Gå til innhold

Kjøperbidrag (assists) - tollverdi

Dersom kjøperen har bidratt med ytelser til varene som skal innføres, skal disse bidragene på visse vilkår legges til prisen for varene etter § 7-10 for å komme frem til tollverdien.

Kjøperbidrag kan leveres vederlagsfritt, til redusert vederlag eller fullt vederlag. Leveres ytelsene som et salg (dvs. fullt vederlag), vil selgeren kalkulere kostnadene inn i prisen han krever, og ytelsen skal derfor ikke legges til etter § 7-17. Tillegg etter § 7-17 er altså bare aktuelt der ytelsene leveres vederlagsfritt eller til redusert vederlag.

Varer som leveres som kjøperbidrag

Verdien av varer som leveres skal legges til prisen uansett hvor varene er produsert eller leveres fra. Varene kan deles inn i tre kategorier:

  • varer som inngår i de innførte varene
  • varer som er brukt i produksjonen av de innførte varene
  • varer som er medgått i produksjonen av de innførte varene

Den første kategorien omfatter materialer (deler og lignende) som inkorporeres i varene, og som således er en del av varene som innføres. Eksempler kan være glidelås innmontert i klær. Den andre kategorien gjelder varer som blir benyttet under produksjonen, men som ikke inngår i varene. Typisk er støpeformer og verktøy som er nødvendige for produksjonen, og som produsenten måtte ha skaffet seg på annen måte. Siste kategori er materialer som medgår i produksjonen, dvs. at de blir forbrukt. Typisk gjelder dette væsker og lignende som fordamper eller forbrennes, men også avfall og skrap faller inn under denne kategorien.

Det er viktig å merke seg at varene som leveres som kjøperbidrag må være brukt i forbindelse med produksjonen eller salget av de varer som innføres. Innsatsmaterialer som ikke benyttes, skal ikke legges til. Disse vil evt. legges til ved innførsel av senere innførte varer.

Selve verdifastsettelsen av kjøperbidragene avhenger litt av omstendighetene. Har kjøperen kjøpt innsatsmaterialer fra tredjemann og sistnevnte har levert materialene direkte til selgeren, er det prisen som betales til tredjemann som skal legges til. Inngår frakt i denne prisen, skal den være med. Leveres varene EXW og kjøperen (importøren) selv bekoster frakten, skal frakten ikke legges til (§ 7-17 første ledd bokstav e omfatter bare frakt for de varer som innføres, ikke innsatsmaterialer). Har kjøperen selv produsert kjøperbidragene, skal verdien settes til selvkost (eksklusiv fortjeneste). Heller ikke her skal frakt til produsent legges til.

Tjenester som leveres som kjøperbidrag

Verdien av tjenester som leveres av kjøperen skal bare legges til såfremt tjenestene er utført andre steder enn i Norge.

Tjenestene det er snakk om er opplistet i selve bestemmelsen, og er typiske tjenester som utføres før selve produksjonsprosessen av varene igangsettes. Det kan nok i tillegg forekomme at slike tjenester ytes under produksjonen, mens avslutningen av produksjonsprosessen vil være et naturlig tidspunkt for når det ikke er aktuelt å legge til verdien av slike typer tjenester.

Verdsettelsen av tjenestene går etter de samme prinsipper som for varer levert fra kjøperen. Leveres tjenestene fra tredjemann, vil det være det kjøperen (importøren) betaler som skal legges til. Har kjøperen (importøren) produsert tjenesten selv, vil det være selvkost som skal legges til.

Fordeling av kjøperbidrag på de produserte varene

Verdien av varer og tjenester som kjøperen leverer må fordeles på (tilordnes) de varene som produseres. Er det snakk om levering av varer som faktisk inngår i eller medgår i produksjonen av de innførte varene, er det den faktiske andelen som skal legges til (dvs. hvor stor del av innsatsmaterialene som er "brukt"). Skrap og avfall behandles etter samme prinsipp, slik at verdien som er "forsvunnet" fordeles på varene selv om kanskje innsatsvaren i kvantitet er den samme som før bruken. Et eksempel her er salt som etter saltingen kasseres.

For varer som brukes (§ 7-17 første ledd bokstav b nr. 2) blir situasjonen en annen. Disse varene vil i utgangspunktet være intakt etter produksjonen, f.eks. støpeformer, klisjeer, mastertaper og lignende. Verdien av disse varene må fordeles på de varer som produseres.

Leverer kjøper en master som det lages 100 kopier av, må verdien av masteren fordeles på alle 100, selv om ikke alle innføres til Norge. Er det på innførselstidspunktet uklart hvor mange kopier som skal lages, kan en løsning være å fordele ut fra de tall som er kjent. Importøren vil da ha tatt med hele masterens verdi i tollverdien, og således "gjort seg ferdig med den".

For tjenester som leveres blir prinsippet for fordeling tilsvarende som for varer. Gjelder tjenesten en enkelt vare (eller et vareparti), tilordnes hele tjenestens verdi denne varen. Er det snakk om mer løpende tjenesteytelser som er vanskelig å knytte til produksjonen av enkelte varer, må det foretas en fordeling hvor de enkelte produkter tilordnes en forholdsmessig andel.