Gå til innhold

[Utgått]EØS-avtalen, mv. utvidelse av EU med virkning fra 1. mai 2004 - 10 nye medlemsland

1. INNLEDNING

Med virkning fra 1. mai 2004 utvides Den europeiske union (EU) fra 15 til 25 medlemsland. Denne utvidelsen vil få innvirkning på Norges og EFTAs forhold til de ti nye medlemslandene. De nye medlemslandene i EU er:

  • Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)
  • Estland
  • Latvia
  • Litauen
  • Ungarn
  • Polen
  • Slovenia
  • Den slovakiske republikk (Slovakia)
  • Republikken Kypros
  • Malta

Åtte av de ti nye medlemslandene har før tiltredelsen til EU frihandelsavtaler med EFTA-landene, mens de to siste (Republikken Kypros og Malta) er omfattet av det norske preferanse-systemet for import av varer fra utviklingsland (GSP). Endringene i de nye medlemslandenes forhold til Norge og EFTA landene er beskrevet under.

 

Republikken Kypros er kun den sørlige delen av Kypros, dvs. den greske delen av Kypros. Den nordlige delen (eller den tyrkiske delen) av Kypros er ikke nå omfattet av EU-medlemskapet.

 

EU vil fra 1. mai 2004 bestå av følgende land:

 

Belgia, Danmark, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Østerrike, Portugal, Finland, Sverige, United Kingdom, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia, Slovakia, Republikken Kypros og Malta.

 

Med mindre det er spesielt nevnt vil endringene gjelde både ved innførsel til og utførsel fra Norge.

 

2. EØS-AVTALEN

 

EØS avtalen blir med virkning fra 1. mai 2004 utvidet med 10 nye land. Dette innebærer blant annet at EFTAs frihandelsavtaler med henholdsvis Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia og Slovakia opphører fra samme dato. EFTA landene har ikke hatt noen frihandelsavtaler med Republikken Kypros og Malta, men også disse to landene blir nå kontraherende parter til EØS avtalen, se i tillegg avsnitt 3 om GSP systemet.

 

EØS-området vil fra 1. mai 2004 bestå av de 10 nye EU-landene, de 15 tidligere EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Det vil si at EØS-avtalen vil omfatte 28 europeiske land.

 

Utvidelsen gjelder også den bilaterale frihandelsavtalen mellom EF og Norge fra 1972 som fremdeles kan komme til anvendelse ved handel med enkelte fisk- og landbruksprodukter.

 

Tiltredelsen til EU for Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia og Slovakia medfører for de fleste varegrupper ingen større endringer i deres forhold til Norge når det gjelder mulighetene for preferansetollbehandling av opprinnelsesprodukter ved innførsel hit til landet. Overgangen fra EFTAs frihandelsavtaler til EØS-avtalen vil imidlertid føre til en endring av varetilbudet ved eksport av fisk og fiskevarer fra Norge. Under EFTA-avtalene var all fisk omfattet ved eksport fra Norge til de nye medlemslandene, men fra 1. mai 2004 vil det være tilbudet nedfelt i EØS-avtalen mv. som vil gjelde, jf. pkt. 2.2.1.

 

Det blir også noen praktiske endringer ved bruken av opprinnelsesbevis og mulighetene for kumulasjon. Det er også gjort noen endringer i varetilbudet i de bilaterale avtalene mellom EF og Norge for fisk og andre produkter fra havet og landbruksprodukter.

 

For norske eksportører vil den største endringen være at opprinnelsesprodukter fra EØS kan eksporteres til Republikken Kypros og Malta med rett til EØS-preferansetollbehandling. Dette gjelder også landbruksprodukter, fisk og fiskevarer.

 

2.1. Opprinnelsesreglene

 

For å sikre at preferansehandel skjer uhindret i en overgangsperiode er det avgitt en "Felleserklæring om anvendelse av opprinnelsesreglene". Felleserklæringen er inntatt som vedlegg I til dette rundskrivet.

 

Grunnlaget for preferansehandelen mellom EFTA/EØS-land (Norge) og de nye medlemslandene blir EØS-avtalens opprinnelsesregler.

 

Med unntak av adgangen til å benytte full kumulasjon, er det ingen endringer i opprinnelsesreglene for de landene som allerede er en del av det europeiske kumulasjons-systemet, nemlig Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia og Slovakia.

 

Malta og Republikken Kypros må fra 1. mai 2004 ta i bruk opprinnelsesreglene i det europeiske kumulasjonssystemet som er inntatt i Protokoll 4 til EØS-avtalen. De europeiske opprinnelsesreglene er ikke identiske med tilsvarende regler i blant annet det norske GSP-systemet, se også avsnitt 3.

 

2.1.1. Diagonal og full kumulasjon

 

Alle de nye medlemslandene i EU med unntak av Malta og Republikken Kypros er gjennom sine eksisterende frihandelsavtaler allerede parter i det europeiske kumulasjonssystemet med adgang til å benytte såkalt "diagonal kumulasjon". Det vil derfor ikke skje noen endring i dette forholdet for Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia og Slovakia. Imidlertid, vil Malta og Republikken Kypros vil med virkning fra 1. mai 2004 også bli en del av det europeiske kumulasjonssystemet.

 

Nytt for alle de 10 nye medlemslandene i EU er at de som en følge av EØS-avtalens Protokoll 4 også kan benytte såkalt "full kumulasjon" innen EØS-området. Til forskjell fra det europeiske kumulasjonssystemet som gir adgang til å benytte avtalepartenes opprinnelsesprodukter fritt, gir full kumulasjon muligheten til å legge sammen bearbeiding eller foredling foretatt i ett EØS-land med bearbeiding eller foredling foretatt i ett eller flere andre EØS-land slik at det endelige produktet blir et opprinnelsesprodukt fra EØS.

 

2.1.2. Opprinnelsesbevis

 

Gjennom felleserklæringen inntatt som vedlegg I til dette rundskrivet er det enighet om at opprinnelsesbevis utstedt i et tiltredelsesland før iverksettelsesdatoen, i samsvar med opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og vedkommende tiltredelsesland, skal aksepteres ved innførsel til et EFTA/EØS land (Norge) inntil fire måneder etter iverksettelsesdatoen 1. mai 2004. Tollpreferanse skal tilstås i henhold til EØS-avtalen.

 

Videre sikrer felleserklæringen at autorisasjoner som "godkjent eksportør", gitt i samsvar med bestemmelser i de gamle frihandelsavtalene, skal videreføres i en overgangsperiode på ett år. Innen utgangen av denne overgangsperioden må disse autorisasjonene erstattes med nye gitt i henhold til bestemmelsene i EØS-avtalens Protokoll 4.

 

Felleserklæringen forplikter også myndighetene, i de tre etterfølgende år, til å etterkomme anmodninger om verifisering (etterkontroll) av opprinnelsesbevis utstedt under de tidligere frihandelsavtalene. Samtidig muliggjør den anmodninger om etterskuddsvise verifiseringer av slike opprinnelsesbevis i den samme perioden. Felleserklæringen gjenspeiler tilsvarende overgangsbestemmelser inntatt i kapittel 5 i avsnitt IV til EUs tiltredelsestraktat. Overgangsordningene er like uansett om det gjelder dokumentasjon av opprinnelsen for varer som blir importert til eller eksportert fra Norge.

 

Ved eksport til Norge av varer som er berettiget til GSP-preferansetollbehandling har Republikken Kypros og Malta benyttet enten fakturaerklæringer for sendinger med verdi under NOK 25.000 eller et GSP opprinnelsesbevis formular A for å dokumentere varenes GSP-opprinnelse. Fra 1. mai 2004 vil de som en følge av EU-medlemsskapet gå over til å benytte varesertifikater EUR.1 eller fakturaerklæringer, som fastsatt i Protokoll 4 til EØS-avtalen, for å dokumentere at deres eksportvarer har EØS-opprinnelse. Se også etterfølgende avsnitt 3 om GSP for Republikken Kypros og Malta.

 

Angivelse av opprinnelsesland i rubrikk 4 på varesertifikat EUR.1 og i fakturaerklæringer vil ved eksport til eller import fra de nye medlemslandene bli endret fra Norge eller avtalelandets navn til "EØS". Det vil si at bestemmelsene om angivelse av opprinnelsesland i henhold til EØS-avtalens Protokoll 4 fortsatt vil gjelde uendret.

 

Autoriserte eksportører

Protokoll 4 i EØS-avtalen gir mulighet til å autorisere eksportører som oppfyller visse krav til å bli såkalte "godkjente eksportører" for utstedelse av opprinnelsesbevis og/eller til å benytte systemet med "bokføringsmessig atskillelse". Slike autorisasjoner gitt i Norge og henholdsvis Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Slovenia og Slovakia i medhold av EØS-avtalen og dagens frihandelsavtaler vil fortsatt gjelde, men vil for de nye medlemslandene til EØS-avtalen trolig måtte tilpasses den nye situasjonen.

 

Malta og Republikken Kypros har i samhandelen med Norge og de øvrige EFTA-landene ikke hatt mulighet til å benytte de forenklingene som ordningen med "godkjente eksportører" og systemet med "bokføringsmessig atskillelse" gir. Fra 1. mai 2004 kan også eksportører fra disse landene søke om å få benytte disse forenklede prosedyrene.

Ordningen med "godkjente eksportører" og systemet med "bokføringsmessig atskillelse" er under revidering i Toll- og avgiftsdirektoratet. Eventuelle endrede retningslinjer og praksis for begge de forenklede prosedyrene vil også bli sett i sammenheng med mulige nødvendige tiltak som følge av EU-utvidelsen.

 

2.1.3. Verdigrenser

 

Det er i opprinnelsesreglene gitt adgang for alle eksportører til å benytte fakturaerklæringer for forsendelser med verdi inntil euro 6.000. Det er også gjort unntak for kravet om opprinnelsesbevis for opprinnelsesprodukter i reisendes personlige bagasje med verdi inntil euro 1.200 og småsendinger fra privatperson til privatperson med verdi inntil euro 500. Disse verdigrensene motsvarer i norske kroner henholdsvis 50.000, 10.000 og 4.100. Verdigrensene uttrykt i de nasjonale valutaene til de nye medlemslandene vil derfor fortsatt gjelde inntil videre. De 10 nye medlemslandene i EU vil trolig ikke ta i bruk euro som sine valutaer før i 2007.

 

EU har ennå ikke notifisert verdigrensene uttrykt i kypriotiske pund (CYP) eller maltesiske lire (MTL). For Republikken Kypros og Malta må derfor verdigrensene fastsatt i euro eller i norske kroner benyttes inntil slik notifisering er mottatt og kunngjort herfra.

 

2.2. Vareomfang

 

EØS-avtalens vareomfang vil gjelde for alle de nye medlemslandene. Preferansene i bilaterale avtaler om handel med fisk og fiskeprodukter eller landbruksprodukter mellom Norge og EU vil komme til anvendelse ved handel med varer omfattet av disse avtalene. Det er i forbindelse med utvidelsen av EU forhandlet frem ytterligere konsesjoner for enkelte fiskeslag, fiskeprodukter og landbruksprodukter, se punktene 2.2.1. og 2.2.2.

 

2.2.1 Handel med fisk og fiskevarer

  

Gjennom 1990-tallet inngikk Norge (EFTA-landene) frihandelsavtaler med åtte av de ti tiltredelseslandene. I alle disse avtalene er prinsippet om fri markedsadgang med fisk nedfelt, og handelen med fisk med tiltredelseslandene er før 1. mai toll- og kvotefri bortsett fra noen mindre unntak. Eksporten til tiltredelseslandene har økt betydelig siden frihandelsavtalene ble inngått.

 

Handelen med fisk og fiskevarer er i EØS-avtalen regulert av bestemmelsene i Protokoll 9. For enkelte produkter som ikke er omfattet av tollpreferansene i nevnte Protokoll 9 ved innførsel til EU, er det inngått bilaterale avtaler mellom EU og Norge, nemlig i form av en brevveksling fra 1973 og kompensasjonsavtale fra 1995. Både Protokoll 9 og de bilaterale avtalene vil gjelde for de 10 nye medlemslandene.

 

Som erstatning for bortfallet av fri markedsadgang for sjømat til de nye medlemslandene når de blir EU-medlemmer, har Norge fått tollfrie kvoter for fryst sildefilet og sildelapper (67 000 tonn), fryst rund sild (44 000 tonn) og fryst rund makrell (30 500 tonn) ved innførsel til EU. I tillegg økes den tollfrie kvoten på fryste pillede reker fra 5 500 tonn til 8 000 tonn. Innen 30. april 2009 skal nivået på kvotene gjennomgås på nytt.

 

Eksport av sildefileter og sildelapper utover den tollfrie kvoten vil heretter ha den samme tollpreferansen ved at tollsatsen på fryste sildelapper reduseres fra 15 til tre prosent fra 1. mai 2004. Sildelapper er det største enkeltproduktet som eksporteres til tiltredelseslandene. Avtalen har form av en tilleggsprotokoll til Norges bilaterale frihandelsavtale med EF av 1973.

 

Tilleggskvoten for fryste pillede reker (KN-kode 1605 20 10) skal åpnes ved løsning av spørsmålet om vilkårene for "transitt" gjennom Norge til Fellesskapet av fisk og fiskevarer landet av Fellesskapets fartøyer i Norge. I henhold til mottatte opplysninger fra Fiskeridepartementet er ikke alle formalitetene vedrørende "transitt" og tilleggskvoten ferdigstilt, slik at tilleggskvoten for fryste pillede reker vil ikke bli åpnet av EU fra 1. mai 2004. Se også punkt 6.2. om "transittering" av fisk og fiskevarer. Nærmere orientering om dette vil bli gitt senere.

 

Den fullstendige avtaleteksten er inntatt i vedlegg II til dette rundskrivet.

 

2.2.2 Landbruksprodukter

  

Handelen med landbruksprodukter mellom EU og Norge er regulert gjennom Protokoll 3 til EØS-avtalen og i bilaterale avtaler. Disse vil fra 1. mai 2004 også gjelde for de nye medlemslandene.

 

Handelen med landbruksvarer mellom Norge og de nye medlemslandene har tradisjonelt vært liten. Dette gjelder både handel med landbruksvarer som melkeprodukter, kjøtt og korn og for bearbeidede landbruksvarer. Den eneste importen av særlig omfang til Norge har vært import fra Polen og Ungarn av jordbær, bringebær og eplesaft til konservesindustrien. Denne importen har vært basert på utnytting av tollfrie importkvoter i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler med disse landene. Norge har ikke hatt tilsvarende tollfrie eksportkvoter i frihandelsavtalene med tiltredelseslandene for landbruksvarer, og eksporten har vært begrenset.

 

Forhandlingsresultatet innebærer at den eksisterende handelen med landbruksvarer mellom Norge og de nye medlemslandene videreføres ved at importkvotene ved innførsel til Norge for frosne jordbær, frosne bringebær og eplesaft som hittil har vært forbeholdt de nye medlemslandene, legges til EUs totale kvote fra 1. mai 2004. Den bilaterale avtalen mellom Norge og EU om landbruksvarer har form av en brevveksling, i likhet med tidligere liknende avtaler på landbruksområdet.

 

Den fullstendige avtaleteksten er inntatt i vedlegg III til dette rundskrivet.

 

3. GSP (Republikken Kypros og Malta)

 

Malta har fra 1. oktober 1976 og Republikken Kypros har fra 20. april 1974 vært akseptert som mottakerland for tollpreferanser i henhold til Det norske GSP-systemet - som gir visse tollpreferanser for varer med opprinnelse i utviklingsland. Ved at Malta og Republikken Kypros med virkning fra 1. mai 2004, blir medlemmmer av EU, opphører GSP-systemet overfor Malta og Republikken Kypros fra samme dato.

 

For å unngå praktiske problemer for varer som allerede er underveis fra Malta og Republikken Kypros til Norge er det bestemt at det norske GSP-systemet skal gjelde parallelt med EØS-avtalen og de bilaterale avtalene mellom Norge og EU i en overgangstid på 3 måneder. Dette innebærer at varer med opprinnelse i Malta og Republikken Kypros som innføres til Norge under dekke av et GSP-sertifikat Formular A skal kunne tilstås GSP-preferansetollbehandling inntil 1. august 2004. Fra dette tidspunkt skal kun EØS avtalens (og landbruksavtalens) bestemmelser gjelde.

 

4. TOLLTARIFFEN

 

Det er utarbeidet et nytt "Grønt vedlegg" til tolltariffen med oversikt over varer som ved innførsel til Norge kan innrømmes preferansetollbehandling som opprinnelsesprodukter i henhold til Norges/EFTAs frihandelsavtaler. Vedlegget er lagt ut på Tollvesenets internettsider www.toll.no under valget Regelverk/Tolltariffen. Vedlegget er gjort tilgjengelig i pdf-format.

 

5. TOLLVESENETS EKSPEDISJONSSYSTEM - TVINN

 

Fra 1. mai 2004 vil de nye medlemslandene i EU/EØS bli behandlet på samme måte som de tidligere medlemslandene ved deklarering i TVINN.

 

Når avsenderland er et av de nye medlemslandene skal derfor "EU" benyttes i rubrikk 1, 1. kolonne fra og med 1. mai 2004.

 

Når det gjelder preferansekode i rubrikk 36, skal denne deklareres i henhold til gjeldende regler. Dersom tilfredsstillende opprinnelsesdokumentasjon foreligger skal kode A benyttes for EØS-avtalen eller kode B benyttes for frihandelsavtalen EF-Norge.

 

For overgangsordning se avsnitt 2 og 3 over.

 

Alle aktuelle landgrupper, både de som gjelder toll og de som gjelder restriksjoner, er oppdatert i TVINN med gyldighet fra 1. mai 2004.

 

6. TRANSITTERING

 

6.1 Transitteringskonvensjonen og SAD konvensjonen

 

Som opplyst i rundskriv av 19. april 2004 (ref.nr. 2004/1029) er fire av de nye EU-landene (Polen, Ungarn, Den Tsjekkiske Republikk og Den Slovakiske Republikk) allerede avtaleparter til Transitteringskonvensjonen og SAD konvensjonen. De seks øvrige nye landene (Estland, Latvia, Litauen, Slovenia, Republikken Kypros og Malta) blir som følge av EU- medlemsskapet automatisk nye avtaleparter til begge konvensjonene. Dette medfører at

Transitterings- og SAD konvensjonens bestemmelser vil kunne anvendes i hele 28 land fra 1. mai 2004.

Norske operatører vil fra denne dato kunne starte opp (i TET) og motta transitteringer til/fra ethvert tollsted i de 28 landene.

 

6.2. Utførsel av fisk fanget og landet av EU-fartøyer

 

I forbindelse med at EU har innrømmet Norge økte rekekvoter har Fiskeridepartementet gått med på å tillate "transitt" gjennom Norge til Det europeiske fellesskapet av fisk og fiskevarer landet av Fellesskapets fartøyer i Norge, jf. punkt 2.2.1 om handel med fisk og fiskevarer.

 

Slik transport av fisk og fiskevarer gjennom Norge skal i tollmessig henseende gjennomføres i henhold til Transitteringskonvensjonens bestemmelser og prosedyrer. Fiskerimyndighetene har imidlertid fastsatt en rekke vilkår utover bestemmelsene i Transitteringskonvensjonen som må være overholdt for å kunne transittere fisk landet av EU-fartøyer. Tollvesenet skal ikke kontrollere om bestemmelsene i fiskerimyndighetenes forskrift er overholdt. Eventuelle kontroller av fiskerimyndighetenes vilkår skal utføres av disse myndighetenes egne kontrollorganer og/eller av Mattilsynet.

 

På grunn av utilsiktede omstendigheter vil det imidlertid ikke bli tillatt med slik "transitt" av fisk og fiskevarer fra 1. mai 2004. Det vil bli gitt nærmere orientering om når ordningen kan tre i kraft i eget rundskriv. Se også punkt 2.2.1.

 

7. SLUTTMERKNADER

 

Tiltredelsen til EU for de 10 nye landene vil ikke medføre store endringer i samhandelen mellom Norge og de nye medlemslandene. Den største endringen vil trolig være for norske fiskeeksportører som vil få et annet varetilbud ved eksport til de landene som tidligere hadde frihandelsavtaler med EFTA. For øvrig er de fleste endringene av en praktisk karakter slik som for eksempel angivelse av "EØS" som opprinnelsesland i opprinnelsesbevisene.

 

Vareomfanget og preferansetilbudet i handelen med Republikken Kypros og Malta vil ved innførsel til Norge bli noe forskjellig i forhold til det som var under det norske GSP-systemet. Samtidig vil norske varer nyte godt av preferansetollbehandling ved eksport til Republikken Kypros og Malta.

 

En annen prinsipiell endring av opprinnelsesreglene er at det vil være mulig å benytte "full kumulasjon" i alle 28 landene som fra 1. mai er omfattet av EØS-avtalen.