Gå til innhold

§ 15-1 Varsel og tilbakehold av varer før midlertidig forføyning

Lov og forskrift

Generelt om immaterialrettigheter

Immaterialrettigheter er rettigheter til åndsprodukter. Et åndsprodukt er resultatet av skapende virksomhet som ikke (bare) er knyttet til en konkret gjenstand. Åndsprodukter er bl.a. musikkverk, malerier, skulpturer, design og dataprogrammer (se åndsverkloven § 1). Varemerker er også omfattet av dette begrepet.

Den som har rettigheten til et åndsprodukt har enerett til å råde over det. Dette innebærer at han har en eksklusiv rett til å utnytte produktet. Som hovedregel kan andre bare utnytte produktet etter avtale med den som har eneretten. Denne eneretten er beskyttet gjennom internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. I Norge er det flere lover som beskytter immaterialrettigheter, herunder åndsverkloven og designloven.

Bestemmelsene i tolloven kapittel 15 er en del av det nasjonale vernet for immaterialrettigheter. Bestemmelsene regulerer tollmyndighetenes adgang til å holde tilbake varer som krenker eller mistenkes å krenke en immaterialrettighet. Innførsel og utførsel til privat bruk krenker ikke immaterialrettigheter, og omfattes derfor ikke av bestemmelsene.

Tollmyndighetenes rolle er å avdekke, holde tilbake og varsle rettighetshaver. Avgjørelsen om det foreligger en krenkelse og hva som eventuelt skal være konsekvensen av det, overlates til partene (rettighetshaver og importør/eksportør). Uenighet mellom partene kan bringes inn for domstolene.

Beskyttelse av varemerker

Varemerker er beskyttet mot forfalskning, såkalt piratkopiering. Det er ved slike overtredelser av varemerke-lovgivningen at tollmyndighetene som oftest kommer inn i bildet. Dette skjer ved håndheving av midlertidige forføyninger etter § 15-2 eller varsel og tilbakehold av varer uten midlertidig forføyning etter § 15-1.

Dersom noen har enerett til å selge varer av et bestemt varemerke i et område, beskytter også varemerkelovgivningen mot at andre innfører og selger "ekte" (ikke forfalskede) varer med varemerket der, såkalt parallellimport. I denne sammenheng sees imidlertid EØS-området på som et samlet område, slik at varer som lovlig er innført til én importør kan selges videre til andre aktører i andre EØS-land uten å komme i strid med immaterialretten. Det vil være vanskeligere for tollmyndighetene å konstatere brudd på disse immaterialrettighetene enn ved forfalskning, da de lovlige og de ulovlige varene er identiske.

Varsel og tilbakehold av varer uten midlertidig forføyning

Første ledd
Etter § 15-1 kan tollmyndighetene på eget initiativ stanse varer som mistenkes å krenke en immateriell rettighet. Tolletaten kan holde tilbake varer som er under Tolletatens kontroll. Dette innebærer at tilbakehold kan skje også etter at en deklarasjon har blitt godkjent i TVINN. Stansingsretten gjelder både innførsel og utførsel. Mistanken må være begrunnet, dvs. at det må foreligge konkrete holdepunkter for at innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Det kreves ikke at det foreligger sannsynlighetsovervekt.

Bestemmelsen hjemler også at tollmyndighetene kan varsle innehaveren av rettigheten uten hinder av taushetsplikten i § 12-1. Dette innebærer at rettighetshaver kan besiktige varene, og få slik informasjon at han kan avklare om varene krenker hans rett. Varene kan holdes tilbake i inntil ti virkedager etter at slikt varsel er sendt. Fristen på ti dager gir rettighetshaver mulighet til å få på plass en midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-7. Se også § 15-2 om midlertidig forføyning.

Henvisningen til oppregningen av immaterialrettigheter i tvisteloven § 28A-tredje ledd første punktum innebærer at virkeområdet er det samme som tvisteloven § 34-7 første ledd.

Tollmyndighetene har ikke plikt, men adgang til å varsle rettighetshaver. Dersom tollmyndighetene holder varene tilbake og varsler rettighetshaver, skal mottaker av varene eller dennes representant også varsles. Når tollmyndighetene varsler rettighetshaveren skal det alltid gis opplysninger om grunnlaget for mistanken. Det skal også gis opplysninger om avsenderens og mottakerens navn og adresse, varenes opprinnelse, varenes art og antallet varer i den utstrekning disse opplysningene er kjent for Tolletaten. Varenes opprinnelse omfatter både opprinnelsessted og produsent. At opplysningene bare skal gis i den utstrekning de er kjent for tollmyndighetene, betyr at tollmyndighetene ikke trenger å foreta seg noe for å fremskaffe dem hvis de ikke fremgår på varene eller av medfølgende dokumentasjon.

Tredje ledd
Kapittel 15 gjelder også varer som krenker markedsføringsloven § 30, og §§ 25 og 26 når krenkelsen av sistnevnte bestemmelser består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.


Forarbeider til tolloven § 15-1

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 105-106

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 39

Ot.prp. nr. 61 (2006-2007)

Rettspraksis

Borgarting lagmannsrett 17. juni 2009 (kjennelse)