse fra tollvesenet før omregistrering.
Dersom et drosjeløyve blir overtatt av en bestyrer etter yrkestransportforskriftens § 51 og denne fortsetter kjøringen med kjøretøyet som den ordinære drosjeeieren har registrert på seg, skjer det intet i avgiftsmessig sammenheng. Dersom bestyreren derimot ikke fortsetter kjøringen med kjøretøyet, plikter den som har det ordinære løyve å innbetale den avgiftsdifferanse som måtte være igjen på kjøretøyet. Gjør han dette, kan det registreres et nytt kjøretøy på hans løyve, selv om det er overdratt til en bestyrer.
Vedrørende adgang til fjerning av seter i busser, se rundskriv med ref. nr.
2008/01358-5.
Etter avgiftsvedtakets § 5 bokstav j gis det avgiftsfritak for busser under annen løyveordning.
Dette gjelder busser registrert på innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.
For buss registrert på løyveinnehaver kreves det ikke at minst 10 seter skal være i fartsretningen, i forbindelse med registreringen. Motorvognen må imidlertid være av en slik beskaffenhet at den etter endt drosjebruk kan endres slik at den faller inn under Stortingets avgifts vedtak § 2, avgiftsgruppe j.
Drosje/ 36 md. kr……….pr. måned
Personnummer/foretaksnummer og navn skal påføres under ”eieropplysninger”.
eller
DROSJE/ 12 md. kr……….pr. måned (BLD)
Personnummer/foretaksnummer og navn skal påføres under ”eieropplysninger”.
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Med drosje/36 md. menes ”drosje-personbil”, med drosje/12md. menes ”drosje-buss”.
For motorvogn til bruk for transport av funksjonshemmede, er forutsetningen at Vegdirektoratets krav til slik motorvogn er oppfylt ved registreringen. Det kan registreres en motorvogn på hvert løyve. For øvrig kan ”drosje-buss” tillates registrert på et reservedrosjeløyve.
Beregningen av kronebeløpet fremkommer ved differansen i utregnet engangsavgift mellom full og redusert avgift for det enkelte kjøretøyet, dividert på hhv. 36 md. for personbil og 12 md. for buss.
På side 2 i Vegdirektoratets blankett NA-0221 i felt for ”Vognkortanmerkninger” skal tollvesenet krysse av for drosje og påføre:
Løyve (nr).…. benyttet. Pliktig 12/36 md virksomhet.
Tollvesenet kontrollerer om angjeldende motorvogn som er knyttet til løyvet er ”frikjørt”. Løyveinnehaver varsles eventuelt om tilleggsberegning av engangsavgift.
Tilleggsavgift ved opphør av drosje
Tillegget i engangsavgiften innbetales dersom den fritaksberettigede bruken opphører før det er gått hhv. 3 år for personbil og 1 år for buss. Tiden regnes med utgangspunkt i dato for første gangs registrering. Renter skal betales fra dato for opphør av bruk og fram til innbetalingstidspunktet.
Når det gjelder drosjer som kun ”antas” skal videreselges til annen løyveinnehaver, men som reelt ikke videreselges straks, må imidlertid differansen i engangsavgift først innbetales. Tilbakebetaling skal gis til forrige løyveinnehaver (som var ansvarlig for avgiften) dersom motorvognen registreres direkte på annen eier med ”åpent løyve”.
Melding om løyveopphør
Fylkeskommunenes samferdselsetat/kontor skal sende melding fortløpende til regionstollstedet i det fylket hvor løyveinnehaver har sin bopel etter hvert som løyvene opphører/trekkes tilbake (f. eks. ved fylte 70 år, dødsfall ol). Når tollvesenet mottar melding om opphør av drosjevirksomhet, kan varsel om tilleggsberegning av engangsavgift sendes løyvehaver.
7.14 Busser som frakter funksjonshemmede (BIF)
forskrift om engangsavgift § 4 – 7
forskrift om avgiftsmessig statusendring § 6
a) Avgiftsfrie busser
Busser under avgiftsgruppe j i avgiftsvedtaket som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., kan ved registrering fritas for engangsavgift.
Fritaket kan også gis for transport av andre pasientgrupper enn de med fysisk handikapp (f.eks. sosialklienter, eldre, rehabiliteringspasienter o.l.).
I forbindelse med registrering av slike kjøretøy skal tollvesenet gi påtegning og kode på Vegdirektoratets blankett nr. NA-0221.
BUSS/12 md. kr……….pr. måned(BIF)
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Denne fritaksordningen forutsetter at angjeldende motorvogn faktisk registreres som buss (M2) første gang. Ordningen må ikke forveksles med fritaket fra tilleggsavgift ved fjerning av seter, jf. pkt. b) nedenfor.
Dokumentasjonskrav
For å oppnå avgiftsfritak må det fremlegges uttalelse fra offentlig sosialmyndighet eller helseforetak om transportbehovet.
b) Fjerning av seter
Busser som frakter funksjonshemmede er etter forskrift om avgiftsmessig statusendring § 6 gitt fritak fra avgiftsplikt dersom seter fjernes for slik transport og motorvognen kommer i gruppen personbil. I slike tilfeller skal derfor avgift som for personbil ikke kreves. Tollregionene kan i tillegg gi dispensasjon etter Stortingsvedtakets § 8 for busser som ikke faller inn under definisjonen i § 6 selv om pkt. nr. 1 ikke er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at bussene skal nyttes til transport av funksjonshemmede og for øvrig er i samsvar med § 6.
Vedrørende adgang til fjerning av seter i busser, se rundskriv med ref. nr. 2008/01358-5.
c) Søknader
For søknad fra institusjoner og organisasjoner som frakter funksjonshemmede må det alltid foreligge uttalelse fra sosialmyndighet eller helseforetak om transportbehovet.
Når slik søknad er innvilget skal tollvesenet gi påskrift og kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
(rubrikk Tollvesenets attestasjon/merknad i del II)
Buss til institusjon/organisasjonsbruk
Dette kjøretøyet kan registreres/nyttes med seter fjernet for funksjonshemmede, og kjøretøyet tillates ikke registrert på annen eier uten tillatelse fra Tollvesenet.
Kjøretøy som skal registreres på institusjon, kan tillates registrert som personbil. Dersom institusjonen ikke har eget foretaksnummer, er det tilstrekkelig at institusjonens navn er påført i merknadsfeltet ved registrering.
7.15 Motorvogn til bruk på Svalbard (SVA)
Se Svalbardtraktaten av 14. august 1925
7.15.1 Kjøretøy til bruk på Svalbard er i henhold til Svalbardtraktaten av 14. august 1925 fritatt for engangsavgift. Disse kjøretøyene skal imidlertid registreres i det sentrale motorvognregisteret før kjøretøyet tas i bruk. Kjøretøyene vil i slike tilfeller få tildelt svarte ZN-kjennemerker. I forbindelse med slik registrering skal Tollvesenet gi påskrift og kode (SVA) på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
Motorvogn kun til bruk på Svalbard
Kjøretøyet tillates ikke midlertidig benyttet på det norske fastlandet uten særskilt tillatelse fra Tollvesenet, se pkt. 17.11
7.15.2 Overføring av kjøretøy fra Svalbard til Norges fastland.
Betingelsen for fritaket er at kjøretøyet befinner seg på Svalbard. Ved permanent innførsel til fastlandet oppstår derfor avgiftsplikten ved innførselen, jf. vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m. § 1 nr. 3. Se rundskriv 2008/02562-4.
Det faktum at motorvognen allerede er registrert første gang ved utførsel til Svalbard, medfører at engangsavgiften ikke fastsettes automatisk i Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem (AFS). I slike tilfeller må engangsavgift og vrakpantavgift fastsettes manuelt samt ordinær årsavgift (kreditt for engangsavgift kan ikke benyttes).
Kjøretøyene er i disse tilfellene ikke omregistreringsavgiftspliktige (uavhengig av om det foreligger eierskifte eller ikke).
2 måneders fristen for avgiftsfri omregistrering gjelder fra førstegangs registrering i Norge på ordinære kjennemerker (avgiftsbelagt på ordinær måte).
forskrift om engangsavgift § 4-5
Et vilkår er at at vedkommende motorvogn blir "registrert som slik motorvogn". Dette peker tilbake på "spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet". At kjøretøyet blir registrert "til bruk for brannvesenet" kan kun gjennomføres ved at kjøretøyene blir registrert på brannvesenet. Ved registrering på leasingselskaper eller lignende oppfylles derfor ikke vilkåret.
Med ”brannvesen” menes brannvesen drevet av det offentlige (f.eks kommunalt brannvesen), og ”det industrielle brannvern” dvs. private bedrifters brannvern.
Søknad om avgiftsfritak sendes Tollregionen.
Når fritak er gitt skal Tollvesenet skal gi påskrift og kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221:
De første 3 år regnet fra første gangs registrering her i landet tillates dette kjøretøy bare registrert på brannvesenet til bruk som spesialkjøretøy for brannvesenet (BRA).
7.17 Motorvogner med hydrogendrivstoff i forbrenningsmotor (HYD)
forskrift om engangsavgift § 4-5
Ved registrering av motorvogner som kun benytter hydrogen som drivstoff vil aktuell unntakskode bli maskinelt påført i det sentrale motorvognregisteret (Autosys). Det vil dermed ikke lenger kreves særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering, jf. rundskriv ref. nr 2009/00453.
Motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
7.18 Etanoldrevet motorvogner (FLX)
For motorvogner i avgiftsgruppe a gjøres et kronefradrag på kr 10 000,- direkte i utregnet engangsavgift, men før eventuell beregning av bruksfradrag. For avgiftsgruppene b, c, h og j gjøres kronefradraget før avgiftsgruppens prosentandel under avgiftsgruppe a beregnes.
Nye bestemmelser innebærer at nevnte motorvogner krever særskilt behandling hos Tollvesenet før registrering.
Ved utfylling av Vegdirektoratets blankett NA-0221 bes det om at unntakskode FLX benyttes i samsvar med de kjøretøy som har fritak og spesielle avgifts- og registreringsforhold, jf. Toll- og avgiftsdirektoratets kommentarer pkt. 7, over.
Toll- og avgiftsdirektoratet gjør oppmerksom på at bioetanol ifølge Vegdirektoratet så langt ikke er definert drivstoff i godkjenningssammenheng. Det fremkommer derfor ikke i bilens COC-dokumentet eller i typegodkjenningen. Den avgiftspliktige må derfor fremlegge annen dokumentasjon for Tollvesenet, for eksempel bekreftelse fra kjøretøyets produsent.
Se også rundskriv2006/02951
8. Endring i avgiftsmessig status
8.1. Avgiftsberegning
8.2. Avgiftsmessig statusendring i utlandet
8.3. Endring i avgiftsmessig status uten tilleggsavgift
8.1 Avgiftsberegning
Ved avgiftsberegning kan det gis bruksfradrag for hvert hele år motorvognen har vært registrert her i landet, jf. § 5 - 2 i forskriften. Bruksfradraget skal regnes fra dato til dato. Dvs. at motorvogn som er første gangs registrert f.eks. 15. januar, kan innrømmes 1 års bruksfradrag 15. januar påfølgende år.
Ved statusendring skal det sendes søknad og avgiften betales før ombyggingen starter. Avgiften skal beregnes etter de regler og avgiftssatser som gjelder på det tidspunkt avgiften blir betalt.
Ved rettsstridig statusendring skal avgiften beregnes etter de regler og avgiftssatser som gjelder på kontrolltidspunktet eller det tidspunkt offentlig myndighet får kjennskap til endringen.
Statusendring til en avgiftsklasse med lavere avgift gir ikke grunnlag for tilbakebetaling av tidligere innbetalt avgift. Den typegodkjente egenvekten motorvognen ble registrert med ved første gangs registrering skal også legges til grunn i forbindelse med en avgiftsmessig statusendring. Tilsvarende gjelder enkeltgodkjente motorvogner.
Når et kjøretøy endrer avgiftsmessig status til personbil, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav til personbil (opplysning om CO2) som gjaldt for personbiler da kjøretøyet ble registrert første gang
(f.eks. som varebil kl. 2).
Unntatt fra plikten til å dokumentere CO2 - utslippet ved statusendring er kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år.
Følgende fremgår av vegmyndighetenes regelverk:.
Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.
I de tilfeller avgiften skal beregnes med CO2 – utslipp, og denne opplysningen ikke er lagt inn i Autosys, må eieren først dokumentere kjøretøyets CO2 - utslipp overfor Statens vegvesen. Opplysningen legges inn i Autosys. Først når dette er gjort, kan avgiften beregnes av Tollvesenet, jf. rundskriv 2010/10942.
Plikten til å fremlegge CO2- utslipp ved registrering (herunder ved avgiftsmessig statusendring) er hjemlet i veimyndighetenes regelverk. Bestemmelsene knytter seg opp mot de tekniske bestemmelser for kjøretøy i hele i EØS-området, herunder også den tekniske klassifiseringen av kjøretøy som f. eks. kodene M1 og N1 osv.
Enkelte kjøretøy beholder i forbindelse med avgiftsmessig statusendring sin tekniske definisjon f. eks. N1 selv om det avgiftsteknisk blir å klassifisere som et 101 (personbil). Plikt til å dokumentere CO2- utslipp oppstår kun i de tilfeller hvor man endrer den tekniske klassifiseringen, se rundskriv 2007/00065-2
Enkelte produsenter innarbeider dokumentasjon for CO2- utslipp, selv om dette ikke er obligatorisk etter regelverket. Statens vegvesen legger på denne bakgrunn ofte inn CO2- utslippet i Autosys selv om det ikke er krav om å dokumentere dette etter regelverket. Vi ber Tollvesenet være klar over dette forhold og benytte de korrekte avgiftsgrunnlag som framkommer av bestemmelsene og gjeldende rundskriv.
8.2 Avgiftsmessig statusendring i utlandet
Avgiftsmessig statusendring (jf. forskrift om engangsavgift § 5 - 1) i utlandet på en tidligere avgiftsbelagt motorvogn, skal behandles som om statusendringen ble foretatt her i landet.
8.3 Endring i avgiftsmessig status uten tilleggsavgift.
8.3.1. §§ 4 - 7 i forskrift om avgiftsmessig statusendring gir på bestemte vilkår anledning til å samtykke i endring i motorvognens avgiftsmessige status uten at tilleggsavgift blir oppkrevd.
Etter § 5 i forskriften er hovedregelen 1 uke. Lengre frist kan gis i særskilte tilfeller.
8.3.2. Statens vegvesens bestemmelser skal legges til grunn ved ombygginger:
§ 1 - 4. Ombygging av kjøretøyer
1. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.
2. Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i nr. 1, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.
3. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy, som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.
4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke dersom annet fremgår av reglene for EØF-typegodkjenning”.
Tilsvarende gjelder i avgiftsmessig sammenheng i forhold til avgiftsmessig statusendring.
Dette innebærer eksempelvis at en lastebil som er godkjent før 1. april 2001, ikke kan sette inn seter med henvisning til kjøretøyforskriften. Nye klassifiseringsregler gjelder således kun ved bytte til annen kjøretøygruppe.
9. Oppbygging
9.1 Avgiftsfritak ved skade
Tollregionene kan gi fritak for oppbyggingsavgift. Bakgrunnen for fritaksregelen er at det skal være mulig å sette i stand et tidligere norskregistrert kjøretøy uten å betale ny engangsavgift selv om det må gjøres svært store utskiftninger på motorvognen. Istandsetting forutsetter imidlertid at det benyttes komponenter fra den opprinnelige norskregistrerte motorvognen. Dersom denne forutsetningen ikke oppfylles, er det heller ikke foretatt noen oppbygging av en skadet motorvogn.
Det vil være tilfredsstillende hvis tre av de fire hovedkomponentene motor, gearkasse, for- eller bakstilling fra den skadde motorvognen benyttes. For å sikre at de opprinnelige komponentene videreføres, bør motor- og gearkassenummer fra den opprinnelige motorvogn noteres i saken.
Etter endt oppbygging skal motorvognen framstå som den opprinnelige, tidligere norskregistrerte motorvognen. Den skal således være i samsvar med de tekniske data som fremkommer av opprinnelig typegodkjenning/enkeltgodkjenning. Karosseriet må derfor være av samme utforming slik at en 4-dørs sedan må erstattes av en identisk 4-dørs sedan. En coupé må erstattes med en identisk coupé. Når det gjelder interiør og annet ”utstyr”, vil dette ikke bli vektlagt.
Prosedyre for fritaket skal gjennomføres på følgende måte:
1. Søknad om avgiftsfritak etter forskrift om engangsavgift på motorvogner § 6 - 2 stiles til tollregionen, men leveres til Statens vegvesen sammen med takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, ev. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at motorvognen er skadet ved uhell, hva skaden består av og dens omfang. Søker viser det skadde motorvognen til Statens vegvesen for kontroll og plombering av deler som ifølge vilkårene skal videreføres i den oppbygde motorvognen. Statens vegvesen tildeler nytt understellsnummer som påføres anbefalingen om avgiftsfritak.
2. Statens vegvesen oversender søknaden til tollregionen sammen med erklæring om at den skadde motorvognen er kontrollert, at karosseribytte anbefales og at de nødvendige delene kan brukes videre og er plombert. Takst/skadepapirer fra forsikringsselskap, ev. erklæring fra politi/lensmann hvor det fremgår at motorvognen er skadet ved uhell, hva skaden består av og dens omfang oversendes samtidig til tollregionen.
3. Tollregionen behandler søknaden. Dersom vilkårene anses oppfylt, gis det tilsagn om avgiftsfritak. Det vil i dette tilsagnet stå hvilke vilkår som anses oppfylt, og hvilke som gjenstår å oppfylle før avgiftsfritak kan gis. Tollvesenet overfører TVINN-fortolling til Autosys. Kopi av tilsagnet sendes Statens vegvesen trafikkstasjon.
4. Søker demonterer den skadde motorvognen og leverer det selvbærende karosseriet, ev. karosseri og ramme, til godkjent oppsamlingsplass. Vrakmelding utstedes. Det vil bli utbetalt vrakpant fra Tollregion Midt-Norge, Avdeling for vektårsavgift og vrakpant, 8039 BODØ.
5. Søker anskaffer et annet selvbærende karosseri, ev. karosseri med ramme. Dette kan være både brukt og fabrikknytt. Det kan importeres særskilt, eller det kan være en del av et komplett innført kjøretøy.
6. Søker monterer sammen de plomberte delene og det nye selvbærende karosseriet, ev. ramme/karosseri. På bakgrunn av dette anses motorvognen som oppbygd, og den trenger ikke forevises i demontert stand.
7. Søker viser den oppbygde motorvognen til Statens vegvesen for sluttkontroll. Samtidig skal vrakmelding for den skadde motorvognen, og anskaffelsesdokument for det nye karosseriet leveres Statens vegvesen. Ved kontrollen skal det i avgiftsmessig sammenheng kontrolleres at den oppbygde motorvognen fremstår som teknisk og eksteriørmessig identisk med den skadde motorvognen. I tillegg skal de plomberte delene fra den skadde motorvognen påses videreført i den oppbygde motorvognen. Understellsnummeret fra det nye karosseriet overstrekes, slik at det fortsatt er leselig. Statens vegvesen oppretter nye registreringsdokumenter, og sender rapport om sluttkontrollen og anskaffelsesdokument på nytt karosseri med oppgitt understellsnummer til Tollregionen. I rapporten skal det fremgå om kriteriene for avgiftsfritak er oppfylt.
8. Tollvesenet fatter vedtak i saken. Dersom alle vilkårene er oppfylt vil det bli gitt fritak for oppbyggingsavgift. Det må imidlertid innbetales ny vrakpant der dette kreves. Betalingsreferanse og kode påføres også blankett NA-0221. Tollvesenet attesterer på blankett NA-0221 at motorvognen er oppbygd og innvilget fritak for engangsavgift. Koden ”OMV” skal benyttes. Kopi av vedtaket sendes Statens vegvesen trafikkstasjon.
9. Omregistreringsavgift skal betales dersom det foreligger eierskifte av opprinnelig kjøretøy.
10. Statens vegvesen registrerer motorvognen. Når det gjelder årsavgift, vil denne følge det opprinnelige kjøretøyet på samme måte som kjøretøyet beholder sitt opprinnelige registreringsår ved at det videreføres fra det opprinnelige kjøretøyet, jf. kjøretøyforskriftens
§ 7 - 2 nr. 6.3. Dette innebærer at ny årsavgift ikke skal innbetales for det oppbygde kjøretøyet dersom det er innbetalt for det opprinnelige.
9.2 Avgiftsplikt ved oppbygging
1. Dersom tollvesenet blir kjent med at et kjøretøy kan være oppbygd skal det sendes en anmodning til regionvegkontoret om å innkalle kjøretøyet til kontroll, jf. engangsavgiftsforskriften
§ 8-2 siste ledd. I tillegg skal tollregionen sende et informasjonsbrev til eieren av kjøretøyet hvor det blir opplyst om anmodningen og hva de avgiftsmessige konsekvensene av en eventuell oppbygging kan bli.
2. I de tilfellene hvor regionvegkontoret fatter vedtak om at kjøretøyet anses som oppbygget skal kjøretøyet avskiltes straks. Bruk av kjøretøyet etter avskiltingen vil på ordinær måte anses som urettmessig bruk etter engangsforskriften § 1 bokstav c.
3. Dersom kjøretøyet skal registreres, etter at det er fattet endelig vedtak om oppbygging, skal de samme rutinene som ved registrering av oppbygde kjøretøy etter engangsavgiftsforskriften
§ 6-2 følges.
10.1 Nærmere om ordningen for registrerte avgiftspliktige
Virksomheter som melder motorvogner til registrering, kan søke tilhørende tollregion om å bli registrert som avgiftspliktig virksomhet. Fordelen ved slik registrering er bl.a. at avgiftsinnbetalingene for slike virksomheter skjer den 18. i etterfølgende måned etter at registreringene er foretatt. Det må imidlertid stilles en begrenset bankgaranti. Søknad om å bli registrert som avgiftspliktig virksomhet fremsettes for den tollregionen hvor virksomheten har sitt forretningssted etter Foretaksregisteret.
Det legges opp til mest mulig forenklinger for de avgiftspliktige som er registrert hos Tollvesenet. Et elektronisk register som inneholder opplysninger over de til enhver tid registrerte virksomheter vil være tilgjengelig ved trafikkstasjonene. Når den avgiftspliktige melder motorvogn til registrering, vil motorvogn kunne registreres fortløpende. Kjennemerker (eller rekvisisjon på kjennemerker) og vognkort utleveres av trafikkstasjonen. De tekniske opplysningene om motorvognen overføres til AFS (Tollvesenets avgiftsfastsettelsessystem), hvor avgiften fastsettes.
Blant annet på bakgrunn av kompleksiteten i avgiftsutregningen, legges det opp til at de registrerte avgiftspliktige mottar oversikter fra Tollvesenet over hvilke motorvogner som er mottatt for avgifts- beregning fra Autosys, og der virksomheten er oppført som avgiftspliktig. Oversikten skal foruten aktuelle kjennemerker inneholde hvilken avgift som er fastsatt for den enkelte motorvognen. Den registrerte avgiftspliktige må påse at avgiftsspesifikasjonen mottas og kontrollere at oversikten er i samsvar med egne opplysninger og rapportere eventuelle avvik tilbake til Tollvesenet etter en nærmere bestemt frist. Betalingene sendes Tollvesenet og avstemmes i Tollvesenets regnskapssystem sammen med det som er overført fra AFS.
10.2 Nærmere om ordningen for ikke-registrerte avgiftspliktige
Brukte kjøretøy må enkeltgodkjennes (forhåndsgodkjennes) hos Vegvesenets trafikkstasjoner før avgiftsberegningen kan skje hos Tollvesenet. Dette innebærer at kjøretøyet skal være fortollet (betalt merverdiavgift) før enkeltgodkjenningen.
Tollvesenet vil deretter på bakgrunn av godkjenningsdataene foreta en beregning av avgiften, som på dette tidspunkt må anses som foreløpig. Endelig fastsettelse av avgiften vil skje etter at motorvognen er registrert på trafikkstasjonen. Først på dette tidspunktet vil avgiftsgrunnlagene i prinsippet være fastslått og avgiften endelig fastsatt med de satsene som gjaldt da kjøretøyet ble registrert.
Dersom endelig fastsatt avgift ikke samsvarer med beløpet som er innbetalt, vil krav om for lite innbetalt avgift bli sendt den som har meldt kjøretøyet til registrering.
Ev. for mye innbetalt vil bli tilbakebetalt.
På grunn av avgiftsendringer som normalt inntrer i forbindelse med årsskiftet, bør innbetaling av avgiften utsettes dersom kjøretøyet ikke er planlagt registrert før avgiftsårets slutt.
Avgiften skal være innbetalt før motorvognen kan registreres. Når avgiften er innbetalt, kan Tollvesenet foreta attestasjon på registreringskortet som medbringes til Trafikkstasjonen.
Kontrollen med at en motorvogn er fortollet skjer ved overføring av data mellom TVINN og Autosys.
Sktbl / sktbf Betaling:
Sktbf § 9-1-1:
Avgiftspliktig som ønsker å betale via bank, kan hente/få tilsendt forhåndstrykket blankett fra tollregionen.
Som dokumentasjon for at betaling har skjedd, må kvitteringen ha datert påskrift/stempel fra bank- eller postenhet som bekrefter at avgiften er betalt til Tollvesenets konto (mottatt for avregning godtas ikke). Ved betaling i «Post i butikk» må i tillegg kundeidentifikasjon (KID) eller blankettnummer framgå av terminal-/kontantkvitteringen.
Kvittering fra bank ved elektronisk betaling må ha kvitteringsstripe/klistrelapp i tillegg til KID nummer. Alternativt stempel/signatur fra banken i tillegg til KID nummer.
Tollvesenet kvitterer på registreringskortet (blankett NA-0221) når avgiften er betalt. Den avgiftspliktige må levere registreringskortet til trafikkstasjonen ved registreringen.
11. Kreditt
Se forskrift om engangsavgift kap. VII
§ 7 - 1 Registrering av virksomheter
I tilfeller hvor virksomheten har flere underenheter som ikke er selvstendige juridiske subjekter, må virksomheten registreres i den tollregionen som samsvarer med adressen som virksomheten er registrert med i Foretaksregisteret.
Ved henvendelse til tollregionen kan virksomheten hente/få tilsendt søknadsblankett som kan benyttes til dette formålet. Søknadsblanketten er ikke obligatorisk, men søknaden må inneholde de opplysninger som § 7-3 fastsetter.
Tollregionen kan dispensere fra kravet om registrering i Foretaksregisteret dersom det foreligger særlige omstendigheter som tilsier dispensasjon. Ved vurderingen av om særlige omstendigheter foreligger tas det hensyn til bl.a. omstendigheter som kan bøte på manglende identifikasjon av virksomheten, hovedselskapet og underavdelingens størrelse samt transaksjonsvolum, antall underavdelinger og om det vil være særlig tyngende for hovedselskapet og dets underavdelinger at disse ikke blir registrert som selvstendige avgiftspliktige. Adgangen til å dispensere fra hovedregelen om at søkeren må være registrert i Foretaksregistrert praktiseres restriktivt.
§ 7 - 4 Avgiftsspesifikasjon
Hovedregelen er at den avgiftspliktige skal betale avgift i samsvar med tilsendt spesifikasjon, jf. § 7-6. Den avgiftspliktige har en selvstendig aktivitetsplikt dersom spesifikasjonen ikke mottas eller avviker fra virksomhetens egen oversikt.
Sikkerhetsstillelse
(jf. sktbl. § 14-21(1)
Skattebetalingsloven § 14-21 (1) angir at tollregionen ved registrering av virksomheter skal kreve sikkerhetsstillelse for skyldig engangsavgift. Av skattebetalingsforskriften § 14-21-1 fremgår det at sikkerhet skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank eller tilsvarende. Videre at sikkerheten til enhver tid skal dekke avgiftskravet for en måned. Tollregionen skal ved sin vurdering av sikkerheten legge til grunn den måned hvor virksomheten hadde høyest avgiftsbelastning siste seks måneder. Tollregionen kan kreve sikkerhet tilsvarende to måneders avgiftsbelastning dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det. Stilt sikkerhet kan reduseres dersom virksomheten med utgangspunkt i ovenstående, dokumenterer at sikkerhetens størrelse er satt for høyt.
12. Renteberegning og minstebeløp
I den nye Skattebetalingsloven hjemles fire rentetyper; forsinkelsesrente jf. § 11-1, etterberegningsrente jf. § 11-2, rente ved forsinket tilbakebetaling jf. § 11-3 og tilbakebetalingsrente jf. § 11-4.
Renter ved forsinket betaling etter sktbl. § 11-1 skal beregnes av krav som ikke betales innen forfall og løper frem til betaling skjer. Etterberegningsrente i tråd med lovens § 11-2 skal også inngå i beregningen av forsinkelsesrente, når et etterberegnet hovedbeløp og renter ikke blir betalt innen fastsatt frist.
Renter av økning ved vedtak om endring/ egenretting (etterberegningsrente) etter sktbl. § 11-2 skal beregnes av økning i avgift som fastsettes ved vedtak om endring m.v. Rentene løper fra kravene opprinnelig skulle ha vært betalt og frem til det treffes vedtak om økning. Det samme er tilfelle når det ikke er skjedd en tidligere fastsettelse, men det skjer en endring i avgiftsplikten, for eksempel urettmessig bruk av utenlandsregistrert motorvogn.
Ved tilbakebetaling av for mye betalt avgift etter forfallsfristen angitt i sktbl.
§ 10-60, skal det etter sktbl. § 11-3 ytes rentegodtgjørelse fra dette forfallet og frem til tilbakebetaling skjer.
Ved tilbakebetaling av for mye betalt avgift som følge av vedtak om endring mv. etter sktbl. § 11-4, skal det ytes rentegodtgjørelse fra betaling fant sted frem til forfall for tilbakebetalingen, jf. sktbl.
§ 10-60.
Ordinære refusjoner etter søknad innebærer at et nytt faktum er oppstått (f.eks. at nye dokumenter legges fram for Tollvesenet), og innebærer ikke en korrigering av en tidligere uriktig fastsettelse. I slike tilfeller gis det som hovedregel ikke rentegodtgjørelse.
Satsene for de ulike rentebestemmelsene reguleres av sktbl. § 11-6. Satser knyttet til forsinket betaling og tilbakebetaling følger forsinkelsesrentesatsen som vurderes hvert halvår. Øvrige satser reguleres årlig med bakgrunn i styringsrenta. Gjeldende rentesatser finnes på Tollvesenets internettsider.
Beløpsgrenser for betaling og tilbakebetaling
Se sktbl. § 10-4 og sktbf. §§ 10-4-1, 10-4-2 og 10-4-3)
Det er fastsatt beløpsgrenser for betaling og tilbakebetaling av krav. Beløpsgrensene gjelder pr krav eller pr termin, avgiftsspesifikasjon eller deklarasjon. Hovedregelen er at toll og avgift under 100 kroner ikke skal betales eller tilbakebetales. Det er enkelte unntak fra denne beløpsgrensen, bl.a. hva gjelder engangsavgift der beløpsgrensen er 200 kroner. Forsinkelsesrenter har en beløpsgrense på 50 kroner.
13. Blankett NA-00221 (registreringskortet)
Registreringskortet må anses som et ihendehaver dokument. Melder av motorvognen må forevise legitimasjon, ev. må den som på vegne av melder betaler/registrerer, fremvise fullmakt.
Eventuelle unntakskoder og betalingsreferanser må også påføres registreringskortet, jf. for øvrig
www.vegvesen.no
For nye motorvogner som er typegodkjent skal typegodkjenningsnummeret påføres (evt. COC).
Når det gjelder motorsykler skal motornummeret påføres i tillegg. Dersom motornummeret ikke kan påvises, skal “motornummer ikke påvist” påføres i rubrikken “Tollvesenets merknader”.
14. ”Tollskilt”
Personer som ikke har fast bopel her i landet, kan etter nærmere vilkår, på søknad få motorvogn registrert til midlertidig bruk her i landet for inntil ett år (turistvogn).
Uten hensyn til bopelsforhold kan person som selv skal føre motorvogn fra Norge til utlandet, på nærmere vilkår få motorvogn registrert for inntil ett år (eksportvogn). Slik registrering gir ikke anledning til bruk her i landet ut over 14 dager.
Med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrift av 28. mars 1967, kan politiet i Oslo, Larvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, på spesielle vilkår tillate særskilt registrering av fabrikknye motorkjøretøyer som kjøpes her i landet.
Kjennemerkene som nyttes har en rød bord på hver side av nummeret. Tallet i venstre bord angir måneden og tallet i høyre bord angir året (to siste sifre) registreringens gyldighet utløper.
Ved utløpet av den fristen som er angitt i vognkortet, må motorvognen enten utføres til utlandet eller avgiftsberegnes etter gjeldende regler.
Dersom motorvognen ikke er utført innen utløpet av den angitte tidsfrist, kan Tollvesenet gi nødvendig kjøretillatelse i forbindelse med forpassing. Dersom registreringen ikke lenger er gyldig, må forsikringen kontrolleres.
Ved fortolling skal originalt utenlandsk vognkort framlegges. I henhold til en overenskomst i EØS-landene skal registreringsmyndighetene (Statens Vegvesen) beholde/arkivere det utenlandske vognkortet i forbindelse med en nyregistrering.
Kjennemerker og nasjonalitetsmerker på utenlandske motorkjøretøyer skal leveres Tollvesenet ved fortolling.
Dette gjelder ikke de kjennemerkene som ”tilhører” en annen stat og er beregnet på gjenbruk. Disse må ”leietakeren” selv sende tilbake til registreringsmyndighetene.
Ved fortolling av utenlandsregistrerte motorkjøretøyer skal Tollvesenet på anmodning fra eieren utstede attest som bekrefter at motorvognen er fortollet i Norge. Attesten skal inneholde opplysninger om kjennetegn, merke, årsmodell og understellsnummer.
15.4 Rapportering til nordiske registreringsmyndigheter
Blankett RD-0035 «Melding fra Tollvesenet i Norge om innførsel og tollbehandling av utenlandsregistrert motorvogn/tilhenger» skal sendes registreringsmyndighetene i Danmark, Sverige, Finland og Færøyene i forbindelse med fortollingen. Det gjøres oppmerksom på at de danske registreringsmyndighetene ønsker rapportering også på danske eksportkjennemerker.
16. Arvebiler
På fastsatte vilkår kan kjøretøy innføres og registreres toll- og avgiftsfritt som arvegods. Det anses ikke som arv når et kjøretøy er avhendet fra et uskiftet bo. Gjenlevende ektefelle som ved arvefallet er bosatt i Norge og som velger å sitte i uskiftet bo, vil etter søknad kunne få innføre kjøretøy toll- og avgiftsfritt som arvegods.
Påtegninger med kode på Vegdirektoratets blankett NA-0221,
jf. pkt. 7
17. Midlertidig bruk av utenlands registrertmotorvogn i Norge
17.1 Innledning
17.2 Forskriftens virkeområde og omfang – midlertidigforskriften § 1
17.3 Hovedregel – midlertidigforskriften § 2
17.4 Fast oppholdssted utenfor Norge – midlertidigforskriften § 3
17.5 Midlertidig opphold i Norge – midlertidigforskriften § 4
17.6 Innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn for personer med fast oppholdssted i Norge – midlertidigforskriften § 5
17.7 Etterlatelse – midlertidigforskriften § 6
17.8 Midlertidig kjøretillatelse – midlertidigforskriften § 7
17.9 Dokumentasjonskrav – midlertidigforskriften § 8
17.10 Sanksjoner og reaksjoner ved overtredelse av midlertidigforskriften § 10
17.11 Svalbardregistrerte motorvogner – særordninger og praksis
17.1 Innledning
Finansdepartementets forskrift av 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften) regulerer personers adgang til avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge. Midlertidigforskriften er gitt med hjemmel i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter 19. juni 1959 nr. 2, lov om toll og vareførsel 21. desember 2007 nr. 119 og lov om merverdiavgift 19. juni 2009 nr. 58.
For å ha rett til slik innførsel og bruk, kreves det at man enten har fast oppholdssted utenfor Norge eller har et klart tidsbegrenset opphold i Norge. I noen tilfeller tillates midlertidig bruk også om man har fast oppholdssted i Norge. Det midlertidige oppholdet i Norge må som hovedregel ikke vare lenger enn 1 år.
Motorvogn som innføres avgiftsfritt i henhold til denne forskriften, skal kun benyttes midlertidig og senere gjenutføres. Motorvognen kan som hovedregel ikke etterlates her i landet i løpet av den avgiftsfrie perioden, men skal normalt gjenutføres ved brukerens utreise.
Dersom en utenlandsregistrert motorvogn benyttes i strid med regelverket, skal merverdiavgift og engangsavgift betales. Overtredelse av forskriften kan også føre til ileggelse av administrative tillegg eller anmeldelse.
Når det gjelder midlertidigforskriften og forholdet til EØS-avtalen, påpekes at skatte- og avgiftspolitikken ikke er en del av EØS-avtalen. I utgangspunktet er det derfor opp til Norge å regulere bruken av utenlandsregistrerte motorvogner her i landet. Regelverket på dette området må imidlertid ikke utformes slik at det kommer i strid med EØS-avtalens regler knyttet til de fire friheter; fri bevegelighet for arbeidstakere, fri flyt av tjenester, fri flyt av varer og etableringsfrihet
17.2 Forskriftens virkeområde og omfang - midlertidigforskriften § 1
Midlertidigforskriften regulerer fritak på bestemte vilkår for toll, merverdiavgift ved innførsel og engangsavgift ved bruk av utenlandsregistrert motorvogn.
En person kan ikke innføre eller benytte mer enn en motorvogn. Dette er en klar forutsetning for fritak og tolkes ut fra at forskriften omtaler kun motorvogn i bestemt entall. Midlertidigforskriften har en vid definisjon av begrepet motorvogn. Det innebærer at personbil, varebil, bobil, motorsykkel, ATV samt tilhørende reservedeler og utstyr omfattes av begrepet motorvogn. Videre vil også tilhengere og campingvogner alene eller i kombinasjon med bil omfattes av begrepet motorvogn.
Med utleiekjøretøy, jf. fjerde ledd menes motorvogn som ledd i profesjonell virksomhet stilles til leietakers rådighet mot vederlag for et bestemt tidsrom. Retningsgivende for hva som omfattes av begrepet ”profesjonell virksomhet” er utleiefirmaer, finansieringsselskaper samt bilverksteder som stiller motorvogner til rådighet i forbindelse med reparasjoner og annen service. Private utleieforhold omfattes ikke av bestemmelsen. Et privat leieforhold vil for eksempel foreligge der en forelder inngår kontrakt om utleie av eget kjøretøy med sønnen for et bestemt tidsrom mot vederlag. Selv om motorvognen som ledd i profesjonell virksomhet stilles til leietakers rådighet for et bestemt tidsrom, vil motorvognen ikke betraktes som et utleiekjøretøy dersom leieavtalen inneholder en kjøpsopsjon. Bakgrunnen for det er at slike avtaler har mer karakter av å være avbetalingskjøp enn utleieavtaler. For øvrig omfatter ordningen både kort- og langtidsleie.
Med bruk menes i forskriftens forstand enhver form for disponering av motorvognen, jf. femte ledd. Med disponering menes mer enn kjøring; fysiske og faktiske muligheter til å kunne kjøre, lagring, fremvisning, reparasjoner, salg og forsøk på salg.
En motorvogn som ikke er registreringspliktig etter bestemmelsene i hjemlandet eller som tidligere ikke er fortollet i Norge, vil også regnes som utenlandsregistrert i forhold til forskriften.
Når det gjelder asylsøkere, anses disse ikke å komme inn under bestemmelsene i tiden søknaden om opphold i Norge er til behandling. Utgangspunktet er at dette er personer som har søkt om permanent opphold i Norge og som derfor ikke faller inn under midlertidigforskriften.
17.3 Hovedregel - midlertidigforskriften § 2
Toll- og avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge tillates som hovedregel ved tre typetilfeller:
- personer med fast oppholdssted utenfor Norge
- personer med midlertidig opphold i Norge og
- kjøretillatelse for personer som har fast oppholdssted i Norge
Regelverket er knyttet til avgiftsbestemmelsene og ikke til andre bestemmelsesområder. Det er viktig å være klar over at dette kan medføre ulik betydning i praksis i forhold til for eksempel skatteområdet.
Dersom en person ved innreise eller senere etablerer fast oppholdssted i Norge eller personen ikke lenger oppfyller vilkårene i forskriften, skal vedkommende umiddelbart fremstille motorvognen for tollekspedisjon. I slike tilfeller skal den midlertidige bruken straks opphøre.
Utenlandsregistrerte utleiekjøretøy kan bare leies ut i Norge når det skjer i forbindelse med gjenutførselen av motorvognen. Det er ikke tillatt for utenlandsk firma å drive utleievirksomhet i Norge.
Såfremt samferdselsmyndighetene ikke bestemmer noe annet, er det ikke tillatt å bruke utenlandsregistrert motorvogn i ervervsmessig transport av personer eller varer mellom steder i Norge. ”Ervervsmessig transport” er transport av personer eller varer mot vederlag og må ikke sammenblandes med ”ervervsmessig bruk”.
17.4 Fast oppholdssted utenfor Norge - midlertidigforskriften § 3
Forskriftens § 3 bestemmer når en person anses å ha fast oppholdssted utenfor Norge og dermed kan innføre og bruke utenlandsregistrert motorvogn, jf. § 2. I henhold til § 3 behøver vedkommende ikke å søke om kjøretillatelse. Det er tilstrekkelig at vedkommende oppfyller vilkårene og kan dokumentere dette i henhold til
§ 8.
For å kunne få status som person med fast oppholdssted i utlandet, må alle vilkårene i ett av punktene 1 til 4 i § 3 første ledd være oppfylt.
§ 3 første ledd nr. 1 omhandler personer som verken har sin familiemessige, ervervsmessige eller personlige tilknytning til Norge. Dette vil for eksempel gjelde for turister. Når det gjelder definisjon av familiemessig tilknytning, se mer om dette i neste avsnitt.
§ 3 første ledd nr. 2 omhandler personer som har familiebopel i utlandet hvor vedkommende bor sammen med ektefelle og/eller barn under 18 år. Det er derfor i denne sammenheng viktig å vurdere vedkommendes familietilknytning. Det presiseres at med familie etter denne forskriften menes ektefelle og/eller barn under 18 år som vedkommende bor sammen med, det vil si at vedkommende må ha felles hjem med ektefelle/barn. Med felles hjem menes at vedkommende har felles bolig og felles adresse sammen med ektefelle/barn.
Bestemmelsen tar i utgangspunktet sikte på tilfeller der vedkommende pendler (dag-/uke-/månedspendlere) mellom familie i utlandet og arbeid i Norge. Vedkommende vil derfor normalt ha personlig tilknytning til Norge og kan være innmeldt i norsk folkeregister. For å ha familiemessig tilknytning er det en forutsetning at vedkommende besøker hjemmet i utlandet jevnlig, normalt minst 1 gang pr. måned. Med jevnlig menes at besøket må være regelmessig og av en viss hyppighet. Eksempel på hva som kan sies å være jevnlig, er minst 4 - 5 besøk i hjemlandet i året. Det vil bli foretatt en helhetsvurdering av antall besøk og varigheten dersom det er tale om sjeldnere besøk enn 1 gang pr. måned.
I enkelte tilfeller kan en person ha barn, men ikke ektefelle i utlandet. I disse tilfellene forutsettes det at man bor sammen med mindreårige barn. Bidragsplikt for barn bosatt i utlandet er i seg selv ikke nok for å konstatere familiemessig tilknytning til utlandet. Ektefelle eller barn kan ikke være innmeldt i norsk folkeregister, og må hovedsakelig oppholde seg i utlandet. Samboer likestilles ikke med ektefelle i denne forskriften.
Bestemmelsen tar sikte på familiemessig tilknytning utenfor Norge. Hvis vedkommende har etablert nytt hjem med ektefelle og/eller barn i Norge, vil det være et tungtveiende moment mot at vedkommende fortsatt kan sies å ha sin familiemessige tilknytning til utlandet.
Personer med tilknytning til foreldrehjemmet eller lignende oppfyller ikke vilkåret om familiemessig tilknytning.
§ 3 første ledd nr. 3 omhandler personer som arbeider eller studerer i utlandet. Vedkommende må ikke bo sammen med ektefelle eller barn i Norge og kan heller ikke være innmeldt i norsk folkeregister. Når det gjelder pensjonister, anses disse å ha ervervsmessig tilknytning til det landet som de får utbetalt pensjon fra.
§ 3 første ledd nr. 4 omhandler personer som har ervervsmessig tilknytning til Norge, og som har regelmessig døgnhvile i bolig han/hun eier eller leier med helårs leiekontrakt i utlandet. Vedkommende må ikke være innmeldt i norsk folkeregister og kan heller ikke ha familiemessig tilknytning til Norge.
Videre må han/hun enten være dagpendler eller ha til hensikt å oppholde seg utenfor Norge i mer enn 185 dager i løpet av en 12 måneders periode. En person som har full stilling i Norge (normalt 230 arbeidsdager i året), må med andre ord dagpendle for å oppfylle vilkårene i dette punktet.
Som ervervsmessig tilknytning regnes all inntektsgivende virksomhet. Dette gjelder også trygdeytelser til livsopphold, så som alders- og uførepensjon eller annen stønad, som for eksempel kunstnerlønn, sluttpakke eller lignende.
Som ervervsmessig tilknytning regnes også tilfeller der vedkommende følger undervisning ved skole eller universitet.
17.5 Midlertidig opphold i Norge - midlertidigforskriften § 4
En person anses som hovedregel å ha midlertidig opphold i Norge når hans/hennes opphold ikke skal overstige 1 år fra innreisetidspunktet. Vedkommende må til enhver tid kunne dokumentere at oppholdet ligger innenfor en periode på 1 år. Dokumentasjonsplikten oppstår på innreise¬tidspunktet. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å søke tollvesenet om kjøretillatelse. Dokumentasjonen må være tilfredsstillende iht.
§ 8, se kommentarer under. Relevant dokumentasjon i disse tilfellene kan for eksempel være: arbeidskontrakt i Norge, innvilget permisjonssøknad fra arbeid i utlandet, studieplass i Norge. Prøvetid regnes ikke som midlertidig arbeidsforhold. Dokumentasjonen må være tidsbegrenset til under 1 år.
Det kan i henhold til forskriftens
§ 4 annet ledd unntaksvis søkes om kjøretillatelse dersom oppholdet forlenges med ytterligere 1 år og dersom oppholdet opprinnelig ved innreise var ment å bare vare i 1 år. Det vil si at en person faktisk kan benytte en utenlandsregistrert motorvogn i Norge totalt i 2 år. Det er et vilkår for å få en slik kjøretillatelse at en søknad fremmes innen utgangen av det første året etter innreisetidspunktet. Dette vil typisk være aktuelt når en person får forlenget arbeidskontrakt eller velger å ta ytterligere ett studieår i Norge. Forutsetningen for å få en slik tillatelse er at oppholdets varighet har endret seg i løpet av det første året, og at søknaden sendes innen 1 år etter innreisetidspunktet, jf. annet og tredje ledd og
§ 2 tredje ledd.
På denne bakgrunn er det i praksis også åpnet for at en person som allerede på innreisetidspunktet vet og kan dokumentere at oppholdet skal vare mellom 1 og 2 år, kan søke om å få kjøretillatelse for hele denne perioden. Denne personen faller i utgangspunktet utenfor forskriftens bestemmelser om 1 år og inntil 1 års forlengelse. Men det er rimelig å behandle disse tilfellene likt utfra en utvidende tolkning av forskriftens § 4 og § 2 tredje ledd. Det er også i disse tilfellene et vilkår for kjøretillatelse at søknad sendes innen ett år etter innreisetidspunktet etter forskriftens § 4 tredje ledd.
Direktoratet vil presisere at også andre personer enn de som har en tidsbegrenset arbeidskontrakt her i landet vil kunne få forlengelse. Dette gjelder f.eks. personer som kan dokumentere at de skal returnere til arbeid eller lignende i utlandet innen to år etter innreisen. Person som har midlertidig opphold i Norge som følge av ektefelles, ev. annet familiemedlems midlertidige opphold her, kan gis forlenget kjøretillatelse dersom ektefellens/familiemedlemmets dokumentasjon for oppholdets varighet anses tilfredsstillende.
Det presiseres at en person ikke kan anses å ha midlertidig opphold i Norge dersom han/hun har oppholdt seg her eller har vært innmeldt i norsk folkeregister i mer enn 365 dager i løpet av de to siste årene før innreisetidspunktet.
Fristene i denne bestemmelsen er absolutte.
17.6 Innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn for personer med fast oppholdssted i Norge. Vilkår - midlertidigforskriften § 5
Forskriftens § 5 bestemmer når en person som har fast oppholdssted i Norge kan innføre og bruke utenlandsregistrert motorvogn, jf. § 2. I henhold til § 5 må det foreligge kjøretillatelse med unntak av bokstavene a, b og h. Som det fremgår av bestemmelsen, kan bruk i henhold til midlertidigforskriften § 5 skje på følgende vilkår:
Bokstav a: sammen med berettiget person
Med berettiget person menes en person som oppfyller vilkårene i forskriftens §§ 3, 4 eller 5 og som i tillegg har gyldig førerkort. En person med fast oppholdssted i Norge kan kjøre utenlandsregistrert motorvogn forutsatt at den berettigede personen er med i motorvognen.
Bokstav b: virksomhetstransport
Med virksomhetstransport menes i denne sammenheng kjøring med en utenlandsregistrert motorvogn med sjåfør med fast oppholdssted i Norge. Kjøringen må skje i sammenheng med det norske firmaets virksomhet. Dette kan for eksempel være i forbindelse med bl.a. levering, prøving, parkering og avskipning. Det må videre være enkeltstående oppdrag av kort varighet. Personen må være ansatt i norsk virksomhet, dvs. at virksomheten må være registrert i Norge. Det er videre et krav at det må foreligge et reelt arbeidsforhold. Motorvognen kan ikke være registrert på firmaet som utfører oppdraget, men skal være registrert på den utenlandske oppdragsgiveren som enten kan være en privatperson eller et firma. Det er et krav at oppdraget er reelt og ikke har karakter av et proforma arrangement.
Eksempler på virksomhetstransport kan være: laste av/på båt og andre transportmidler, for eksempel kjøre motorvognen av og på skip. Hotellparkering, for eksempel parkere motorvognen i en garasje. Annen parkeringsvirksomhet osv.
Bokstav c: utleiekjøretøy
Personer med fast oppholdssted i Norge kan innføre og bruke et utenlandsregistrert utleiekjøretøy her i landet i inntil 42 dager i løpet av en periode på 12 måneder. Perioden på inntil 42 dager kan deles opp. Det er et vilkår at bruken av utleiekjøretøyet skal meldes til tollvesenet før det innføres til Norge. Begrepet ”utleiekjøretøy” er nærmere omtalt under punkt 17.2.
Det er etablert en elektronisk meldingsløsning som er tilgjengelig fra www.toll.no. Løsningen er basert på at brukerne registrerer nødvendige data i et web-skjema før kjøretøyet innføres. Som nødvendige data regnes: leietakers navn, fødselsnummer/D-nummer, kontaktinformasjon på leietaker, motorvognens kjennemerke, navn på utleiefirma, avtalens referansenummer og tidsperioden kjøretøyet skal brukes i Norge. Dersom leietaker ikke har tilgang til internett må han henvende seg personlig til tollvesenet ved grensepassering. Tollvesenet vil da hjelpe leietaker med å fylle ut skjemaet elektronisk. Det er et vilkår for registreringen at personen står oppført som leietaker i leiekontrakten. Dersom flere personer står oppført i leiekontrakten og ønsker å bruke utleiekjøretøyet i Norge, må hver enkelt melde inn sin bruk. Andre personer med fast oppholdssted i Norge kan imidlertid bruke utleiekjøretøyet sammen med berettiget person når denne er med i kjøretøyet, jf. midlertidigforskriften § 5 bokstav a. Den som melder bruken får en kvittering på at opplysningene er sendt tollvesenet. Kvitteringen vil sammen med leiekontrakten regnes som dokumentasjon for at kjøretillatelse er gitt og skal medbringes i utleiekjøretøyet under kjøring, jf. § 7 annet ledd.
Ønsker leietaker å korrigere de registrerte opplysningene etter at registreringen er godkjent, må vedkommende kontakte betjent tollsted for å få utført endringene. Endringer kan innebære for eksempel reduksjon eller forlengelse av leieperioden innenfor de rammer som bestemmelsen oppstiller.
Det er en forutsetning at utleiekjøretøyet ved den innmeldte periodens utløp umiddelbart gjenutføres eller leveres til utleiers representant her i landet. I de tilfeller representanten besørger gjenutførselen, oppstilles det ikke noen tidsfrist for gjenutførselen. Kjøretøyet kan ikke leies ut for videre bruk i Norge med unntak av tilfeller for transport direkte til utlandet i forbindelse med gjenutførsel av kjøretøyet. I den forbindelse kan utleiekjøretøyet også leies ut til person med fast oppholdssted i Norge.
Et utenlandsregistrert utleiekjøretøy kan ikke benyttes her av personer med fast oppholdssted i Norge i mer enn 182 dager i løpet av en 12-måneders periode. Den enkelte periode regnes fra utleiekjøretøyet innføres til landet og til det blir gjenutført. Velger leietaker å levere leiebilen til utleiers representant her i landet ved leieperiodens utløp, skal perioden regnes frem til leiebilen leveres til representanten. Den totale bruken av kjøretøyet i Norge skal ikke overstige 182 dager i løpet av en 12-måneders periode.
Bokstav d: demonstrasjon
Dersom en person med fast oppholdssted i Norge søker, kan tollregionen gi tillatelse til innførsel og bruk av utenlandsregistrert motorvogn som skal demonstreres eller som er spesialutrustet for demonstrasjon av varer. Kjøretillatelsen kan gis for et kortvarig tidsrom som finnes hensiktsmessig for demonstrasjonen. Tillatelsen må som hovedregel gis til et begrenset antall navngitte personer. Vedkommende plikter å ha tillatelsen med under kjøring i landet.
Kjøretillatelse kan gis i følgende tilfeller:
- Motorvogn som skal prøvekjøres/demonstreres av vedkommende merkeimportør.
- Motorvogn som merkeimportør innfører for at norske motorjournalister skal ”teste” det. Tilsvarende motorvogn skal ikke være tilgjengelig i Norge.
- Motorvogn som er spesialutrustet for demonstrasjon av varer. Det forutsettes at demonstrasjonsmateriellet er ”fastmontert” i motorvognen. Det skal stilles tilfredsstillende sikkerhet for toll og avgifter for materiellet, jf. § tolloven 6-2. Det presiseres at dette kun gjelder øvrige varer og ikke selve motorvognen.
Bokstav e: flytting til og fra Norge
Person med fast oppholdssted i Norge kan etter søknad gis en kjøretillatelse for utenlandsregistrert motorvogn i inntil 14 dager i forbindelse med flytting til og fra Norge. Flyttingen må kunne dokumenteres i form av en flytteattest, arbeidskontrakt eller annen relevant dokumentasjon.
Bokstav f: transitt m.v.
En person med fast oppholdssted i Norge kan søke om tillatelse til å føre utenlandsregistrert motorvogn i transitt mellom innførselsstedet og utførselsstedet. Bestemmelsen gir en utvidet adgang i slike tilfeller til å føre motorvogn enn ved ordinær innførsel. Det presiseres at bestemmelsen ikke tillater at det gis kjøretillatelser for et lengre tidsrom enn det som anses strengt nødvendig for å frakte motorvognen på den omsøkte strekningen
Bokstav g: kortvarig bruk
En person med fast oppholdssted i Norge kan søke om tillatelse til å føre utenlandsregistrert motorvogn for kortvarig bruk i enkeltstående tilfeller. Tillatelsen gjelder for en bestemt motorvogn og person. Tillatelsen gis for et bestemt begrenset tidsrom. Tillatelsen skal til enhver tid medbringes i motorvognen Det kan bl.a. gis kjøretillatelser i følgende tilfeller:
- Sjåfør ansatt i utenlandsk transportfirma når vedkommende selv ikke driver slik virksomhet i Norge. Søknad inneholdende personopplysninger om den ansatte må fremsettes av arbeidsgiveren, og tillatelse kan gis med varighet begrenset oppad til 1 år. Eventuell transporttillatelse må firmaet innhente fra kompetent myndighet i hjemlandet. Det presiseres at en transporttillatelse ikke er det samme som en kjøretillatelse ved at den førstnevnte gjelder selve transporten, mens kjøretillatelsen gjelder den avgiftsfrie bruken av motorvognen i Norge.
- Avløser på turistbuss og vogntog, forutsatt at den utenlandske sjåføren skal overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Eventuell transporttillatelse må firmaet innhente fra kompetent myndighet i hjemlandet.
- Idrettsarrangementer o.l. Forutsatt at motorvognen ikke eies eller leies av person, firma eller institusjon hjemmehørende i Norge, kan det gis kjøretillatelser for bruk i forbindelse med slike arrangementer.
- Bestemmelsen omfatter også tilfeller der utenlandsregistrerte motorvogner blir innført til midlertidig bruk i forbindelse med større arrangement av nasjonal interesse, slik som for eksempel OL. I slike tilfeller har det ikke blitt satt krav til at motorvognen skal føres av bestemt person.
- Det er videre åpnet for å kunne innvilge kjøretillatelse dersom en person velger å benytte motorvogn som transportmiddel til og fra utlandet i enkeltstående tilfeller. Med enkeltstående tilfeller menes inntil 2 ganger pr. år. Dette betinger at det søkes om kjøretillatelse for transport tur/retur fra grensepassering og hjem til bopel. Slik kjøretillatelse vil ikke bli innvilget dersom det foretas regelmessige reiser til/fra Norge av eksempelvis norske pensjonister og studenter som oppholder seg i utlandet store deler av året.
Bokstav h: utenlandsregistrerte tilhengere
Tilhengere registrert i EØS-land kan også benyttes til ervervsmessig transport mellom steder i Norge.
Bokstav i: firmabiler
Bestemmelsen vedrørende bruk av utenlandsregistrerte firmabiler trådte i kraft 1. oktober 2006. Bestemmelsen omfatter tilfeller hvor en firmabil er stilt til rådighet for en arbeidstaker med fast oppholdssted i Norge av en arbeidsgiver som er etablert i et annet EØS-land. Det stilles krav om at motorvognen er nødvendig for utføring av arbeidsoppgavene som følger av arbeidsforholdet.
Bestemmelsen omfatter også selvstendige næringsdrivende i tilsvarende situasjon. EF-domstolens praksis har fastlagt hvem som anses som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Begrepet arbeidstaker skal ikke tolkes snevert. Det skal defineres ut fra objektive kriterier, hvor det vesentlige kjennetegn er at en person i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes instrukser. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, men ansettelsen må ikke være så begrenset at den fremtrer som marginal eller supplerende. En selvstendig næringsdrivende utfører på den annens side sine tjenester utenfor et underordningsforhold og er ikke underlagt en annens instrukser. En grensedragning mellom de to grupper er ikke nødvendig å foreta ettersom begge omfattes. Der eksempelvis en arbeidstaker også har eierinteresser eller har styreposisjon i selskapet, har dette ikke betydning for bestemmelsens materielle omfang.
Det kreves som nevnt over at kjøretøyet er nødvendig for utføring av arbeidsoppgavene. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å bruke bilen som transportmiddel for at den skal anses nødvendig. Eksempel på hva som kan tenkes omfattet er selger som kjører rundt med varer eller for innhenting av ordrer. Eksempel på hva som ikke tenkes omfattet er transport til og fra arbeidsstedet.
Det kreves videre at bruken i Norge ikke må være vesentlig og varig dersom det skal gis tillatelse til avgiftsfri bruk. Den vesentlige og varige bruken vurderes i forhold til 12 måneders perioder og bygger på et kilometervilkår og et dagsvilkår. Dersom firmabilen i løpet av en 12 måneders periode brukes i Norge i 183 dager eller mer og i samme 12 måneders periode brukes mer i Norge enn i utlandet regnet i kjørelengde (kilometer), kan det ikke gis tillatelse. Begge vilkårene mht. kilometer og dagsvilkår må være oppfylt. Når det gjelder dagsvilkåret, er det antall dager bilen er i bruk i Norge som er relevant. Det regnes kun i hele dager. Dersom bilen brukes både i Norge og i utlandet samme dag og bruken i utlandet er av privat art, regnes dagen som brukt i Norge. Dersom bruken i utlandet derimot er helt eller delvis ervervsmessig, regnes dagen ikke som brukt i Norge. Med ervervsmessig bruk menes bruk som utgår av det aktuelle ansettelsesforholdet eller næringsvirksomheten. Annen bruk regnes som privat bruk. I Norge regnes både privat og ervervsmessig bruk med. I utlandet er det kun den ervervsmessige bruken som er relevant, slik at privat bruk regnes ikke med. Kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet regnes som ervervsmessig bruk i utlandet. Som utland regnes både EØS-land og tredjeland.
For at bruken skal anses vesentlig og varig, krever kilometervilkåret at bilen brukes mer i Norge enn i utlandet regnet i antall kilometer. Kjørelengde må beregnes ut fra hvor bruken faktisk skjer. Unntaksvis regnes all kjøring mellom bopel i Norge og arbeidssted i utlandet som bruk i utlandet.
Det må søkes om tillatelse fra tollregionen på forhånd. Det er bruker med fast oppholdssted i Norge som skal søke, dvs. den aktuelle arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Tillatelse gis for perioder på inntil 12 måneder og skal gjelde for et bestemt motorvogn. Ved bytte av bil må det derfor søkes om en ny tillatelse eventuell om endring av eksisterende tillatelse. Det er bruker som på betryggende måte skal dokumentere at han oppfyller vilkårene, jf. § 8. Kopier av relevante dokumenter skal følge søknaden. Sammen med søknaden må bruker gi en beskrivelse av den planlagte bruken av motorvognen. Arbeidsgiver/oppdragsgiver må skriftlig gi opplysninger om nødvendigheten av kjøretøyet i virksomheten.
Det bør stilles krav i tillatelsen at denne skal medbringes i kjøretøyet for fremvisning ved kontroll.
Videre må bruker oppbevare dokumentasjon for faktisk bruk. Dette er viktig for etterfølgende kontroll. En kjørebok er en mulig måte å fylle vilkåret på. I boken skal det daglig og fortløpende noteres relevant informasjon. Eksempler på hva som bør anføres i kjøreboken er utgangspunktet for dagens kjøring, hvor det skal kjøres, i hvilken forbindelse, hvor kjøringen avsluttes og kjørelengde i følge kilometertelleren. Dersom bruker på andre måter kan oppfylle kravet til dokumentasjon, kan dette fremlegges i stedet for en kjørebok.
Tillatelsen gis under forutsetning av at vilkårene faktisk blir oppfylt. Dersom det senere viser seg at vilkårene faktisk ikke vil bli oppfylt, skal den avgiftsfrie bruken umiddelbart opphøre. Dersom det oppdages ved kontroll at vilkårene ikke lenger er oppfylt, vil det bli aktuelt å vurdere ileggelse av avgift og tilleggsavgift.
Det er kun arbeidstaker eller den selvstendige næringsdrivende selv som kan få tillatelse til å bruke bilen. Familiemedlemmer må, på lik linje med andre personer med fast oppholdssted i Norge, ha spesiell tillatelse for å kunne bruke bilen. Etter § 5 bokstav a kan andre personer føre bilen dersom berettiget person, i dette tilfellet vedkommende arbeidstaker/selvstendig næringsdrivende, selv er med i bilen. I øvrige tilfeller må det søkes særskilt. Bruken av motorvognen av familiemedlemmer teller som privat bruk i Norge.
Bokstav j: internasjonal bistand ved katastrofer
Person med fast oppholdssted i Norge kan innføre og midlertidig bruke utenlandsregistrert motorvogn i forbindelse med organisert bistandsarbeid ved større ulykker og naturkatastrofer. Det er i slike tilfeller nok at tollregionen blir informert om innførselen når situasjonen tillater det.
Tollregionen kan etter søknad også gi tillatelse til innførsel og midlertidig bruk dersom det skal avholdes beredskapsøvelser.
17.7 Etterlatelse - midlertidigforskriften § 6
Hovedregelen er at brukeren tar med motorvognen ved sin utreise. Det er likevel mulig å etterlate en utenlandsregistrert motorvogn i Norge for et kortere tidsrom
17.8 Midlertidig kjøretillatelse - midlertidigforskriften § 7
Dersom det er innhentet kjøretillatelse, skal denne medbringes under kjøringen.
17.9 Dokumentasjonskrav - midlertidigforskriften § 8
Bestemmelsen pålegger person som bruker utenlandsregistrert motorvogn bevisbyrden for at vedkommende fyller vilkårene i forskriften. Vedkommende må derfor selv sannsynliggjøre at vilkårene for rettmessig bruk i henhold til forskriften er oppfylt. Det kreves at brukeren på en betryggende måte dokumenterer at han oppfyller vilkårene. Tilsvarende dokumentasjonsplikt gjelder for særlige omstendigheter knyttet til den ulovlige bruken ved avgiftsfri gjenutførsel etter § 10 tredje ledd.
Dokumentasjonen må være av en viss karakter. I utgangspunktet kreves det offentlige dokumenter eller liknende dokumenter – primært fra andre enn nærstående – som etter sin karakter gir opplysningene autoritet og notoritet. Eksempelvis kan dette være dokumentasjon på familietilknytning, oppholdets varighet, flyttemelding, arbeidskontrakt, oppdragets eller arbeidets varighet, botilknytning m.m.
Bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende når det gjelder eksempler på dokumentasjon. Hva som kan godtas som dokumentasjon ved en kontroll, er helt avhengig av vedkommendes personlige situasjon og forhold. Hvorvidt den fremlagte dokumentasjonen anses tilstrekkelig, må avgjøres etter en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet.
Etter forskriftens
§ 3 nr. 1 og 2 legges det vekt på familietilknytning ved vurderingen av om en person fyller vilkårene. Tollvesenet må derfor kreve framlagt dokumentasjon også for ektefelles/barns formelle tilknytning og reelle opphold i utlandet. Innmelding i folkeregister samt postadresse er eksempler på tilknytning av formell art. Arbeidskontrakter, kontoutskrifter, skattedokumenter o.l. er eksempler på dokumentasjon som viser at det kan være et reelt opphold i landet.
Hovedregel ved overtredelse av midlertidigforskriften, jf. § 10
Overtredelse av midlertidigforskriften medfører plikt til å betale engangsavgift og merverdiavgift, jf. § 10 første ledd.
Avgiftskravet skal rettes mot den som innfører/bruker motorvognen i strid med midlertidigforskriften, jf. § 10 annet ledd. Hvorvidt vedkommende er eier av motorvognen er ikke relevant i denne sammenheng. Ved overtredelse av § 5 bokstav c fjerde ledd om at det enkelte kjøretøy ikke kan benyttes her av personer med fast oppholdssted i Norge i mer enn 182 dager per 12 måneder rettes kravet mot registrert eier av utleiekjøretøyet, jf. § 10 annet ledd.
Motorvogn som er brukt i strid med midlertidigforskriften, kan tilbakeholdes med hjemmel i lov om toll og vareførsel § 4-2. Det gjøres oppmerksom på at tilbakeholdelseshjemmelen ikke gjelder for engangsavgiften, Motorvognen kan ikke tilbakeholdes dersom de øvrige avgiftene (mva og HFK) er innbetalt. Tilbakeholdsretten skal ikke utøves ved brudd på § 5 bokstav c om utleiekjøretøy.
Administrativt tillegg til den avgiften som er eller kunne vært unndratt kan ilegges etter lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, jf. lov om toll og vareførsel § 16-10 og lov om særavgifter § 3. For å ilegge tillegg er det et vilkår at den som har overtrådt regelverket har utvist uaktsomhet eller forsett. Ved overtredelse av midlertidigforskriften skal administrativt tillegg vurderes uavhengig av om motorvognen tillates gjenutført og avgiftskravet frafalles. Det er gjort unntak fra dette ved avgiftsfri gjenutførsel av kjøretøy som omfattes av § 5 bokstav c om utleiekjøretøy.
Vurderingen av administrativt tillegg foretas på et selvstendig grunnlag. Begrunnelsen for hvorfor det ilegges tillegg eller hvorfor det ikke ilegges tillegg skal fremgå av vedtaket. Prevensjonshensyn kan tale for ileggelse av tillegg til tross for at særlige omstendigheter medfører at motorvognen tillates gjenutført uten oppkreving av de ordinære avgiftene. Bakgrunnen for det er at gjenutførselsvurderingen og tilleggsvurderingen er to uavhengige vurderinger som begrunnes i ulike hensyn. Administrativt tillegg er en selvstendig reaksjon på den uaktsomme eller forsettlige overtredelsen av regelverket. Adgangen til å tillate avgiftsfri gjenutførsel av motorvognen er ment som en sikkerhetsventil og begrunnes i rimelighetshensyn.
Unntak – avgiftsfri gjenutførsel etter midlertidigforskriften § 10 tredje ledd
Dersom det foreligger særlige omstendigheter og disse er knyttet til den ulovlige bruken, kan tollvesenet tillate gjenutførsel uten oppkreving av avgifter. Da unntaksbestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, må den tolkes strengt. Faren for uthuling av regelverket samt hensynet til lik behandling av de avgiftspliktige må vektlegges spesielt ved vurderingen av om man skal unnlate å kreve opp avgiftene. Det er brukeren som må kunne dokumentere (sannsynliggjøre) at slike omstendigheter foreligger. Tollvesenet har allikevel en plikt etter forvaltningslovens § 17 til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Der det anføres å foreligge særlige omstendigheter som synes uforholdsmessig vanskelig å dokumentere, må det ikke stilles for strenge krav til dokumentasjon.
Hvorvidt det foreligger særlige omstendigheter knyttet til bruken av motorvognen, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Ved brudd på meldeplikten etter § 5 bokstav c bør gjenutførsel uten ordinære avgifter tillates dersom brukeren kan dokumentere at de øvrige vilkårene for toll- og avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert utleiekjøretøy er oppfylt. Forannevnte følger direkte av § 10 tredje ledd.
Nedenfor kommenteres ytterligere noen momenter som kan komme inn i vurderingen. Det presiseres at listen ikke er uttømmende.
Varigheten av den ulovlige bruken
Kortvarig bruk kan tale for avgiftsfri gjenutførsel ved førstegangs overtredelse av forskriften. Dette følger direkte av § 10 tredje ledd. Ulovlig bruk i cirka 6 uker anses som kortvarig. Dersom det er et gjentakelsestilfelle eller det foreligger andre klanderverdige forhold, kan det derimot tale for ileggelse av avgift til tross for at den ulovlige bruken er kortvarig.
Nødssituasjoner
Nødssituasjonen må være av en viss alvorlighet. Å benytte en utenlandsregistrert motorvogn i Norge for å rekke arbeidet eller lignende er ikke en nødssituasjon. En person er ikke i en nødssituasjon dersom faren kan avverges på annen måte enn ved ulovlig bruk av motorvogn.
Føreren av motorvognen oppfyller vilkårene for avgiftsfri innførsel og bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge, men har ikke søkt
Hvis vedkommende oppfyller de materielle vilkårene for kjøretillatelse på innreisetidspunktet, men ikke har søkt, er dette et tungtveiende moment for avgiftsfri gjenutførsel. Det bør likevel ilegges administrativt tillegg ut fra prevensjonshensyn, dersom vilkårene for dette er til stede. Retningsgivende bør tillegget være noe høyere i de tilfellene hvor brudd på regelverket oppdages ved kontroll enn de tilfellene hvor den avgiftspliktige melder ifra selv.
En annen person enn bruker er registrert som eier av kjøretøyet
Det vil i slike tilfeller være av betydning hvilken relasjon det er mellom eier og bruker. Dersom det er et nærstående forhold mellom eier og bruker (for eksempel familie, venner og bekjente m.m.), vil det tale for oppkreving av avgifter. Det vil derimot tale for avgiftsfri gjenutførsel dersom relasjonen mellom eier og bruker er av forretningsmessig karakter, for eksempel ved utleiekjøretøy. Begrunnelsen for denne differensieringen er at i nærstående forhold kan eieren lettere ha oversikt over bruken og således bære en del av ansvaret for at motorvognen blir tilbakeholdt. Leieforhold med opsjon på kjøp vil ikke alene tale for avgiftsfri gjenutførsel selv om dette er et forretningsforhold.
Feilinformasjon fra kompetent myndighet
Den som skal innføre og midlertidig bruke en utenlandsregistrert motorvogn i Norge, har en selvstendig plikt til å sette seg inn i regelverket. Dersom brukeren i god tro har innrettet seg etter feilinformasjon fra kompetent offentlig myndighet og av den grunn er kommet i en vanskeligere situasjon enn han ellers ville ha vært, taler dette for avgiftsfri gjenutførsel. Informasjon fra tollvesenets tjenestemenn omfattes klart av begrepet kompetent offentlig myndighet. Utover dette må det skje en konkret vurdering.
17.11 Svalbardregistrerte motorvogner - særordning og paraksis
Etter søknad kan Tollregion Nord-Norge (TNN) i medhold av midlertidigforskriften § 5 bokstav g gi tillatelse til innførsel og bruk av svalbardregistrerte motorvogner på fastlandet i forbindelse med ferie for personer som faktisk er bosatt på Svalbard. Når det gjelder tillatelsens varighet, gis det i praksis kjøretillatelse for inntil 3 måneder pr. kalenderår. Tillatelsen er betinget av at motorvognen blir gjenutført til Svalbard innen fastsatt frist. Det er en forutsetning for å få slik kjøretillatelse at motorvognen faktisk brukes og er registrert på Svalbard. Det kan derfor ikke gis tillatelse for motorvogner som ikke har vært på Svalbard; for eksempel motorvogner som kjøpes nye på fastlandet og som skal tas med til Svalbard.
Sysselmannen skal tilrettelegge for at Statens Vegvesen kan utstede ordinære kjennemerker for den perioden kjøretillatelsen gjelder for. Tillatelsens gyldighetsperiode skal påføres i vognkortet. Overtredelse av gitt tillatelse kan føre til etterberegning av avgiftene samt ileggelse av administrative tillegg. Det er utarbeidet eget søknadsskjema som bl.a. kan fås ved henvendelse til Sysselmannen på Svalbard. Årsavgift må betales. Eieren får tilsendt innbetalingskort fra Tollregion Oslo og Akershus som skriver ut avgiften etterskuddsvis.
18. Trafikktrygd
Samferdselsdepartementets forskrift av 1. april 1974 med hjemmel i bilansvarsloven inneholder i §§ 1 og 5 andre ledd følgende bestemmelser:
§ 1
”Utenlandske motorvogner og motorvogner som skal være særskilt registrert, skal være trygdet i samsvar med § 15 i bilansvarsloven når de brukes midlertidig her i riket. Dette gjelder for alle slags motorvogner som omfattes av bilansvarsloven.
Utenlandske motorvogner som ikke er trygdet på forhånd som angitt nedenfor og motorvogner som skal være særskilt registrert, må trygdes i Trafikkforsikringsforeningen, som er det norske nasjonale forsikringsbyrå. Slik trygd skal gjelde for alle motorvogner som omfattes av bilansvarsloven.
Som bevis for trafikktrygd godtas:
1. Grønt kort (internasjonalt forsikringsbevis) utferdiget på vegne av utenlandsk nasjonalt forsikringsbyrå i samsvar med avtale med Trafikkforsikringsforeningen eller av Trafikkforsikringsforeningen eller dennes agenter. Grønt kort utferdiget av Trafikkforsikringsforeningen eller dennes agenter skal ha dekning som nevnt i § 1a nr. 4.
2. Forutsatt full gjensidighet, vognkort eller annet bevis for at vognen er registrert eller vanligvis hjemmehørende i stat som er medlem i Det europeiske økono¬miske samarbeidsområdet (EØS) eller i enhver annen stat hvis nasjonale forsikringsbyrå slutter seg til Den multilaterale garantiavtale mellom de nasjonale forsikringsbyråer av 15. mars 1991. Tilsvarende gjelder også for andre motorvogner som innpasserer fra EØS-stat”.
§ 5 andre ledd
”Tilhenger som er registrert eller vanligvis hjemmehørende i andre land enn de som er nevnt i § 1 tredje ledd og som innføres til Norge uten egen trekkvogn, skal ha særskilt trafikktrygd når den brukes her i riket”.
Kommentarer til § 1 tredje ledd nr. 1:
Grønt kort kontroll skal foretas for motorvogner registrert eller vanligvis hjemmehørende i andre land enn de som er nevnt nedenfor når disse innpasserer fra områder utenfor EØS-statene og Sveits. Såfremt slike motorvogner ikke er utstyrt med gyldig grønt kort, (se nedenfor), skal Tollvesenet utstede Trafikkforsikringsforeningens grenseforsikring (med betegnelsen “LIABILITY INSURANCE FOR MOTOR VEHICLES”). EØS-reglene gir for øvrig adgang til når som helst å foreta forsikringsmessig stikkprøvekontroll av denne kategori motorvogner selv om de er innpassert i riket fra EØS-stat eller Sveits.
Grenseforsikringen er gyldig i EØS-statene og i Sveits. Ved utstedelse av grenseforsikring bør motorvognføreren bli spurt om hvor lenge han skal oppholde seg i forsikringsområdet (når det gjelder midlertidig registrerte motorvogner bør føreren spørres om når vognen skal registreres permanent). Forsikringens gyldighetstid bestemmes deretter.
Premiesatsene framgår av særskilt orientering som er sendt Tollvesenet fra
Trafikkforsikringsforeningen.
Grønt kort (internasjonalt forsikringsbevis) kan godtas dersom det er utstedt på vegne av det nasjonale forsikringsbyrået i et av de landene som Trafikkforsikringsforeningen i Norge har inngått Grønn kort avtale med. Det gjelder følgende land:
Albania, Andorra, Belgia, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Hviterussland, Iran, Irland, Island, Israel, Italia, Kroatia, Kypros, Luxemburg, Makedonia, Malta, Marokko, Moldova, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Serbia og Montenegro, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike.
Kommentarer til § 1 tredje ledd nr. 2:
Det kreves ikke Grønt kort for, og det er ikke nødvendig at Tollvesenet foretar forsikringsmessig kontroll av, motorvogner registrert i eller hjemme¬hørende i følgende land (stater)
Belgia, Danmark (inkl. Færøyene), Finland, Frankrike (og Monaco), Hellas, Irland, Island, Italia (inkl. San Marino og Vatikanstaten), Kroatia, Kypros, Luxemburg, Monaco, Nederland, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia og Nord-Irland (inkl. Kanaløyene, Gibraltar og Isle of Man), Sveits (og Liechtenstein), Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Trafikkforsikringsforeningen er på bakgrunn av EUs 4. motorvognforsikringsdirektiv og forskrift om endring i forskrift om trafikktrygd m.v. forpliktet til med korte tidsfrister å fremskaffe opplysninger om hvilke grenseforsikringspoliser som er utstedt. For å imøtekomme kravene i ovennevnte direktiv, bes Tollvesenet så snart en slik grenseforsikring er utstedt om å sende Trafikkforsikringsforeningen kopi av polisen. Kopien kan sendes til foreningens telefaks 22 56 21 16. Innsendelse av originalpolisen mv. kan skje som tidligere.
19. Utenlandske kjennemerker og registreringsdokumenter
Utenlandsk motorvogn og/eller tilhenger som er registreringspliktig i vedkommende stat, må ha kjennemerke og nasjonalitetsmerke påsatt.
Dersom kjennemerke mangler eller er gått tapt, må motorvognen tildeles midlertidige, særskilte norske kjennemerker og vognkort. Det samme gjelder dersom registreringstiden er utløpt. Slik tildeling foretas av politiet i Oslo, Larvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Det anses tilfredsstillende at utenlandsk motorvogn har kjennemerke bare bak på motorvognen, forutsatt at det i motorvognens hjemland gjelder krav om registreringsnummer bare bak på motorvognen. Det er ikke nødvendig å undersøke nærmere om motorvognens hjemland har innført ordningen med kjennemerker, da det ikke finnes noen oversikt over hvilke land det dreier seg om.
Utenlandsk motorvogn og/eller tilhenger må være registrert enten for vanlig bruk eller for midlertidig bruk i fremmed stat.
Motorvogn og/eller tilhenger som er registreringspliktig etter norsk lovgivning, men som ikke er registreringspliktig etter vedkommende lands lovgivning, kan ikke tillates å innpassere uten godkjenning av en trafikkstasjon. For moped kreves ikke slik godkjenning.
Det samme gjelder uregistrert tilhenger som med Vegdirektoratets tillatelse kan trekkes av norskregistrert trekkvogn med trekkvognens bakre kjennemerke montert bak på tilhengeren.
Registrering må være gyldig ved innpassering.
I motorvogn som er registrert i stat der det ved registrering er utferdiget dokument som viser at registrering er foretatt, må dette dokument være til stede. I motsatt fall må det på annen måte godtgjøres at motorvognen er lovlig registrert i vedkommende stat.
I henhold til regelverket har Tollvesenet hjemmel til å inndra årsprøvekjennemerker på stedet. Imidlertid bør dette overlates til Statens vegvesen eller etter nærmere avtale med vegmyndighetene. Av regelverket fremgår det videre at det kan nektes ny utstedelse til firma som ikke har overholdt vilkårene, jf. rundskriv
2003/1681 og
2003/1681-7.
Forøvrig vises det til
§ 2 - 7 i utdrag av forskrift om bruk av kjøretøy, som er inntatt som bilag pkt. 28 bakerst i dette årsrundskrivet.
Misbruk av årsprøvekjennemerker kan medføre at det har foregått registreringspliktig bruk etter reglene i forskrift om bruk av kjøretøy. I slike tilfeller kan plikten til å betale engangsavgift forfalle etter
avgiftsvedtakets § 1.
21. Førerkort
Den som skal føre utenlandsk motorvogn som det etter norsk lovgivning kreves førerkort for, må ha gyldig norsk, utenlandsk eller internasjonalt førerkort for vedkommende klasse motorvogn. Dette betyr bl.a. at førerkort er nødvendig for kjøring av svensk snøscooter i Norge.
22. Dispensasjon
22.1 Når skal dispensasjon vurderes
Tollvesenet er gjennom Stortingets avgiftsvedtak delegert myndighet til helt eller delvis å frafalle avgift i særlige tilfeller. Dispensasjonsvurderingen skal foretas når denne er påberopt i søknader eller at det framgår av saksforholdet at det er nærliggende at dette vurderes.
Klager må samtidig med underretning om toll- eller avgiftsvedtaket informeres om muligheten til å søke dispensasjon, det vil si i saker hvor dette ikke er behandlet av eget tiltak.
22.2 Skillet mellom omgjøring og dispensasjon
Direktoratet vil presisere at med dispensasjon menes et fritak eller nedsettelse av toll- og/eller avgiftsplikten. Dersom tollregionen for eksempel finner at det faktum som opprinnelig ble lagt til grunn i saken er endret, er det ikke en dispensasjon, men en omgjøring i henhold til forvaltningslovens regler. Ved vurderingen av hvorvidt det foreligger en søknad om omgjøring eller en søknad om dispensasjon, må det ses hen til hvilke anførsler som fremsettes.
22.3 Generelle vilkår
Dispensasjonsfullmakten skal fungere som en sikkerhetsventil. Bestemmelsens ordlyd og forarbeider gir anvisning på i hvilke tilfeller det er aktuelt å vurdere fritagelse eller nedsettelse av kravet. Toll- og avgiftspliktige har likevel ikke krav på fritagelse eller nedsettelse selv om ett eller flere av vilkårene er oppfylt. Bestemmelsene sier at departementet (tollvesenet) kan frita for eller sette ned avgiften mv. når vilkårene er til stede. Det må derfor foretas en skjønnsmessig avveining i det konkrete tilfellet av om fullmakten skal komme til anvendelse. I denne skjønnsmessige vurderingen forutsettes det at det også tas hensyn til andre relevante faktorer.
Konsekvensene av en eventuell dispensasjon skal inngå i vurderingen. Faren for uthuling av toll- og avgiftssystemet og hensynet til lik behandling av de toll- og avgiftspliktige er derfor momenter som skal tillegges stor vekt ved en dispensasjonsvurdering. Generelle fritak bør framgå av regelverket, og slike fritaksordninger bør ikke etableres med hjemmel i dispensasjonsfullmakten.
Tidligere var det fast praksis ikke å tillegge økonomiske, sosiale, helsemessige eller lignende forhold vekt ved praktiseringen av fullmakten. Fremdeles vil det i praksis vises stor tilbakeholdenhet med å legge vekt på slike hensyn. Imidlertid bør også disse hensynene inngå i den konkrete rimelighetsvurderingen som må foretas.
Forvaltningspraksisen viser bl.a. at det er gitt dispensasjon hvor den avgiftspliktige i god tro har bygget på feilinformasjon fra kompetent offentlig myndighet og av den grunn er kommet i en annen og vanskeligere situasjon enn han ellers ville gjort. Det stilles imidlertid strenge krav til dokumentasjon for at det foreligger slik informasjon.
23. Administrativt tillegg
Det kan ilegges tillegg til engangsavgiften med hjemmel i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3 ved overtredelser av avgiftsloven eller regler gitt i medhold av denne. Skyldkravet er uaktsomhet eller forsett, jf. ”på straffbar måte”.
Handlinger som er begått av den avgiftspliktiges medhjelpere, ektefelle og barn teller likt med den avgiftspliktiges egne handlinger. Myndigheten til å ilegge tillegg er delegert til tollregionene.
Til toppen