Gå til innhold

Vederlag for immaterielle rettigheter - tollverdi

Innehavere av immaterielle rettigheter krever som regel et vederlag hvis andre ønsker å benytte rettighetene. Det kan være rett til et varemerke, et patent, et navn osv. Dette vederlaget kalles ofte royalty eller lisensgebyr, og skal i utgangspunktet legges til prisen for varene etter § 7-10 for å beregne tollverdien. Ofte er verdien av slike rettigheter inkludert i prisen for varene, men i noen tilfeller er det aktuelt å betale til en annen enn den som selger varene. Det er (verdien av) vederlaget som kjøperen må betale for rettigheten som evt skal legges til.

I tillegg til at vederlaget må være for en immateriell rettighet, er det flere vilkår som må være oppfylt for at vederlaget skal legges til prisen for varene. Vilkårene er kumulative, dvs. at alle må være oppfylt. Vederlaget må:

1. ikke være tatt med i prisen
2. være knyttet til varene
3. være en betingelse for salget

Vilkår 1 (ikke tatt med i prisen)

Dette vilkåret har liten praktisk betydning. Er vederlag for immaterielle rettigheter inkludert i prisen for varene, vil sjelden problemstillingen om å legge dem til aktualiseres.

Vilkår 2 (tilknytningsvilkåret)

Vederlaget må være knyttet til de varer som innføres. I dette ligger at det må være en sammenheng mellom betalingen for rettighetene og varene. Vederlag for immaterielle rettigheter skal legges til prisen for å skape nøytralitet mellom de tilfeller hvor vederlag for vare og immaterialrettighet kreves under ett, og de tilfeller hvor partene har innrettet seg slik at kravet om vederlag for vare og immaterialrettighet fremmes av to ulike personer, men likevel har en sammenheng. Ofte vil det være åpenbart at kravet om tilknytning er oppfylt, f.eks. når betaling av royalty utløses ved videresalget av de innførte varer.

Betaling for rettigheter kan også gjelde kjøperens virksomhet som sådan (dvs. at betalingen for rettigheten ikke har noe med de innførte varene å gjøre) eller andre varer (enn de innførte), og i slike tilfeller er ikke vilkåret om tilknytning oppfylt.

Ettersom vederlaget betales for en immateriell rettighet, kan man stille seg spørsmålet om hva rettigheten gjelder. Gjelder rettigheten for eksempel en patentert produksjonsprosess hos kjøper, gjelder ikke rettigheten de innførte varene.

Vilkår 3 (betingelsesvilkåret)

Betalingen av vederlaget for rettighetene må være en betingelse for salget av varene.

I noen tilfeller kan vilkåret avklares ved å stille spørsmålet om selgeren ville solgt varene uten at kjøperen betalte også for rettighetene til innehaveren av disse. Er svaret nei, er betingelsesvilkåret oppfylt.

I andre tilfeller er det ikke så enkelt å avgjøre om betingelsesvilkåret er oppfylt. Årsaken kan være at partene rett og slett ikke har regulert en slik situasjon i kontraktene seg i mellom. Som regel har kjøperen inngått separate kontrakter med selgeren og rettighetsinnehaver, og så lenge partene forholder seg til det avtalte, kommer ikke spørsmålet på spissen.

En problemstilling som må vurderes er at rettighetsinnehaveren ikke nødvendigvis har noen kontroll over selgeren av varene. Selv om et varemerke er beskyttet i Norge og i en del andre land, trenger det ikke være slik overalt. Produseres merkevarer i et land hvor lovgivningen ikke beskytter registrerte varemerker (eller myndighetene ikke håndhever loven) er det vanskelig for innehaveren av rettighetene til varemerket å hindre produksjonen. I en slik situasjon kan han vanskelig stille noe vilkår for selve salget, men derimot konsentrere seg om utnyttelsen i kjøperens land. Er han ikke i posisjon til å stille vilkår om betingelse for salget (eller at selgeren gjør det), er ikke betingelsesvilkåret oppfylt.

Er selgeren og rettighetsinnehaveren i samme konsern, er det sjelden noe behov for å kontraktfeste at selgeren ikke skal selge til kjøperen hvis sistnevnte ikke betaler royalty. Konsernets styring over de enkelte subjekter vil gjøre at salget kan stoppes, selv om det muligens ikke fremgår eksplisitt av kontraktene at royalty er en betingelse for salget. I § 7-17 første ledd bokstav c annet punktum er det lovfestet vederlaget skal legges til hvis det betales til en person som står i avhengighetsforhold til selgeren. Dette vil gjelde bl.a. i konsernforhold.

Avhengighetsvilkåret anses også oppfylt hvis selgeren produserer varer på lisens fra rettighetsinnehaveren. Dette fremgår av § 7-17-3 fjerde ledd. Bakgrunnen for regelen er at rettighetsinnehaverens mulighet til å si opp lisensavtalen i realiteten gjør at selgeren står i et avhengighetsforhold til innehaveren av rettigheten.