Gå til innhold

§ 4-11 Deklareringsplikt ved utførsel

Generelt om deklarering ved utførsel

Deklareringsplikten i § 4-11 henger sammen med at det kreves tillatelse fra tollmyndighetene for å utføre varer fra tollområdet, jf. § 4-23. Tillatelsen fra tollmyndighetene gis ved tollekspedisjon, mens søknad om slik tillatelse gis ved at varene deklareres. Dette må skje før varen utføres.

Den som vil utføre varer er selv ansvarlig for at søknad med alle påkrevde opplysninger inngis (selvdeklarering). Forpliktelsen gjelder ”enhver” som vil utføre varer. Et minstevilkår for ansvar er at vedkommende har noe med selve utførselen å gjøre, enten som eksportør eller transportør. Selges varen til en kunde i utlandet med leveringssted i Norge vil selgeren normalt ikke være forpliktet til å søke om tillatelse til utførsel. I et slikt tilfelle er ikke selgeren involvert i utførsel.

Deklareringsplikten omfatter alle varer som skal utføres, enten de er norske, fortollede eller ufortollede.

I tillegg til at varen skal deklareres, må den også meldes/fremlegges ved grensepassering jf. § 3-1.

§ 4-11 har også sammenheng med pliktregelen i § 3-5 om å innhente tollmyndighetenes tillatelse før varer lastes i fartøy med bestemmelsessted utenfor tollområdet.

Deklarering

Deklarere innebærer å gi opplysninger, uavhengig av hvordan opplysningene gis. Opplysningene kan deklareres på papir eller elektronisk. Det er også mulig å deklarere muntlig, men dette er i praksis ikke aktuelt ved utførsel. Deklarering innebærer avgivelse av et bredt spekter opplysninger. Det kan være opplysninger om varen, dens pris og opprinnelse, i tillegg til hvor mye som skal betales.

I 1970-årene ble det innført regler om selvdeklarering. Selvdeklarering innebærer at den som deklarerer varen selv samler inn alle opplysninger, bearbeider dem og avgir opplysningene til tollmyndighetene. Tidligere hadde tollmyndighetene selv i stor grad stått for bearbeiding av opplysninger som ble gitt. Selvdeklarering forutsetter et tillitsforhold mellom den som deklarerer og myndighetene, ettersom kontrollen av opplysningene er begrenset.

Når deklarering skal finne sted

Det følger av tolloven § 4-11 andre ledd at deklarering skal skje i så god tid at varen kan undersøkes før innlasting i transportmiddel. Hva som er god nok tid må vurderes konkret i den enkelte sak, og avhenge av hvor lang tid Tolletaten vil behøve på å foreta undersøkelser som igjen vil avhenge av blant annet når og hvordan innlastingen skal skje. Dersom varene befinner seg i en container som skal lastes om bord i et fartøy (transportmiddel) vil dette kunne avhenge av hvor full containeren er, og når innlastingen er tenkt å finne sted. Det er deklarantens ansvar å sørge for at deklareringen er foretatt i god nok tid slik at tollmyndighetene har mulighet til å kontrollere varene.

Unntak fra deklareringsplikten

Det er en rekke unntak fra deklareringsplikten ved utførsel av varer. Det ligger ulike hensyn bak disse unntakene. To sentrale årsaker er at myndighetene har liten interesse av opplysningene som eventuelt ville blitt deklarert, samt at det ville bli et betydelig antall mindre deklareringer som ville være uforholdsmessig belastende for publikum.

Unntak fra deklareringsplikten samsvarer med unntak fra melde- og fremleggelsesplikten i § 3-1. Er varene unntatt fra melde- og fremleggelsesplikten er de også unntatt fra deklareringsplikt. Unntaket gjelder de aller fleste transportmidler, reisegods og varer til bruk om bord i transportmidler.

Varer som alltid skal deklareres

Varer som det kreves spesielle tillatelser for utføre er ikke unntatt fra melde- og fremleggelsesplikten i § 3-1, og dermed heller ikke fra deklareringsplikten. Eksempler på slike varer er kulturminner og våpen. Varer som er registrert på tollager skal også alltid deklareres ved utførsel.

Andre lettelser fra deklareringsplikten

Tollmyndighetene kan etter søknad gi foretak generell tillatelse til at flere forsendelser kan deklareres på samme deklarasjon. Dette er blant annet gjort ved utførsel av trevirke. Foretaket må i så fall oppfylle en del generelle vilkår som er beskrevet i § 3-1-18.

Former for deklarering

Deklarasjon betegner vanligvis måten opplysningene gis på, vanligvis ved at opplysningene fylles inn i et formular. Dette formularet kan avgis på papir eller elektronisk. Det er også mulig å avgi muntlig deklarasjon i visse tilfeller. Deklarasjonen skal signeres av den deklarerte mottakeren eller hans fullmektig.

Ved tollekspedisjon av varer skal deklareringen som hovedregel skje ved at opplysningene fylles inn i skjema RD 0016 eller RD 0018. Er det gitt tillatelse til elektronisk deklarering, avgis opplysningene i et elektronisk format som bygger på nevnte skjemaer.

I enkelte tilfeller kan deklarering i forbindelse med tollekspedisjon skje på annen måte enn ved bruk av skjemaene som nevnt. Et eksempel på dette er næringsdrivende som skal gjenutføre varer som er innført midlertidig til Norge ved hjelp av ATA-carnet. Disse kan også deklarere ved utførsel ved å legge frem carnetet.

Opplysnings– og dokumentasjonsplikt
Deklareringen er starten på en tollekspedisjon, og søkeren plikter å gi tollmyndighetene alle nærmere opplysninger om forhold som deklarasjonen omfatter. Dette gjelder både ved tollekspedisjonen og ved etterfølgende forespørsel. Tilsvarende plikt har søkeren til å fremlegge andre opplysninger som tollmyndighetene måtte be om. Dette kan gjelde opplysninger som ikke har direkte sammenheng med deklareringen, men som tollmyndighetene ber om for å verifisere at avgitte opplysninger er riktige. Oppdager søkeren at avgitte opplysninger er feil, skal han straks melde fra til tollmyndighetene.

En annen side av søkerens medvirkningsplikt er at han plikter å fremlegge alle dokumenter som tollmyndighetene finner nødvendig. Dette vil typisk være dokumenter som understøtter eller har sammenheng med deklarerte opplysninger. Skjer deklareringen elektronisk, skal dokumentene legges frem på forespørsel.


Forarbeider til tolloven § 4-11

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 49, jf. § 4-23

St.prp. nr. 1 (2008-2009)

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 38

Ot.prp.nr. 45 (1996-1997)

Tolloven 1966 § 40

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 §§ 101, 102,103 og 116

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Tollovkommisjonens utkast av 1901