Gå til innhold

[Utgått]Avgift på sluttbehandling av avfall - omlegging til utslippsavgift for forbrenningsanlegg fra 1. juli 2004 - forskriftsendring og kommentarer

Stortinget vedtok 26. desember 2003 for Statsbudsjettet 2004, en omlegging av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift, med virkning fra 1. juli 2004. Omleggingen innebærer at avgift på forbrenning av avfall skal betales av utslipp.

Omleggingen iverksettes 1. juli 2004 og vedlagt følger Finansdepartementets endring av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kap. 3-13, om avgift på sluttbehandling av avfall.

Utslippsavgiften på forbrenning er så forskjellig fra tidligere avgift og avgiften ved sluttbe-handling i deponi, at det er valgt å dele kapittel 3-13 opp i romertall I og II. Del I om-fatter deponi og del II forbrennings-an-legg. Dette har også fått betydning for forskrifts-tekstene til differensiert avgift for avfall som legges på deponi som ble gjennomført fra 1. juli 2003, men innebærer ingen realitetsendring i for-hold til gjeldende forskrift. §§ 3-13-1 til 3-13-4 omfatter del I, deponi.

TADs kommentarer til forskriftsendringene ved for-brenning, §§ 3-13-5 til 3-13-9

Saklig virkeområde
(jf. ny § 3-13-5)
Avgiften omfatter kun utslipp til luft av 15 for-skjellige stoffer. De avgiftspliktige stoffene er fastsatt i Stortingets avgiftsvedtak, og er i for-skriftsteksten nevnt med både kjemiske be-tegnelser og navn.

Brennes farlig avfall (avgiftsfritt) sammen med annet avfall (avgiftspliktig) er alt utslipp av-giftspliktig.

Når avgiftsplikten oppstår
(jf. ny § 3-13-6)
Avgift på CO2 -utslipp skal beregnes av vekt og ikke målt utslipp. Denne løsningen ble valgt da det i EU-direktivet om forbrenning ikke er krav om måling av CO2 -utslipp, og det heller ikke er mulig å rense CO2 -utslipp til akseptable kostnader.

Definisjoner
(jf. ny § 3-13-7 )
Leddene 4, 5, 6 og 7 er nye for utslippsavgiften.

Fossilt materiale er definert som ikke fornybare organiske råstoffer. Med dette menes ressurser som finnes lagret i en begrenset mengde i jord-overflaten og som ikke fornyes i overskuelig framtid, for eksempel mineraler, kull, olje og gass, jf. fjerde ledd.

Avgiftsgrunnlag og -beregning
(jf. ny § 3-13-8)
Paragrafen består av syv ledd, og det er forklart hvordan avgiftsgrunnlaget for de forskjellige stoffene skal fastsettes.

Med faktisk utslipp til luft menes total mengde utslipp både i gass- og partikkelfase i røyk-gassen, jf. første ledd.

Dette er basert på forbrenningsforskriften 20. desember 2002 nr. 1816 (fra 1. juli 2004, for-skrift om gjenvinning og behandling av avfall) som stiller krav til kontinuerlig måling av støv og gasser. Kravene gjelder fra 1. januar 2003 for nye anlegg og fra 1. januar 2006 for eksisterende anlegg. Dette medfører at det ved denne for-skriftens ikrafttredelse ikke er et generelt krav om kontinuerlige målinger. Det er derfor valgt en løsning hvor de anlegg som allerede har utstyr for kontinuerlige målinger, kan legge disse til grunn for avgiftsberegningen. For de andre skal den periodiske målingen (konsesjonsmålingen) legges til grunn, jf. annet ledd. Stoffer som kan måles kontinuerlig, men hvor den periodiske målingen likevel blir lagt til grunn for avgifts-beregningen, vil få et påslag på 10 % på den målte konsentrasjonen.

I den grad relevante standarder tillater ulike måleapparater og analysemetoder, vil de ulike analysemetodene ha ulike deteksjonsgrenser som kan gi store avvik i avgiftsgrunnlaget. For utslipp som ligger under deteksjonsgrensen for den benyttede måle og/eller analysemetoden, skal avgiftsgrunnlaget være lik deteksjonsgrensen.

Målekrav
(jf. ny § 3-13-9)
Prøvetaking og analyse utføres etter Norsk standard (NS) eller internasjonal standard, der NS ikke finnes.

Det er det faktiske utslippet som skal måles. Har anlegget flere ovnslinjer og det er en mulighet for at ovnslinjene ikke er identiske, må ut-slippene fra begge linjene måles. Dersom ut-slippet fra ovns-linjene føres sammen i et felles renseanlegg, vil det imidlertid være til-strekkelig å måle på en strøm ut av renseanlegget.

En akkrediteringsordning er under arbeid, men det forventes ikke at noen av måleinstansene (med unntak av SFT v/MIM som er akkreditert) vil være ferdig akkreditert før til neste år. Som en over-gangsordning vil de måleinstansene som har målt i forbrenningsanleggene, og som SFT har godkjent, kunne gjøre dette, inntil akkrediteringen finner sted.

I kravet til ordinære og representative drifts-forhold, vil det også være krav til at sammen-setningen på avfallet som brennes under de periodiske målingene skal være representative for avfallsammen-setningen som brennes resten av året.

Avgiftsdeklarering og -innbetaling for utslipp fra 1. juli 2004
Første avgiftsoppgave og -betaling for utslipp, skal sendes de respektive tollregionene innen 18. august 2004. På avgiftsoppgaven skal avgiftstypen SA fortsatt benyttes og følgende avgiftsgrupper for de for-skjellige avgiftspliktige stoffene:


Gruppe Avgiftspl.stoff Enhet Sats i kroner
220 CO2 tonn 39,70
230 Støv gram 0,587
240 HF- gass gram 20,77
241 HCL- gass gram 0,104
242 NOx- gass gram 0,015
243 SO2- gass gram 0,017
250 Hg- tungmetall gram 28,10
251 Cd- tungmetall gram 54,06
252 Pb- tungmetall gram 64,54
253 Cr- tungmetall gram 581,28
254 Cu- tungmetall gram 0,31
255 Mn- tungmetall gram 96,71
256 As- tungmetall gram 9,88
257 Ni- tungmetall gram 9,47
300 Dioksiner gram 2392300,00

Tilleggskodene 01-30 skal fortsatt benyttes for SA 220. For de øvrige stoffene/satsene er det ikke aktuelt å deklarere med tilleggskoder, jf. kommentarene om utslipp fra farlig avfall under saklig virkeområde foran.

Overgangsordning
For at det ikke skal skje en dobbelbeskatning er det viktig at anleggene beregner og finner ut hvor mange tonn avfall som det er beregnet avgift på, lageret pr. 1. juli 2004. Det vil si at avfall som er mottatt før 1. juli 2004, selv om det ikke er brent, tas med i avgiftsoppgaven for juni, som betales 18. juli 2004. Av dette avfallet skal det ikke beregnes utslippsavgift, selv om det blir brent i juli. Dette avfallet (antall tonn) kan brennes før beregning av utslippsavgiften starter. Det må kunne dokumenteres at det avfallet som brennes før utslippsavgiften starter, tilsvarer det avfallet som ble beregnet lagret pr. 1. juli 2004. Avfall som er mottatt etter 1. juli 2004 skal avgiftsberegnes etter den nye utslippsavgiften.

Tollregionene bes informere sine avgiftspliktige.


Følgende settes inn etter overskriften ”Kap. 3-13 Avgift på sluttbehandling av avfall”:

I Deponi
§ 3-13-1 skal lyde:
Saklig virkeområde
(1) Avgiftsplikten omfatter avfall innlevert til sluttbehandling ved deponi.
(2) Ikke-forurensede jordmasser mv. til endelig avslutning av deponi omfattes ikke av avgifts-plikten. Det samme gjelder ikke-forurensede masser som er nødvendig til jevnlig tildekking i tråd med retningslinjer gitt av forurensningsmyndighetene.
(3) Materiale som ikke inneholder organisk karbon (uorganisk materiale) og som legges på et sær-skilt avgrenset område, omfattes ikke av avgiftsplikten. Tollvesenet kan i konkrete enkelt-til-feller og etter innhentet uttalelse fra forurensningsmyndigheten, samtykke i at det samme skal gjelde materiale som kun inneholder mindre mengder organisk karbon.
(4) Jord- og løsmasser som ble forurenset før 1. januar 1999 omfattes ikke av avgiftsplikten. For av-fall fra nedlagt deponi er det et vilkår for fritak at deponiet ble avsluttet før 1. januar 1999.

§ 3-13-2 skal lyde:
Når avgiftsplikten oppstår
Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved deponi.

§ 3-13-3 skal lyde:
Definisjoner
(1) Med avfall mens avfall etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall § 27.
(2) Med deponi menes et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken.
(3) Med ikke-forurensede masser menes masser som både bruks- og forurensningsmessig kan sammen---lignes med naturlige (jomfruelige) jord- og løsmasser.

§ 3-13-4 skal lyde:
Avgiftsgrunnlag og – beregning
(1) Avgiften beregnes på grunnlag av mengde av-fall målt i tonn.
(2) Deponi som tilfredsstiller kravene til dobbelt bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall eller som etter en risikovurdering har fått lempet på disse kravene av for-urensningsmyndigheten, kan benytte redusert avgiftssats.
(3) For deponi som ikke har in-stallert vekt, beregnes avgiften på grunnlag av et mak-si-mumsanslag for mottak av avfall pr. år. Mak-si-mums-an-slaget baseres på den mengden avfall de-poniet har til-latelse fra for-u-rens-nings-myn-dig-heten til å deponere. Mangler tillatelsen maksimumsanslag, fast-setter tollvesenet anslaget etter innhentet uttalelse fra forurensningsmyndigheten. Fastsatt maksi-mums--anslag skal baseres på en vurdering av årlige innleverte mengder avgiftspliktig av-fall. Avgiftsgrunnlaget pr. måned ut-gjør 1/12 av maksimumsanslaget. Dersom anslaget er oppgitt i volum (m3), regnes dette om til vekt (tonn) ved at volumet multipliseres med en faktor på 0,5.
(4) For avfall levert direkte på avfallsplassen av private husholdninger som har betalt en enhetspris ved leveringen, beregnes avgiften av den vekt enhetsprisen er basert på. Dersom deponiet ikke tar be-talt for slike leveringer, fastsettes av-fallets vekt til 0,1 tonn pr. levering.
(5) Påløpt avgift på avfall som tas ut fra registrert virk-somhets deponi til om-bruk, gjen-vinning, sortering for gjenvinning eller overføres til annen registrert virksomhets deponi eller for-brennings-an-legg, føres til fradrag i virksomhetens av-gifts-opp-gave. Dersom mengde uttatt avfall over-stiger mengden avgiftspliktig av-fall som er innlevert i samme periode, føres over-skytende til fradrag i av-gifts-oppgaven for neste periode.

Følgende inntas foran § 3-13-5:
II Forbrenningsanlegg
§ 3-13-5 skal lyde:
Saklig virkeområde
(1) Avgiftsplikten omfatter utslipp til luft av støv, gassene HF (hydrogenfluorid), HCl (hydro-gen-klorid), NOx (nitrogenoksider) og SO2 (svoveldioksid), dioksiner, tungmetallene Hg (kvikk-sølv), Cd (kadmium), Pb (bly), Cr (krom), Cu (kobber), Mn (mangan), As (arsen), Ni (nikkel) samt CO2 (kar-bondioksid), ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved for-brennings--anlegg.
(2) Energianlegg i industrien som kun benytter av-falls-baserte brensler i produksjonen, anses som gjen----vinnings-an-legg og omfattes ikke av avgiftsplikten.
(3) Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for ut-slipp av CO2. Avfallsfraksjonene til forbrenning skal være positivt utsortert, og det må doku-men-teres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

Ny § 3-13-6 skal lyde:
Når avgiftsplikten oppstår
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer fra forbrenning av avfall. For CO2 oppstår avgiftsplikten ved innlevering av avfall til forbrenning.

Ny § 3-13-7 skal lyde:
Definisjoner
(1) Med avfall menes avfall etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall § 27.
(2) Med energianlegg i industrien menes energi-an-legg som enten er integrert i industrivirksomhet eller som leverer over 95 prosent av den produserte energi til in-du-stri-pro-duksjon. Med industri-pro-duk--sjon menes ikke pro-duksjon av fjernvarme eller elektrisitet.
(3) Med avfallsbaserte brensler menes et lagringsstabilt brensel med en brennverdi på minst 15 MJ/kg som er produsert av avfall i henhold til særskilte spesifikasjoner, og som kan konkurrere med andre energibærere i et reelt marked.
(4) Med fossilt materiale menes ikke-fornybare organiske råstoffer.
(5) Med konsentrasjon menes her en bestemt vekt avgiftspliktig stoff per et bestemt volum røyk-gass.
(6) Med deteksjonsgrense menes påvisningsgrense, det vil si den laveste mengde eller verdi som den aktuelle måle- eller analysemetoden kan påvise.
(7) Med ordinær drift menes enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av an-legget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall.

Ny § 3-13-8 skal lyde:
Avgiftsgrunnlag og – beregning
(1) Grunnlaget for avgiften er faktisk utslipp til luft av de avgiftspliktige stoffene målt i gram mens anlegget er i ordinær drift. Utslipp av CO2 fastsettes likevel på grunnlag av innlevert mengde avfall målt i tonn.
(2) Ved kontinuerlig måling av utslippet fastsettes konsentrasjonen av de avgiftspliktige stoffene med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i avgiftsperioden. For å oppnå gyldig døgn-middel-verdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten ti-minutters--middelverdier per døgn for-kastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det konti-nuerlige måleutstyret. Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi erstattes hver av disse med gjennom-snittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden. Kan det ikke fastsettes gyldig døgn-middel-verdi for minst 14 døgn i avgiftsperioden benyttes gjennomsnittsverdien fra forrige avgiftsperiode.
(3) Fastsettes konsentrasjonen ved hjelp av manuelle målinger eller analyser foretas disse hver sjette måned av uavhengig tredje part. Den målte konsen-trasjonen benyttes ved beregning av avgift fra og med måneden etter at målingen eller analysen er foretatt. Dersom konsentrasjonen av andre av-gifts-pliktige stoffer enn dioksiner og tungmetallene Hg, Cd, Pb, Cr, Cu, Mn, As og Ni fastsettes ved hjelp av slike målinger eller analyser, skal den målte konsentrasjonen multipliseres med 1,10 ved be-regning av avgift.
(4) Dersom konsentrasjonen av et avgiftspliktig stoff ikke kan fastsettes fordi den ligger under detek-sjonsgrensen for den aktuelle måle- eller analysemetoden, settes konsentrasjonen lik denne detek-sjonsgrensen. Tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.
(5) Røykgassmengden som benyttes ved beregningen av faktisk utslipp av et avgiftspliktig stoff i av-giftsperioden kan fastsettes ved hjelp av kontinuerlig målinger. Anlegg som ikke foretar slike målinger skal benytte en røykgassmengde på 7,5 Nm3 (tørr gass og 11 volumprosent O2) per kg inn-levert avfall i perioden. Anlegg som foretar kontinuerlig måling men som i perioden har hatt av-brudd i målingen av røykgassmengden, skal benytte den mengde som er høyest av målt mengde og mengde fastsatt etter andre punktum.
(6) Anleggene må kunne dokumentere at konsentrasjonen som er benyttet ved utslippsberegningen, bygger på samme volumstørrelse som røykgassmengden etter femte ledd.
(7) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan anses for å være beregnet på representativ måte kan toll-vesenet fravike beregningen. Tollvesenet fastsetter i disse tilfellene avgiftsgrunnlaget til det som an-ses som mest sannsynlig. Tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.
Ny § 3-13-9 skal lyde:
Målekrav
(1) De manuell målingene skal foretas under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr. Dersom NS ikke finnes kan annen internasjonal standard benyttes.
(2) Den som foretar manuelle målinger og analyser skal om mulig være akkreditert. Tollvesenet skal varsles minst fem virkedager før gjennomføringen av målingene.