Gå til innhold

Smugler den kulturelle arven

Arkitekturobjekter kan stå på Unescos rødliste.

Verdenssamfunnet vil med FN i spissen forhindre at historiske kulturgjenstander graves opp og smugles ut fra det krigsherjede Syria. Tolletaten er med på laget.

Plyndring av kulturminner i krigsherjede land for å tjene penger har skjedd i all tid. Med krigen i Syria står mye av historiens viktigste kulturarv i fare. FN karakteriserer omfanget av ødeleggelsene og plyndringen større enn noen gang tidligere i vår tid. Kulturskatter fra Palmyra og andre oldtidsbyer graves opp, blir smuglet ut og solgt.

Utfordringer

FN sendte i februar i fjor et sterkt signal om at verdenssamfunnet må ta ansvar for å forhindre ødeleggelsene. Nå vil norske myndigheter forsterke søkelyset, kunnskapen og samarbeidet for å hindre at kulturminner importeres ulovlig til landet, men utfordringene er flere, for Norge og andre land.

– Hovedutfordringen er at kulturminner er vanskelig å oppdage. Det kan vaere en statue eller en mynt, sier seniorrådgiver Anders Flekke i kontrollavdelingen i Tolldirektoratet.

– Å skille en ulovlig kulturgjenstand fra andre gjenstander er ikke lett i en kontrollsituasjon. Det finnes få eksperter på syriske kulturminner i Norge, men i Tolletaten utarbeides det standardiserte rutiner med riktig hjelp fra faste eksperter.

Få beslag

Internasjonalt er det også utfordringer.
– Vi ser bilder og videoer fra områdene i Syria som er plyndret og ødelagt. Kulturskatter er helt gravd opp og fjernet, sier Renate Wejset og Bjørgulf Andersen ved vareførselsseksjonen i Tolldirektoratet.

– Men det gjøres få beslag på verdensbasis, sier Anders Flekke. Forklaringen er sammensatt, for selv om problemet er reelt er det en liten gruppe som kjøper disse kulturminnene og dermed skaper etterspørselen. De kjenner markedet de handler i godt og det kommer få tips om smuglingen og videresalget.

– Kulturminner er ofte svært kostbart, markedet er lite og de vet hvem de skal handle hos for å holde det skjult, sier Flekke.

Forfalsker bevis

Noen kulturminner finner veien til det åpne markedet via auksjonshus og auksjoner på nett. I disse tilfellene har gjenstandene ofte blitt hvitvasket på veien og fått et forfalsket offisielt eksportbevis.

– Noen auksjonshus stiller ikke så strenge krav til papirene som følger gjenstanden, og dermed kan en ulovlig eksportert kulturgjenstand fra Syria havne i hendene på en kjøper som i utgangspunktet ikke gjør noe ulovlig, sier Flekke.

UNESCO oppfordrer imidlertid samlere, museer og auksjonshus til å vaere skeptiske når de får inn gjenstander som kan stamme fra Syria.

– Alle må bidra. Vi som rettshåndhevere, men også samlere og naeringsliv har et etisk ansvar. Det er etterspørselen som fører til plyndring og smugling. Økt samarbeid. For å møte noen av utfordringene har det i Norge blitt fokusert på økt samarbeid på tvers av etater. I desember ble det holdt Nordisk ministerråd for å bedre det nordiske samarbeidet. – Vi er avhengige av at kulturdepartementet, utenriksdepartementet, riksantikvaren og kunsteksperter nasjonalt og internasjonalt samarbeider med oss. Vi vil drive en mer målrettet kontroll. For å få til det er vi avhengig av en god informasjonsflyt, og de samme tipsene som andre instutisjoner får, sier Flekke. Hovedutfordringen er at kulturminner er vanskelig å oppdage. Det kan vaere en statue eller en mynt. Seniorrådgiver, Anders Flekke

Plyndringen av Syria

Syria består av flere oldtidssteder som UNESCO har utpekt som noen av verdens viktigste felles kulturarvsteder. FNs sikkerhetsråd vedtok 12. februar 2016 en resolusjon som forplikter medlemsland til å iverksette tiltak for å hindre at ekstremistgrupper i Irak og Syria skaffer seg inntekter ved å plyndre og selge kulturminner.

Hvem vinner?

Det er en klar profittkjede, der de som graver opp og smugler sitter igjen med minst penger. Mange av varene omsettes på det illegale markedet, men noen av gjenstandene får falske eksportbevis og selges åpent på nett.

Hvor blir det av?

Tyrkia og Libanon nevnes som transittland ut av Syria. Etterspørselen er imidlertid i Europa og USA som dermed har det største markedet. Diverse museer forteller at de har fått tilbud om å kjøpe kulturminner fra Syria.

Hvem står bak?

IS, den kurdiske YPG militsen, Taliban, Al-Quadia og andre opprørere står bak mye av plyndringen. Dette for å tjene penger så de kan finansiere og drive egen virksomhet. I tilegg til skremselspropaganda rettet mot vesten.

Hva er straffen?

Ulike land straffer ulovlig innførsel av kulturminner forskjellig. I Norge risikerer du to års fengsel i henhold til kulturminneloven. Straffen kan også bli utvidet dersom straffeloven og heleriparagrafen blir tatt i bruk. 

Før: Slik så gamlebyen i Aleppo ut før 2010. Foto: Unesco

Aleppos gamleby før 2010. Foto: Unesco

Etter: Nå er det tydelig at flere historiske bygninger som Umayyade mosekeen har blitt ødelagt. Foto: Unesco

Aleppos gamleby før 2010. Foto: Unesco

Rødliste

Unesco har en rødliste over gjenstander de frykter kan bli smuglet ut av Syria. Lista skal hjelpe eksperter og rettshåndevere å identifisere syriske gjenstander.

Her er et utdrag:

Skrifter

Skrifte på Unescos rødliste

Materiale: keramikk, leire, terrakotta, metall, stein og papir
Periode: Tidlig bronsealder til den ottomanske periode (tredje millennium fvt. til 1918 evt.)

Arkitektur – diverse

Arkitektur på Unescos rødliste

Materiale: forskjellige elementer i stein, marmor, terrakotta, tre, keramikk, glass, leire
Periode: Forhistorisk tid til ottomanske periode

Tilbehør – smykker og instrumenter

Smykker på Unescos rødliste

Materiale: metall, stein, leire, tre, bein, skjell, metal
Periode: Forhistorisk tid til ottomanske periode

Tilbehør – våpen og verktøy

Våpen på Unescos rødliste

Materiale: stein, metall
Periode: Forhistorisk tid til ottomanske periode

Mynter og tessera

Mynter på Unescos rødliste

Materiale: Metall, terrakotta, keramikk, leire
Periode: akamenide til ottomanske periode

Se bilder og hele lista på: http://icom.museum/

Artikkelen er publisert i På grensen nr. 1/2016. Tegn abonnement her.

Del med andre: