Gå til innhold

Alternative metoder for fastsettelse av tollverdi

Når tollverdien ikke kan fastsettes etter § 7-10, for eksempel fordi man ikke kjenner til prisen for varen, eller det ikke foreligger noe salg for eksport til Norge, må tollverdien fastsettes etter en av de alternative metoder.

Hvis metoden i § 7-10 ikke kan brukes, skal de alternative metodene prøves i stigende rekkefølge. Det er altså en forhåndsbestemt rekkefølge i valget av fastsettelsesmetode.

Transaksjonsverdien av identiske og liknende varer

Utgangspunktet er at metoden i § 7-11 skal vurderes før § 7-12. Etter disse to metodene skal tollverdien baseres på transaksjonsverdien av tidligere godkjente tollverdier fastsatt etter metoden i § 7-10.

I praksis har det vist seg svært vanskelig å finne tidligere godkjente transaksjonsverdier av spesielt brukte varer som importeres til Norge. Det er opp til importøren å legge frem de nødvendige opplysningene for tollmyndighetene ved benyttelse av §§ 7-11 og 7-12.

I det følgende gjøres det rede for vilkårene for å fastsette tollverdien etter § 7-11 eller § 7-12. Alle vilkårene må være oppfylt for at metodene kan anvendes.

Produsentland

Varer skal ikke betraktes som «identiske» eller «liknende» varer med mindre de er produsert i samme land som varene som foreligger til verdifastsettelse. Dersom de varene som er til verdifastsettelse ikke er produsert i samme land som de varene de skal sammenliknes med, kan man altså ikke benytte §§ 7-11 eller 7-12.

Hva menes med «identiske» og «liknende» varer?

Med «identiske» varer menes varer som i alle henseender er like, herunder fysiske egenskaper, kvalitet og omdømme. Mindre ytre forskjeller skal ikke utelukke at varene kan betraktes som «identiske».

Med «liknende» varer menes varer som ikke i alle henseender er like, men lik beskaffenhet og lik materialsammensetning gjør at de kan utføre samme funksjoner og dermed erstatte hverandre handelsmessig. Varenes kvalitet, omdømme og varemerke er også blant faktorer som må tas i betraktning.

Eksempel 1:
Stålplater av identisk kjemisk sammensetning, behandling og størrelse innført til forskjellig bruk. Selv om importøren skal benytte stålplatene til ulike formål, anses stålplatene som identiske varer.

Eksempel 2:
Tapeter innført av ulike importører til ulike priser, skal fortsatt regnes som identiske i henhold til tolloven. Pris er ikke alene noen bestemmende faktor. Dersom prisen er ulik fordi tapetene er ulike i kvalitet og omdømme, vil ikke tapetene kunne anses som identiske.

Eksporttidspunktet

Hensikten med §§ 7-11 og 7-12 er å finne en tidligere godkjent transaksjonsverdi for identiske eller liknende varer. De tidligere fortollede varene må være solgt for eksport til Norge og «eksportert på samme eller omtrent samme tidspunkt» som de varene som foreligger til verdifastsettelse.

Mulige tilpasninger

Som tidligere nevnt skal ikke varer betraktes som «identiske» eller «liknende» med mindre de er produsert i samme land som de varene som skal verdifastsettes, og eksportert på omtrent samme tidspunkt. Videre skal man som utgangspunkt benytte et salg fra eksportlandet av identiske/liknende varer i samme omsetningsledd og i vesentlig samme mengde som de varer som skal verdifastsettes.

Hvis det er forskjeller i omsetningsledd og mengde, vil det være nødvendig å bestemme om prisen er påvirket av disse forskjellene. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at det forekommer en forskjell i omsetningsledd eller mengde for å kunne kreve en justering av tollverdien. En justering vil bare være nødvendig dersom det foreligger en forskjell i pris, og denne er forårsaket av en forskjell i omsetningsledd eller mengde.

Pris fra samme produsent er å foretrekke selv om denne verdien er høyere. Det følger også av metodens oppbygging at ikke-justert pris går foran justert pris, med mindre det er samme produsent.

Det skal også foretas justeringer av prisen dersom transaksjonsverdien også omfatter transportkostnader angitt i § 7-17, dersom kostnadene utgjør betydelige forskjeller mellom de innførte varene og de identiske/liknende varene på grunn av forskjell i transportlengde og transportmåte.

Importørens valg mellom § 7-14 og § 7-15 – tolloven § 7-13

Bestemmelsen i § 7-13 er ikke noen metode for tollverdifastsettelse. Paragrafen gir kun uttrykk for en stadfestelse av den hierarkiske oppbygningen av forskriften. Samtidig representerer den et unntak fra den på forhånd bestemte rekkefølge for anvendelse av metodene, ved at importører kan be om at metoden i § 7-15 skal anvendes før metoden i § 7-14.

Tollverdi fastsatt med utgangspunkt i salgspris i Norge – tolloven § 7-14

Dersom det ikke er mulig å benytte metodene i § 7-10, § 7-11 eller § 7-12, vil en fastsettelse basert på prisen varene videreselges for i Norge være en mulig metode. Da må det avklares hva som er den innenlandske salgsprisen for de innførte varene, eller identiske eller liknende innførte varer.

Videresalgsprisen i Norge må være kjent på fortollingstidspunktet. Hvis varene som skal innføres ikke er videresolgt på fortollingstidspunktet, kan videresalgsprisen på et senere tidspunkt benyttes, dog senest innen utløpet av 90 dager etter innførselen.

Dersom importøren ønsker det, er det også mulig å benytte prisen som varene selges for etter å ha blitt bearbeidet i Norge.

Enhetsprisen

Tollverdien skal etter § 7-14 fastsettes på grunnlag av enhetsprisen som de innførte varene (eventuelt identiske eller liknende innførte varer) er solgt for i størst samlet mengde. I tillegg skal det tas utgangspunkt i den pris varene er solgt for i størst samlet mengde til en uavhengig kjøper.

For å vise hvordan enhetsprisen skal fastsettes, kan følgende eksempel være illustrerende:

Et vareparti er videresolgt etter innførselen på følgende måte:

  KvantumPris
1. salg 12 500
2. salg 14 450
3. salg 12 480
4. salg 5 500
5. salg 4 480

I dette tilfellet vil enhetsprisen bli 500 kroner, da det er flest enheter som er solgt for denne prisen.

Det er viktig å være klar over at lovens ordlyd «enhetspris som varene er solgt for i størst samlet mengde», viser til prisen som det største antall enheter er solgt for i første omsetningsledd etter importen, til noen som er uavhengige av selgeren.

Fradrag fra enhetsprisen

Når enhetsprisen er fastsatt skal det gjøres fradrag for denne for de poster som er nevnt i § 7-14 annet ledd.

Utregnet tollverdi – tolloven § 7-15

Metoden som benyttes etter denne bestemmelsen går ut på å bygge opp tollverdien av faktorer som vanligvis benyttes når en slik vare skal produseres og selges. Det er i utgangspunktet importøren som må fremskaffe tilstrekkelige opplysninger for at metoden i § 7-15 skal kunne komme til anvendelse.

Alternativ tollverdi – tolloven § 7-16

Metoden i § 7-16 åpner for en skjønnsmessig fastsettelse av tollverdien. Skjønnet må baseres på opplysninger som kan verifiseres. Tolletaten må kunne dokumentere og legge frem hvilke opplysninger som har dannet grunnlaget for fastsettelse av tollverdi etter § 7-16.

Fastsettelsesmomenter

I § 7-16 annet ledd er det flere eksempler på momenter det ikke alene kan fastsettes en tollverdi på grunnlag av.

Det er imidlertid ingenting i veien for at de ulike momentene som listes opp brukes som momenter i en totalvurdering av hva tollverdien skal være. Poenget er at det ikke er mulig å alene vektlegge ett av momentene isolert sett.

Ved fastsettelse av tollverdi etter denne bestemmelsen, bør man prøve å benytte en tilnærmet bruk av metodene angitt i §§ 7-10 til 7-15. En viss fleksibilitet ved anvendelse av disse metodene vil være i samsvar med hensikten og metoden i § 7-16.

Typetilfeller

Brukte varer
I de tilfeller en kjøper umiddelbart etter kjøp i utlandet importerer en vare til Norge, vil varen vanligvis ha samme verdi som prisen i kjøpet. Skulle imidlertid en vare bli brukt mellom tidspunkt for kjøp i utlandet og innførsel til Norge, vil forholdet bli et annet. Tollverdien kan i sistnevnte tilfelle ikke fastsettes etter hovedmetoden i § 7-10.

I praksis har det vist seg vanskelig å finne transaksjonsverdier av varer som er identiske eller som likner på den innførte varen man har til verdifastsettelse. Det vil derfor ofte være umulig å benytte fastsettelsesmetodene i §§ 7-11 til 7-15. Den gjenstående metoden blir da § 7-16.

Utgangspunktet for vurderingen etter § 7-16 er den reelle verdien på innførselstidspunktet. Som regel vil dette være markedsverdien eller den alminnelige omsetningsverdien i eksportlandet. For eksempel listepriser og lignende vil være retningsgivende for verdifastsettelsen. Bruk av takst eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør verdien vil også være relevante momenter ved vurderingen. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det overordnede målet er alltid å finne frem til varens virkelige verdi.

 

 

Del med andre: