Gå til innhold

§ 8-4 Opprinnelsesregler preferansetoll

§ 8-4 regulerer spørsmål om opprinnelse ved utførsel av varer fra Norge.

Bestemmelsene får betydning for tollbehandling i utlandet av varer fra norske eksportører. En importør i et annet land kan få lettelser i plikten til å betale toll (preferansetollbehandling) fordi varene har opprinnelsesstatus. Et grunnvilkår for preferansetollbehandling er imidlertid at eksportøren eller eksportlandets myndigheter har utstedt et opprinnelsesbevis, og det er vilkårene for dette som reguleres i § 8-4.

Det er særlig bestemmelsene med bakgrunn i Norges frihandelsavtaler (f.eks. EØS-avtalen) som får betydning for norske eksportører, men i enkelte tilfeller kan også opprinnelse ha betydning ved gjenutførsel av GSP-varer til u-land eller EU/Sveits.

Vilkårene for å oppnå opprinnelsesstatus vil for øvrig være tilsvarende i land som norske foretak importerer fra, men dette reguleres av § 8-5.

Opprinnelse ved utførsel - frihandelsavtaler

Den som utfører varer fra Norge er interessert i at mottakeren i utlandet skal betale minst mulig toll. Norge har inngått en rekke frihandelsavtaler med andre land, som gjør at varer som utføres til disse landene blir gunstigere tollmessig behandlet enn de ellers ville blitt. Hvilke land dette gjelder framgår av § 8-2.

For at varen skal få den gunstige behandlingen, må den som utfører varen oppfylle disse kravene:

  • varen må være en opprinnelsesvare
  • opprinnelsen må være dokumentert

Hva er en opprinnelsesvare i henhold til frihandelsavtalene?

En vare er en opprinnelsesvare i henhold til en frihandelsavtale dersom den er fremstilt fullt ut i et av landene som har inngått avtalen.

I en del tilfeller er en ferdig vare fremstilt av råvarer fra ulike land, og selve produksjonsprosessen kan også ha foregått på flere steder. Varen er likevel en opprinnelsesvare dersom alle landene som er involvert i produksjonen er del av avtalen. Dette kalles kumulasjon, og er nærmere beskrevet i § 8-4-12.

I andre tilfeller kan råvarene komme fra land som ikke er en del av avtalen (tredjeland). Den ferdige varen er likevel en opprinnelsesvare dersom den har vært bearbeidet i tilstrekkelig grad i ett eller flere land som er del av avtalen. Det fins en konkret liste over hvilken bearbeiding som skal til for å oppnå opprinnelse i hver frihandelsavtale, og disse prosesslistene er gjennomført i norsk rett i § 8-4-5.

Det motsatte kan også være tilfelle, dvs. at råvarer/innsatsmaterialer kommer fra land som er del av avtalen, men at disse varene har blitt bearbeidet i et tredjeland. Her vil den ferdige varen bare være en opprinnelsesvare dersom bearbeidingen i tredjeland ikke overstiger visse grenser. Grensene, som også kalles "toleranseregelen" er nærmere beskrevet i § 8-4-11.

En særlig problemstilling oppstår for norske foretak som behandler både råvarer med opprinnelsesstatus og råvarer uten slik status. Hovedregelen er at varene skal lagres fysisk adskilt med tanke på kontroll, men etter søknad kan tollmyndighetene gi tillatelse til såkalt "bokføringsmessig adskillelse". 

Dokumentasjon av opprinnelse ved utførsel - frihandelsavtaler

For at varen skal oppnå preferansetollbehandling er det et vilkår at opprinnelsen er dokumentert.

Dette skjer i utgangspunktet ved at selgeren søker tollmyndighetene om et opprinnelsesbevis for hver utførsel. Skjemaet som brukes i den forbindelse kalles EUR.1.

For varesendinger med verdi under 50 000 kr kan selgeren selv attestere for opprinnelse på fakturaen som sendes til mottageren i utlandet (opprinnelseserklæring). EUR.1 er i slike tilfeller ikke nødvendig.

Selgeren kan også søke tollmyndighetene på forhånd om å bli sertifisert til å bruke opprinnelseserklæringer også på varesendinger med verdi over 50 000 kr (godkjent eksportør). Framgangsmåten og vilkårene for å oppnå en slik tillatelse er beskrevet i § 8-4-20. Se også veileder om godkjente eksportører.

Opprinnelse ved gjenutførsel av GSP-varer

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gjenutføre varer med dokumentert GSP-opprinnelse. Dersom denne gjenutførselen skjer til EU eller Sveits, og varen bare midlertidig har vært i Norge, kan norske tollmyndigheter utstede et opprinnelsesbevis for å bekrefte at varen har GSP-opprinnelsen i behold.

Et litt annet tilfelle har vi der en vare som har norsk opprinnelse blir utført til et GSP-land, men etter bearbeiding skal gjeninnføres til Norge eller utføres til EU eller Sveits. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utstede et opprinnelsesbevis (for norsk opprinnelse) til importøren i GSP-landet. De samme vilkårene for opprinnelse som ved frihandelsavtalene (se over) vil da gjelde.

Kvoteregulert preferansetoll

De fleste tollkvoter innenfor frihandelsavtalene og GSP fordeles av Landbruksdirektoratet etter § 9-4.

Tollmyndighetene fordeler imidlertid enkelte kvoter innenfor GSP-systemet og frihandelsavtalene etter et "først til mølla"-prinsipp. Deklarering til tollmyndighetene i datasystemet TVINN innebærer i disse tilfellene også en søknad om tollfri kvote, og datasystemet automatisk fordeler kvoten til de som deklarerer først. Per i dag gjelder dette:

  • kvote på 2700 tonn storfekjøtt fra Namibia/Botswana
  • kvote på 500 tonn storfekjøtt fra Swaziland
  • kvote på 500 tonn storfekjøtt fra alle GSP-land
  • kvote på 400 tonn kjøtt fra sau og lam fra Botzwana, Namibia eller Swaziland
  • div. potteplanter, plen på rull mv. fra EU, se § 8-4-50

Forarbeider til tolloven § 8-4

 Ot.prp.nr.58 (2006-2007) side 75

Tidligere bestemmelser og forarbeider


Tolltariffens innledende bestemmelser § 2

St. prp. nr. 1 (en rekke år)

St. prp. nr. 59 (1994-95)

St. prp. nr. 3 (1994-95)

St. prp. nr. 65 (1965-66)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Forskrift om preferensielle opprinnelsesregler 13. des. 2004 nr. 1702

Forskrift om opprinnelse ved bruk av GSP-systemet 20. feb. 1998 nr. 158