Gå til innhold

Tollfritak for proviant og forbruksvarer i fartøy

Fartøy som kommer til tollområdet kan ha med ufortollet proviant og forbruksvarer. Proviant er mat, drikkevarer (inkl. alkohol) og tobakk, mens forbruksvarer er slike varer som drivstoff, olje, doruller, vaskemidler og andre varer som er nødvendige for fartøyets drift. 

Proviant og forbruksvarer skal i utgangspunktet ikke fortolles. Disse reglene gjelder imidlertid ikke private fartøy.

Norske fiske- og fangstfartøy kan bare innføre ufortollet proviant som på et tidligere tidspunkt er tildelt i Norge i medhold av § 4-23-8.

Forsyningsfartøy, hjelpefartøy, borefartøy, boreplattformer o.l. kan ikke innføre ufortollet alkohol og tobakk. 

Tollfritaket gjelder også merverdiavgift og diverse særavgifter.

Ufortollet proviant og forbruksvarer på fartøy kan deles inn i tre hovedkategorier:

  • Tollfritak for varer som er lagres om bord i fartøy
  • Tollfritak for varer til bruk om bord i fartøy
  • Tollfritak for proviant som selges på fartøy for ilandbringelse

Fartøysfører skal ved ankomst til Norge melde fra om fartøyets proviantbeholdning etter § 3-3 på et eget skjema. Det kan i den forbindelse også være aktuelt å søke om tildeling av ny proviant fra en skipshandler i Norge. Dette står det mer om i § 4-23.

Tollfritak for varer som lagres om bord i fartøy

Proviant og forbruksvarer som er lagret om bord til senere bruk er tollfritt mens fartøyet er i Norge. Dette framgår av loven, hvor det står at varer også er tollfrie når de skal forbrukes under reise til eller fra tollområdet. Det er ingen mengdebegrensninger for de lagrede varene. 

I tillegg til skipets reservebeholdning av varer, kan fartøysfører også ta på seg å lagre alkohol og tobakk for besetningen. Slike varer skal låses inn, se § 5-2-4. Fartøysfører skal også gi melding om hva det enkelte besetningsmedlem har lagret av brennevin, vin og tobakk på et eget skjema, se § 3-3-2 første ledd. Varene som er innelåst er ikke omfattet av mengdebegrensningene som gjelder bruk om bord.

Tollfritak for varer til bruk om bord i fartøy

Fartøy som kommer til tollområdet kan tollfritt forbruke medbrakt proviant og forbruksvarer mens fartøyet er i norsk farvann. Både besetning og passasjerer kan spise og drikke det som det er behov for, men det er begrensninger på hvor mye tobakk, brennevin og vin som kan forbrukes mens fartøyet er i Norge:

  • Fartøysfører: 400 sigaretter/400 gram tobakk, 2 liter brennevin/vin
  • Øvrig besetning: 200 sigaretter/200 gram tobakk, 1 liter brennevin og 1 liter vin
  • Passasjerer: 20 sigaretter/20 gram tobakk, 1/2 liter brennevin/vin per dag

Begrensningene gjelder ikke for turistfartøyer i cruisefart.

Annen proviant, herunder øl, kan forbrukes om bord uten begrensninger.

Proviant som mannskapet har fått utlevert om bord eller har med seg fra utlandet på lugaren, er å anse som forbrukt. Dette har betydning for begrensningene som nevnt over. Fartøysfører må sikre seg at det ikke blir utlevert mer proviant enn det som er lov.

Selv om det ikke er konkrete begrensninger på mannskapets bruk av øl om bord, har fartøysføreren en plikt til å sørge for at øl ikke føres ulovlig ut av fartøyet, se § 16-2. Dette innebærer en plikt til å ikke utlevere mer øl enn det mannskapet har behov for til eget bruk, og låse inn større mengder som mannskapet har med fra utlandet.

Dersom fartøyet har vært i norsk farvann mer enn ti dager, kan fartøyets fører søke tollmyndighetene om få lov til å bruke mer brennevin, vin og sigaretter (ny "kvote", jf. grensene nevnt over). En tredje "kvote" kan tillates brukt etter tjue dager.

Utenlandske fabrikkskip som midlertidig oppholder seg i norsk farvann kan søke om å få bruke ufortollet proviant også ut over 30 dager mens fartøyet mottar og foredler fisk.

Tollfritaket opphører dersom fartøyet går over i innenriks fart, går i opplag eller til verksted. Med "innenriks fart" menes en situasjon der fartøyet frakter personer eller gods fra et sted i Norge til et annet sted i Norge.

Det er egne regler for innførsel av proviant i marinefartøy, se § 5-2-6. For besetningen på slike fartøy er det bare er tillatt å bruke visse mengder brennevin, vin og tobakk tollfritt i norsk farvann. Evt. annen ufortollet proviant må fortolles dersom den skal brukes mens fartøyet er på tollområdet.

Tildeling av ufortollet proviant og forbruksvarer fra skipshandlere i Norge er kommentert i § 4-23.

Tollfritak for proviant som selges på fartøy for ilandbringelse

I denne artikkelen er salg av proviant til passasjerer for ilandbringelse kommentert. Salg til mannskap er å anse som bruk om bord. Det samme er tilfelle for salg av varer i kafeer, barer o.l. på fartøyet.

Det er ikke lov å selge ufortollet alkohol og tobakk for ilandbringelse i indre farvann, bortsett fra i Oslofjorden. Indre farvann er alt sjøterritorium innenfor de ytterste øyene utenfor kysten (grunnlinjen). Varer som er proviantert her i landet etter § 4-23 kan likevel selges etter avgang fra siste havn i Norge.

Det er begrensninger på hvilke fergeruter som kan selge ufortollet alkohol og tobakk i norsk farvann for ilandbringelse, men alle fartøy som kommer fra utlandet kan selge andre typer ufortollet proviant (f.eks. kjøtt).

For salg av alkohol og tobakk er det tre ulike lengder på ferjerutene mellom Norge og Sverige, med ulikt regelverk:

  1. De korteste rutene har en av sine destinasjoner enten øst/nord for Sandefjord eller nord for Strømstad. Den andre destinasjonen er enten øst/nord for Risør eller nord for Lysekil. Disse rutene kan ikke selge alkohol og tobakk for ilandbringelse.
  2. På ruter som går f.o.m. Risør t.o.m. Sandefjord på norsk side til Strømstad t.o.m. Lysekil på svensk side, kan søke tollmyndighetene om å få selge alkohol og tobakk. Det er bl.a. satt som vilkår at fartøyet går i helårs trafikk og har tilstrekkelig kapasitet til å frakte gods og motorvogner.
  3. De lengste rutene har en av sine destinasjoner sør for Lysekil eller sør/vest for Risør. Disse kan selge ufortollet alkohol og tobakk for ilandbringelse.

Passasjerene og mannskapet kan uansett ikke bringe i land større mengder ufortollede varer enn kvotene som er beskrevet i § 5-1.