Gå til innhold

§ 2-2 Tollskyldner ved fortollet vare

§ 2-2 regulerer hvem som er tollskyldner for vare som fortolles. Fortollingen må bli gjennomført for at bestemmelsen skal anvendes. § 2-2 regulerer imidlertid også tilfeller der en deklarasjon i første omgang blir stoppet av tollmyndighetene, men fortollingen blir gjennomført etter nærmere kontroll og evt. endring.

Lov og forskrift

Dersom tollekspedisjonen fortolling blir påbegynt men ikke gjennomført, regulerer § 2-3 hvem som er tollskyldner.

Ansvaret etter § 2-2 omfatter både toll som er deklarert og pliktig toll som ikke er deklarert. Forskjellige personer kan være tollskyldnere i ulike situasjoner, og bestemmelsen inneholder en konkret oppregning av disse. For personer som omfattes av første og andre ledd er ansvaret for toll objektivt. Dette innebærer at vedkommende er tollskyldner uansett om han kan bebreides for eventuelle feil ved fortollingen. For personer som omfattes av tredje ledd er dette annerledes. Disse må ha handlet uaktsomt for å være tollskyldnere.

Alle de som var tollskyldner ved fortollingen er også ansvarlige i ettertid. Senere erververe av varen kan imidlertid ikke bli tollskyldnere (det motsatte er tilfelle i § 2-3).

Tollskyld for deklarert mottaker (første ledd)

Ansvaret etter § 2-2 første ledd er basert på hvem som er deklarert mottaker. Med deklarert mottaker menes den som føres opp som mottaker i deklarasjonen (se § 4-10 om skjemaet RG 0016/0018, som også kalles enhetsdokumentet). Den deklarerte mottakeren vil alltid være tollskyldner.

Det har ikke betydning for spørsmålet om tollskyld om den deklarerte mottakeren selv utfører deklareringen, eller om han bruker en speditør eller en annen fullmektig til denne oppgaven. Den deklarerte mottakeren er tollskyldner, mens tollskyld for speditøren/fullmektigen må vurderes etter ansvaret i tredje ledd for den som gir feilaktige opplysninger.

Det forutsettes at speditøren har fullmakt til opptre på vegne av oppdragsgiveren, og forplikter derved sin oppdragsgiver overfor tollmyndighetene. En slik fullmakt trenger ikke å være gitt skriftlig, og kan også være underforstått.

Fra tid til annen er det uenighet om det rent faktisk foreligger et fullmaktsforhold. Den som er deklarert varemottaker vil bare være tollskyldner dersom det er mest sannsynlig at det foreligger fullmakt. Skulle en person bli deklarert som mottaker uten at det foreligger fullmakt, blir han ikke tollskyldner etter § 2-2 første ledd. Et eksempel på dette kan være at en speditør fører opp en importør uten at han har gjort avtale om dette. Et annet eksempel er rene feilføringer, dvs. at det føres opp en person som verken har med innførselen eller varene å gjøre.

Tollskyld for den som står bak deklarert mottaker (annet ledd)

I de fleste tilfeller vil den deklarerte mottakeren være den som har kjøpt eller på annet grunnlag mottar varene. Det er imidlertid adgang til å la seg representere ved fortollingen, dvs. å la en annen bli ført opp som deklarert mottaker. Den deklarerte mottakeren kan i slike tilfeller være hvem som helst, forutsatt at det skjer på grunnlag av avtale med den som blir representert. Den deklarerte mottakeren er i slike tilfeller tollskyldner etter første ledd, mens den som blir representert er tollskyldner etter annet ledd.

Det er ikke noe krav at tollmyndighetene kjenner til representasjonsforholdet, men det må selvsagt eksistere. Skulle det være uklart om den deklarerte mottaker faktisk har representert en annen, må her som ellers det mest sannsynlige legges til grunn.

Tollskyld for den som gir feilaktige opplysninger (tredje ledd)

Fortolling av varer er basert på deklarering, dvs. at det gis en rekke opplysninger til tollmyndighetene. Hvis disse opplysningene er feilaktige og de fører til at det blir oppkrevd for lite toll, er den som har gitt opplysningene tollskyldner. Det er et vilkår at avgiveren visste eller burde visst at opplysningene vedkommende ga var feilaktige. Ansvaret omfatter bare den unndragelsen av toll som de feilaktige opplysningene har medført.

Ansvaret er særlig aktuelt for den som faktisk avgir deklarasjonen, eksempelvis speditører. Men også andre som medvirker i fortollingsprosessen kan bli tollskyldnere. Eksempler på dette er mellommenn og agenter som hverken er deklarert mottaker eller representert, men som gir opplysninger til tollmyndighetene i forbindelse med fortollingen.


Forarbeider til tolloven § 2-2

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 36