Gå til innhold

§ 12-12 Frist for endring av vedtak

Lov og forskrift

Det er frister for endring av tollmyndighetenes vedtak i tolloven § 12-12. Fristreglene gjelder vedtak om toll- og merverdiavgift, da det foretas en henvisning i merverdiavgiftsloven§ 13-3 annet ledd annet punktum. Verken tollmyndighetene eller tollskyldneren har rett til å få endret forhold som ligger for langt tilbake i tid. Reglene i § 12-12 er fristregler for at tollmyndighetene skal kunne fatte vedtak. I realiteten kan vi ut fra reglenes funksjon se på dette som spesialbestemmelser om foreldelse (lex specialis) som får anvendelse for perioden mellom toll- og avgiftsplikten oppstår og vedtak om endring fattes. I denne perioden styres muligheten til å fremme et krav ved vedtak av disse spesialreglene, og foreldelsesloven og vanlige foreldelsesregler får ikke anvendelse. Etter at vedtak er fattet overtar imidlertid de alminnelige foreldelsesreglene i foreldelsesloven.
Tollmyndighetene har i utgangspunktet tre år på seg fra fortollingstidspunktet til å foreta evt. endring av vedtak til ugunst etter § 12-10.

Frister for endring til ugunst (etterberegning)

Dersom det ved uaktsomhet eller forsett er gitt feil opplysninger ved fortollingen, eller varen ikke er fortollet i det hele tatt, løper treårsfristen fra tollmyndighetene oppdaget feilen. Ofte er det slik at tollmyndighetenes undersøkelser fører til at tollmyndighetene får kjennskap til feil i etterkant av en fortolling. Ofte vil det også foreligge i det minste uaktsomhet der det er avgitt feil opplysninger ved fortolling. Starttidspunktet for treårsfristen i tolloven § 12-12 første ledd annet punktum er derfor en regel som ofte kommer til anvendelse, og verdt å merke som et meget relevant alternativ til hovedregelen om tre år fra fortolling. Hva som skal til for at tollmyndighetene kan sies å ha "oppdaget feilen" må avgjøres konkret i den enkelte sak. Spørsmålet har vært gjenstand for behandling både hos domstolene og sivilombudsmannen (oversikt lenger ned i artikkelen).

Er det gått mer enn ti år fra innførselstidspunktet, kan et vedtak om endring til ugunst uansett ikke fattes. Denne absolutte fristen fremgår av § 12-12 tredje ledd, og setter grense også for tilfeller der feilen er oppdaget for mindre enn tre år siden.
§ 12-12 er saksbehandlingsfrister, og fristene avbrytes ved at tollmyndighetene fatter vedtak om endring og fremsetter dette overfor tollskyldneren. Evt. foreldelse av pengekravet som oppstår ved et slikt vedtak følger på den annen side foreldelseslovens regler. Fristen i foreldelsesloven § 3 begynner i slike tilfeller å løpe på vedtakstidspunktet.

Frist for endring til gunst (tilbakebetaling)

Det er en frist på tre år fra fortollingstidspunktet for endring av et vedtak som har medført at det har blitt betalt for mye toll (endring til gunst, jf. § 12-11).

Det er tilstrekkelig for å avbryte fristen at tollskyldneren retter et krav til tollmyndighetene om endring. Kravet må imidlertid inneholde de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å fatte et nytt vedtak, for at kravet skal ha fristavbrytende virkning.

Tollmyndighetene kan av eget tiltak ta opp spørsmålet om endring til gunst, og derved avbryte fristen. Tollmyndighetene kan også foreta endring til gunst senere enn tre år etter fortollingstidspunktet, dersom dette er rimelig fordi feilen skyldes tollmyndighetene.


Forarbeider til tolloven § 12-12

Ot.prp. nr. 95 (2008-2009)

Ot.prp. nr. 1 (2008-2009)

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 100

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 §§ 58 og 59

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Tolloven 1966 §§ 59 og 60

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 § 46

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Rettspraksis mv.

Borgarting lagmannsrett 21. januar 2008

Borgarting lagmannsrett 27. april 2007

Sivilombudsmannens årsmelding 2007 side 256