Gå til innhold

[Utgått]Forbruksavgift på elektrisk kraft - foreslåtte endringer i Stortingets avgiftsvedtak i revidert nasjonalbudsjett 2004 - kun informasjon



Regjeringen har i St. prp. nr. 63 (2003-04) foreslått endringer i Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft fra 1. juli 2004. Forslaget innebærer at avgiftsomfanget fra 1. juli igjen omfatter leveranser av elektrisk kraft til næringsvirksomhet. Forslaget bygger på EUs energiskattedirektiv, og det tas forbehold om godkjennelse fra ESA. Endringen gjelder kun leveranser av elektrisk kraft til næringsvirksomhet og er uten betydning for leveranser til husholdningsforbruk. Stortingets finanskomite har videreført forslaget i sin innstilling til vedtak. Det tas forbehold om at endelige regler om gjennomføringen ikke er vedtatt, og at de kommentarene som fremkommer nedenfor til endringen kun er ment som foreløpig informasjon og ikke en detaljert redegjørelse for den praktiske gjennomføringen. Når det gjelder endelig regelverk knyttet til gjennomføringen vil dette bli sendt ut så fort det foreligger.

Vedtakets §§ 1 og 2 skal lyde:

§ 1

Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 9,67 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeids-markeds-bedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensning av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred.

e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet

f) brukes til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviserings-program, jf. § 1 annet ledd bokstav a,

h) leveres veksthusnæringen,

i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

j) er produsert i mottrykksanlegg,

k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 ikke overstiger 270 000 kroner i 2004.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning av og vilkår for fritak.

Vedtakets § 1

Bestemmelsen innebærer at det som hovedregel skal betales en avgiftssats på 9,67 øre for elektrisk kraft. Dette gjelder også uttak til eget bruk hos produsent og leverandør.

Bestemmelsens andre ledd oppstiller en avgiftssats på 0,45 øre (redusert sats) for elektrisk kraft som benyttes i produksjonsprosessen innenfor følgende næringer: industri (næringskode 10-37) bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.

For leveranser til Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord (tiltakssonen) er satsen 0,45 øre, uavhengig av bruksformål.

Vedtakets § 2

Bestemmelsens bokstav a og b er en videreføring av tidligere fritak, hvor det som en følge av vilkåret om direkte levering som et minimum forlanges at det er et kundeforhold mellom produsenten og mottaker av den elektriske kraften. Det vil foreslås at disse kundene kan faktureres uten avgift, og leveransen føres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Videre er bokstavene c, d og e kun en videreføring av tidligere fritaksordninger som ikke innebærer endringer for de avgiftspliktige. Det vil foreslås en videreføring av tidligere praksis hvor disse faktureres uten avgift og leveransen føres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Bokstav f gir fullt avgiftsfritak for elektrisk kraft som benyttes i de prosessene som gjøres ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Dette fritakene er samsvarende med fritakene i EUs energiskattedirektiv, og gjelder kun leveranser til disse bestemte prosessene. Dette innebærer at det kan være virksomheter hvor det skal faktureres med 0,- sats, redusert sats på kraft levert til andre produksjonsprosesser og full sats på leveranser til administrasjonsbygg. Det vil foreslås at disse faktureres med riktig avgiftssats direkte, og at leveransen føres med fakturert avgift i avgiftsoppgaven.

Bokstav g åpner for at energiintensive foretak i treforedlingsindustrien ved deltagelse i NVEs energieffektiviseringsprogram kan fritas for avgift. Dette programmet er foreslått forvaltet av energimyndighetene og en dokumentasjon på deltakelse vil kunne gi grunnlag for fakturering uten avgift, og leveransen føres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Bokstav h er en videreføring av tidligere fritak for veksthusnæringen, hvor det foreslås en videreføring av fritaket for leveranser til veksthus som har elektrisk varmeanlegg. Det foreslås at disse faktureres uten avgift ved fremleggelse av bekreftelse fra fylkeslandbruksstyret på slikt varmeanlegg, og leveransen føres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Bokstav i er også en videreføring av tidligere fritak for elektrisk kraft som leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren. Fritaket foreslås gjennomført ved at disse faktureres med avgift, og at den enkelte bruker kvartalsvis søker tollregionen om refusjon.

Bokstav j viderefører tidligere fritak, og foreslås gjennomført ved fradrag i den enkelte avgiftspliktiges oppgave.

Bokstav k gir fritak for husholdninger og offentlig virksomhet i tiltakssonen. Fritaket foreslås gjennomført ved at disse faktureres uten avgift, og leveransen føres uten avgift i avgiftsoppgaven.

Bokstav l gir fritak for andre leveranser i tiltakssonen enn de som er fritatt etter bokstav k. Dette fritaket faller inn under statsstøttebegrepet i EØS-avtalen og tidligere fritak kan ikke videreføres uten enkelte begrensninger. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid for at næringsvirksomhet i tiltakssonen kan betale lav sats (foreslått til 0,45 øre) I tillegg vil regelverket for bagatellmessig støtte bli utnyttet i dette området. Fritaket er på bakgrunn av dette begrenset for enkelte typer virksomhet. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av dette vurderes det flere muligheter og direktoratet kommer tilbake til dette så fort som mulig.

Avsluttende bemerkninger

Som det fremgår av vedtaket legges det i stor grad opp til å videreføre fritakene som gjaldt i avgiftssystemet som gjaldt frem til årsskiftet. Både fritaket for veksthusnæringen og husholdningenes fritak fra avgift i Nord-Troms og Finnmark blir videreført. Det er som en følge av dette lagt til grunn at de fleste foretakene i tiltakssonen blir fritatt for avgift gjennom forslaget.

I praksis innebærer dette, til forskjell fra gjeldende ordning, bl.a. at jordbruksvirksomhet og andre næringer som ikke omfattes av industribegrepet ikke lenger vil være fritatt for avgift.