Gå til innhold

§ 3-1 Varslings, melde- og fremleggelsesplikt mv.

§ 3-1 inneholder regler om forskjellige sentrale plikter for den som bringer varer til og fra Norge og enkelte tillatelser/autorisasjoner fra tollmyndighetene i den forbindelse.

Forhåndsvarslingsplikt

Det er en plikt å forhåndsvarsle varer som kommer fra eller skal til andre land enn EU, Sveits og Liechtenstein. Forhåndsvarslingen danner grunnlag for tollmyndighetenes risikoanalyse av transporten.

Varselet skal sendes elektronisk i datasystemet NCTS. Dette innebærer at den som skal sende eller motta varer som er omfattet av forhåndsvarslingsplikt enten selv må ha tillatelse fra tollmyndighetene til å sende meldinger i dette datasystemet, eller bruke en medhjelper som har slik tillatelse. Foretak som har tillatelse til å sende transitteringsmeldinger i NCTS fra før må søke om egen tillatelse for å sende forhåndsvarslings-meldinger.

Tidsfristen for når forhåndsvarselet skal sendes varierer mellom de ulike transportmidlene. Dette er nærmere beskrevet i §§ 3-1-4 og 3-1-5.
Ved forhåndsvarselet skal det gis en rekke opplysninger om transporten, transportmiddelet og varene. Detaljene er beskrevet i vedlegg 1 og 2 til tollforskriften.

Melde- og fremleggelsesplikt for varer

Melde- og fremleggelsesplikten ved grensepassering har vært en av grunnpilarene for tollmyndighetenes virksomhet i svært lang tid. Plikten er basert på prinsippet om at den som passerer grensen selv skal kontakte tollmyndighetene og redegjøre for varer han bringer med. Vedkommende skal melde fra om at han bringer med varer, og legge dem frem for kontroll. Brudd på denne plikten omtales ofte som smugling.

I sin enkleste form kan melde- og fremleggelsesplikten illustreres ved en reisende som henvender seg til tollmyndighetene på rød sone. Han setter to flasker vin på skranken og sier at dette er det han bringer med utover den tollfrie kvoten. Melde- og fremleggelsesplikten oppfylles da for de to vinflaskene.

Melde- og fremleggelsesplikten har bl.a. sammenheng med tollmyndighetenes kontroll. Den som kommer med varer skal si fra om dette, slik at tollmyndighetene evt. kan foreta kontroll.

Prinsippet om plikt til å melde fra om vareførsel og evt. legge frem varene omfatter også plikt til å gi oppgave over varene. Oppgaveplikten omfatter plikt til å gi en mer spesifisert redegjørelse eller oppstilling dersom dette er nødvendig.

Les mer om melde- og fremleggelsesplikt:

Registreringsplikt ved innførsel

§ 3-1 inneholder en generell plikt til å registrere alle varer som innføres. På grunn av et omfattende unntak i § 3-1-17 omfatter registreringsplikten i dag bare varer som legges inn på tollager. Loven åpner imidlertid for et mer omfattende registreringssystem på et senere tidspunkt.

Registreringsplikten på tollager er knyttet til tollagerregnskapet. Registreringen må gjennomføres før lossing, se § 3-4. Tollagerholderen skal melde i fra til tollmyndighetene, enten elektronisk eller ved merknadsjournal, ved eventuelle uoverensstemmelser mellom det som er oppført i fraktdokumenter og det som faktisk ankommer tollageret, se § 4-30-4. Brevpost uten tollpliktig innhold er unntatt fra registreringsplikten ved innlegg på tollager.

Tillatelse til å krysse grensen på bestemte steder

Det er mulig å få en generell tillatelse til å innføre og utføre varer over ubemannede grenseoverganger, eller utenom åpningstiden på bemannede overganger. Dette innebærer et fritak fra melde- og fremleggelsesplikten. Varene skal uansett tollbehandles og deklareres etter tolloven § 4-1 og § 4-10.

Det er blant annet gitt slike tillatelser i forbindelse med inn- og utførsel av trevirke. Det må søkes på forhånd, og for å få tillatelse må en rekke vilkår som er nærmere beskrevet i tollforskriften § 3-1-18 være oppfylt. I utgangspunktet må søkeren være registrert i Foretaksregisteret, men europeiske foretak som fyller de andre vilkårene i bestemmelsen kan også gis tillatelse.

Autorisasjon for sikkerhet (AEO)

Foretak kan søke tollmyndighetene om å bli sikkerhetsmessig autorisert (AEO). Hovedvilkårene for autorisasjon er at foretaket har tilfredsstillende:

  • fysisk sikring,
  • økonomi,
  • regnskaps- og logistikksystemer, og
  • tidligere forhold til toll- og skattemyndighetene.

Det er bare norske foretak som er registrert i Foretaksregisteret som kan autoriseres. Foretak som er autorisert i EU vil automatisk være autorisert i Norge, men evt. datterselskap (egne rettssubjekt) må ha egen autorisasjon. En norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) er ikke et eget rettssubjekt, og kan derfor ikke ha en selvstendig autorisasjon.

Den som ønsker å bli autorisert må fylle ut et søknadsskjema og et egenvurderingsskjema, og sende disse til tollmyndighetene. Tollmyndighetene vil ut fra disse opplysningene vurdere om det er behov for nærmere opplysninger eller undersøkelser hos foretaket.


Forarbeider til tolloven § 3-1

Ot.prp. nr. 1 (2008-2009)

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 43

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 24
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 § 26 annet og tredje ledd og § 37 første ledd

Innst.O. XII (1928), om § 26

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Tollovkommisjonens utkast av 1901