Gå til innhold

Valutajegeren

Siden 2011 har Tolletatens valutahunder snust seg fram til 68 millioner kroner.

– Hei! Vi skal bare lukte litt på klærne og sekken din vi.

Hundeførerne Kristin og Nils Kenneth står rett utenfor Emirates fly til Dubai, som snart skal ta av fra Gardermoen. Men før de 230 passasjerene kan sette seg til rette på flyet, må de imidlertid passere valutasøkshundene Ted (5) og Duke (2).

De er to av Tolletatens fremste våpen mot den stadig økende økonomiske kriminaliteten.

PÅ JAKT: Valutahunden Duke undersøker de reisende på vei ombord i flyet.
Alle foto: Thomas Haugersveen

Umulig å spore

Siden 2010 har Tolletaten beslaglagt til sammen 307 millioner kroner i valuta, som er forsøkt smuglet ut eller inn i Norge. Grensen for hvor mye valuta som kan passere norgesgrensen uten ytterligere forklaring er 25 000 kroner, men om du vil frakte mer koster det deg ingenting. Det eneste som må fylles ut er et deklareringsskjema.

Når det ikke er mer som skal til, hvorfor stanset tollere nesten 1 000 personer som prøvde å smugle penger inn eller ut av landet bare i 2015?

Trolig fordi de ønsker å holde pengene utenfor myndighetskontroll, noe som gjør sporing vanskelig.

– At personer ikke deklarerer penger ved grense passering gir i seg selv myndighetene verdi full informasjon, sier avdelingsleder Sven Arild Damslora i enheten for finansiell etterretning i Økokrim.

Sven Arild Damslora, avdelingsleder for enheten for finansiell etterretning i Økokrim.

I tillegg til å deklarere valuta er det også enkelt å foreta en elektronisk valutaoverføring, men da blir igjen transaksjonen registrert i valutaregisteret. Og formålet med dette registeret er nettopp å forebygge og bekjempe kriminalitet og bidra til riktig skatte­ og avgiftsbetaling. Derfor blinker varsellampene hos Økokrim når personer blir stanset med store kontantbeløp på grensen, og det er de som følger pengesporet etter at Tolletaten har gjort selve pengebeslaget.

– Bruk av store mengder kontanter kan hovedsakelig knyttes til arbeidsmarkedskriminalitet som svart arbeid, manglende arbeids­ og oppholdstillatelser, smugling av narkotika og prostitusjon.
De som driver disse virksomhetene vil ikke sette elektroniske spor og ønsker å forbli anonyme. En ting er at pengene ikke blir kjent og beskattet, men vi ser også at mennesker blir grovt utnyttet med dårlige lønninger, lange arbeidsdager og kummerlige boforhold, eller blir presset til å gjøre straffbare handlinger, sier Damslora.

Valutasøkshunder

  • Det er i dag fem valutasøkshunder i Norge.
  • Tolletaten fikk de første hundene i 2009.
  • Papiret pengene trykkes på lukter spesielt, noe som gjør det mulig å utdanne egne valutahunder på samme måte som narkotikahunder.
  • Hundene trenes opp til å reagere på betydelige pengebeløp og ikke bare noen få sedler, men de lukter ikke forskjell på 24 000 og 26 000 kroner.
  • Det tar cirka to år å trene opp en valutahund. 

– Du har et problem

– Mamma, han slikket på meg!

Ingen slipper unna jaktlabradoren Ted når han lukter seg gjennom passasjerene på den ytterste gaten på Gardermoen. Eldre, barn, vesker og ryggsekker blir luktet på.

– Tusen takk, og ha en fin tur, er beskjeden de fleste får fra tollerne.

BLIR TATT: Ted har markert på ryggsekken til en 41 år gammel mann som blir tatt med inn på et rom tilknyttet gaten. I sekken blir det funnet 140.000 kroner.

Men så kommer det en ryggsekk som vekker Teds nysgjerrighet. Han gjør en markering og belønnes med en gul tennisball. Tennisballen er hele grunnen til at han jakter på penger.

– Du kan bli med meg inn hit, får eieren av ryggsekken beskjed om og blir tatt med inn på et rom tilknyttet gaten. To tollere går gjennom sekken og der finner de 14 000 euro og 400 dollar, tilsvarende rundt 140 000 kroner.

– Det er altfor mye penger, så nå har du et problem, er den klare beskjeden mannen får.

Skjuler opprinnelsen

– Dersom tollere mistenker at pengene de avdekker i kontroller stammer fra straffbare handlinger, er det viktig at smuglingen blir anmeldt slik at politiet kan etterforske forholdet.

– Vi ønsker å inndra fortjenesten av straffbare handlinger. Ved å ta pengene sender vi samtidig et kraftig signal til de som driver lyssky virksomhet at det koster i tillegg til selve straffen de blir idømt, sier Sven Arild Damslora i Økokrim.

FIRBEINTE KOLLEGAER: Hundeførerne Kristin og Nils Kenneth med hundene Duke og Ted.

Han legger vekt på at Tolletatens valutabeslag kan bidra til å avdekke hvitvasking av utbytter fra straffbare handlinger som organisert kriminalitet, narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling, ransutbytte, bedrageri eller korrupsjon.

– Formålet med hvitvasking er å få det til å se ut som fortjenesten er ervervet på lovlig måte og skjule den illegale opprinnelsen, påpeker Damslora.

For Skatteetaten er også Tolletatens valutakontroller viktig med tanke på skatte­ og avgiftskriminalitet.

– På tross av generelt stor kontrollvirksomhet og store avdekkede beløp, antas det at bare en liten del av all skatte­ og avgiftskriminalitet avdekkes, sier kommunikasjonsrådgiver Helen Rist i Skatteetaten. Derfor er Tolletatens valutakontroller et viktig bidrag.

– Det er grunn til å tro at beslagene hovedsakelig er penger som er unndratt en form for beskatning og at staten dermed ikke får de inntektene de skal ha. Samtidig er dette ofte penger som kan knyttes til svart arbeid og skjult omsetning, som når det som unndras virker konkurransevridende i forhold til seriøse aktører i næringslivet, sier Rist.

Reise med valuta

  • Skal du ha med mer enn 25 000 kroner til eller fra Norge, må du melde fra til Tolletaten og deklarere beløpet.
  • Det er ikke forbudt å ha med mer, og du må ikke betale avgift for det overskridende beløpet, men du må deklarere det før du reiser.
  • Melder du ikke fra må du betale 20 prosent av hele beløpet i et overtredelsesgebyr.
  • Mistenkes inn­ eller utførselen å være forbundet med kriminalitet blir du anmeldt til politiet og pengene beslaglegges, og går i statskassa.
  • I 2015 mottok Tolletaten 13 326 fysiske valutadeklarasjoner (849 millioner kroner).

Ingen slipper unna

Bak døra ved gate 50 for klarer mannen med ryggsekken at han ikke kjente til reglene for å ta valuta ut av Norge. Han for teller at han er pastor og skal til Etiopia for å dele ut pengene der.

For de resterende passasjerene er kontrollen fortsatt ikke over, og samtidig som pastoren forklarer seg, blir ytterligere fem personer stanset. Tre av dem hadde riktignok mange kontanter på seg, men ikke mer enn 25 000 kroner. De får derfor gå videre om bord i flyet. Et ektepar har derimot fått et problem, mens kona ikke hadde med mer enn de tillate 25 000 kronene, hadde mannen hennes 30 000 kroner. Ved valutakontroll får du et overtredelsesgebyr på 20 prosent av det totale beløpet du har med deg, dersom 25 000­ kronersgrensa er passert. Mannen må derfor betale et gebyr på 6 000 kroner.

OPPTELLING: I sekken til mannen som forteller at han er pastor finner tollerne store mengder valuta. Etter opptellingen viser det seg å være 400 amerikanske dollar og 14 000 euro.

For pastoren ble det imidlertid mye dyrere. Han fikk et overtredelsesgebyr på 28 000 kroner. De to mennene slapp likevel unna politianmeldelse. For at saken skal ende opp hos Sven Arild Damslora i Økokrim må store pengebeløp bli beslaglagt.

Mindre summer som Tolletaten mistenker stammer fra kriminell virksomhet etterforskes i politidistriktene.

I dette tilfellet valgte tollerne å tro på mennenes forklaring om at de ikke kjente til reglene, og de fikk dermed kun et gebyr. Pastoren kunne dermed løpe om bord i flyet til Dubai i siste liten før dørene ble stengt.

68 millioner

Blant passasjerene til Dubai hadde alle som ble stanset valutaen de ble spurt om lett tilgjengelig, men det er ikke alltid tilfelle.

– Bare fantasien begrenser hvor pengene skjules. De rulles sammen og pakkes deretter inn i plast eller kondom og tollerne avdekker penger innsydd i klær, skjult i sokker og truser. Ja, til og med innvendig i kroppens hulrom, har vi avdekket valutasmugling, sier kontorsjef Hans Wilhelmsen ved grensekontrollen på Gardermoen.

Han er fagansvarlig for valuta og har sett det meste. God erfaring, gode tjenestemenn og dyktige valutahunder har gjort at Gardermoen beslaglegger store valutabeløp hvert eneste år.

Hovedflyplassen og Tollregion Oslo og Akershus disponerer i dag to av Tolletatens fem valutasøkshunder.

– Flere fly forlater hovedflyplassen til forskjellige bestemmelsessteder med få minutters mellomrom. Vi kan velge å fordele oss på to flyavganger eller konsentrere innsatsen om ett fly, sier Wilhelmsen.

PUST I BAKKEN: Etter en vellykket aksjon er det tid til at kontorsjef Hans Wilhelmsen (t.v.) og hundefører Nils Kenneth tar seg en velfortjent pause.

I 2015 hadde Gardermoen til sammen 350 valutasaker og avdekket 21,2 millioner. Valutasøkshundene sto for omtrent halvpartene av beslagene. I tillegg til valutasøkshundene Ted og Duke som har hovedbase i Oslo og Akershus, jobber Aron i Tollregion Øst-Norge og Monty i Sør-Norge. I Sør-Norge jobber også Sniff som er etatens eneste kombinerte narkotika­ og valutasøkshund, men som mer og mer konsentrerer seg om narkotika.

Disse hundene har tatt over for Ben, Harvey og Dan, som var Tolletatens første valuta hunder, hentet fra Storbritannia i 2009. De tre er nå pensjonert, men til sammen har de totalt åtte hundene siden 2011 luktet seg fram til 68 millioner kroner i Tolletatens tjeneste.

ANKOMSTHALLEN: På vei gjennom bagasjehallen stanser Ted opp.

 

Hundene blir også ofte brukt i andre etaters aksjoner, som for eksempel bistand til politiet. Derfor kan nestoren Ben, som nå er pensjonert skryte av å ha snust seg til sammen 70 millioner kroner i karrieren. Hans største politibeslag var på 4,3 millioner kroner.

Det er imidlertid ikke bare hundene som avslører valutasmuglere. Dyktige tjenestemenn, risikovurderinger og etterretning ligger bak Tolletatens totale beslag på 307 millioner de siste seks årene.

Tidenes største valutabeslag ble gjort om bord i en personbil som kom med ferje fra Tyskland til Oslo i mars 2014. Gjemt i dashbordet fant tollere 5,2 millioner kroner. I februar 2011 fant Oslotollere 310 kilo hasj, 70 kilo marihuana og 3,1 millioner kroner en semitrailer. Pengene antas å være oppgjør i forbindelse med narkotikasmuglingen.

Svart økonomi

For næringslivet er det også viktig at valutasmugling blir avdekket, særlig med tanke på den svarte økonomien pengesmugling kan føre til.

– Det er store kostnader forbundet med å drifte det norske velferdssystemet slik vi kjenner det, og en økning av den svarte økonomien truer selve eksistensen til det norske velferdssamfunnet. Videre truer slik aktivitet muligheten for seriøse aktører innenfor arbeidslivet til å bedrive en seriøs og lovlig forretningsvirksomhet, ved at de hele tiden blir underbydd av useriøse eller kriminelle aktører i vårt stadig mer internasjonale arbeidsmarked, sier Jan Erik Fåne i Finans Norge.

Å avdekke den usynlige valutastrømmen som pengesmugling er med på å lage, er også viktig for å skape et rettferdig næringsliv.

– Det er et enormt utbytte årlig fra arbeidsmarkedskriminalitet. Dette er midler som forsvinner fra den hvite økonomien og inn i den svarte, der den er med på å finansiere ytterligere kriminalitet. Dette er rent tap ikke bare for norsk næring, men også for det norske samfunnet, sier Fåne.

Han tror det er umulig for norske bedrifter å konkurrere mot virksomheter som holder deler eller hele sin økonomi utenfor det norske systemet.

– Muligheten for å konkurrere mot slike virksomheter vil kun være til stede om kjøperne av tjenestene eller varene prioriterer etikk, moral, lovmessighet og lignende, framfor prisen. Dette må da også kombineres med en klar økning i kontrollvirksomheten som øker mulighetene for å avdekke ulovlig forretningsdrift.

BELØNNING: For Ted og de andre hundene vanker det belønning og lek når det blir gjort valutafunn. I tillegg til å være arbeidskollega er også Ted en del av familien til hundefører Nils Kenneth.

Dørene stengt

Ved gate 50 har dørene til Emirates fly til Dubai stengt og hundene og hundeførerne tar turen gjennom avgangshallen og tilbake til tollområdet. Arbeidsdagen er likevel ikke riktig over for Ted. Før han kan bli med matfar Nils Kenneth hjem til resten av familien snuser han seg fram til nesten 50 000 kroner en 53 år gammel mann forsøkte å ta med seg ut av landet. For tredje gang i dag kommer den gule tennisballen fram og det er tid for belønning. 

Denne saken ble først publisert i Tolletatens blad "På grensen"

Ønsker du å bli abonnent? Meld deg på her.

 

Del med andre: